Vedlegg 2, Presseoppslag: Rikspresse
Hjelp til selvhjelp
Elever skal lære aksjonisme når Adbusters drar på skoleturné landet rundt.
|
Karin Haugen <karin.haugen@klassekampen.no> |
|
|
|
torsdag 29. juli, 2004 |
Nettverket Adbusters skal ut på skoleturne med Riksutstillinger med utstillingen «Hvem produserer drømmene dine?». Utstillingen er workshop-basert og skal munne ut i en kampanje eller aksjon som elevene selv skal gjennomføre. Ti Adbustere skal reise til skoler og vise elever i 9. og 10. klasse kulturjamming og mediekritikk. 1. og 2. klasse i videregående skole skal også få møte utstillingen. Hedmark og Oppland har allerede meldt seg på utstillingsturneen, som skal settes i gang neste vår. Tore Ferner, Adbuster og prosjektleder for utstillingen, forteller at elevene skal gjøres kjent med culture jamming.
- Elevene vil møte en gjeng med Adbustere som skal lage aksjoner sammen med dem i det offentlige rom. På kort tid vil vi gjøre dem kjent med de verktøyene vi bruker i culture jamming. Det er snakk om estetiske arbeidsmetoder og ikke-voldelige og kommunikative aksjoner. Kulturjamming er å lage en syntese av kuntneriske metoder for utforskning og aktivistiske arbeidsmetoder. Dette benytter man for å få fram sin egen stemme i det offentlige rom der det vanligvis er vanskelig å komme gjennom, sier han.
Hjelp til selvhjelp
- Hva vil dere
oppnå?
- At ungdommene blir kjent med kulturjamming. Håpet er at de etter vårt besøk har fått nok erfaring og input til selv å drive kulturjamming og danne nettverk. Dette er innenfor «do it yourself»-tradisjonen. Hjelp til selvhjelp, om du vil.
Et av verktøyene for å få dette til er et nettsted som Adbusters skal opprette for elevene.
- På nettsidene kan de publisere ting selv, og selv være redaktører for innholdet. Det blir deres eget sted, sier han.
- Hva slags aksjoner skal elevene gjennomføre?
- Det er opp til dem selv. Vi gir dem en masse eksempler fra reklame, media, beslutningsprosesser som er kritikkverdige eller en kritikkverdig bruk av gaterom. Vi får færre elever per workshop-tilrettelegger enn det er elever per lærer og kan tilrettelegge og hjelpe de når de står fast.
Fri eller ufarlig
Elevene skal også
bli møtt av en film som er laget av Hybrid Media, og en bok
som hver elev får.
- Boken skal ha en historisk del med eksempler fra hele historien og hele verden - både tradisjon og mangfold, og en håndbok. Boken vil også kontekstualisere kulturjamming. Selve utstillingen kommer til å vise et bredt spekter av kulturjamming-aktiviteter - alt i fra aktivistiske til mer arty ting. Den kommer til å være interaktiv, slik at elevene kan ta utstillingen i bruk, sier Ferner.
- Hvor stor plass har det estetiske?
- Det er snarere et fokus på crossover, at man ikke bare jobber akademisk, politisk eller journalistisk, men blander. Kunstrommet gir oss en viss frihet å agere innenfor.
- Mer frihet enn i andre rom i samfunnet?
- Til tross for de elitære tendensene innen kunstrommet er det ett av de få stedene i dag der det er lov å eksperimentere. Utfordringen for oss ligger i å ikke bli totalt ufarliggjort, både i forhold til kunstinstitusjonens beskyttende vinger, og i forhold til skolens opplysningstradisjon, sier Ferner.
Kuratoren har makta
Riksutstillingene
fikk kritikk i vår i Blomgrenrapporten «Evaluering av
Riksutstillinger» for at institusjonen har for stor påvirkning
på samarbeid og styrer kunstutstillingene for mye. «Hvem
produserer drømmene dine?» er derimot ikke styrt av
Riksutstillingene, prosjektlederne har fått frie tøyler
i oppdraget, sier programsjef for Riksutstillingene Ståle
Stenslie.
Han er entusiastisk til prosjektet, og tillegger Riksutstillingenes organisasjonsform både makt og ære:
- Vi er et kompetansesenter. I år har vi produsert 17 nye prosjekt: Det vil i praksis si 17 nye kuratorer som har en ide, realiserer den og produserer en ny type utstilling. Den egentlige makta ligger i dag hos kuratoren, ikke hos kunstneren. I praksis er vi en form for kuratorutdannelse. Vi er ikke bundet av begrenset visningskapisitet, husleie og sikkerhetssystem. Vi er mer fleksible og kan ta kunsten rundt i landet.
Interaktivt fokus
- Dere har et
sterkt interaktivt fokus?
- Det er det viktige: vi lever i et samfunn hvor vi ikke er vant til å få lov til å delta i den kreative prosessen. Det er viktig at kunsten ikke begrenses av den hvite kuben - museets fire vegger - og penger. Vi er opptatt av at kunst ikke bare skal ha et kunststempel, opplevelsen er viktig.
Skolen er definert som egen kunstarena og satsningsområde:
- Vårt mandat er å vise kunst i Norge. Oslo er jo som kjent ikke Norge. Kunstarena Skole er en slik viktig arena: Å gå inn og bruke de statlige midlene til å åpne opp for kreativ deltakelse. Da kan vi vise elevene at kunst og medier er mer enn bare noe å se på, det er noe man også handler i og gjennom. Elevene er en målgruppe som faller utenom gallerienes vanlige besøksmasse, sier Stenslie.
