| |
 | |
| |
 | |
| |
 |
11-13 oktober var en gjeng fra DIR-DK på tur til Norge. Vi tok turen til Flekkefjord for å hilse på og dykke.
Vi var innkvartert i klubblokalet til Flekkefjord dykker-klubb, som ligger flott til rett ved vannet sentralt i Flekkefjord. Klubblokalet er passe romslig, med stue, kjøkken og soverom med sengeplass til 6 personer. Nede ved bryggen er det eget kompressorrom.
Vi plukket opp gass fra den lokale AGA-forhandleren, og startet med blanding av gass lørdags-morgen. Når vi er 7 mann som skal fylle bak-gass og ymse deco-flasker tar ting litt tid...
Et team fra TV Midt/Vest har også tatt turen til Flekkefjord i forbindelse med en reportasje om "ekstrem"-dykking. De vil bli med oss ut og filme, samt intervjue Peter Fjelsten. I sentrum av reportasjen er ulykken i Lysefjord i mai i år, hvor den danske dykkeren Jack Petersen omkom under et treningsdykk til 150 meter.
Omsider er alt i orden, og vi er klare til å reise ut. Gudrun ligger lett tilgjengelig, med båten vi har til rådighet tar det oss ca 20-25 minutter å kjøre ut fra klubblokalet. Peter & Henrik skal være første team ut, og jeg og Marius har rollen som kamera-team for å få filmet litt undervannsmateriale til reportasjen.
Selv om det er litt overskyet så er sjøen forholdsvis rolig og forholdene fine. Sikten var bra dagen før, så vi krysser fingrene for at forholdene er tilstede for litt bra filming. Jeg og Marius går i vannet først, raskt etterfulgt av Peter & Henrik. Det er mild strøm i overflaten, og etter en kjapp sikkerhetssjekk er vi på vei ned.
Sikten viser seg å være bra, rundt 15 meter. Siden det er litt overskyet så er det litt mørkere enn vi hadde håpet på. Dette er mitt & Marius første dykk på Gudrun, så vi har avtalt at vi bruker 10 minutter til å se oss rundt før vi starter å filme Peter & Henrik. Vi tar oss en kjapp orienteringsrunde midtskips før vi møtes for å filme.
Gudrun er et spennende vrak, med mye detaljer å se. Det blir fort klart at 1 dykk ikke er nok å bli lei. Det er ikke fritt for at vi er litt misunnelige på Peter & Henrik som farter rundt vraket på sine Gavin-scootere, og rekker å dekke et mye større område enn oss som benytter apostelenes-finner.
Som avtalt møtes vi midtskips etter 10 minutter for litt filming. Peter & Henrik tar flere turer forbi oss på sine scootere mens kameraet går. Er litt irritert over at vi ikke har hatt anledning til å planlegge et skikkelig opplegg siden dette er mitt første dykk på vraket, men gjør det beste ut av situasjonen. Vi har fremdeles tid til overs når vi er fornøyde med det vi har fått filmet, og rekker en tur til baugen på båten før vi snur og vender tilbake til opplinen.
Nesten fremme kommer Peter og Henrik susende forbi igjen. Umiddelbart ser jeg at noe er galt, en av stagene til Henrik free-flower; luft-boblene står som en sky ut bak ham. Jeg signalerer ham kjapt, og Peter & Marius hjelper med å stenge flasken. Flasken ble kontrollert og stengt før dykket, men underveis har han hatt en "Roll-on" ved et sammenstøt. Heldigvis er det fremdeles nok gass til at han kan fullføre planlagt deko, og situasjonen fungerer som en god påminnelse på hvorfor vi ikke dykker alene.
| ||||
 | |  | |  |
Søndags formiddag reiser vi sørover til Kristiansand for å dykke på vraket av M/S Seattle. Toppdal dykkerklubb stiller med båter for å frakte oss ut til vraket. Bjarte Vestøl gir oss en beskrivelse av vraket før vi kjører ut. Dette dykket lar vi kameraet bli igjen på land, UV-bildene er hentet fra tidligere dykk.
Jeg & Marius går i vannet som siste par. Planen er å gå ned på akterenden, følge babord side fram til styrhuset, krysse over til styrbord side og følge den siden akterut. Vi har planlagt 20 minutter på 60 meter, og bruker 18/45 som bakgass og 50% og O2 til dekompresjon. Sikten er bra, og vi storkoser oss. Den gode følelsen er med oss hele veien.
Foran styrhuset når vi vår maxdybde på 60 meter, og her er sikten noe redusert. Jeg har dykket på Seattle flere ganger, men hver gang blir jeg litt overrasket over hvor stort vraket er. Vi beveger oss langs skipssiden akterut helt til vi kan skimte fjellskrenten vraket hviler mot, og stiger så sakte oppover. Det føles nesten som akterenden av vraket står vertikalt når vi svever oppover, selv om vi vet det ikke er tilfelle.
Flirer litt når jeg tenker tilbake på forrige tur til denne delen av vraket, to dykkere med tvilsom oppdriftskontroll kom nærmest trillende ned vraket i en sky av støv. Denne gangen er vannet klart og fint, til tross for at 10 dykkere har vært her før oss. Altfor snart er tiden vår ute, og etter byttet til deko-gass på 21 meter er tankene allerede over på planleggingen av neste dykk.
Av: Lars Barstad (tekst og foto) og Ole Rasmussen (foto)
| ||||
 | |  | |  |