Gjett om rødstrømpene kom! Og alle de andre strømpene også. Ufattelig mange hunkjønn på møtet. Litt synd at det fremdeles er slik at det stort sett er damene som interesserer seg for abortproblemet. Ville nesten tro at i og med at det ble forsøkt å legge vekt på teknologi- siden ved abortspørsmålet, så kunne det kanskje være interessant for firkantene med tut på øh... NTH (Å nei! Jeg brukte fy-ordet.), også.
Møtet ble satt 20:10, etter at vi hadde blitt briefet av NuRK om dagens mangel på norske triumfer i vintersportens verden. Styreprotokollen har blitt et begrep uten innhold, så vi kom fort til punkt 3, politisk fem-minutt. Som begynte med en ojientejing om antijasistisk uke, med jask gjennomgang av pjogjammet. Hvordan har egentlig den talefeilen fra Østlandet, som gjør at r'ene aldri kommer opp av halsen, oppstått? Noen som vet?
Uansett. Pæra Brønstad kom etterpå og fortalte at nå hadde han endelig klart å oversette foredraget av en antirasist (i den betydningen at han mener at de bleikfeite amerikanerne som styrer det landet der borte, er tilbakestående) helt selv, og nå kan folk kjøpe det, til en rimelig penge. Av uhm... Dem. De røde.
Dagens aperitiff var helt korrekt stavet, og var en pianist Gustavsen, samt vokalist Siri Gjære, muligens med nære forbindelser til Siris Svaleband. Ok flinke, de. Først en heller typisk antirasistisk sang med litt banal tekst, og så en svensk greie. Liten blir stor. De kan jo alltids håpe.
Første innleder var Britt Ingjerd Nesheim, guru fra Ullevål på abortspørsmål. Hun sørget for den tørr-saklige delen av innledningen, ved å fortelle oss at et par hundre tusen stryker med under abort årlig på verdensbasis, ca ingen av dem i Norge. For vi har en fin og flott abortlov som gjør at man kan få ordnet ting av en nokså hygienisk offentlighet. Dessverre er loven helt uklar og gjør jobben vanskelig for abortnemndene. Perspektivmessig har vi 55.000 fødsler i året, og 15.000 aborter. 150 av disse abortene skjer på grunn av uhm... defekter i fosteret. 80% av disse 150 er defekter som ville gjøre at barnet ville dø før eller like etter fødselen uansett. Uhm... Da står vi igjen med øh... en femtedel av 1% av en fjerdedel av antall befruktninger... Det blir ca ikkeno. Men vi tok debatten likevel.
Sunt å friske opp moralen sin, med jevne, lange mellomrom.
Det største paradokset for henne var at de stakkars unge muligens vordende mødrene som kommer i møte med abortnemnda, selv IKKE får bestemme om de er i stand til å ta vare på barnet som liksom er påbegynt inni dem, men det ER de selv som må ta seg av det til slutt, likevel. Og så anbefalte hun å innføre selvbestemt abort frem til 16. svangerskapsuke.
Andre innleder var den kristelige folkefanatikeren fra Tinget, Hilde Frafjord Johnson. Hun dumpa opp skrekkvisjoner om å ende opp som f.x. England, hvor det er lovlig å abortere vekk funksjonshemmede helt frem til fødselen, omtrent. Jeg synes kanskje det ble litt teit i lengden, det hun sa. Til slutt satt jeg igjen med et inntrykk av at det hun sa var "Og hvis vi ikke gjør noe drastisk, så ender vi snart opp i et samfunn hvor alle er friske og perfekte, og DA kan vi angre, da." Uhm. Tjah. Litt skummelt når hun liksom tar det bortimot personlig, når noen begynner å rette opp feil på Skaperverket. Jeg kan tenke meg at hun optimalt sett ser at alle aborter finner sted senest 3 uker før første svangerskapsuke. Morsomt nok avsluttet hun omtrent med å si "Kristelig Folkeparti vil aldri få flertall for sitt syn på abortloven", før hun hørte hva hun sa, og la til "øh... i hvert fall ikke ennå, da.".
Så var det Palestina-skjerf på, liksom. Kristin Halvorsen var skikkelig imponert av oss, som satt der og stura over abort-debatt på en lørdagskveld. Jeg blir like deprimert hver gang noen starter med å si denslags, jeg. Deretter var hovedparolen "Del Genene!", tror jeg. Hun vil gjerne begrense mulighetene for selektiv abort, heller enn å endre på hvor mange uker man har på å selvbestemme seg frem og tilbake. Ellers var hun redd for at vi kommer til å bli umenneskelige kynikere, hele gjengen, som ender opp med å abortere vekk barna våre, hvis vi får vite at de kan bli tykke, eller ikke det kjønnet vi ønsker oss mest. Hun sammenlignet også hvor mye penger som brukes på abort- forskning i forhold til forskning på nye prevensjonsmidler. Ganske mye mer til abort, gitt. På prevensjonsfronten er det stort sett bare smakstilsetninger som er nytt siden krigen.
Vi unnet oss 15 minutter pause, som fort ble 23 minutter i stedet. Da vi kom inn igjen stod det to budeier og ei dame med harpe klare til å underholde oss før debatten. Vi fikk lokk, slått og springleik, før de gjorde sitt beste for å imitere Enya. Det klarte de ganske godt, og de hadde nok ikke tapt noe i helhetsinntrykket fra folk flest, om de hadde gitt seg med det, heller enn å kjøre en folkevise med mye sudelidei i til slutt.
Så kom debatten. Helt som den pleier. Samme folka på talerstolen nå igjen, og til tross for et enormt kvinneflertall i salen, var det veldig mange fler menn enn kvinner som sa noe. Og de aller fleste hadde bortimot totalt misforstått hva kveldens debatt skulle handle om. De kom vinglende med innlegg etter innlegg om at vi må ha selvbestemt abort. Uhm. Men det har vi altså. Og ingen vil ta det fra oss. Og debatten SKULLE handle om hvorvidt vi skal få lov til å velge å ikke få for eksempel mongoloide barn, eller ikke. Oh well. Kanskje man burde lagt litt mer vekt på å få sagt ifra om det på forhånd.
Mest fart ble det da Petter'n gikk opp og sa at det hadde vært ok om samboeren hans hadde sagt fra til ham, før hun hadde abortert bort barnet deres. Da ble Aslak, som er på besøk fra Stavanger, helt kvalm, og spyttet på mikrofonen så det rant av den i ti minutter etterpå. For det er damene som bestemmer. Nemlig.
Vi fikk også en nisse som tykkjer at kvinna må teke avgjerda sjølv. Sa han, seks ganger i løpet av innlegget sitt, på en skikkelig dårlig tilgjort nynorsk. Stemmer minst RV, han fyren, tror jeg. Fikk vi noen konklusjon på spørsmålet om hvorfor venstre-ekstreme skal skrive på nynorsk, forresten?
Beste innlegget kom fra en Kari. Hun hadde skjønt hva det handlet om, og vi skal altså passe litt på farten gen-teknologien har. Det er trolig tunge kommersielle krefter i gang for å få allslagsgraviditets- testeting i handelen, slik at de kan tjene penger på det også. Og så trenger vi bedre støtte for de foreldrene som velger å få barn som ikke er helt perfekte også. Teknologi lar seg ikke stoppe. Ting skjer. Uansett.
Og så gikk alle. Ordstyrer holdt pent kjeften sin, sånn at ingen ble forstyrret mens de slo opp stolsetene sine og gikk ut. For det var sikkert ingen vits i å be folk bli igjen i salen, slik at man kunne få nok stemmer til sakene som stod på avstemningsprogrammet. Så dermed endte vi med å få 94 av hundre sårt tiltrengte stemmer til godkjenning av budsjettet for Studentersamfundet for 1996. (Med underskudd på 591.000 kroner, gitt. Og kontingenten går opp helt til 280 kroner per semester.) Til den nye avtalen om Mediastud fikk man 87 av de samme hundre nødvendige stemmene, siden FK ikke følte for å stemme for avtalen. Og det hadde absolutt ingenting å gjøre med at FK muligens må avstå noen rom til StudentTV'n.
Per Olav Flø ble ny sekretær i Finansstyret, stakkars.
Under eventuelt leter Jan Hystad desperat etter flere styremedlemmer til Isfit-97, og neste møte handler om Miljøvern i Russland, selv om Student-TVen sin introduksjon til den var høyst uklar. Eller jeg var uklar, kanskje. Styret hadde nemlig da tvunget meg til å sitte pent i stolen min i 4 timer, og det var kaldt kaldt kaldt i salen. Trikset er å sitte litt opp i benkeradene.
Kritikken av møtet må bli at det er for dumt at det ikke er nok folk til stede under avstemningene. Særlig i og med at det er lassevis av gjengfolk rundtomkring, som bare sitter på hyblene og drikker billig øl. Hrmpf. Men styret kunne også sikkert klare å fordele avstemningssaker litt bedre også. Så hadde alt blitt mye bedre. Uhm.
Takk for oppmerksomheten,
Bjørn.