JAM! Feedback fra besøkelsessteder 2005

Dette dokumentet inneholder hovedsaklig muntlige feedback-svar fra de stedene JAM! har besøkt i løpet av året 2005, våren og høsten. Et fåtall av svarene er skriftlige.

Mesteparten av teksten nedenfor er en renskriving basert på stikkordsnotater tatt under telefonsamtalene. Det er ikke lov å sitere uttalelsene uten først å få godkjennelse fra den som uttaler seg.

De fleste personene ble spurt om å gi sine hovedinntrykk av JAM!-besøket, både positive og negative. Der hvor det ble anledning til det, ble det fulgt opp med spørsmål om hva elevene lærte og hva eventuelt andre enn elevene fikk ut av det. Disse intervjuene fant sted i uke 3 og 4, 2006.

De skriftlige tilbakemeldingene og videointervjuene er basert på andre spørsmål.

Gran ungdomsskole

Hovedinntrykk: Positivt. Det var litt knapp informasjon i forkant. Og når vi fikk en annen type informasjon via rykter var det veldig greit at du [JAM!] kom opp her og informerte.

Opplegget var veldig greit. Prosjektet er fryktelig dristig for hvilken vei elevene tar [er ikke gitt], det vil sikkert variere [fra skole til skole]. Det er et stort ansvar på dere [i JAM!] at dere [følger opp i praksis og] legger vekt på det dere skriver om at man ikke skal skade 3. person o.l. Prosjektet er dristig, men positivt. Kritikken mot sivil ulydighet er helt usaklig kritikk, fordi jeg syns ikke at dere oppfordrer til sivil ulydighet. Dere setter ord på det som en av aksjonsformene. Til sammenligning står tidligere omtalte sivilulydighetssaker [i Norge] omtalt i lærerbøker som anerkjente aksjonsformer, for eksempel i samfunnsfagbøker. Så elever må forholde seg til sivil ulydighet i faglitteraturen sin, som de må ta stilling til i prøver o.l. og som de må forholde seg til i livet ellers. Å si at dere oppfordrer til det er usaklig.

De som reiser med Adbusters, skjønner jeg jo er litt utradisjonelle i formen. Og hvordan de formulerer seg i diskusjonen med elevene, tror jeg er en hårfin balanse. Det er viktig at dere [i JAM!] følger opp [i praktisk gjennomføring] det dere faktisk står for skriftlig - det er ikke alltid elevene ser den delen.

Ble trygg for hva Anders sto for. [Anders var JAM!s lærerkontakt på Gran.] Ble overrasket over hvordan stemninger endrer seg når man snakker med elevene. [Usikker på om rektoren her mener at JAM!-folkene eller rektoren selv ble overrasket, tror han sikter til JAM!...??]. Driftig form som pålegger de som deltar hårfin balanse i hvordan de formulerer seg i diskusjonen med elevene og det kan være vanskelig å merke hvem av ungdommene i en gjeng som har mest innflytelse eller som er "leder". Følger man ikke nøye med på gruppedynamikken, kan det fort gå galt. "Lederne" kan [noen ganger] ta over [kontrollen over] normen og tankegodset i den gruppa de er i fordi de har en posisjon i gruppen som kanskje ikke adbusters skjønner før det er for seint. Så man må følge nøye med. Man finner fort noen som ikke er ute etter å gjøre det beste i en ungdomsgjeng. Hva det er som tar styring i prosesser i ungdomsgrupper og hva som skjer, er noe som de [de unge/elevene] ikke alltid klarer å analysere.

Andres utbytte: Utradisjonelt og spennende. Bryter med tradisjonell tankegang som elevene ellers mates med, og de fikk selv delta i det og fikk se at det på kort tid går an å bli seg bevisst og konkretisere ønsker og meninger og sette igang aksjoner for å få fokus på sine ønsker.

Vel, i etterkant ble det her på Hadeland urimelig negativt fokus på Brandbu i forhold til det som skjedde her på Gran. I diskusjonene i etterkant [blant de voksne] ble resultatet at Gran [ ungdomsskole ] liksom er bedre enn Brandbu [ ungdomsskole ] fordi vi på Gran tillot å dele ut JAM-boken mens Brandbu ikke gjorde det. Brandbu [var første skole på JAM!-turneen og] fikk plutselig alt dette i fanget. Jeg kunne risikert å stoppet det selv. Når noe skjer i regi av skolen, så er det ikke utelukkende JAM!s ansvar hva som skjer. Man har ikke full kunstnerisk frihet på en skole. Det som skjedde i løpet av JAM! er ikke noe som jeg eller de andre lærerne ville gjort, men likevel sa vi ja. Det er ikke så stor forskjell på meg og rektoren på Brandbu på dette punktet. Rektoren på Brandbu hadde mye mindre tid på seg enn meg til å bestemme seg og med det ryktet JAM! hadde, er det ikke rart at rektoren på Brandbu tok den beslutningen han gjorde. Jeg kunne også lett ha nektet JAM!, hadde jeg ikke vært så bra informert.

Under den debatten som raste i Sandefjord, sendte jeg et brev til avisa hvor jeg sa at de også burde nevne det positive ved JAM! og ikke bare ta med det negative.

Hovedinntrykk: Med det ryktet JAM! hadde på forhånd var vi veldig spente og usikre på hva som skulle skje. Det var ikke så rent liten prosess på forkant. Når dere kom var dere ikke farlige. Ryktet ble ufarliggjort. Elevene syns det var alle tiders. Vi trodde dere var litt anarkistiske, men egentlig var dere både hyggelige og greie.

Elevenes utbytte: Dette hadde vært gøy [for elevene]. [Elevene fikk] deltatt på verksteder som der og da var morsomme. Om noe skulle være negativt, så var det at radioen ikke virket, tror jeg, mens alle andre var fornøyde.

Andres utbytte: Vi gjorde mye arbeid i forbindelse med JAM!. Rektoren vår er veldig interessert i kunst. Tror han fikk mye ut av det.

Harestua barne- og ungdomsskole

Hovedinntrykk: Vi har etter JAM! hatt besøk av flere skolesekk-tilbud, og JAM!er noe av det beste kultursekken har reist rundt med. Levende, aktuelt og engasjerende, og elevene likte å være en del av det. Det var spennende og sydefult. Jeg grudde meg litt for det var så mye styr i forkant, og jeg ble positivt overrasket. JAM! snakket til ungene på en måte som de forstår, de snakker ikke over hodet på dem.

Før JAM! kom var det mye snakk rektorene imellom, vi vågde å ta imot dere, og det er jeg glad for.

Grunnsynet til vårt pedagogiske opplegg på skolen, PALS, og JAM! opplever jeg som helt lik. Man er vennlig overfor elevene, [og så sa han et par ting jeg ikke fikk med meg] og man går ut fra at elevene alltid vil yte sitt beste for fellesskapet. Jeg tror JAM! var positivt for elevene fordi de fikk en bekreftelse på at det fins voksne utenfor skolen som er enige med grunnholdningene vi har på skolen her.

Øystre Slidre ungdomsskole

Hovedinntrykk: Negativt. Vi var positivt innstilt i utgangspunktet. JAM! hadde ikke god nok styring på ungene. Det spredte seg til andre klasser og de ble med på de mest mobbrelaterte greiene. Elevene laget bare en del moro ut av det. Barnetrinnet holder til på den andre siden av skolen, og når de merket at 10.-klasse streiket skulle de også streike, uten å vite hvorfor. Elever syns også at det ble gjort mye tull. Elever angret i ettertid over ting de gjorde, men som de egentlig ikke mente.

Slidre skole

Positivt: Det engasjerte elevene. Veldig mye aktivitet blant elevene. De opplevde det som spennende, engasjerende. En del kreativitet kom fram som de ellers ikke får fram i skolen.

Negativt: Dette at elevene sprayet de nyvaskede vinduene [på lærerværelset]. Elevene takler ikke helt å få frihet. Hvordan skal du ta det inn igjen? Og hvem klarer det? Oppsummeringen i gymsalen ble for knapp.

Nøytralt: Vi var veldig usikre på om noen andre enn oss kunne ha kontroll over disse elevene. Den usikkerheten burde vi ha jobbet med på forhånd. Vi burde ha avklart flere ting på forhånd. Dere var jo mye i kontakt med oss på forhånd, men kanskje for ensidig om det praktiske. Jeg hadde ønsket mer informasjon om innholdet. Vi skulle ha brukt mer tid på skolen på forhånd for å forberede dem mer om hva som skulle skje.

Elevene tar seg større frihet enn de ellers gjør, og de ser ikke helt konsekvensene. Og hva skjer da? Vi er jo litt kontrollfreaker, vet du, vil gjerne vite hva som skal skje. Vi vil ha oversikt og planlegge. Det vil dere nok møte på de fleste skoler.

Hva elevene lærte: Hehe. Vi har pratet om det. Det er vi veldig usikre på. For de av elevene som var bevisste fra før og har kontroll over seg selv, de fikk brukt kreativiteten sin i prosessen på en positiv måte. Et budskap de hadde fikk de framføre i denne sammenhengen. Modenheten er vanligvis størst på 10. trinnet, selv om de fins i 8. også, om enn sjeldnere.

Jeg er ikke sikker om jeg ville gått inn for det senere. Kanskje det kunne vært lagt opp på en annen måte. Dere burde involvert oss mer. Vi følte oss veldig tilsidesatt.

Andres utbytte: Vi er alltid dårlige som voksne til å la andre ta kontrollen. Det er vanskelig å la andre få overta. Kanskje burde lærerne vært fysisk borte? Naboene har ikke klaget. Ikke hørt noe positivt heller. Jo, litt morsomt nede ved butikken, med de kondomene.

Opplegget er jo så markant forskjellig fra hverdagen. Vi hadde jo andre elever [som ikke var med på JAM!] som ikke skjønte noen ting, absolutt ingenting, av hva som foregikk. De hadde nok mye rart å fortelle om til dem hjemme. Enten kanskje hele skolen eller ingen skulle delta? På små skoler er det nok vanskelig å bare ta en klasse....

Lena ungdomsskole

Hovedinntrykk: Det var litt [ negativt ] i avisene om det, men vi syntes opplegget var veldig bra, fengende, få elevene til å bruke samfunnet og bruke rettighetene sine. Vi syns det var bra, elevene syns det var bra. Å være en aktør i samfunnet. Det ble fremført på en sånn måte at det fenget. Det var aktuelt for elevene. Det er det vi sliter med, å få dem ut av skallet, å få dem til å engasjere seg. At elevene er passive er jo hovedproblemet. Jeg syns det var veldig bra jeg.

Negativt: Noen følte kanskje at det i for stor grad tok den kritiske vinklingen. Jeg har ikke noe imot det, men noen opplevde det. Det er ikke alltid organisasjonen liker kritikk, men jeg syns personlig det er bra. Jeg er ikke enig i kritikken som har kommet mot opplegget.

Elevene lærte: De lærte at det går an å reagere på ting, få fram sitt synspunkt på en sak. At det fins ulike måter å anskueliggjøre dette på.

Andres utbytte: Det viser litt vei i forhold til viktige spørsmål i samfunnet. Hva slags mennesker ønsker vi å ha? Hvilket ansvar har vi til å skape mennesker som tar i bruk samfunnet på en aktiv måte? Lærerne så en [ mulig ] vei for det, og det ble satt fokus på de spørsmålene. Og så metodene som ble brukt: Elevene fikk lov til å bruke seg selv på forskjellige måter. Vi driver og kjører såkalt individuell læring her nå, hver elev på sin måte, de lærer kanskje bedre på forskjellige måter, være aktiv, forme ting osv. JAM!-tilbudet tok tak i elever på en litt annen måte, på en måte som eleven lærer bedre av og som det kanskje ikke er så mye av i skolen. Som regel får vi kulturtilbud der elevene er passive, men her var de aktive.

Sel ungdomsskole

Enkelte syntes det var litt dumt alt sammen. De som jobbet praktisk med lyd og radio syns det var bra. Demonstrasjonen var veldig bra. Mekken: der var det noen som følte at det gikk litt på tomgang.

Lærerne var skeptiske på starten før JAM! kom, men etterpå har det vært positive tilbakemeldinger. Artig. Viktig med noe som bryter med den normale rytmen på skolen. JAM!-boken er det nok ingen som har brukt, lite snakk om den.

Litt uheldig under gruppeinndelingen: Noen gutter ble presset over på den drama-gruppen fordi det ikke var plass på mediegruppa. De som ble tvangsflyttet hadde det ikke så godt. Det med lyd, radio, video er veldig populært.... Jeg får stadig stadig tilbakemelding fra elevene om at "kan vi ikke få det igjen, det var artig". Ingen negative reaksjoner fra omgivelsene, denne diskusjonen med sivil ulydighet o.l. ellers i Oppland, fnyser de bare av her oppe, foreldre og lærere altså. Elevene har ikke lagt merke til diskusjonen i media.

Hva elevene lærte: De kan faktisk ta litt styring selv, at de kan være aktive i forhold til media. Dette tror jeg former selvstendighet hos dem. Jeg diskuterer med elevene hvordan undervisningen kan være mer aktiv for elevene. Jeg prøver å bevisstgjøre elevene mer, på at de skal ytre og begrunne synspunkter. En JAM!-happening gir dem et skikkelig trøkk, skal gjøre alt på kort tid, forandre verden. De detter jo litt fort ned igjen etterpå. Det koster jo litt arbeid. De har lært at det ligger mye arbeid bak en demonstrasjon, en konsert, at det skal mye systematisk arbeid til. De lærer mye i den prosessen.

Stokke ungdomsskole

De anser seg ferdig med saken og har ikke lyst til å uttale seg en gang til. (De er svært negative til JAM!. Se i stedet evalueringen for høstsemesteret 2005 angående Stokke.)

Vear skole

Positivt: Evnen til å engasjere elevene, de ble veldig fenget av muligheten til å gi uttrykk av meninger kunstnerisk. Bra formidlingsevne. Den første dagen var ganske entydig positivt opplevd av elevene.

Negativt: [Til orientering: Dette negative punktet gjelder dag 2 av besøket da JAM! bestemte seg for å forlate Vear skole fordi elevene ikke fikk lov til å aksjonere utenfor skolens område.] Det er mulig at det gikk på forhåndsinformasjon. Problemet var dette med å dra ut til 3.-person: Det var ut fra det som skjedde på stokke at vi la ned forbud mot det. Både av skoleledelsen og ansatte, samt foreldre: Når de fikk innsikt i den boken, som dere ser på som et kunstnerisk uttrykk, ble den opplevd som litt provoserende. Den ble oppfattet som oppskriftsbok i sivil ulydighet. Det ble oppfattet som relativt provoserende. Man er forskjellig i en slik gruppe som JAM!. Talspersonen [dvs. lærerkontakten] i JAM! var en veldig hyggelig og kommunikativt dyktig fyr. Dere har jo flat struktur og det var uenighet blant dere, det kom fram i prosessen, og så forlot dere skolen på dag 2 fordi dere valgte å være solidariske med hverandre.

Jeg ringte min tidligere skole Harestua, de hadde bare positive opplevelser. Jeg er ganske ambivalent. Jeg gjorde det som jeg der og da fant ut at jeg måtte gjøre [dvs. å legge ned forbud mot å forlate skolens område].

Åretta ungdomsskole

Hovedinntrykk: Først og fremst positivt, da. JAM! skaper bevissthet, får elevene til å reflektere, får dem til å mene noe. Det er grunnleggende positivt. Konkret i handlinger, det er veldig bra. Det blir veldig mye aktivitet. Det skjer mye. JAM! utfordrer også organisasjonen vår på en fin måte, går utenfor rammene litt.

De fikk satt aktuelle saker på dagsorden, mot media, mot skolekontoret. Veldig bra.

Negativt: Nei, bare at den første gangen hadde de ikke ordnet skikkelig etter seg. Det var jo ikke bra. Andre gang ryddet de opp etter seg.

JAM! bruker andre virkemidler enn lærerne, der aksjon står sentralt. Lærerne er generelt også opptatt av bevissthet, refleksjon og demokrati. Å få inn eksterne er positivt i forhold til mange ting vi holder på med, det å få spisset fremstillingen, temaet eller hva det er. Det er en smart måte å jobbe på som vi burde gjøre mer av. Vi kan bruke foresatte, bruke kulturfolk.

Hva elevene lærte: Hva de lærte....? Hehe, det er vanskelig å si, da. - De sitter igjen med en opplevelse av at det å ta opp saker kan føre til endringer. Elevene ble en viktig aktør.

Andres utbytte: Ja, vi som jobber her. Vi ser at det går an å jobbe på den måten. Vi ble ikke provosert av det. For eksempel hang det masse lapper rundt omkring i bygget med ting de villa ta opp en morgen vi kom på jobb. Følte ikke at det var utenfor kontroll eller at noen tråkket på noen såre følelser.

Jeg har sett en del av den debatten som har gått. Jeg skjønner ikke problemet med boken eller det JAM! gjør.

De som kommer utenfra må jo ta hensyn til at det allerede forgår noe på en skole, at lærerne har en prosess med elevene. Vi hadde jo ikke godtatt at JAM! hadde satt elevene opp mot oss og sagt at vi er dumme eller noe sånt. Men vi har ikke hatt noen problemer med elevene i etterkant.

Punkt1 (studentcafé / ungdomshus)

Positivt: Organiseringen gikk veldig fint, helt uproblematisk. Jeg var ikke til stede under selve JAM!-besøket så jeg kan ikke si noe om det kunstneriske, pedagogiske osv.

Svar: Vi på Punkt1 mener opplegget fungerte bra, men noe av opplegget var for mye rette mot ungdom i storbyer. Vår oppfatning er at ungdom ofte ikke er like "utagerende" på små steder som f.eks Sandefjord. Det hadde kanskje vært en fordel med en introduksjon i forkant av prosjektet, så flere av ungdommene i byen var klar over at dere var her.

Svar: Vi tror at ungdom i Sandefjord fikk et nytt bilde av hva de kan gjøre for å forbedre kulturtilbudet sitt. Og en bevisstgjøring på bruk av det offentlige rom.

Svar: Noen voksne fikk kanskje et annet syn på street-art. Og andre fikk øynene opp for Sandefjords ungdom.

Svar: Det som særpreger JAM! er at det spenner seg over mange stilarter og retninger.

Sandefjord, kulturetaten

JAM! kommuniserte en god del med kulturetaten i Sandefjord kommune i forbindelse med avlysningene i byen og JAM!s besøk på Punkt1.

Jørund Holst-Hansen, Kultur- og kinoseksjonen Sandefjord kommune (33416719/17)

Vi fikk jo ikke se JAM! i sin fulle bredde, men opplegget så veldig spennende ut og inneholdt masse elementer som jeg tror er veldig brukbare i forhold til målgruppen. JAM! passer bra inn i forhold til hvordan vi jobber. Vi forsøker å tilby mer workshopbaserte og praktiske opplegg, hvor ungdommer kan møte profesjonell kunst og jobbe med kunstnere for en hel dag på en annen måte enn i en vanlig skolesetting, for eksempel sammen med billedkunstnere og filmskapere. Poenget er at ungdommene produserer et eller annet sammen med dem, at de får praktisk jobbing i tillegg til eventuelle foredrag.

Det som særpreget JAM! var at det hadde et veldig bredt utvalg i tilbudet og i arbeidsgruppene. Det inngikk også i en fin helhet. Det var også litt mer omfattende for skolene å ta imot JAM! i forbindelse med tilrettelegging, overnatting osv. De fleste oppleggene reiser bare forbi. Sjelden noe av den typen. Noen av skolene jobbet ganske mye med det inntil avlysningene kom.

Vi [i kulturetaten] syns det er veldig leit at det gikk som det gikk [med avlysningene], og at rektorene ikke ville bli informert mer av dere i enda en runde.

Jeg vil ikke si at informasjonen var dårlig. Men i det øyeblikket de [ dvs. rektorene ] begynte å se på presseoppslag og andre vinklinger på hva som skulle skje, så blokkerte de for videre informasjon. Så informasjonen var god nok. Det var heller et slags kommunikasjonssammenbrudd på et vis. Vi [ i kulturetaten ] burde kanskje mye tidligere ha fokusert tydeligere på at prosjektet [dvs. JAM!] kunne være kontroversielt.

Vi må få informasjonen ut til skolene. Hvis de er trygge på hva det er, så slipper vi ombestemmelser.

Det kom fram en del andre synspunkter her i Sandefjord etterpå. Kanskje ikke JAM! er så farlig og dristig som man trodde...

Det dere hadde på Punkt1 har båret noen frukter. Noen av de ungdommene samarbeider med et prosjekt som heter "Ungdom i byrom" med Sigurd Ohrem, hvorvidt byen er et ungdomsvennlig sted. De ungdommene er i hvert fall i gang. De jobber med den saken hele tiden. Den saken med Verdensteateret ble behandlet på en saklig og fruktbar måte i JAM!.

Vi hadde en grei kommunikasjon [med JAM! under Punkt1-besøket]. Akkurat da sto vi [ i kulturetaten ] med hendene fulle av andre ting. Vi klarte kanskje ikke å serve dere slik dere hadde forventet...?

Engebråten ungdomsskole

Hovedinntrykk: Jeg syns det var veldig positivt. Elevene hadde et svært godt utbytte av tilbudet. Det var et brudd i hverdagen. De kunne gjøre andre ting. Tilbudet var lærerikt og morsomt.

Hva elevene lærte: Det var kanskje litt på siden av hva lærerplanen sier barn skal lære. I forhold til DKS vil jeg si at elevene lærte at kulturelle uttrykk også er med på å forme samfunnet. Det kom tydelig fram. Bare at det å lage en t-skjorte med egne logoer på, som ellers lett blir sånn formingsaktig, også det kan være med på å forme samfunnet, at kunst [eller var det kultur?] ikke bare er underholdning.

Kunne vært bedre: Skolen kunne fått litt mer informasjon på forhånd hva gjelder det rent praktiske. Informasjonen kom ikke godt nok fram, "bestillingen" endret seg litt underveis så vi måtte improvisere. Ellers meget godt fornøyd.

Hva lærerne har fått ut av det: Jeg har brukt ideen om å produsere, ta det ut og vise det fram. Jeg har blitt mer bevisst på dette med det offentlige rom. Engelsklæreren bruker også det. Elevene setter åpenbart pris på å lage noe, vise det og skape reaksjoner.

Bjølsen

Hovedinntrykk: Veldig positivt. Elevene syns det var morsomt. Ivrige, holdt på i bussen, holdt på i klasserommene osv. Men detaljer kan jeg ikke gi, for jeg var ikke så mye med i løpet av de to dagene. Snakk med kontaktlærerne.

Negativt: Nei,.. Det var ganske tidkrevende på forhånd med sånne praktiske ting som måtte fikses. Det var vanskelig å få inn bussen, først prøvde vi en port, så en annen. Vi var her ganske mange timer kvelden før. Men den tiden fikk vi jo igjen etterpå siden vi ikke var med i klasserommene i løpet av JAM!.

Haugen

Hovedinntrykk: Veldig spennende for oss. Elevene syns det var gøy, med unntak av et par. De sier at de gjerne skulle hatt JAM! enda lenger. Jeg syns at elevene kan være litt konforme. Viktig at elevene slipper seg litt løs, og JAM! bidro til det.

Hva elevene har lært: Jeg ba elevene skrive ned hva de fikk ut av JAM!. Der står det for eksempel at de har skjønt at JAM! ville at de skulle tenke nytt. De kunne tenke litt nytt, mener de, det går an å gjøre noe annet enn det helt hverdagslige. At voksne mennesker som dere har den kule bussen, gjorde så mye spennende med dem og at dere var der og brydde dere om dem. De syns at de ble venner med dere. De var veldig positive til dere som personer.

De skjønte ikke så mye til å begynne med. [Men etter hvert som de forsto hva det gikk ut på] ville noen inn på andre grupper, syns de burde hatt mer tid til å prøve flere verksteder, teste flere ting.

Andres utbytte: Mange andre elever på skolen ble nysgjerrige og kan sikkert tenke seg det samme. Lærerne ble også veldig nysgjerrige. Den der sit-down i friminuttet som lærerne gjorde, skapte mye undring blant de andre lærerne som ikke visste om det. "Hva i all verden er det her?" Den vridningen i hverdagen, den er veldig sunn. Har veldig sans for det. Tror mange gruer seg litt til sånne ting. Dere kommer og kullkaster en del ting. Var veldig morsomt. På et bestemt tidspunkt satte lærerne seg bare rett ned der de var akkurat da, de satt bak stoler og sofaer, rett på gulvet osv. Dere fikk fargelagt et par dager på vår skole. Dette er noe som elevene husker.

Særlig guttene syns det dere gjorde var bra, de var veldig positive. Vi har ganske svake elever. De fikk selvtillitt. De var veldig stolte, de ble så fornøyde av det.

Negativt: Nei, jeg har ikke noe negativt å si. Ikke har jeg hørt noe negativt heller.

Sofienberg tekniske fagskole på Deichmanske bibliotek, Schouss plass, Oslo

JAM! hadde et tredagersopplegg for innvendrerungdom (bl.a. flyktninger) på Introduksjonslinjen ved Sofienberg tekniske fagskole. Nedenfor er utdrag fra videointervjuer foretatt av ansatte ved Sofienberg og Deichmanske.

Utdrag fra videointervju på Dag 2 med Ingunn og Toril (begge er lærere Sofienberg)

T: - Andre måter å lære på. De har lært mye av å være her og som ikke står i noen lærebok.

T: - Du merker det på elevens innstilling, at de syns dette er spennende og interessant, og det er en forutsetning for å lære. De har lært nye måter å lære på, rett og slett.

I: - Jeg har også sett elever som ikke er så aktive i timen, de har vært veldig aktive her.

T: - Det handler vel litt om at på skolen bestemmer lærerne hva de skal gjøre. "Slå opp på side 93, les den siden og løs oppgavene etterpå." Her bestemmer de selv hva de skal gjøre ut fra egne ønsker og interesser. Da blir kanskje motivasjonen for å lære og gjøre noe større også.

I: - Det er nok mange som liker å eksponere seg og si meningen sin, skulle jeg tro. Det er nok ikke så mange muligheter til det i vanlig skolesammenheng.

I: - Det er ikke så mye rom til det. Vi skal følge læreplanen og de skal opp til eksamen. Det er det som blir det viktigste. Vi har ikke så mye resurser til det heller. Vi har en eske med fargekritt som vi skal dele på 150 elever. Det blir ikke så mye kreativitet ut av det.

I: - Ja, syns det er viktig i forhold til norskfaget, det å uttrykke seg, det å si meningen sin. At det er mange forskjellige måter å gjøre det på. Hvordan skal man skape positiv oppmerksomhet rundt seg selv? Hvordan kan man bli hørt? Det kan vi bygge videre på.

Utdrag fra videointervju på Dag 3 med Ingunn (lærer) og Petter (lærer og rådgiver på Sofienberg)

I: Det ser ut til at elevene har fått litt mer selvtillit. De har fått presentert tingene sine, og de er veldig glad og fornøyd - fortsatt.

I: Nei, så mange av de som sto der og rap'a der i sted, det er kanskje ikke alle som er så utadvendte på skolen og sier så veldig mye faglig. Men nå så det ut som de stortrivdes der. Så det var artig å se.

P: Jeg har sett det samme. Noen av de elevene som pleier å være veldig forsiktige av seg, som stiller seg opp og rapper, det ble jeg veldig imponert over. Så det er moro. Og så har jeg sett noen som er veldig glad og ivrige, og særlig da når en ser de elevene som pleier å være stille og tilbaketrukne og ser at de aktive og holder på med noe som de syns er viktig...

I: Også det at de har kommet og vist produkter som de har laget. Det var noen jenter som kom og viste T-skjorter. Og de er så stolte over det de har gjort. Det er veldig artig.

P: Vi ser jo at noen av de som er frempå og danser og opptrer, er også noen som pleier å være frempå og som av og til på skolen er aktive på en måte som ikke passer inn i skolen, sant. Men her får de lov til å utfolde seg på en måte som de egentlig kunne ha trengt å gjøre hver dag, kanskje. Så vi ser jo det - en form for aktivitet som mange av elevene kunne trenge ofte.

P: De skal opp til en eksamen... Det er jo en påminnelse for oss da, kanskje, til å forandre skolen litt.

I: Vi har rammer som vi må følge, ikke sant. Vi kan prøve tenke alternativt innenfor de rammene vi har, da. Så det er en måte å gjøre det på. Men vi har jo diverse rammer som vi må følge, både økonomisk og lærerplan og alt sånt.

P: Jeg tror at det at elevene får såpass mye frihet til å bestemme såpass mye selv, at det er veldig bra pedagogikk. De er ikke vant med det. Dette er elever som kommer... de har ikke vært lenge i Norge. [ ... ] Selv om de har gått lite på skole i hjemlandet, så er de vant med et skolesystem som er mye mer autoritært, så det å lære elevene til å tenke og handle selvstendig og fritt, det sliter vi med.

P: Og her har elevene vært med på et opplegg som i enda større grad gir elevene frihet.

I: Jeg tror også det at vi ikke er der [er bra]. De har ikke mulighet til å drive og spørre oss og få ting bekreftet, «Er det sånn?», «Er jeg flink nu?»

I: Her blir de kastet ut i det... Det tror jeg er veldig sunt for dem. De er tvunget til å ta del i det. Det er bra.

I: En liten ting. Det skulle vært sagt litt på forhånd om den introduksjonsfilmen før den ble vist. Jeg tror ikke alle elevene skjønte budskapet. Det er jo opp til hver enkelt å tolke, men jeg tror de kunne trengt litt veiledning.

P: Og den teksten de skulle lese. Den gikk altfor fort. De fikk det ikke med seg.

Utdrag fra videointervju på Dag 3 med Ingebjørg Vøllo (Deichmanske-ansatt, Schouss plass) og Elisabeth Stang (avdelingsleder grunnskoleavdelingen på Sofienberg)

I: - I dag toppet de tre dagene som har vært. I dag har det vært kjempemorsomt, syns jeg. Det er veldig hyggelige, høflige og morsomme ungdommer. Det tror jeg dere JAM! syns også. Det var veldig bra, jeg er kjempefornøyd.

I: - Engasjementet de la i oppgavene de skulle gjøre. Engasjementet rundt omkring.

E: - Elevene har hatt stort læringsutbytte. Gjort noe helt annet enn å sitte inne i klasserommet ved pulten sin. De har fått brukt det kunstneriske i seg. Mange av dem er kreative elever. Jeg ble bedt hit i dag og er veldig glad for at jeg har fått se resultatet. Både film, rapping. Elevene bare koser seg veldig, veldig, veldig.

E: - Jaaa, vet ikke... Å uttrykke seg, få litt tyngde i seg, få selvtillit på at jeg kan også få til noe. Jeg kan rappe, jeg kan lage film. Jeg kan få til å lage et kunstnerisk uttrykk.

I: - Det tror jeg også. Første møte, muligens, for de fleste med kamera eller med egen kreativitet i det åpne rom. Man kan uttrykke sin mening utenfor Stortinget "når jeg vil". "Det er min rett her i Norge." De er kanskje ikke vant til det i hjemlandet. Og at det er fokus på, ikke bare at jeg kan uttrykke meg fritt, men at det også er veldig viktig hva slags måte jeg uttrykker meg på. For at mottaker av det budskapet skal forstå det. At det må være gjennomtenkt. Gjerne utformet på en kreativ måte for da oppfattes det mye lettere, tror jeg.

E: - Jeg tror at slike workshops kan virke positivt på fellesskapet elevene imellom. At de demper litt konfliktnivået som ofte er der i hverdagen. Når de gjør noe sammen i en annen setting, så skaper det litt fellesskap.

E: - Ja, det er ofte etniske kulturkonflikter innad i skolen, ofte etniske grupper som står mot hverandre. Det å være i små grupper hvor man representerer ulike nasjonaliteter og hvor de kan samarbeide om en oppgave, føle at de kan få til noe sammen, at de glemmer - eller setter til side - sånne ting som at "du er somalier", "du er sånn og sånn", å oppleve at de [sammen?] står for noe på tvers av nasjonalitet, det tror jeg er veldig sunt for dem.

E: - Lærerne er flinke til å ta elevene ut på ekskursjoner, det blir litt mer tradisjonelt som Akers hus festing, Forsvarsmuseet og litt andre ting som Flerkulturelt senter og Nasjonalgalleriet, Nidar sjokoladefabrikk og "what ever". Så elevene er stadig ute og opplever og oppdager ting.

E: - Jeg tror det gir noe ekstra for elevene. De ønsker å delta, å lage noe, å fremføre noe, å gjøre noe - sammen. Å oppleve det fellesskapet ser det ut til at de føler stor glede av.

Brandbu ungdomsskole

Nedenfor er et brev Brandbu-rektoren sendte Oppland fylkeskommune rett etter JAM!s besøk på skolen:

Brandbu ungdomsskole

Pb. 153,
2712 Brandbu

Oppland Fylkeskommune
Kultur
v/ Camilla Vannebo

Besøk av Abdusters

Viser til telefonsamtale tirsdag 05.04.05.

Brandbu ungdomsskole er godt fornøyd med det arbeidet Adbusters gjorde for elevene ved skolen. Både elever, Adbusters og skoleledelsen gir honnør.

Boksaken.
Som rektor er jeg ansvarlig for det som forgår på skolen, og også hva som deles ut til elevene. Ut fra den kjennskap jeg hadde til boka, og det faktum at jeg ikke fikk den før på kvelden i forkant av prosjektoppstart, bestemte jeg at den ikke skulle deles ut, men kun brukes på skolen under dag to av prosjektet. Jeg ønsket rett og slett å sette meg mer inn i innholdet i boka.

At bokspørsmålet fikk så mye mediefokus var litt overraskende. Allerede 04.04 fikk jeg de første mediehenvendelsene. At boka hadde skapt oppmerksomhet i Skien er trolig årsaken. Tror det hadde blitt noe mediefokus uansett hvordan vi hadde håndtert spørsmålet siden riksmediene var veldig opptatt av dette. Ble kontaktet mandag ettermiddag av NRK som opplyste at de ville fokusere på boka uavhengig av hvordan vi vill håndtere saken.

Når Adbusters i utgangspunktet utrykker at de helst ikke vil ha våre ansatte tilstede, blir jeg skeptisk. Jeg ga klar beskjed om at ansatte måtte få bevege sitt uten hindringer. Likevel ble en lærer bedt om å forlate et rom fordi det skulle være en diskusjon! Opplevde det som uheldig at Tore Ferner som jeg samtalte med mandag kveld ikke var tilstede tirsdag ved oppstart. Er usikker på om alt det vi samtalte om ble brakt videre til resten av Adbuster-mannskapet. Jeg gikk gjennom skolens ordensregler med en representant for Adbusters mandag kveld, blant annet at det ikke er tillatt å røyke på skoleområdet. Likevel ble dessverre noen observert røykende.

God dialog.
Opplevde en god dialog og et godt samarbeid under prosjektet.

Informasjon.
Forhåndsinformasjonen var tynn. Hadde ønsket noen flere opplysninger faktiske og konkrete arbeidsmåter. Boka burde vært utsendt i god tid. Skrivet med mulighet til å reservere seg fra film/foto burde hatt med at evt. fotomateriale skulle legges ut på internett! Møte med ansatte på skolen burde vært lagt til "normal arbeidstid" , ikke til kl. 18.00, og som ble forsinket til 19.30. Tror bedre forhåndsinformasjon om innholdet vil skape en større trygghet for hele prosjektet.

Boka hos oss.
Ser at deler av den kan oppfattes som en "lærebok i sivil ulydighet" dersom den ikke blir satt inn i en skikkelig sammenheng. Vi vil bruke boka i undervisningen før den deles ut. Antakelig neste uke!

Er rimelig sikker på at skolene som får besøk av Adbusters får positive opplevelser og engasjerte elever.

Med hilsen

Geir Svingheim
Rektor

Kopi:
Adbusters
Gran kulturkontor

(Tilleggskommentar fra Tore Ferner angående brevet: Vi i JAM! hadde et langt kveldsmøte hvor vi gikk igjennom alle ting Brandbu-rektoren og jeg hadde snakket om, også ordensreglene og røykeforbudet.)

JAM: Feedback fra besøkelsessteder i 2005

Versjon: 2006.03.02