Tunisisk folkedans-inspirert drakt

En drakt inspirert etter tunisiske folkedansere, beslektet med dorisk peplos og ionisk chiton, er et av de enkleste kostymer jeg noensinne har laget (om man ser bort fra at stoffet ble farget med løkskall i forkant!). Målet var mitt var å lage noe som både kan brukes til dans (tunisisk folkedans, noen?) og på laiv (som bildene er hentet fra).

Nesten forfra	Fra siden	Bakfra
NB! Hodeplagget på bildene hører ikke med til drakten, like så dingsene som henger fra belte og nåler!

Bildene er tatt rett i etterkant av en fantasi-laiv (levende rollespill), hvor jeg hadde sprunget rundt i myra i 4 dager, noe som også vises bak på kjolen. Hodeplagget på bildet er mer riktig for europeisk middelalder enn Nord-Afrika hvor de originalt har de lange, tynne skaut i matchende farger som er knytet rundt hodet. (Lange hodeplagg er ikke veldig praktisk når en springer rundt i skog og myr.)

At stoffvalget endte på råsilke skyldes at med-laiver Helle har overbevist meg om at kombinasjonen råsilke og ull er uslåelig på laiv med argumentet "Råsilke har egenskaper som holder en varm når det er kaldt og kald når det er varmt." Kombinert med en stor kappe i ull og ellers en ull-longs og ullstrømper under kjolen og fjellsko frøs jeg ikke en eneste gang i løpet av de fem dagene arrangementet varte.

Tunisisk folkedrakt

La oss starte med selve kjolen.
Man trenger:
Ett stort stoffstykke (ca 1,2-1,5 m bredde og 3-4 m lengde avhengig av dine mål).
Et stort belte (som går minst halvannen gang rundt kroppen)/Et par-te garnnøster (til belte, antall avhenger av hvor tykt du vil ha det og garnkvaliteten)
2 spenner/nåler (f.eks. fibula eller kappespenner) og evt hengende smykker til.

Det som er så genialt med denne kjolen er at det ikke finnes en eneste søm på den om man ikke vil. Man kan kante kortsidene på stoffstykket slik at det ikke rakner eller flises opp, og sy små rundt "knapphull" der nålene skal festes slik at stoffet ikke rakner og man får plassert dem på samme sted hver gang, men det er også det eneste som evt trengs å sys. Stoffet skal nemlig vikles rundt kroppen og holdes på plass med nålene og beltet.

Det finnes ulike måter å bære den på, her er ett eksempel på hvordan man vikler (lært fra danseetnolog Helene Eriksen)

1. Ta det øvre hjørnet inn i venstre armhule og hold det på plass der inntil videre. (Kortsiden mot venstre, langsiden opp.)
2. Vikle stoffstykket halvannen gang rundt kroppen foran brystet, under den andre armen og rundt ryggen, under den første armen (nå er dette forhåpentligvis gjort stramt nok til at taket under armen kan slippes lett) og under den andre armen igjen.
3. Ta tak på stykket, ca en armlengdes stoff og litt til ut fra kroppen med høyre arm, vri biten du har tatt tak i bak mot ryggen og ta punktet du holder i over skuldra. Fest ved brystet med en nål.
4. Ta tak i langs overkanten av stoffet på det som går langs halsen fra den ene nålen og fest tilsvarende over den venstre skuldra.
5. Det skal nå være en del overskuddsstoff på venstre side. Dette skal danderes pent over beltet slik at det havner som et "forkle" på baksiden. Baksiden av "forkledet" er noe skjevt foldet (vises nesten på bildet til venstre), men det skjules av det ytterste laget som skal være pent dandert. (Det kan være litt vanskelig å forklare hvordan - det kommer kanskje bilder etterhvert). For nærmere ytterligere forklaring, se hvordan ta på beltet litt lenger ned.

NB! Det er viktig at kjolen ikke er for stram, for da kan man ikke løfte bena så mye og man har egentlig lite frihet.

Typiske farger på kjolen er alle gul- og rødtoner. Ofte kan den ha broderier eller innvevde mønstre. Beltet er stort sett alltid lysere. Stoffet er enten bomull, tynn ull eller silke (kun for de med god råd). Jeg har brukt råsilke av praktiske årsaker (jeg vil holdes varm når det er kaldt, dette er neppe historisk eller geografisk riktig). Lin er såvidt jeg husker ikke vanlig å bruke og blir fort stivt.

Originalt finnes det også smykker som skal henge fra nål til nål foran magen - jeg kjøpte bare noe billig på H&M e.l. til pynt.

Belte av garn

Garnet bør være av ull og gjerne fast spunnet og er ofte i en lys farge (men må ikke være det).

Beltet skal være minst halvannen gang som langt som omkretsen din på det bredeste + lengden av duskene (ca 2x 15-20 cm).

Finn enten et par gode venner som kan stå og holde mens du surrer, eller bruk et par stolrygger eller stenger av noe slag. Det viktigste er at det blir langt nok og tykt nok!

1. Surr og surr og surr helt til du synes beltet er passe tykt.
2. Ta litt garn og surr rundt hardt på tvers ca 15-20 cm fra det ene punktet (=dusk, venstre side). Etter noen cm del garnbunten i to og surr hver del ca i 5-10 cm før du nok en gang surrer alt garnet på tvers samtidig igjen slik at du får en løkke.
3. Surr hardt rundt ca 5 cm på den andre siden (høyre) også ca 15-20 cm fra det andre punktet slik at du nå har en dusk på hver side.
4. Legg venstre dusk på venstre hofte, og sett en liten markørsnurring på høyre hofte (framsiden av beltet skal være minst halvparten så kort som baksiden).

   For å ta det på:

5. Tre høyre dusk gjennom løkka ved venstre dusk og stram hardt. "Forkleet danderes på den delen som er igjen og føres bak rompa og stappes på innsiden ved markørtråden. Duskene skal være på hver sin hofte (som skal svinge skikkelig når en tvister hofta frem og tilbake).

Under kjolen - en underserk

Det er vanlig å bruke en skjorte e.l. under kjolen.

På bildene av meg ovenfor: Det hvite plagget som er under det gule er en standard middelalderinspirert underserk bestående av følgende stoffstykker: et stort rektangel foran og bak, trekantede kiler i sidene, diamantformede stykker (10-15 cm kvadrater) under armene og trapesformede armstykker med løpegang og snøring ytterst. Denne er også laget i grov råsilke, men det er neppe historisk/geografisk riktig.

Oppskrift til en slik serk finnes bl.a. på URLs kostymekompendieside.