| |
 | |
| |
 | |
Blide studenter og lærere |
Hvorfor skal man i det hele tatt begynne på et kurs om lærer deg basisferdigheter når man har dykket i mange år. Vel, utfordringene står likefullt i kø. For ikke alt er like lett som man tror det er.
Vi hadde tre fulle dager til kurset og alle disse ble brukt. Den første dagen startet vi klokken 0900 med undervisning og klokken 2000 dro vi mot bassenget. Etter en time bunntid i et basseng meg maksdybde 1.70 ble det ganske klart at A.G. har ganske solid oppdriftskontroll. Han var hverken borti overflaten eller bunnen iløpet av denne timen, med unntak av når han svømte med modifisert cravltak, da var det ikke dypt nok i bassenget. Den første dagen ble 15 timer lang og inneholdt mye teori om svømmeteknikk og trim.
Neste morgen var det videogjennomgang av bassengdykket og de fleste måtte frem på bordet for å få noen tips. Vi dykket to dykk denne dagen og gav oss allerede i nitiden på kvelden(!).
Den siste dagen hadde vi tre dykk, to treningsdykk og ett morodykk. På dykkene denne dagen begynte Andrew og Sigurd å stramme strikken litt. De aller fleste av oss fikk ganske intens læring i buddykommunikasjon da Andrew begynte å introdusere feil. Oppstigning er jo egentlig en grei ting. Men det ble noe vanskeligere da en person først mistet luften og langslangedonoren mister maska rett etterpå. Teamet jeg dykket i prøvde begge oppstigningsmetodene, den rolige og forsiktige som tok 5min for lang tid (mao hadde vi druknet hvis vi var på rockbottom når det skjedde) og apollo 13 versjonen. På det neste dykket skulle vi fyre blåse for så og dra den ned og fyre den igjen. Jeg konsentrerte meg helt om å dra blåsen ned uten å miste trimmen. Da jeg fikk problemer og spurte om hjelp fra buddy (som jeg måtte lete litt etter, hmm skulle jeg ikke fulgt med buddyen min, satan) viste det seg at også han var 100% konsentrert om oppgaven. Han merket ikke at jeg spurte om hjelp engang. Like etterpå møttes vi alle på overflaten. Andrew nevnte "noe" om å følge med buddy selv om man jobbet med noe annet og alle ble svar skyldige. Vi avsluttet dagen med ett naturdykk.
Alt i alt var dette et helt sinnsykt kurs og Strømsholmen var en genial plass å kjøre kurset. Overgangen fra klasserom til vi var i sjøen tok ca 30min. Samtidig lagde Eirik all maten slik at vi ikke brukte tid på det. Dette førte til at det ble mye tid til forelesninger samtidig som vi fikk dykket mye. Bruken av videokamera og humoristiske replikker i undervisningen gjorde også sitt til at dagene ikke ble så lange at en mistet konsentrasjonen. Tilsammen hadde vi nesten 35 timer undervisning på kurset, dvs. nesten like mye som en hel arbeidsuke.
Andrew startet i det små med grunnbevegelsene for så å bygge videre på dette gjennom hele kurset. På hvert dykk hadede vi ca 15-20 min med Andrew og Sigurd før vi dro og trente ca 40 min på egenhånd. Mot slutten hadde vi så mye å trene på at vi knapt trenge å gjøre noe flere ganger. På de siste dykkene la Andrew på "total awareness" og da gikk det dårlig for de fleste. Tror alle på kurset føler seg ydmyk og mye mere motivert for å bli en bedre dykker etter kurset.
Tusen takk til Sigurd Hoberg og Eirik Kjos for at de arrangerte dette kurset!
noen gullkorn:
"You have a strange posture and a freaky body"
sagt til kursdeltager(ok da, meg) under bakplate tilpasning.
"Man, your making that dog scream. Ever seen a dog bite its pillow?" Sagt under videoevaluering til kursdeltager som mistet trimmen under luftdeling.
"Sometimes the backplate can come in ....eeeh... conflict with the female.. eeeh... curvations" "Hvis du er jente og litt lav kommer bakplate ned på rompa" sagt på en utrolig klønete amerikansk måte.
Skrevet av Andreas Eieland
Foto: Eirik Kjos, Andrew Georgitsis