1. Hva slags flaskebånd og flasker passer sammen?
2. Kan man bli vant til dybderus, noen mener at det kan man ved tilvenning?
3. Hvorfor plasseres argonflasker avogtil på beltet og avogtil på
dobbeltsettet?
4. Hvordan rutes slanger på dobbeltsett og hvorfor rutes de sånn?
5. Hvor stor forskjell er det på ustyret til en GUE utdannet dykker og en
som er utdannet et annet sted?
6. Hvilke krav har Dir dykkere til support ved dypere dykk i sjøen?
7. Hvorfor er ACB-vekter, altså vektlommer ikke så lurt?
8. Hjemmelaget og billig oksygenkoffert?
9. Hva slags utstyr anbefales til DIR dykking?
10. Hvordan håndteres langslange, lykteledning osv under dykkene, det ser jo
ut som om det kan bli slangekaos på brystet?
11. Hvilke fordeler og ulemper har bakplate/vinge kombinasjonen for vanlige
sportsdykkere?
12. Hvorfor er dumpventilen montert på venstre side av vingen?
1: Hva slags flaskebånd og flasker passer sammen?
A: Flaskebånd, flasker og manifold må sees under ett. Dvs at flaskebånda du
kjøper må passe til diameter på dine flasker, i tillegg må de passe til den
manifolden du vil bruke. (Korrekte gode manifolder fra Beaver og Scubapro har
noe justeringsmulighet typisk 5-7 mm. Disse tolerer derfor små
produksjonsunøyaktigheter bedre enn andre manifolder).
Vi har god erfaring med V4 tec spennbånd og Scubapro og Beaver manifolder.
Også Halcyon lager en meget god manifold. Highland Mills er også kjent for
solide flaskebånd.
Kontakt feks www.v4tec.de og spesifiser hvilke flasker du har og hvilken
manifold du skal sette på, så får du rakst tilsendt gode bånd fra en seriøs
produsent. Senteravstand være 215mm for Scubapro og Beaver manifolder til 2x15
liter. Flaskebånd til 2x 12 liter ø171 mm skal ha en senteravstand på 185mm
for å passe med Scubapro's tilsvarende manifold. Flere levrandører i Norge har
også varelager på slike bånd og manifolder.
2: Kan man bli vant til dybderus, noen mener at det kan man ved tilvenning?
A: Det er ettertrykkelig vitenskapelig bevist at dagsform ikke i særlig grad
påvirker dybderus. Dette ble gjort med kontrollerte kammerforsøk med såkalt
tilvenning der dykkerene rapporterte at de stadig ble "skarpere"! Samtidig ble
det gjort tester som klart avslørte at mentalkapasiteten var uforandret
(dårlig).
Dermed er det eneste som endrer seg hvordan du opfatter dybderusen. Men rusa
er du uansett selv om du har gått TDI deep air diver kurs.
Ved hardt arbeid (moderat hurtig svømming med mange stages feks) følger Co2
opphopning. Da vil rusen stige ytterligere fordi Co2 er veldig mye mer
narkotisk enn nitrogen.
3: Hvorfor plasseres argonflasker avogtil på beltet og avogtil på
dobbeltsettet?
A:
På dykk i sjøen har du sjelden bruk for mer enn 1 liter Argon. Den er da
greiest å montere på venstre side på beltet. Der er den veldig lett å flytte
på, eller ta av selv. Det kan jo være greit i trange vrak ol.
I grotte med mange turer opp og ned kan disse små flaskene bli i minste laget,
spesielt om det er mange nivå i løpet av dykket. Derfor må man montere en
større flaske på siden av dobbeltsettet. Dersom det skulle bli veldig trangt i
løpet av dykket og man må ta av denne flasken for å komme gjennom en
restriksjon, må man ha hjelp for å ta den av og på.
En annen fordel med en liten argonflaske på webbingen på venstre side er at
den er lettere å svømme med, altså gir mindre motstand i vannet enn en stor
flaske på siden av dobbeltsettet. Bare prøv så ser du....
På svært lange dykk stager man også argon som man stager andre gasser, men som
regel i mindre flasker typisk 3-5 liter. Det er utrolig hvor godt argon
hjelper mot kulden sammen med en god vams.
4: Hvordan rutes slanger på dobbeltsett og hvorfor rutes de sånn?
A:
Høyre post; langslange og vestinflator.
Venstre post; backup, manometer og evt tørrdrakt.
Hvorfor er det sånn?
Forutsetning for argumentasjonsrekken under er at belgen er den primære kilden
til oppdriftskontroll fordi de fleste dykkere kan gå og tygge tyggis samtidig,
mao ingen grunn til å ha ei svær luftboble i drakta.
Den mest sannsynlige feilen under dykk i grotte eller ved penetrering i vrak
er roll off på venstre post. Dvs at den ruller stengt av kontakt med taket
fordi det er trangt. (Dette har skjedd mange ganger i restriksjoner og trange
grotter, venstre post blir som regel ikke helt stengt, men ruller delvis
igjen.) Derfor er det vanlig prosedyre at man etter å ha hatt kontakt med
taket, kjapt strekker hånda bakpå venstre post for å sjekke at den er åpen.
Ruter vi slanger som foreslått over vil ikke roll off gjøre at man får trøbbel
med oppdriften samtidig som det er trangt og virkelig nødvendig å ha kontroll.
Typisk problem nummer to, makker tror at hun er/er tom for gass. Du donerer
langslangen, oppdager at du har fått roll off, du har nå ikke gass å puste,
men heldigvis har du fremdeles kontroll på oppdriften din slik at du i ro, kan
åpne venstre post.
Dersom du har fått roll off og knekt kranen kan du nå puste i inflatoren ved å
trykke ned begge knappene og puste i luftstrømmen, og puste ut i vannet. Helt
til dere får ordna problemet på en annen måte (feks ved bruk av stages eller
safetys i grotta dersom dere er der. Siden det er vesentlig større
sannsynlighet for at dette skjer på scooter er det nå kanskje åpenbart hvorfor
mange som scootrere ikke rører bakgassen under dykket, bare puster stages)
Det går godt an å tenke seg flere problemer med ventiler og kraner samtidig,
men husk da at man ved avanserte dykk har 2de trinna skrudd på "fingertight"
slik at alle kan byttes om hverandre lett. I tillegg har vi også alltid samme
nippel på vest og draktinflator slik at man kan trikse med dem også.
Tørrdrakta er på decodykk med trimix uansett foret fra en separat flaske med
Argon, den er også festet slik at man selv kan manipulere den.
Den vanligste feilen på høyre post er at den knekkes ved (hard) kontakt med
taket i grotte/vrak. Den er stort sett da i posisjon på. Ergo er oppdrift og
pusting normalt, men vi må selvsagt snu dykket.
Får vi nå en lekkasje på høyre post som er "låst" i åpen posisjon ser dere
også hvorfor man bruker isolasjonsmanifold.
5: Hvor stor forskjell er det på ustyret til en GUE utdannet dykker og en som
er utdannet et annet sted?
A: De andre organisasjonene kommer kanskje med anbefalinger, men ellers er det
stort sett "Do as you like" så lenge du og buddy er enige om hvordan det
fungerer.
For en DIR dykker er utstyrsoppsettet helt standarisert.
Fordelen med standarisering er åpenbare.
Når det er sagt, så er det viktig å huske at utstyret er en svært liten del av
det å ha fine dykk sammen. Også på prosedyrer er vi helt enige med andre DIR
dykkere. Lysignaler kommer på rett måte, dekompresjonsplanleggingen blir
problemfri osv.
I Norge er variasjonene mellom de som virkelig holder på på et avansert nivå
ganske små uavhengig av utdannelse og filosofi.
6: Hvilke krav har Dir dykkere til support ved dypere dykk i sjøen?
A: Den generelle regelen er at dersom man ikke kan ta sin buddy til overflaten
hvis noe skjer under dekompresjon uten å risikere livet, må man ha support. Et
support team per team på bunnen.
Det betyr i praksis at dersom hele dykket inkludert dekompresjon kan gjøres på
godt under en time og maksdybden er på 50-60 meter kan vi leve med at support
er noe som kommer på tilkalling for å komme ned med tapt gass eller kan
håndtere kriser.
Det mest realistiske sceneariet er jo tap av decogass på ett eller annet vis.
Det finnes jo som kjent enkle kjøreregler for hvordan man modifserer sin
dekompresjon dersom man taper den ene eller andre gassen. Ved såpass korte
bunntider kan man gjerne komme greit ut med bare 1 decogass også. Dessuten kan
man gjerne dele gass med buddy som på de fleste slike dykk har nok til begge.
Man må de selsvagt ligge lenger på stoppene....Siden alle bruker de samme
gassene og planene og merker alle stages kun med MOD er dette helt
problemfritt.
Ved lengre bunntid(og runtime)/større dybde vil vi bli møtt av supportteam på
første gassbytte. Et support team per team som dykker dypt. Support tar med
ekstra decogass og gjerne varm drikke. I sjøen gjør vi oss normalt aldri
avhengig av å finne tilbake til gass som vi har plassert ut. Årsaken er at
forhold i overflaten kan endre seg raskt.
7: Hvorfor er ACB-vekter, altså vektlommer ikke så lurt?
A: Hvis en ser forbi sitatene fra henholdsvis GUE sin mailingliste og
Fundamentalsboken. Kan en heller spørre seg, hvorfor skal jeg ha integrerte
lommer? Hvilke problemer og hvilke fordeler? Utganspunktet er at vi alltid vil
ha det som gir minst risiko og størst dykkeglede. Hva blir svaret? Tenk over
logikken som ligger til grunn for alle valg av utstyr; standarisering,
forenkling, sikkerhet.
ACB er basert på plastikkspenner og velcro! Undødvendig svakhet.
ACB vanskeligjør også montering av cannisterlykt.
Det er forholdsvis lite bly vi snakker om her. Ved en singeltankrigg kan man
tenke seg at dersom man har noen kg på selve flaska for å sikre flyteposisjon
i overflata, cannisterlykt som er 2 kg negativ, og 3 kg i selve bakplata. Maks
behvov for blybelte er ca 8 kg ved vanlige 200 bars flasker. Hvis man vil ha
komfort kan det godt være et blyhaggelbelte.
8: Hjemmelaget og billig oksygenkoffert?
A: Hvordan lager jeg min egen oksygenkoffert for bruk på oksygenstager og
fylleflasker levert fra AGA/Hydrogass?
Det finnes en helt super overgang som man kan skru inn i Oksygen flasker (slik
de leveres fra AGA/Hydrogass i Norge) som man i den andre enden kan skru et
vanlig førstetrinn inn i. Den kan man også lett dreie selv om han har en benk.
Disse overgangene får du kjøpt flere steder.
Til oksygen koffert bruker vi; en gammel stempelventil (altså førstetrinn), en
gammel poseidon cyklon eller et annet 2detrinn, en brukt gassmaske for
støvkassett. Støvkasseten fjernes og inn i hullet settes cyklon andretrinnet,
stripses fast, tettes evt med sikaflex og voila du har o2 koffert du kan bruke
på alle dine oksygen stages. Med overgangen over kan du også bruke den på alle
vanlige okgsygenflasker. Billig og kan lages av deler de fleste som har dykket
en stund har liggende. Dessuten blir det en demand ventil som jo gir bortimot
100 % oksygen på lungen til forulykket.
Alle deler oksygenvaskes innen rimelighetens grenser. Hvis du lurer på hvordan
det skal gjøres foreslår vi at du får hjelp av noen kyndige.
Lykke til og det med et ønske om at du aldri får bruk for den.
9: Hva slags utstyr anbefales til DIR dykking?
A: Vi synes det er vanskelig å hjelpe noen til å forstå utstyr velegnet for
DIR dykking per internett. Som det meste annet er dykking noe som best læres
"hands on". Men vi tenkte å komme med ei liste over hva vi stort sett bruker i
de to forskjellige situasjonene man befinner seg i under vann.
Sportsdykking til omlag 30 meter:
Drakt :Trilaminat med velegnet vams. Drakta skal ha lommer med velcrolukking
på utsiden av venstre og høyre lår. Venstre lomme er størst.
Svømmeføtter: Scubapro jetfins eller tilsvarende, fortrinnsvis med springheel
straps i stedet for vanlige plastikkspenner og lignende dilldall. Ikke
splitfins.
Vest: Stål eller aluminium bakplate tredd med sammenhengende webbing, smal
vinge med omlag 15 kg løft. (merker som finnes tilgjengelig: Halcyon, Scubapro
hadde en travelving i sin tid, DTD) Vi kan anbefale 36 Pund fra Halcyon og DTD
sin Cub.
Flasker: 15 liter 200 bar, 12 liter 200 bar, eller faktisk ALU80 den kjente
sydenflasken. Alle med vanlig DIN (skru) kran.
Ventilsett: Ett førstetrinn for kaldtvann, 2detrinn for kaldtvann. Det ene på
en 210 cm slange. Det andre på 60-70 cm slange. Den andre festes i bungee
under haka. Et enkelt messingmanomter uten plastikkopp eller konsoll.
Ventilene skal være av konvensjonell medstrømsdesign og membran skal være
tilgjengelig uten bruk av verktøy.
Lykt: Kabellykt med Goodman håndtak. 50 watt Halogen, 10 til 20 w hid.
Lyktehodet må kunne fokusere strålen svært godt, fordi lyset brukes til
signaler på alle dykk.
Backuplykt: 3 c celle lykt med en pære som ikke er overspent. Overspent pærer
er svært lite egnet ved krevende dykk, da de lettere ryker. Vi bytter
lysutbytte man kan oppnå, med holdbarhet.
Bottomtimer: Konvensjonell bottomtimer, ikke computer. DIR dykkere lærer enkle
huskregler for å selv regne ut sine profiler i hodet. Backuptabeller i lomma.
Maske: God maske, uten dilldall, gjerne med neopren strikk istedet for den som
følger med.
Kniv: Liten skarp kniv i lomme på webbingen på magen.
Blybelte: Ikke integrerte lommer. Blybelte eller lykt eller begge deler skal
kunne droppes for å skape tilstrekkelig oppdrift i en nødsituasjon.
Gass:Nitrox 32 hvis tilgjengelig.
Teknisk dykking, dypere dykking med dekompresjon, dykking i grotte eller
lignende:
Drakt, bakplate, svømmeføtter, bottomtimer, backuplykter x2 og maske x 2 som
over.
Vinge: Tilpasset flaskestørrelsen Typisk 20 kg løft for dobbel 12, 30 kg løft
for dobbel 18 eller 104's. Halcyon, DTD og Diverite Classic wing er fine
greier.
Lykt: Som over. men med brenntid tilpasset lengden på dykkene man gjør. Typisk
har man ønske om 120 minutter brenntid eller lengre.
Flasker: Dobbel 12 for kortere grottedykk eller dykk til omlag 60 meter i
sjøen. Tunge flasker med solide spennbånd, isolasjonsmanifold og radielle
o-ringer på mellomstykke i manifolden. Typisk Heisser flasker, V4tec
spennbånd, Scubapro eller Beaver manifold. Dobbel 18 for lengre eller, dypere
dykk. Samme features. Amerikanske 104's er også fine hvis du kommer over dem.
Disse er ca 16,5 liter per stk.
Stages/Decogass er alltid i aluminum
7 liter Luxfer alu av den gamle typen, det har kommet nye som er for negative.
Gjerne Luxfer SO80 11 liter, Luxfer S040 5,5 liter
Draktgass: Luxfer eller annen nøytral 1 liter for beltemontering, større omlag
2 liter flaske for lengre grottedykking montert på venstre side av
dobbeltsett.
Ventiler: Samme features som over, 2 førstetrinn. Høyre post forsyner
langslange og inflator for vest. Venstre forsyner backup-ventil (under haken
med bungee) og manometer, evt drakt dersom man dykker med nitrox. Ved
heliumbaserte gasser brukes argon som draktgass i en egen liten flaske.
Gass: En gass som gir en ekvivalent narkotisk dybde på 30 meter eller
grunnere. Helium er vår venn.
Blybelte er som regel uaktuelt, evt bly monteres fast mellom flaskene og
bakplata. (Det blir ikke mye selv i sjøen) Lykta er droppbar.
Alle kan kjøpe utstyret og få glede av det, men det aller viktigste foregår
mellom ørene på de som dykker. Vi har truffet folk som har alt det "rette"
utstyret, men som ikke svarer på lyssignaler og dykka med folk som ikke har
hørt om bakplater før og er så på hugget som man kan forlange. DIR dykking
handler mindre om ustyr enn de fleste tror.
For en enkel gjennomgang av hvordan utstyret settes sammen anbefaler vi
følgende to linker:
www.dir-dk.org/udstyr (på dansk)
www.gue.com/eq uipment/equip-anatomy.shtml (in english, ikke helt oppdatert)
DIR-manualer
Å lære å bruke utstyret kan du dessverre ikke gjøre på nettet
10: Hvordan håndteres langslange, lykteledning osv under dykkene, det ser jo ut
som om det kan bli slangekaos på brystet?
A: Under nedstigning er som regel lykta i høyre hånd, slik at man kan bruke
venstre hånd på nesa, drakta, og inflatoren. Dersom man scootrer er det ofte
vanlig å holde fast lykta med høyre tommeltott under nedstigning.
Under selve dykket er det vanlig å bruke venstre hånd til lykta, for å ha
høyre fri til å gjøre andre ting, feks kjøre scooter. Selv om vi ikke kjører
scooter gjør vi det likt på alle dykk slik at vi ikke trenger å endre noe når
nytt ustyr kommer til.
Cannisteren på høyre side brukes også til å rute langslangen under.
Når man trenger begge hender har mange erfart at dersom man fester en boltsnap
på rett sted på lyktehodet kan det klipses på høyre d-ring på skuldra og vil
da lyse nedover foran deg. Da er langslangen fri, du har full annledning til å
bytte til stages osv uten at du havner i konflikt med lykteledningen. Mange vi
ser bruker å henge lykta over hodet, men det er altså ikke nødvendig når man
gjør dette og man sparer seg for å rette ut den floken man kan få når man skal
begynne å benytte en stage.
Vi skjønner at noen kan synes det er litt rart å la lykteledningen krysse
foran langslangen på brystet. Men langslangen kan uansett doneres, og man får
stort sett bruk for å donere ved gassbytter osv og da er lykta som regel
klipsa på høyre skulder d-ring. Hvis vi krysser lykteledningen under
langslangen til vanlig, må vi også huske å krysse den tilbake hver gang vi
klipser den. Det har visst seg akkurat det ofte blir glemt.
11: Hvilke fordeler og ulemper har bakplate/vinge kombinasjonen for vanlige
sportsdykkere?
A:
* Slitestyrke, du klarer ikke å ødelegge den. Dersom du klarer kan deler
* skiftes ut på en billig måte, alle aktuelle deler finnes i alle
* dykkebutikker i verden. Bortsett fra kanskje selve belgen.
* Pris, en vinge sammen med en bakplate er billigere i innkjøp enn feks
* Sequest pro QD som synes å være veldig i skuddet nå.
* Modulær; Vinge kan oppgraderes/endres dersom man senere vil dykke med
* dobbeltsett, igjen blir dette billigere på kort og lang sikt.
* Passer til alle kroppsformer. Kort rygg, ikke noe problem, store pupper,
* ikke noe problem det heller. *Alderstillegg rundt magen, også helt
* greit.
* Ligger svært stabilt på ryggen, mer enn tilsvarende softpacks med
* enkeltflasker.
* Den er lettere å svømme med fordi den tar mindre plass sammen med deg i
* vannet.
* Vil du legge deg 5 cm over bunnen for å ta bilde av makroliv er det
* ingenting som henger lengre ned enn kroppen din.
* Sikkerhet under dykket øker fordi det ikke finnes plastikkspenner som
* kan ryke.
* Lettere vedlikehold/skylling, ingen lommer eller andre steder der salt
* og ulumskheter bor.
* En korrekt vinge gjør at du ligger bedre i overflata, men man må se på
* hele oppdriftsbilde og evt justere med bly sammen med flasken bak.
* Mer komfortabelt fordi det ikke er noenting under armene dine som ligger
* der og sperrer.
* Økt bevegelighet av de samme grunner som over.
Korrekt antall D-ringer forenkler montering av backuplykt, d-ringer kan (in a
non DIR fashion) forøvrig monteres i et uendelig antall.
Vi kommer på tre såkalte ulemper. Noen vil synes at den er vanskeligere å kle
på seg på land og i vann, men det kan man fikse med litt trening på teknikken.
Den andre er at en Padi instroketor må ta mer betalt for Rescue kurs, fordi
når man fjerner en slik vest fra en bevisstløs dykker skjærer man den som
regel av med den korrekte skarpe serraterte DIR kniven. Den krever nok også at
noen viser deg de små triksene som skal til for å få den rett justert
ihvertfall hvis du er uerfaren.
12: Hvorfor er dumpventilen montert på venstre side av vingen?
A:
* Venstre hånd er reservert for oppdrift. Jmfr. standarder for
* oppdriftsregulering av buddy i blinde, "heving" av toxet/besvimt buddy
* og skifte/bytte av stager. Med dumpventil på høyre side ødelegger en
* dette systemet.
* På dobbeltsett har man inflatorslangen til vingen koblet til høyre
post. Dette fordi at det skal gå ann å dumpe luft fra vingen (med venstre
hånd) samtidig som man stenger ned kranen med høyre hånd hvis man har en
inflator som har hengt seg opp.
* Høyre hånd brukes til å kjøre scooter. Kjiipt å måtte stoppe hver gang
* en skal tømme luft fra vingen