Vedlegg 19
-hva vil du formidle til elevene?
Elever i den norske skolen blir fra de er veldig små regelrett hjernevasket til å stole på autoriteter, til å ta disse autoritetenes ord for fakta, og til å tro at reglene som omgir dem er rettferdige, nødvendige og naturlige.
I kontrast til dette ønsker jeg å formidle at alle regelverk vi forholder oss til er konstruerte, at det ikke finnes ett faktasvar, men tusenvis av alternative måter å tolke de fleste saker på, og jeg ønsker å få dem til å sette spørsmålstegn ved "virkeligheten" og regler de oppfatter som naturgitte. Jeg tror jeg kan å hjelpe dem å tenke på rom og mennesker som omgir dem på en annen måte enn de er presset til å gjøre normalt i hverdagen sin, og slik bidra til å frigjøre dem til å tenke annerledes også om maktstrukturer og eierskap til rom i samfunnet som sådan.
Elevene lærer at skolen ikke er deres til å bestemme over, at konformitet og angiveri lønner seg.
Jeg ønsker å formidle til elevene at alle offentlige rom tilhører dem, at skolen er eid av staten og staten i bunn og grunn er deres: slik kan man også tolke skolen som et offentlig rom som de har rett til å kreve eierskap og kontroll over. Jeg ønsker å lære dem om solidaritet, alternative strategier for ytring i det offentlige rom og for samhandling med medmennesker.
Ikke minst blir de fleste elever aldri presentert for noen alternative måter å ytre seg politisk på: parlamentarismen fremstilles som den eneste kanalen for politisk innflytelse.
Elevene vi snakker med på skolene vi besøker er under stemmerettsalder,og mange av dem er frustrerte fordi de ikke har noen kanaler å ytre seg gjennom: i kurset jeg holder er det viktig for meg å gi elevene inspirasjon til å ytre seg på alternative måter, og vise dem kreative og høylytte måter de kan snakke til offentligheten på.
-hva har dere gjort helt konkret?
Utgangspunktet for gruppen jeg jobber med har vært hvordan man kan bruke det offentlige rom til å snakke til medborgere, og hvordan man kan manifestere sitt eierskap til offentlige rom med kreative, tydelige metoder som ikke fremstår som ikke truende for utenforstående.
Vi lærer blant annet elevene å bygge mobile lydanlegg, å lage flyere og bannere, å forholde seg til pressen på en gjennomtenkt og varsom måte, og å lage installasjoner av ting man de kan finne i lokalmiljøene sine. Mye av tiden i kurset går til å snakke om deres ytringsfrihet og -mulighet, og om hva de er interessert i, savner eller ønsker seg mer av i hverdagen sin og i verden omkring seg. Jeg ønsker ikke at de skal si de samme tingene som meg, men at de skal lære å bruke de virkemidlene som jeg har funnet effektive.
-hva vil du formidle til elevene?
-Kort sagt er det vel å gi ungdommene enkle verktøy til å tenke og uttrykke seg selv visuelt. Dette ved å bruke teknikker som er ganske enkle, men som ikke forutsetter noen spesielle talenter eller forkunnskaper. Utover dette er det vel en intensjon om at de blir mer bevisst på egen identitet og evne til å uttrykke den. Samtidig håper jeg at vi kan røske opp i hierarkiet som ungdommene omgis av, snu litt opp-ned på hvem som kan og gjør hva, både sosialt og i klasserommet.
Her skiller kanskje Street Art seg ut, etter min mening, fra de andre workshopene, ettersom fokuset blir mer individ basert. Deltakerne deltar nødvendigvis ikke kollektivt som grupper eller utfører konkrete "aksjoner".
-hva har dere gjort helt konkret?
De workshopene jeg har vært med på, har vi introdusert ved å gå igjennom hva ikoner og logoer er for deretter å utføre noen kreative tilnærmingsøvelser for å lage sammenheng mellom budskap og visuell fremstilling. Etter det har vi lært stenciling teknikker, og elevene har gått igang med å lage sine uttrykk. Dette ved klestrykk, spraymaling, klistremerker, postere etc
-hva vil du formidle til elevene?
Jeg vil formidle til elevene at de ikke trenger å ta hverdagen sin for gitt. Er det noe de drømmer om eller skulle ønske var annerledes så finnes det som regel mange muligheter til å gjøre noe med det. Unge folk er folk de òg; de har en stemme og de kan bli hørt. Mitt mål med støntverkstedet er å bevisstgjøre elevene på at bruk av kreative virkemidler kan fremme en bedre kommunikasjon.
-hva har dere gjort helt konkret?
I dette verkstedet (på Haugen skole), har elevene vært med på en rekke lekpregede øvelser der de får bruke kropp og stemme som uttrykksmidler. De har jobbet med oppgaver hvor de skal fremstille noe de drømmer om. En av gruppene hadde et klart ønske om å dra på skoletur. I løpet av barne og- ungdomsskoletiden hadde de ikke vært på en eneste overnattingstur. Nå ønsket de seg en fin tur som avslutning på alle årene de hadde gått sammen.
Dette ønsket ble det laget en aksjon ut ifra. Noen jenter laget et lite stønt der de kledde seg i bikini og gikk rundt med spørreskjema til lærerne sine: Hva slags avslutning synes du tiende trinn fortjener, kryss av for grått eller flott? De fikk hjelp av streetart-gruppen som laget to alternative fotoalbum; ett med bilder av en trist og grå gjeng, og en med bilder av en klasse som hadde hatt mange fine opplevelser sammen. I tillegg skulle en gruppe lage elevbedrift for å samle inn penger. De laget et stort ballongdrevet banner med parolen: Vi vil ut av landet! Elevene fikk bare positiv respons fra de lærerne som var tilgjengelige under aksjonen. Dessuten fikk de arrangert et møte med samtlige lærere og rektor dagen etter.
-hva vil du formidle til elevene?
Da vi dro ut på den første turneen (våren 2005) hadde vi som intensjon å hjelpe elevene med å forstå at de selv kunne forandre eller i det minste påvirke sitt eget lokalmiljø ved å lage kreative uttrykk eller aksjoner i offentligheten. På grunn av begrenset tid kunne vi i liten grad lære bort avansert lyd og video teknikk, men måtte selvfølgelig gå gjennom det grunnleggende innenfor lyd og videoproduksjon, kamera teknikk, styring av lyd og selvfølgelig den famøse FM- senderen. Etter noen få uker på veien forandret alle planene seg. Tenåringenes bekymringer når det kom til hva de likte og hva de mislikte handlet mye om skolehverdagen og skolesystemet i seg selv. Dette systemet er i mine øyne den viktigste aktøren i forhold til å påvirke måten de tenker på og rett og slett hvordan de lever sine daglige liv. Skolen er sannsynligvis viktigere enn massemedia, foreldre og alt annet som har en innvirkning på tenåringer i dag. Jeg hadde glemt hvor ille det faktisk er, og det er ikke mer enn ti år siden jeg selv var en del av dette systemet. I stedet for å ha den rollen den burde ha, et møtested for læring, modning og sosialisering oppleves ungdomsskolen for meg som et slags oppbevaringssted for tenåringer, der innbakte kontrollsystemer bedøver og dreper ett hvert tiltak som lukter av kreativitet.
Allikevel var de fleste av øvelsene og konseptene vi i utgangspunktet hadde lagt opp til fremdeles aktuelle i denne situasjonen. Det vi prøver å formidle til elevene er en erfaring med å bryte personlige og sosiale grenser, og forhåpentligvis en slags selvinnsikt og litt perspektiv på sin egen virkelighet. I mitt liv er et viktig mål å forsøke å få folk til å forstå at alt rundt dem er en kulturell konstruksjon og at det ikke nødvendigvis er den eneste måten å se verden rundt seg på. Hvis man legger litt energi i det kan man se verden gjennom mange ulike fasetter, og dermed ikke ta alt for god fisk bare fordi en lærer, venn eller forelder forteller en at”sånn er det bare”. Jeg vil kalle dette en slags bevisst eller ubevisst propaganda, og fordi vi tar for oss media og virkelighetskonstruksjon i vårt verksted er det sentralt å forstå konseptet /propaganda/ og at den såkalt virkeligheten bare er et slags nettverk av mening.
Den andre delen av verkstedet er mer praktisk orientert. Her forsøker vi å gi grunnleggende kursing i filming, redigering, lydteknikk og hvordan man kan sette opp sin egen lille radiostasjon. I tillegg til dette jobber med publisering av lyd og bilder på nettet. Min intensjon og mitt mål er å lære elevene noen verktøy de selv kan bruke til å uttrykke seg gjennom i tillegg til en erfaring med å være medieprodusenter selv. Jeg mener denne øvelsen fungerer godt for å få et innblikk i hvordan produksjon av både alternativ- og massemedia fungerer. Den eneste måten å få innsikt i dette er å bli medieaktører selv!
-hva har dere gjort helt konkret?
På dag to jobber elevene ofte veldig selvstendig. Noen setter opp en radiostasjon, som er ment til å fungere som en informasjonskanal. Andre filmer, intervjuer, redigerer og setter opp filmvisning. Den andre dagen ser nok ofte noe mer kaotisk ut fra utsiden en den noe mer disiplinerte første dagen. Radiostudioet ender alltid opp på forskjellig steder på hver skole. På Gulset i Skien satt vi på taket av skolen og sendte ut kanalen ”Roof-Radio”, på Brandbu i Oppland satt de opp studioet i skolens inngangsparti og på Lillehammer tok elevene kontroll over en del av elevkantina. Gjennom intervjuer, selvlagede konsepter, musikk og en stor porsjon kreativitet sender elevene radio hele dagen igjennom. Jeg håper at denne formidlingen av felles referansepunkter og informasjon (propaganda) kan virke som et lim mellom de andre verkstedene. Noe jeg ikke hadde forventet meg var at de elevene som har stor fleksibilitet og få åpenbare kontrollsystemer i sin skolehverdag ofte har vanskeligere for ikke å være ”flinke” elever og heller ta tak og skape noe selv. Det kan muligens ha noe med at motgang gjør deg sterkere og får deg til å tenke i nye baner, eller for å bruke det mer populære uttrykket: tenke kreativt!