Det var lite folk i den store salen i slottet i Amber. Random hadde hatt en mottagelse for adel og konglige i sirkelen, og det var offentlig ball etterpå. Duncan hadde av gammel vane kommet tidlig for å se seg ut steder hvor sniksytter kunne plaseres ut og for å få oversikt over området. I motsetning til da han ble medlem av familien hadde han fått tid til å skaffe seg full Highland dress i klansfargene og følte seg egentlig vel til mote, han hatet å gå i paradeuniform som egentlig var det andre alternativet.
Etter å ha forsynt seg med en drink fra en av barene så han Corwin komme inn i salen og gikk bort for å slå av en prat. "Jeg ser du har klansfargene på, men jeg klarer ikke helt å plassere hvor i Highlands de er fra" sa Corwin i det Duncan kom bort til ham. De ble stående ikke langt fra hovedingangen og prate om likhetene og ulikhetene mellom Duncans barndomsskygge og skyggen Corwin oppholdt seg i mens resten av gjestene begynnte å komme inn i salen. En gruppe unge adelsfolk som tydlig hadde begynt festen tidlig stoppet opp da de så Duncan og den ene utbrøt med høy stemme 'Wow, sjekk de beina! Deg må jeg få en dans med senere i kveld!' Duncan sa ingenting, bare snudde seg og så skarpt på den som hadde snakket. Adelsmennene bare lo og fortsatte inn i lokalet, mens Duncan snudde seg tilbake til Corwin og fortsatte samtalen.
Litt senere på kvelden sto Duncan og snakket med Martin og Martinss følge for kvelden da de samme unge adelsfolkene kom gående forbi, og Duncan kunne overhøre den samme unge adelsmannen si med høy stemme: 'Jeg ser kronprins Martin allerede har skaffet seg et par jenter for kvelden. Å søren, den ene var visst en mann!'. Flokken av adelsfolk brøt ut i latter idet Duncan snudde seg kjapt. Han gikk bort til han som hadde snakket, tok tak i skjortebrystet og dro han til seg; 'Jeg tolerer litt spøk og moro på en festlig dag som i dag, men det lønner seg ikke å gjenta den samme vitsen for ofte!' Duncan slapp ham og sa idet adelsmanne snublet bakover 'Jeg gir bare en advarsel' Idet Duncan snudde seg hørte han 'Jøss! Så sur han ble da!'
Litt etter midnatt var Duncan på vei bort til ambassadøren fra Volkhov som stod sammen med hertug Mikhail og et par unge adelsdamer Duncan hadde hatt et godt øye til tidligere på kvelden. Ved et bord like ved så han den samme gjengen av unge adelsfolk som han hadde møtt tidligere på kvelden, men det virket som om de hadde hørt på advarselen og holdt godt kjeft. Den ene av dem reiste seg og gikk for å avskjære Duncan, men Duncan ignorerte ham og henvendte seg til gruppen fra Volkhov.'Godaften ambassadør, Mikhail' var alt han fikk fram før han plutselig kjente en hand som kom opp under kilten hans bakfra. Han snurret rundt samtidig som han trakk klansdolken fra beltet, grep tak i håndleddet og kjørte dolken inn til skaftet i albuleddet til den samme unge adelsmannen han hadde truffet to ganger tidligere. En kjapp bevegelse og adelsmannen lå skrikende på gulvet mens han holdt seg på den avkappete armstumpen. Duncan stakk dolken i beltet og snudde seg til ambassadøren og Mikhail. 'Hvis dere vil unskylde meg et øyeblikk' sa han og gikk bort til bordet der vennene til adelsmannen satt i sjokkert stillhet. Det ble merkbart stille i området rundt Duncan da han kom bort til bordet. 'Kameraten deres la igjen denne et sted den ikke burde være' sa han og slapp den avkappete armen på bordet. 'Si til ham at han må være mer forsiktig med sakene sine, ellers kunne han komme til å miste dem' sa Duncan, snudde og gikk.