| |
 | |
Bjarte kjører oss til Mosel |
Vi hadde en fantastisk Sørlandstur i helgen! Det var synd at så mange fra Østlandet meldte avbud, for finere dykkevær kan man knapt få; solskinn, laber bris, varmt i vannet og OK sikt.
Sigurd og jeg hadde tilbudt å fikse gass for ganske mange, så torsdag kveld ble brukt til gassfylling og fredag morgen før avreise til topping. ca. 40 000 liter helium i krevdes for å få fyllt de 8 dobbelsett med 18/45 og 15/55 og 5 stager med 18/45. I tilleg hadde vi 13-14 stager med O2 og EAN50 skulle fraktes i bilen fra Stavanger og siden med RIB'en som Peder skaffet til hytta til Olaf. Det var litt av et lass når Olaf og Magne sitt utstyr også ble lagt til
Turen startet med dykking i Flekkefjord fredag ettermiddag. Vi traff Olaf og Henrik på Kiwien og fant så frem til Flekkefjord Dykkeklubb sine klubblokaler hvor RIB'en med 100HK injection motor lå og ventet på oss. Etter litt mat og rigging var vi på vei. Vi dykket i to puljer og hadde en fin start på turen på et vrak som noen av oss hadde dykket flere ganger tidligere. Det er utrolig hvilke detaljer man fanger opp i rustflekkene på platene på vraket med en 15/55 blanding på 35m i forhold til å dykke luft
Tilbake på kaien ved Flekkefjord Dykkerklubb ventet Peder med bil og henger og etterhvert kom vi oss avgårde mot Kristiansand. Det ble en sen natt, nærmere 24:30, før baggasjen og utstyret som skulle brukes til å dykke Mosel lørdag morgen var på plass i hytta til Olaf. I 2-tiden var vi i seng med alarmen satt på 07:00 for å rekke å plukke opp Lars på kaien før Bjarte skulle plukke oss opp ved hytta 08:00 for å kjøre oss til Mosel.
Bjarte stilte på avtalt tid ved hytta med 10-12m lang RIB med 300HK motor og en gruppe med CMAS instruktører (nei, ikke _de_ instruktørene) som skulle være med til Mosel. Vi hadde en litt kjedelig episode som gjorde at vi kom litt sent av gårde, men etterhvert var vi på vei til Mosel. Siri sa det var sjelden de hadde så gode og rolige forhold der ute; det var rolig sjø, lite vind og lite strøm. De lokalisrte vraket med overrett merker og ekkolodd, og droppet et lodd med minimalt med flytemidler på; Bjarte understreket dette og formante alle om ikke å holde i tauen for å komme seg opp. Dersom det var strøm var det bare å skyte decopølse, så skulle han og Siri plukke opp folk. Fornuftig opplegg!!
Bjarte gikk først ned for å sjekke at de hadde truffet vraket og unngå at vi hadde bomdykk. Peder og jeg skulle dykke sammen og gå i vannet som første par etter Bjarte. Jeg gledet meg og var fornøyd med å komme i vannet først da jeg regnet med at det ville bli silte en del. Vi hoppet i det og startet nedstigningen; på vel 15m dyp kunne vi se konturene av vraket og lyset til Bjarte. Det var veldig bra sikt, lyst og fint og loddet hadde landet litt bakl baugen en halv meter fra en synkemine. Det lå granater på dekk og vraket var godt bestykket. Vi svømte bakover langs svalegangen da Peder pikket meg på skulderen. Jeg så at han skrev noe i Wetnotesene og tenkte at han sikkert skrev "Dødskult" eller noe. Jeg skjønte ikke med en gang skriften med etterhvert klarte jeg å tyde ordet "Glemt", og deretter type ordet "blyet"... Glemt blyet; GLEMT BLYET!!! Fanken, tenkte jeg og slo til hånda til Peder før jeg gjorde "Avbryt dykk" signalet og fikk det gjengjeldt. Vi tuslet tilbake til bunntauet og startet oppstigningen. Bjarte kom bort og ville kikke på bottomtimeren til Peder; siden viste det seg at komputeren hans streiket og han ville vite om han var grunt nok til å bytte gass
Vel oppe fikk vi nytt bly og kom oss ned på vraket igjen som siste par til betraktelig dårligere sikt Uansett var det et kjempeflott vrak hvor det fremdeles er mye inventar å se, men desverre er det nok tatt masse, masse ting fra det allerede og dette vil fortsette nå som vraket er alment tilgjengelig.
På ettermiddagen dro Peder, Magne og jeg for å dykke Seattle med en stage og gass restene fra Mosel på baksettet. Vi planla å svømme fra den grunne delen av hekken, rundt styrhuset og tilbake til hekken igjen. Vi svømte meget sakte nedover vraket mot styrhuset og det så ut som om Peder hadde mye å tenke på. Etter en stund kom tommelen opp; inflatoren på vingen autoblåste opp vingen kontinuerlig. Vi startet en rolig oppstigining langs vraket og fikk sett ganske mye av akterskipet, men Peder frådet av vrede da han kom opp... Mest av alt tror jeg han hadde lyst til å kaste vingen på sjøen. Vi dro hjem til hytta og en bedre middag som lettet humøret betraktelig.
Søndag planla vi nytt dykk på Seattle; Peder hadde fått dårlig rygg så Magne, Sigurd B. og jeg dykket sammen i første pulje. Vi planla å gå ned på pipa og ned på dekk forut; maks dybde 65m. Vi fikk fint overblikk av vraket mot lyset fra overflaten og svømte under svalegangene opp mot akterskipet. Vraket har forfallt utrolig siden jeg var der sist i 1998. Mange av bjelkene har knukket og det er kanskje ikke såp lenge før vraket kollapser på enkelte steder? Vi fortsatte oppover mot hekken og etter at vi hadde byttet til deco gass startet showet... 4 danske CMAS dykkere dumpet ned på vraket to med mellom line først og siden kom en som en brannmann ned bunntauen og landet på vraket med et brak med vann i maska til opp over øynene. Sigurd og Magne var raskt borte med OK tegn og langslangen klar, men dette var nok SOP for mannen var helt OK... Vi fulgte disse dykkerne til 1 2m stoppet og hadde god underholdning; de to med mellomline avtalte f.eks. å svømme forover, så svømte han ene motsatt vei til linen stramte seg, så var det tilbake til en god diskusjon og de ble enige om å svømme i en retning og så svømte han ene motsatt vei igjen; snapp! Så svømte de utover skute siden på hekken. Like etter kom han ene tilbake, drog seg bortover dekket og slepte han andre over rekkverket på skute siden På 9m stoppet tok de oss igjen, de dro seg oppetter bunnlinen, som Tarzan i jungelen. Alt i alt en festlig opplevelse; deco gikk rimelig fort.
Olaf og Henrik dykket i pulje to og scootret frem til baugen og tilbake.
Takk til alle som var med! Det var hyggelig!
øystein