| |
 | |
| |
 |
Før avreise i slutten av februar var det minusgrader på Gardermoen og avisingskø på rullebanen. En deilig uke med ukomplisert dykking og varme dager ligger foran oss. Turen går til Hurghada i Egypt.
For femten år siden var Hurghada en bitteliten fiskerlandsby. I dag er det 30 tusen fastboende der. Og et uendelig antall turister, svært mange med dykkerutstyr i bagasjen. Men svært få ,om noen, har hatt med seg Spring heel straps og gamle Jetfins. Det tyder i hvert fall interessen for dem på. Skjønt man skal aldri si aldri. Gamle Cousteu gjorde Rødehavet berømt omtrent samtidig som Jetfins ble konstruert. Litt lenger sør, i Sudan, konstruerte han sitt Prekontinent II der dykkere bodde i ukesvis på relativt grunt vann uten å gå til overflaten. Restene etter Prekontinentet finnes fremdels og er et yndet dykkemål for gjestene på safaribåtene som går så langt sør.
Vi skal dykke enkelt. Dagsturer med båt til de nære revene. Egypt er på billigsalg på grunn av den USA ledede invasjonen i Irak. Men Egypt er tryggere enn noensinne overbeviser den norske ambassaden i Kairo oss om. Sikkerheten er på topp, Thailand og det fjerne Østen er et adskillig farligere reisemål. Egypt ligger cirka 5 timers flytur fra Norge, en enkel og behagelig reise som blir ekstra rimelig fordi mange norske charterselskap nå flyr direkte til turiststedene på Sinai og lenger sør.
Hvert hotell har sitt eget dykkersenter. Med mange turer til området har vi tidligere blitt imponert av en av de største kjedene. Emperor divers er britisk eiet, har voksne medarbeidere, men det hel styres med tysk presisjon. Det slår ikke feil, hver morgen er vi først av gårde ut havna, og først på plass på revene. Marcus er ”operational manager” tysk selvsagt og står selv på kaia for å forsikre seg om at alt går på skinner.
Det er den andre morgenen han legger merke til svømmeføttene og spør seg forsiktig frem til eieren. ”Zell me, where did u get thoze fins?” klinger det med tysk aksent. Jeg står bøyd over oksygenanalysatoren for å forsikre meg om at også dagens flasker er fylt med Ean32 og retter meg opp. ”De ser helt perfekte ut, hvor har du kjøpt dem, hva koster de?” fortsetter Marcus med aksenten. Jeg forklarer og Marcus spør videre. Han har drevet med teknisk dykking, men aldri tenkt så mye på at den samme måten å rigge utstyret på kan brukes til sportsdykking.
Også en av gjestene er nysgjerrig. Han dykker allerede med en vinge men på en ”softpack” forteller han, men den er kanskje litt stor og røper at den har en oppdrift på 55 pund. Ganske mye mer enn pionervingen. Og den er ikke ideell skjønner han selv. Men vesten han eier er ikke modulær og dermed er det ikke så lett å bytte. Fordelen med den uutslitelige bakplaten og utskiftbare vinger er åpenbar.
Men utsyret til side, vi er her for å dykke, og Dir utstyret viser seg fra sin beste side når man vil sveve tett over revet uten å røre sårbare koraller, eller kanskje skal vi ta en titt inn i styrhuset eller lasterommene på vrakene vi besøker. Også kosedykking blir lettere med velfungerende utstyr, gode rutiner og gode venner.
En av dagene drar vi ut tidlig for å komme nordover til revet Abu Nahas. Revet er rene skipskirkegården. Vi skal besøke det gamle seil- og damp-skipet Carnatic og en gresk lastebåt som heter Giannis D. Begge er velkjente for de som har vært i området. Men selv om mange har dykket her er opplevelsene fantastiske.
| |
 |
Dette var et gammelt kombinert seil og dampskip bygget i 1862. I sju år gjorde det tjeneste, for det meste på strekningen fra Suez til Bombay, før det gikk på grunn på revet Abu Nuhas. En ganske udramatisk kollisjon, og kapteinen overtalte gjestene til å bli om bord for å vente på det nordgående søsterskipet som skulle komme forbi noen dager senere. Men den andre natten etter grunnstøtingen blåste det opp og skipet sank. Totalt 27 mennesker mistet livet den natten. Skipet var blant annet lastet med 40000 gullmynter og i følge rapportene er det fremdeles 8000 igjen et sted der nede på bunnen. Men mange lokale fridykket ned mens skipet fremdels delvis hang på revkanten. Selv om det ikke ble rapportert, kan de selsvagt ha funnet myntene. Dykket er uansett spennende og historien bak gir en helt spesiell ramme.
| |
 |
Dette vraket er nok mindre intressant fra et historisk perspektiv, men selve dykket er mer utfordrende. Men også bak Giannis skjuler det seg mysterier. Blant annet bar den også navnet Marcus. Hvorfor skipet sank i 1983 er vanskelig å forstå og det spekuleres fremdels på om dette var en forsikringsvindel. Ingen liv gikk tapt ved denne grunnstøtingen, fordi Ghiannis eller Marcus holdt seg flytende i hele 6 uker før været og havet endelig krevde sitt offer. Hele skipet hviler på babord side og selve dykket gir rikelig muligheter for enkel penetrering. Mange sportsdykkere har nok dessverre tatt unødige sjangser på Giannis D. det er ikke uvanlig å treffe sportsdykkere, uten linerull og lys, langt inne i vraket, forteller vår engelske guide med en formanende tone. Men også i dagslyssonen og utvendig er Giannis D et minneverdig dykk.
Har du lyst til å dra venter deilige dager i Rødehavet. Den beste tida er om høsten. I lufta er det da behagelig med 25 grader og i vannet er det fremdeles 28 grader. Det gjør 5 mm heldekkende våtdrakt til mer enn varmt nok. Skal du dra om vinteren anbefaler vi at du bruker en todelt våtdrakt eller gjør som guidene som jobber der, dykker med tørrdrakta. 27 punds vinge er stort nok, men noen vil kanskje foretrekke 36 punds vingen som gjør det mer behagelig å vente på pick up båten i grov sjø. Husk en god og stor ”surface marker” og en spole med nok line til å sende den opp fra stoppene dine. De fleste dykkene er grunne, og våre beste opplevelser var på 5 meters dyp. Vil du dykke mer krevende kan også trimix og leie av dobbeltsett med isolasjonsmanifold ordnes. Flere senter driver med teknisk dykking.