Grottedykking i Frankrike 2004 - Nye grotter og andre oster







Foto: Eirik Kjos

Det er i ferd med å bli en tradisjon, for de siste tre årene har vi vært i Lot og Dordogne på sommerstid for å dykke grotter. Som vanlig sammen med de "danske drenge" fra dir-dk.

 

Reisen startet en torsdag fra forskjellige steder i landet og i løpet av fredag formiddag var vi alle samlet i Oslo, klar for ombordstigning i Kielferga. Vi har hatt gode erfaringer med leiebil fra Hertz i Kiel sentrum og i år leide vi en Iveco daily liten 3 seter lastebil og en Renault 9 seter som raskt ble konvertert til 6 seter. Først og fremst er det vekta av alle stages og forskjellige dobbeltsett som begrenser oss. Flere var innstilt på trimixdykking i grottene i år og scooterparken var oppgradert til standartuber for lengre brenntid.

 

I Kiel pakket vi om fra våre norske noe slitne varebiler til nyere luksus spesielt fra Renault, en bil som overhodet ikke var innkjørt før vi overtok, men som til gangs fikk innvielsen under 17 timer nonstop fra Kiel til Rocamadour.


Øs pøsende regnvær

Underveis fikk vi melding om forholdene pr. SMS fra Jiri Hurab, en tsjekkisk huledykker vi har blitt kjent med. -Det har falt mye nedbør siste dagene og sikten er knapt den beste. Dette satte en viss demper på stemningen under bilturen sørover.

 

Basen vår var som vanlig campingplassen Ferme Branche. I år med lavoo og et stort militærtelt på 20 kvm. Når det regner er det godt med stort telt. Etter en noe kort natts søvn startet søndagen med frokost og deretter dykking i Ressel. Første dag ble benyttet til rolige svømmedykk og noen treningsturer på scooter. Sikten var ikke god, kanskje bare 5 meter og vi ble enige om å vente på tørrere vær og bedre sikt før vi startet med trimixdykking i den dypere delen.







Foto: Erik Kjos (venstre), Peter Fjelsten (midten og høyre)

Landenouse, å dykke i en brønn

Ved bredden av elven Lot ligger det en brønn som er inngangen til en meget flott grotte. Stor nok for scooterdykking og liten nok til at redusert sikt ikke ødelegger opplevelsene. Vi hadde 4 team i vannet i grotten, men på grunn av parkeringsproblemer og 2 tsjekkiske team som var der samtidig, ble det en lang dag før alle hadde fått gjort sine dykk. Også riggingen med å senke ned og heise opp dobbeltsett, scootere og stages tar sin tid. Heldigvis var det solskinn og rikelig med franske oster, skinker og bagutter i matpakkene. Neste gang vi kommer tilbake skal vi maksimalt være 2 team, og dersom andre er i gang med dykking er det kanskje like greit å komme tilbake en annen dag. Dessuten lønner det seg å være morgenfugl i Frankrike. Kommer man på dykkestedet før klokken 10 er man nesten uten unntak de første på plass.


St Saveur og solskinn

Etter flere dager med regn åpnet endelig skydekket seg. Opprinnelig hadde noen av oss planlagt en lengre scootertur i Ressel, men på grunn av den reduserte sikten måtte vi avvente. Heldigvis har St. Sauveur blitt åpnet igjen, og Henrik, Peter og Olaf bestemte seg for å ta en titt der. Det har vært dykkeforbud der siden høsten 2001 etter et tragisk dødsfall på en fransk grottedykker. Men nå er det mulig å komme til igjen etter avtale med det lokale redningsvesen/politi.

 

Peter fikk gjort de nødvendige avtaler på fransk, og vi dro ned til bassenget. Der ventet et vakkert skue med en stor dam i et dalsøkk, omkranset av skyggen fra høye løvtrær. Planen var et kort dykk til maks 80 meter i 20 minutter. Starten av grotta er en stor sandbakke som raskt tar deg ned på over 40 meter. Der er en liten restriksjon, men det lar seg greit passere selv med mange stager og scooter.

 

Det var for noen av oss første gang vi hadde med scooteren så dypt. På grunn av vanntrykket og deformeringen på bakre del av scooter til Henrik og Olaf, gnisset propellbladene litt mot huset. Det fikk vi lett slipt av med litt sandpapir og dro tilbake noen dager seinere. Da fungerte alt smertefritt. Marius og Henrik tok et svømmedykk ned til 72 meter, mens Peter og Olaf kjørte scooter videre innover. Hulen blir stor og vakker og innbyder til et langt dykk, men med sine 70-80 meters dybde er det begrenset hvilken penetrering som kan gjøres uten ytterligere dype dekogasser, safeties og backup. Neste gang kommer vi helt klart til å gjøre flere dykk her videre innover.


Mixdykking i Ressel, "french power cave"

To hele dager ble satt av til trimixdykking i den dype delen i Ressel. Dykkene ble gjort med scooter inn til sjakten og svømming i den dype delen, men siste dag klarnet det og vi gjorde scooterdykk videre innover også. "French power cave" er kanskje den beste beskrivelsen. Tunnelen innover er stor og fantastisk flott.







Foto: Eirik Kjos

St George og Truffe

Sikten er knapt den beste kunne dykkerne på vei ut fra St George fortelle, og vi fryktet det værste. Men i åpningen så det veldig bra ut og selv om det var langt fra ideelt er St George et fint svømmedykk. Vi kommer gjerne tilbake med en scooter. Det fortjener denne grotta som går langt innover uten å bli avskrekkende dyp. Truffe er en liten men superfin grotte som starter med en restriksjon, men der det er trangest er det grus nede så det er bare å skuffe litt tilside så kommer man lett igjennom. Sikten er super i den lille grotten. Vi kommer tilbake hit en senere dag, men da er dessverre sikten ødelagt av sveitsere på grottekurs som har valgt den grotta med desidert best sikt i, til å øve "blind exit". Vi er ikke spesielt imponert. Når vi kommer inn etter dem er også lina løsnet på flere steder uten å være reparert av instruktøren, linepiler er også revet av.


Geoffre de Padriac med fotoforbud

En av formiddagene drar vi på tørrgrotting i Padriac. Grottesystemet har over 30 km med kartlagt tunnel, det meste med en liten elv i bunnen som man kan ro rundt på. Superturistvennlig med heiser, guider, båtførere og fotoforbud. Jeg tar meg i å lure på om franskmennene vet hva de tenker med når de forbyr turister på opplevelsestur å fotografere underveis. Heldigvis er fotografen så dårlig i fransk at han ikke skjønner at fotografering er forbudt før en rull er eksponert. Guiden er også så dårlig i engelsk at han ikke klarer å hånheve forbudet.


- ­Jeg kommer tilbake med scooter

Robert er den eneste nordmann uten Gavin og etter et par turer på lånt utstyr ble han frelst. Hver kveld hadde han nye finansieringsplaner klare, og under turen på vei hjem, lovet han dyrt og hellig at "Neste år kjæm æ tilbake med scooter". Vi blir med vi også, med fulladede batterier og kanskje nye grotter lengre øst i Frankrike i kikkerten.






Foto: Peter Fjelsten (venstre), Henrik Leegaard Hansen (midten og høyre)


De som var med i år var: Sigurd Bowitz, Marius Svanevik, Eirik Kjos, Robert Størdal, Lars Barstad og Olaf Trygve Berglihn. Fra Danmark stilte Peter Fjelsten, Jesper Nielsen og Henrik Leegaard Hansen.


Tekst

Eirik Kjos og Olaf Berglihn