Lørdag 1. april, 1995

Øy!

Vi har vært på møte igjen. "Sameland - Norsk eiendom eller samisk stat". Men egentlig var det bare et ledervalg. Det kommer vi tilbake til.

Forhåpentligvis var det et tegn i tiden at dørene denne gang ble åpnet ti på åtte, og at Regi eller hvem det nå er, fikset Dagsrevyen på storskjerm for oss. MED lyd også, til og med. Var bare de hårete beina til Brann-eksilisten vi fikk se og høre før de feida ut, men likevel, liksom. Kanskje det virker neste lørdag også, hvis bare ingen rører knappene. Jeg smilte og var glad i noen minutter for det, i alle fall. Men. Hvor lenge var jeg i paradis, liksom. For *BANG* var møtet i gang. Ikke kanonBANG, som jeg vet alt om og skal fortelle om etter neste festmøte, men vanlig klubbeBANG.

Opplegget for dagen ble lest opp, før tante Janne fortalte om turen sin til NSU`s landsmøte, hvor det til alles store glede ble vedtatt at vi går inn for kjønnskvotering ved ansettelser ved alle landets universiteter og høyskoler. Tenker vi redda verden der, gitt. Men men. Det var dagens politiske femminutt, i alle fall.

Tiden var kommet for ukens solskinnshistorie. I anledning at Onkel Shane Popstjerne besøkte oss i februar, hadde noen fått tildelt en aldri så bitteliten hasjsigarett. Den var sååååå liten at han visste ikke at han hadde den engang. Sier han nå, i alle fall. Uhm. For de satt der, i gangen utenfor Knaus, og bare koste seg og snakket sammen. Og så kom Onkel Ordensvakt forbi, syntes de så mistenkelige ut, og slengte dem veggimellom, helt til den bittelille jointen bare datt ut av lomma til noen.

Overveiende sannsynlig at man deler sånne ting blant alle som sitter rundt i en ring, for det har vi sett på film, så vakten skrev rapport, og vips var alle utvist fra Samfundet. For en tid, i alle fall. Bare fordi besittelse av knark er ulovlig. Tsjah. Prippent styre, da gitt. Det syntes i hvert fall fyren som stilte interpellasjonsspørsmål, eller hva de kalte det til slutt. Han syntes det var litt drøyt at Samfundet liksom skal drive og passe på hva folka som vanker der gjør. Han om det. Få klappet. Vakta stod der og så ut som han ville klappe til ham. Og så var det bare 35 der da vi startet. Ny rekord, omtrent. Men tvilsomt om fyren anker likevel.

Stakkars Jon Gustavsen som innledet om Sameland. Da han starta var det nesten umulig å høre noe, for gjengen som hadde møtt opp for å heie på han skumle hasjfyren gadd ikke å sitte der lenger da de skjønte at legalisering av hardere stoffer ikke kom på tale der den kvelden. Eller kanskje rottene i lommene demses skulle mates. Eller de skulle ut og ikke pusse militærstøvlene sine. Hvem vet. Inte du, inte jag. Så... *Rasleklingklong* sa det i metallet som hang rundtomkring på kroppene til rastafarifolket, og så ble det rolig igjen.

Innledningen til Gusty var bra den. Bortsett fra at den kanskje ikke var helt tilpasset møtetittelen. Men pytt pytt, vi skjønte da hva han mente. Selv om han trodde at han var i det norske studentersamfund. Han bare sa at vi må la samene bestemme over ressursene på Nordkalotten, så går alt bra. Selv om det er litt mystisk det der med urbefolkning og Nordkalotter. For det er ikke bare samer som har bodd der siden tidenes morgen. AVH driver for sikkerhets skyld og leter etter gamle bål for å avgjøre hvem som kom først. Håper virkelig de fikser det før jeg blir fellesbetegnet med dem i NTNU. Det blå lyset ble tent, og plutselig var det pause.

Etter pausen skulle det være debatt, som maks kunne vare til klokken 22. Dårlig utgangspunkt. Enda verre ble det av at nesten ingen ville si noe. Bare Kjetil Ukemann som spurte om hvor mange samer det egentlig finnes som ikke lever et tilnærmet normalt liv, siden det er så mange samer i Oslo og sånn. Ellers var det et par hypermarxistleninister oppe og sa noen ord, da de øynet en mulighet til å rakke ned på Coca Cola og andre internasjonale storkonserner som bare kommer opp på vidda og siler ut diamanter og stikker sin vei med alle pengene igjen. Lite mye bra dårlig debatt, egentlig. Ordskifte er et mindre godt, men mer passende uttrykk som også ble brukt.

Det er generalforsamling 29.april. Viktig at alle kommer og hører på, visstnok.

Det store idag var liksom ledervalget, da. Det var derfor vi hadde det råtravelt med alt det andre. Synd at samer skal fortrenges til og med fra debattmøter på grunn av dårlig tid.

Uansett. To kandidater. Øøhh... Sjima eller noe og Stein Auno eller noe. Hipp hipp. Begge NTH. Og Stein Auno hadde tilogmed fått med seg en fra 3.data på laget. Ble sånn rimelig hardt grilla fordi han hadde dristet seg til å stille på et "sosialdemokratisk partipolitisk uavhengig" grunnlag. Hurra, sier nå jeg. Hun andre skulle bare fortsette kjøret i samme spor som det går nå. Humm. Så... Jeg stemte på guttelaget. De to var faktisk skikkelig motpoler. Flotte greier. Endelig et valg som virkelig var et valg. Lenge siden sist.

Damen ville ha det slik det er nå, hvor det ikke er noe mål å ha mangemange medlemmer, og møtet er mye viktigere enn konserten, og det viktigste er ikke at folk generelt synes det kan være ok å ta en tur på lørdagsmøte innimellom, men at folk som virkelig engasjerer seg i saker og ting, får en sjanse til å vise resten av verden at de gjør det. Han fyren ville derimot prøve å kjøre møtene litt mer slik folk flest vil ha dem, sånn at det kommer folk, og serveringsgjengen får noe å gjøre på fritiden sin igjen.

Men vi stemte altså, selv om Camilla Husmann gjorde så godt hun kunne for å forvirre oss om hvordan stemmingen skulle foregå. 199 flottagitter, 80 Shimaer og 3 stemmer til Donald. Dermed blir det bra opplegg på lørdagsmøtene i neste semester. Tilogmed styremedlemmer som kan lese News. Hipp hipp, altså. Blir flott. Bra det ikke var så veldig mange stemmer å telle, for vi måtte sitte og høre på noe fæl, fæl musikk mens vi ventet på resultatet. Jazz Joik Ensemble het det, men det var bare jazz. Trodde ikke samene drev noe særlig med Yamahasynther og sekkepiper. Men men. Vi fikk dem da ut til slutt.

Dermed var vi ferdige for denne gangen også. Og nå er jeg ferdig med det her. Ah. For en dag. Og snart er det c*bermøte også.

Takk for oppmerksomheten,

Bjørn.