NSM 31.10.95
Norge fra U-land til I-land
- U-land
- Råvareeksport
- debetposisjon, med svak nasjonal økonomi(1880-årene)
- stor råvareeksport
sosiale skyggesider
- I-land
- eksporterer som ferdigprodukt
- kredittnasjon, låner ut penger
- sosial velstand
- Skogbruk og treforedling
- gjennom århundrer Norges økonomiske ryggrad
- karakteristiske trekk
- startet opp i fjordene vest for Oslo hvor fløtningsforholdene var gode
- Arendalsvassdraget
- Skiensvassdraget
- Drammensvassdraget
- "uberørte" skoger omkring 1850, de tidlige uthogget
- Indre Østlandet
- Namdalen
- Helgeland
- økonomisk situasjon(ca. 1850)
- mye skog i bondeie
- sagbruk eid av norske byborgere
- bakgrunn i sagbruksprivilegier fra 1660-årene tildelt byborgere
- lammet utviklingen i bygde-Norge
- omkring 1850
- ny teknologi med dampsagbruk
- forutsetninger
- stor kapital(en del fra utlandet, en del norsk)
- store dimensjoner
- Glommavassdraget - Fredrikstad etablert
- Namdalen
- Helgeland(engelsk storselskap etablerer seg)
- ved århundreskiftet: de store trærne i våre store vassdrag borte
- ingen lov som kan hindre hogst
- nye råstoffmarkeder
- Finland
- Hallabolaget; eid av skogeier fra Elverum
- Gutzeit-konsernet; eid av Hans Gutzeit
- Russland
- Jonas Lieds gigantsagbruk i Jeneisei i Sibir fra 1910
- Den nye treforedlingsindustrien i 1870-årene
- forutsetninger
- utenlandsk teknologi
- kapital av helt andre dimensjoner enn Norge kunne skaffe til veie
- billig råstoff
- utenlandske selskaper får operere fritt
- Norge kan bidra med billig råstoff. Ingen begrensninger mot uansvarlige selskaper(aksjeselskap)
- 1889: Det engelske Kellner-Partington kjøpte Borregaard i Sarpsborg ved munningen av Glomma
Hvorfor Sarpsborg? mye småskog og lave priser i Glommavassdraget
Mål: å bli ledende i norsk og internasjonal treforedling
Forutsetninger: oppkjøp av bondeskoger for dermed å kunne kontrollere tømmerprisen
- Reaksjonene i bygde-Norge
- 1902: skogeierne organiserer seg(Borregaard kjøpte rimelig opp godt skgsmoråde)
- konsesjonslovene
- 1906: de første konsesjonslovene vedtas(oftest norske fossefall utenlandsk eid)
- 1909: all fremmed kapital, uansvarlige selskaper og utenbygdsboende stenges ute fra norske skogsbygder. Bygde-Norge er reddet(Bygdene i Sverige ikke like økonomisk sterke som i Norge)
- 1915: den endelige konsesjonsloven for fossefall og gruver vedtas
- Generelle trekk 1880 - 1918
- fra jordbruks- til energisamfunn
- elektrisitet
- forandringer i bosettingsmønstre og klassestruktur
- kommunikasjoner
- jordbruket i fortsatt endring
- utenrikshandel
- positiv økonomisk utvikling ---> 1921
- politiske trekk
- sosiale og økonomiske problem settes i fokus
- brytninsår
- ny arbeiderklasse
- økonomisk vekst
- skogeierne kjøper hjem Borregaard i 1917
- Generelle trekk 1919 - 1940
- økonomiske kriser
- paripolitikk
- deflasjonspolitikk
- gjeld dyrere/kapital øker
- politiske kriser
- klassekamp
- konflikt by/land
- føler at byenes velstand går på bekostning av bygdene
- skogsbygder fremdeles råvareprodusenter, lite av overskuddet fra den internasjonale veksten tilfaller bygdene
- forsøk på oppkjøp av fabrikker i 1930-årene som krisetiltak
- skjerping av forholdet by/land
- utvikling av fascistisk bygdefront i 1930-årene etter modell fra Mussolini
- den korporative stat
- de demokratiske organers(storting, herredsstyre) beslutninger skal tas av næringsorganisasjonene(bondeorg., NHO)
- gikk i oppløsning og erstattes av NS
- kriseforliket mellom Ap og Bondepartiet i 1935
- Primærnæringene i etterkrigstiden: gigantisk produksjonsøkning
- Ap's planøkonomi
- rasjonaliseringen i jord- og skogbruk settes øverst på dagsordenen
- muskelkraft erstattes av maskiner
- produksjons- og enaldersskogbruket
- jordbruket spesialiseres
- bruk av kjemisk gremstilt dyrefor og utstrakt bruk av kunstgjødsel
- planmessig avlsarbeid
- Strukturrasjonalisering på landsbygda
06 desember 1995
URL: http://158.38.33.18/~dennisgl/fag/1995-96/nsm/nsm3110.html