Naturfag 2 07.09.95

Den blå planet

• Vann (ca 70%)
  • Hav (97.5%)
  • Ferskvann (2,5%)
    • Is (87,3%)
    • Grunnvann (12,3%)
    • Vann på jordoverflaten og i atmosfæren (0,4%)
      • Atmosfæren (9%)
      • Elver (1%)
      • Sjøer (90%)

Hovedlivsområdene

Momyra

Ferskvann: (fig. 23, side 55 i Taksdal)

	1. Abiotisk			2. Produsenter
	     -vannet                          -grønne planter
                 -klart/uklart                    a. større planter
		     -siktedyp                    b. mikroskopiske planter
 		     -hvorfor?
		 -temperatur
		 -pH

	3. Forbrukere			4. Nedbrytere
	     a. planteetere		      a. bakterier
	     b. dyreetere		      b. sopp
					      c. dyr som lever av dødt materiale

Næringskjeden

gr. plante ---> planteeter ---> dyreeter ..... ---> dyreeter

større planter ---> snegl ---> ørret ........ ---> menneske

Værstasjon(Vær - værvarsel)

Skog

• def: seks eller flere trær pr dekar(mål) som er eller kan bli høyere enn 5m

  et landområde dominert av trær og der trærne er minst 3m høye og står < 30 m fra hverandre

Inndeling i "Miljølære":

• Barskog
  1. Høgstaudetypen
  2. Lågstaudetypen
  3. Småbregnetypen
  4. Blåbærtypen
  5. Bærlyngtypen
  6. Lavtypen
  7. Røsslyngtypen

• Løvskog
  1. Varmekjære løvskoger(edelløvskog; f.eks. bøk-eikeskog/alm-hassel)
  2. Vanlig løvskog(bjørk, osp, or, mm.)
  3. Fjellbjørkeskog

Gråorskog

• Pionertre med nitrogenfikserende bakterier(- samliv med bakterier)
• Konkurreres som regel ut av f.eks. gran, men danner relativt stabile samfunn på elve- og bekkebanker.
• Brunjordsprofil i etablert oreskog
• Nitrofile arter trives i feltsjiktet
  • stornesle
  • strutsevinge
  • mjødurt
  • bringebær
• Andre vanlige arter
  • hegg
  • firblad
  • skogstjerneblom
  • turt
  • tyrihjelm
  • vendelrot
  • fager- og kransmoser

Heiskog

• Klimaksskog(fordi det er i denne retningen skog utvikler seg) med gran(og furu på tørrere mark) som viktigste tre. Def. knyttet til lav/mose.
• Podsoljord
  1. Småbregnevegetasjon
     • Vanlige arter
       • gran
       • rogn
       • gauksyre
       • fugletelg
       • hengevinge
       • blåbær
       • maiblom
  2. Blåbærtypen. Mindre urter
     • Vanlige arter
       • gran
       • rogn
       • blåbær
       • skogstjerne
       • smyle
       • linnea
  3. Bærlyngtypen
     • Vanlige arter
       • gran
       • furu
       • tyttebær
       • skogstjerne
       • reinlav

Podsolprofil

          |||||||||
          ---------
             A1    Råhumus; døde pl.rester som ofte danner en sammenvirret
          ---------matte over mineraljorden.
             A2    Blekjord; lys, avbleket farge på mineraljord
	  ---------
             B     Utfellingssjikt; Rustfarget pga. utfelling av jern
          ---------


                   
             C     Undergrunnen; berg, grus, sand, leire

• forutsetninger:
  • mye nedbør
  • lite fordamping

• påskyndes av:
  • lyngvekster
  • bartrær

Vegetasjonsregioner

Fattig eller rik vegetasjon avgjøres av hvorvidt det er kalkholdig berg.

Fattig fjell

      Se figur s. 9 i stensil

Rikt fjell

      Se figur s. 9 i stensil

Myr

Definisjoner

Geografisk

Landområde med myrplanter, og torv dannet av disse plantene

Biologisk

Voksested og livsgrunnlag for en særskilt vegetasjon og et dyreliv med et visst særpreg

Geologisk

En opphoping av lagdelt torv

Typer av myr

• Jordvannsmyr: Minerotrof myr
• Nedbørsmyr: Ombrotrof myr

Mer enn 10% av Norges landareal er myr (> 30 000 km2)

• Vestfold: 2,29% av arealet
• Sør-Trøndelag: 22,01% av arealet

Gjenvoksningsmyr

Nedbørsmyr

Jordvannsmyr

Fattigmyr

Rik myr

Økologiens lover

Bergmanns regel

Hos en art med vid utbredelse vil individene bli større mot nord i utbredelsesområdet

Allens lov

Ekstremitetene reduseres mot nord i utbredelsesområdet

Glogers regel

Pigmenteringen øker mot nord(særlig planter; høyt klorofyllinnh,)

Liebigs minimumslov

Den minst gunstige miljøfaktoren avgjør organismens trivsel

Shelfords toleranselov

Organismen har en max. og en min. verdi for hva den tolererer av hvilken som helst miljøfaktor

Det gausske prinsipp

To eller flere arter kan ikke inneha nøyaktig samme nisje

Økologisk konvergens:

• kaktus - vortemelk
• alke - pingvin
• mår - pungmår

Utleverte stensiler

• Økosystemer