Lørdag 29. oktober, 1994

(EU-møte med konsert med Gartnerlosjen etterpå. Mulig dette er bittelitt farget av at jeg allerede hadde forhåndsstemt jatakk til EU.)

DET VAR DA FAE... unnskyld, vi prøver igjen...

Hvorfor skal det vaere så ufattelig mye lyd da? Ikke var de der Gartnerlosene noe særlig flinke til å spille heller. Morsomt i 30 minutter omtrent, så ble man lei. Men så hadde jeg riktignok ikke drukket noe øl heller. De som hadde drukket mye øl syntes derimot Garterhosene var virkelig underholdende, fikk jeg inntrykk av. Så det.

Egentlig hadde jeg ikke tenkt å skrive noe om lørdagsmøtet denne gangen, for jeg trodde ikke det var noen som leste det jeg skrev uansett. Men så var det det likevel. Så på utallige oppfordringer, og siden jeg nå engang ER ufattelig systemkritisk av meg, ja så må jeg bare tømme meg for det jeg på sett og vis har av tanker rundt hvordan lørdagsmøtet 29.10 foregikk.

Før det uendelig nøytrale EU-debattmøtet begynte ordentlig, klarte styret å oppfordre alle til å skynde seg og forhåndsstemme før Sverige stemmer ja, sånn just in case. Jada jada, det må de få lov til, men gitt at meningsmålingene i Sverige tyder på klart flertall, så synes jeg faktisk at det var en veldig upassende ting å gjøre. Men, men. Gjort er gjort.

Ballettfyren som skulle komme kom ikke fordi styret hadde tåkelagt Værnes for at Ja-innlederen ikke skulle kunne lande. Så da ble kunstnerisk innledning ikke så veldig kunstnerisk, bortsett fra at Sølvguttfrøken-stiftelsen ulte ut noen norske stev og kaffehymner. Og så, selv om veldig mange stemte avholdende, fikk likevel "Aksjonskomiteen mot Statsbudsjettet" *avsky* finansiert alle t-skjortene sine av Samfundets midler, mot min vilje. Jaja...

Martin Sæter mumlet frem en masse historie om EU, helt uten å påvirke i noen retning, selv om vi skjønte at han egentlig skulle være for. Deretter kom en Per Maurseth og kjørte fullstendig av veien med en masse vas om at EU bare var for at stormaktene skulle ha det fint og flott. Selvfølgelig er det ingen mindre land som har noen som helst fordel av at stormaktene ikke kriger i landene deres. Neida. Tvertimot. Norge og sånn hadde sikkert hatt det mye bedre dersom alle stormakter hadde bomba hverandre ihjel, de hadde sikkert ikke blanda Norge inn i det på noen som helst måte. Dessuten var det ingen grunn til at Norge skulle gå inn i noen union denne gangen, for i motsetning til sist vi gjorde det, har vi ikke det presset at det står fremmede styrker inni landet vårt denne gangen og sier hva vi skal gjøre. Tschja! Som om dette hadde mye med 1905 å gjøre...

Pause. Men så kom Rune Skarstein. Gung Ho! Han var ikke særlig tilslørt hjernevasket og sånn. Næh. Han hadde et veldig rasjonelt syn på hvordan enhver handling EU foretar seg gjør verden til et verre sted å leve, men at det visste ikke vi, for det er ingen som forteller oss om beslutningene EU tar. Vi bare har det helt for jævlig, uten å riktig vite hvorfor, visstnok. Heller ikke finnes det folkevalgte i EU-styringa. Neida. Bare despoter og diktatorer. Alle sammen. Tjener millioner på millioner hvert år gjør de også. Og nesten alle pengene de disponerer gir de bort til folk som ikke trenger dem.

Til slutt kom det en Svein Dahl-nisse. Som ikke var så nisse likevel, faktisk. Han var historieproff eller noe. Poenget hans var at han trodde ikke at EU ville ta alle viktige beslutninger for alle medlemslandene i all fremtid. Siden ingen politikere noensinne har vært villige til å gi fra seg makt, liksom. Veldig sterk vinkling på at EU's viktigste funksjon er å sikre at tyskere og franskmenn ikke ryker i tottene på hverandre igjen. Han klappet vi mest til.

Så debatt. Øh... eller i alle fall noen innlegg som stort sett var helt på trynet. Lite saklighet. Håper virkelig at resten av EU-uka blir mye bedre. Ellers blir det fort bare EU-ruka av det. Natur og Ungdom presenterte naturvernernes (les: N&U) syn på saken. Ikke noe revolusjonerende der. I EU dør jo de fleste av forurensning før de får dun på haka.

Øh... Og det var det. Slutten av møtet bar veldig preg av at Partnermoserne var på vei, og noen små barn som hadde drukket noe de ikke riktig tålte, mens de ventet på Garterhoserne klarte å forstyrre nokså mye.

Neste lørdag må vi velge. Da er det kinodagen. Jeg er tviler. Heldigvis har jeg forhåndsstemt ja allerede, så jeg kan sikkert gå på kino, om jeg bare finner noen som vil sitte på bakerste rad sammen med meg.

Takk for oppmerksomheten,

Bjørn.