Lørdag 11. mars, 1995.


Uhm... Lenge siden sist. På grunn av interne samarbeidsproblemer, tenker jeg vi sier. I alle fall, i dag var jeg på hele møtet, Debattmøte, "Kvinnekamp - Flisespikkeri eller nødvendig arbeid?"

Tjabah. Møtte fem minutter på åtte. Vet ikke helt hvorfor, men under over alle undere, Storsalen var åpen allerede. Gisp, tenkte jeg, nå kom jeg for sent for vi har gått over til sommertid, eller noe. Men neida. Var faktisk bare noen som hadde funnet på å være gærne og åpne doera litt før, sånn at man kunne få begynt til ordentlig tid. Sikkert mest fordi Susanne med fela skulle holde konsert og ikke gidder å kjøre lydsjekk, for ingen hører forskjell uansett.

Men. Emnet, liksom. Trakk ikkeno særlig. Mest eksterne gamle damer som lurte paa om noen hadde tatt opp arven etter dem, muligens. Var i alle fall 42 stykker da vi startet, om vi tar med bartenderen og trekker fra de to bergenserne som tok med seg popcornet og gikk da det gikk opp for dem at "Kvinnekamp" hverken kom til å bli gjørmebryting eller Gorgeous Ladies Of Wrestling. Nuvel. Nokså slapt til å begynne med. Vi satte ny rekord på de premøte-relevante delene. Leder dunket møtet igang, sekretæren skyndte seg med å si ikkeno særlig, tom politisk femminutt. Så skulle Finansstyret kunngjøre suppleringsvalg, men alle var på fest, så det ble det dårlig med. Et skjegg mumlet noe om at noen skulle flytte, så det trengtes nye folk, uten at han egentlig hadde noe med det å gjøre.

Kort innledning fra styrebordet, ER kvinnekamp ut eller må vi øh... DE fortsette kampen, brenne BH'er og forakte alt som er kvinnelig, særlig menn? (Hun SA det. Helt sant. Ti-hi) SÅ! kunne vi starte. Men der tok vi feil. Innlederne hadde ikke kommet enda. Dermed ble det plystrende femminutt i stedet. Halvpinlig.

Så kom de endelig, og man lurte litt på om det var bra eller ikke. I alle fall kom ei typisk ei opp på talerstolen. Lita, kortkort, rødt hår. Vi har alle sett dem før. Satt 10-15 tro kopier av henne rundt omkring i salen. Kom fra Kvinnegruppen Ottar, som visstnok er oppkalt etter den berømte kvinnesakspioneren fra Norge som het øh... Ottersen, eller noe. Ikkeno nytt fra den kanten. Samme argumentene som alltid. Selvfølgelig tildels fornuftige, slik de alltid har vært. Personlig klarer jeg ikke å lytte med for mye entusiasme til folk som brenner så inderlig for en sak at du kan se på dem at de gjør det, for man vet liksom at det er ikke et objektivt syn man får presentert for seg i det hele tatt. I alle fall sa hun at i Japan arbeider kvinnene fire (damen sa fyrra, men jeg tolker det slik) ganger så mye som mennene. Hummm. Hvis hun sier det, så... Dessuten blir en million barn hvert år kidnappet og misbrukt av amerikanske pornofilmprodusenter. Og det er feigt å bli på kjøkkenet. Men unnskyld, da. Hun var ikke helt håpløs, men definitivt særdeles stereotypisk.

Til slutt gav hun seg. Tror hun fikk veldig lang tid på seg. Deretter rant det inn ei ekte husmor fra Sogn og Fjordane. Vi fikk høre at det viktigste her i verden er ikke å få noe materielt igjen for det en gjør, men at man er sammen med barna og gjør omsorgsarbeid og gjør noe NYTTIG med livet sitt. Og at vi helst skal begynne med direkte utbetaling av penger til foreldre i stedet for subsidier til barnehager og lignende. Øh... Sånn at hun kan få BÅDE gjøre noe NYTTIG og tjene penger samtidig? Nuvel. Greit nok. Siden kvinner bare tjener 10 prosent av verdens lønn, og utakk er verdens lønn, eller noe.

Hun var i alle fall mer innstilt på å få aksept for at det er en nytteverdi i at noen går hjemme og passer på barna, enn på å oppnå likestilling. Menn er menn og kvinner er kvinner. Kanskje er vi ment for forskjellige oppgaver, rent biologisk. Man vet jo aldri. Hun klarte i alle fall å være ganske kjedelig ganske lenge. Bruke lang tid på å si imponerende lite, gitt.

SIT kuppa møtet. *sukk* Det var pen, flink, stilig dame som holdt monolog, det... *drømmesegbortlitt*. Men. Altfor lang for meg, er jeg redd. Håper hun blir berømt så jeg kan gå og se på henne på kino av og til, i det minste. *sukkigjen* Nuvel. Hun fremsa stereotypiske kvinnesakskvinnedikt, hun. Uhm. Noe sånt som "Der kjeme mannen min. Han slår. Eg går." Hun var ikke nynorsk, det var bare kunstig lagt på. For egentlig heter hun Nora *sukk* og snakker nordnorsk... Var så bra.

Siden fikk vi vite at det var faktisk enda bedre, for hun crewcutdama med røde strømper hadde blitt skikkelig pisse sur på monologen, for den fremstilte ikke kvinnesakskvinner slik de er. Stemte nok det, for da hadde de hatt humor nok til å le av det der, i det minste. Nuvel. Det er lov å drite seg ut.

Student-TV kom etter innledningen. De viste en film om en fyr som gikk på fire gatelangs og sniffet hushjørner helt til innslaget var over og det bare hadde vaert en trailer for neste lørdag, hvor temaet er Menneskedyret og det kommer psykologer på besøk. Men så kom det noe annet og bedre. Måtte le høyt, jeg. For de viste enda en trailer, for operaballfestmøtet om to uker, som jeg tipper ikke blir en altfor stor suksess fordi få orker å legge så mye arbeid i å gå på fest, men uansett... Traileren startet med at en dame sier "Ønsker DU deg tilbake til tiden da kvinner var kvinner og menn var menn?" Hoho! Snakk om fulltreffer på kvinnesaksmøtet! #8D) (Det der er min personlige smiley og skal ligne på en bjørn med stor nese som smiler om du legger hodet på venstre skulder og kikker.)

Var nok ganske mange i salen som tvertimot ønsket seg til en tid hvor kvinner og menn på de fleste vis er helt like hverandre. Pyttsann.

Vi tok i alle fall pause, og denne gangen varte den passe lenge. Første innslag etter pausen var kunstnerisk, Dans v/Impassion. Vet ikke helt om det var noe dypere budskap inni der, men det var i alle fall fint å se på. Typisk dans, liksom. Men litt kort.

Debatten ble av de bedre. Ble nesten abortdebatt av det. Oj. Nå kan jeg trekke Under Dusken inn i lørdagsmoetet på en måte, for alle redaktørene sa noe der. Eline Lønnå tramper jammen fælt når hun skal gå rundt i salen under møter. Vet ikke om det er pga militærsko, kanskje, men i alle fall rakket hun ned på Anne E. i innlegget sitt, så jeg tilgir henne alt. Bekken Larsen eller noe syntes at det var menn sin feil at kvinner stresser med moter og skal slanke seg hele tiden selv om alle synes de ser ok ut. Onkel Blå syntes at Lønnå var teit fordi hun krevde at kvinnen skulle ha full råderett over egen kropp og kunne ta abort, selv om det jo strengt tatt oftest ikke er kvinnens egen kropp som tar mest skade av en abort, liksom. Lønnå er ganske enkel å forstå, når man bare husker at hver gang hun sier jævlig så mener hun veldig, og når hun sier faens, saa kan man stort sett stryke den delen av setningen, og igjen står det egentlige budskapet.

Kveldens absolutte høydepunkt kom da en snill gammel dame kom på talerstolen og ikke så styrebordets fortvilte forsøk på å få henne vekk derfra igjen da tiden hennes var ute. Den snille gamle damen hadde vært med i kompani Linge og var æresmedlem på Samfundet, visstnok. Dessuten hadde hun fått masse priser fordi hun hadde blitt gravid under krigen og hadde fostret opp ungen og enda flere unger og opptil flere av ungene har blitt lege i Canada og høyesterettsadvokater, så ingen skulle komme her og si til henne at om man ikke har rett til abort så betyr det undergangen for ei jente som blir gravid. Og dessuten; Hva er det vi driver med? Er ikke kjærligheten mellom kvinnen og mannen noe verdt lenger?

Stort lenger kom hun ikke før regi kuttet lyden og den snille gamle damen måtte halte tilbake til plassen sin igjen. Da kom Magnus Grasrot-trønder og fornærmet henne på det groveste fordi den snille gamle damen snakket altfor pent til å være trønder. Nuvel. Hun kunne godt fått mer tid av meg. Men ikke Magnus. Jeg holdt på å le meg ihjel.

Så ble det teit. For SIT kom tilbake. Med tidenes dårligste fremførelse av tidenes teiteste tekst. Enda en parodi på kvinne- sakskvinner, og tante Rød løp ut av salen i vilden avsky. Hun som hadde blitt sur da *sukk* Nora kjørte sitt show, altså. Og mange flere gikk etterhvert, for dette var virkelig, virkelig dårlig. Lignet ikke på morsomt engang. Urk urk urk. Stod ikke på programmet heller.

Tilslutt, etter pinlige minutter hvor ingen lo bortsett fra noen få som sikkert hadde drukket noe som ikke er sunt, gav SIT seg endelig. Så kunne vi stemme over et resolusjonsforslag om vi syntes at vi skulle avsky VG og Dagbladet for alle pornoannonsene i dem eller ikke. Jeg viste mitt sanne syn ved å stemme avholdende. Nesten bare jeg som gjorde det. Bare 2 andre. Og uhm... noen for og imot. I alle fall ikke så mye som 100 for, så dermed ble det ingen resolusjon av det. Enda det var andre forsøk, sist lørdag inkludert.

Under "Eventuelt" var det reklame for Harold Pinter, teater på Samfundet denne uka. Men Nora er ikke med der, tror jeg, så da er det ikke så nøye. Kritikk av møtet var det sparsomt med, vi klappet noen ganger, og så gikk vi.

Skal jeg være Samfundskritisk, må jeg faktisk gi så mye som ganske god karakter, tror jeg. Absolutt verdt sykkelturen i medvind ned til Samfundet. Whee! Blir verre å kave seg oppover nå etterpå. Menmen. Det går nok bra. Sees en annen gang.

Takk for oppmerksomheten,

Bjørn.