Tidlig 1 nyttårsdag møtes en trøtt gjeng med festrester i kroppen på Gardermoen. No ska vi færra te Mexico! Aldri har 1. nyttårsdag føltes bedre. Vi er 8 stykker på tur, og Martin, Frank og Kjersti er klare for Cave 1. Med hodet fullt av historier om kurset og grottene gleder vi oss vilt; vi vet at udyr skal temmes og skjønnhet oppleves og vi er klare for eventyr!
| ||
 | |  |
Vi har bestemt oss for å få mest mulig dykking ut av de to ukene vi har i Mexico: Første dag bærer det opp på ZeroGravity, Chris og Danny sitt DIR dykkesenter, vi sjekker utstyr, pakker i kasser, henger opp drakter, finner frem bly og gjør alt klar til dagen etter. Da skal vi være fri for jetlag og klare for kurs. Etter kurset håper vi at vi skal få seks dager med dykking på egenhånd. Det kiler i magen.
I løpet av kurset dykket vi på fire ulike siter; Ponde rosa, X'tabay, Car Wash og Taj Mahal. Hver dag med mellom tre og fire dykk, ikke ett dykk i samme løp. Opp og stå og være klar før hotellet hadde begynt å servere frokost (Ok, så starter serveringa på Cafe del Mar kanskje litt senere enn andre steder). Hente utstyr og flasker og presse oss sammen i bilen til Chris. I Mexico er fire stykker i forsetet ”doing it right”, og Martin, Frank og jeg ble bedre venner enn vi hadde planlagt… Dykking hele dagen, teori om kvelden, en halv pils hos Leon, og rett i koma. Bedre ferie skal man lete lenge etter!
Første dag bar det til Ponde rosa, en Cenote med stor Open Water sone, større cavern sone, og fire ulike cave innganger. Nede i vannet kikker vi lystig inn mot mørket, men Chris holder oss i tømmene. Her skulle det sjekkes basic skills; vi måtte svømme frem, svømme tilbake, dele luft, skru på kraner, og svømme blindt på line. Vi gjør vårt beste, konsentrerer oss skikkelig. Når vi kommer opp fastslår Chris ganske enkelt at dette var greit, nå vet han at vi kan det, og at han aldri, aldri vil se oss gjøre det dårligere, uansett stressnivå. Gjett om vi angra på nivået vi viste under de innledende skillsene … jeg kan fremdeles høre Chris; ”I know you can swim, I have seen you swim, so swim!”
Etter første dykkedag, tok Chris fra Frank 55 punder’n, kasta den ut av syne, og kommenterte tørt at vi var på Cave 1, ikke kurs i vingetømming. Så gravde han frem den eldste, bruneste, slitteste 40 –punds vingen vi noen gang kommer til å se, gav den til Frank – som etter neste dykk var frelst, og straks kunne regne seg noen tusen kroner fattigere.
Dag to fikk vi første dykk inn i cave sonen. På dette dykket slapp vi unna grottedyret; alle lys holdt hele veien, alle hadde luft, ingen ble fanget i lina, ingen masker forsvant. Lite viste vi at dette skulle være første og eneste gang på kurset vi ikke møtte nøkken. Da vi kom opp var vi … helt stille… Chris så på oss, og smilte fornøyd: ”you’re hooked!”
De neste dagene skrudde vi kraner og sjekka dem og delte luft og jobbe til vi var blå. Vi regna på gass, tilgjengelige forbruk, og turnpoint: Vi la line, oppretta egen linelegger-sac for Kjersti, og fulgte line, fortsatte med blind linefølging, gassdeling på line, blind gassdeling på line, blind bytte av donor, og blind bytte av side på lina. På land, i Open Water, så i grotta. Det gjaldt å kose seg max på tur innover, titte seg om, la seg overvelde av naturens overveldende fantasi. For før eller senere, rett før eller rett etter tredjedel og snudd dykk, så forsvant lys eller luft eller line, eller alle tre. Chris svevde som Batmans skygge rundt oss, skrudde av lyktene, sørget for kranfeil, nappet bort linepiler, safety spool og alle andre løsøre hvis man hadde vært sjuskete nok til å ikke rydde opp etter seg. ”The devil is in the details…”.
| ||
 | |  |
Selv om Chris terpet knallhardt på skills, var det likevel en annen ting som satt seg sterkest fast i hodet; ”Reference the cave!!!” Vit hvor du er, hvor langt du har igjen, hvor mye luft du trenger, husk formasjoner, svinger, linemerkere, dybde. Vit alltid hvor langt du er fra utgangen, og hva du trenger for å komme hjem. Dette var slett ikke lett. For noviser som oss så grotta ut som et helt annet sted når vi var på vei ut igjen, med lyset fra en annen vinkel var det magiske landskapet totalt forandret. Det må dykkes mye i grotter for å lære det. Og vi gleder oss, for vi får dykke videre!