20. Eleasias 1373 DR. Det ble ganske sent før jeg kom meg inn fra havna, men jeg var oppe til soloppgang for å prise Henne på Hennes første morgen. De andre var ikke særlig nysgjerrige, så selv om det å synge det ut fra taket på rådhuset føltes ut som en god plan, så ventet jeg til vi var på vei til magikertårnet. Jeg forsøkte å forklare dem hva som hadde skjedd i natt, men det var helt umulig å beskrive med ord. Kanskje jeg kan male det en gang, men jeg fikk fortalt dem at Hun er tilbake, og at Hun har vært Jehlonna. Nå har jeg vel noe å diskutere med noen høyerestående Mystraprester, om jeg får muligheten, for hvor mye er det igjen av henne i Sûne?
Magikertårnet så lukket og låst og stengt ut, så Grimm og Tammith kom til at det sannsynlig vis var like greit å la det stå. Tammith hadde visst ikke sovet i natt heller, så magiforrådet var visst ganske tomt.
Deretter gikk vi inn til byen og ordnet praktiske ting. Jeg fikk møte damen de andre hadde vært til middag hos, da det var hun som kunne omsette krigsbyttet vårt i kontanter. Hun spurte pent om vi kunne ta veksler på en del av det, og handelshuset er såpass kjent at det bør gå greit. I overkant av 50.000 gull er mye penger, så nå må jeg se hvordan jeg kan få brukt dem til noe reelt nyttig.
De andre har i mellomtiden forsøkt å finne ut om noen vet noe om Jezerai-demoner. Teredic Alton vet ingen ting, men foreslår å lete i biblioteket i Highmoon, eller kanskje et annet sted med et stort bibliotek. Han foreslår faktisk Candlekeep...
I Mystratempelet så blir de møtt av yppersteprestinnen Llewan, som tar med seg Grimm og snakker med henne en liten stund. Deretter er hun vennlig og hyggelig. Skulle bare mangle, hun er jo opplært i Waterdeep, viser det seg. Hun har hørt om Tammiths demonpappatype, og de er visst nok sjeldnere enn Succubi og Incubi, men noe av samme sort. Det har muligens noe med hvilke demonherrer som hersker over dem. En gullpenge på at vi vil oppdage at demonherren som burde forblitt død hadde Jezerai i stedet for Succubi/Incubi... Og hvor kan man finne boken hun hadde lest? I Waterdeep. Det kan nesten se ut som om Tymorra har funnet ut at det er min tur til å få en tilfeldig tur hjem. Eller så kan det være ondere trådtrekkere som forsøker å få oss ut av veien for en større hendelse i dalene.
Uansett, når Grimm har fått handlet seg oppskrifter på noen magiske gjenstander, så kommer vi i gjengen for oss selv igjen. Det Llewan hadde vært så ivrig etter å snakke med Grimm om var at Mystra hadde sendt henne en visjon om at reisemagien, den Grimm slo av, snakt skulle komme tilbake. Og det hadde noe med Grimm å gjøre. Som vanlig ikke verdens klareste kommunikasjon. Skulle ønske de andre gudene kunne være like greie å forstå som Sûne når de vil noe...
Resten av dagen benytter vi til å handle luksusvarer. I løpet av prosessen ender jeg opp som medlem i The Fall of Stars, og de andre får handlet en del magisk utstyr. Jeg klarer endelig å finne et brukbart utvalg i malervarer og får fylt opp alle lagrene og ikke minst skaffet de tingene jeg har manglet siden jeg dro fra Baldur's Gate.
Om kvelden holder jeg en Grand Revel for å feire Sûne. Det føles godt og riktig og med en nylig frigjøring av byen er det nok feststemning. Vi leier et vertshus og deler ut gratis drikke og det festes skikkelig til langt på natt.
21. Eleasias 1373 DR. Som vanlig etter en god Grand Revel er det ingen hodepine om morgenen. Noen av de andre ser en anelse slitne ut, men vi drar likevel til Teredic Alton for å kjøpe en scroll med Commune, og Grimm spør Dumathoin om svar på spørsmålene vi har diskutert. Det kan hende at noe farlig kan komme ut av tårnet, og det kraves mektig magi for å hjelpe Senniel. Og dessverre ser det ut til at rustningen han fikk av oss er årsaken til at han er blitt ond. Det betyr ar vi må forsøke å få ham tilbake fra den mørke siden, men det er minimalt vi kan stille opp mot en erkedruide i hans egen skog ennå, så vi må bare vente og forsøke å varsle noen av Eikefaderens mektige druider eller prester.
Jeg spør etter en Legend Lore for å finne ut av historien til Symbolet jeg bærer, men Teredic (og for så vidt i Mystra-tempelet når vi spør der etterpå) mener at Elminster i Shadowdale sannsynlig vis er den nærmeste som kan gjøre noe slikt. Så vi handler noe greier for å sikre tårnet, advarer vakta og pakker for avreise neste dag.
Godt ut på ettermiddagen kommer det en av løpeguttene fra Fall of Stars med et brav til Shandri. Det er fra en fyr som kaller seg Phaelan som vil snakke med oss om noe som kan hjelpe Dalene mot Zentharim. Om vi ønsker å snakke med ham må vi møte ham i Fall of Stars i kveld. Vi diskuterer ikke en gang, men drar ned. Der nede blir vi møtt av en nøytralt utseende fyr midt i 30-årene etter å ha blitt vist inn på et bakrom. Han demonstrerer at han representerer eller disponerer gode ressurser når han kan skaffe meg vin fra Baldur's Gate. Det er langt over et år siden jeg satt på vertshuset og drakk den vinen og Abernathy kom første gang. Jeg savner innimellom den gamle surrebukken han framstod som da. En vennlig og klok men surrete oppdragsgiver kunne av og til gjort livet så mye enklere.
Phaelan spør om vi kan forhandle for Illmeth. Det han sier må ikke videre til noen andre en Illmeth personlig, og vi svarer at vi kan forhandle i enkelte ting innenfor visse rammer. Phaelan representerer Sølvravnen. Det er med andre ord noe Sembisk intrigemakeri på gang, og Shandri blir helt automatisk den som styrer samtalen. Hun ønsker et bevis, og hun sier at det klarer seg med at han overbeviser henne. Vi andre går ut og Shandri blir overbevist.
Når vi kommer inn igjen får vi forslaget til avtale:
Vi sier høflig at det er en smule utenfor våre rammer å avgjøre dette, og får med oss et forseglet brev til Illmeth, og et ønske om lykke til på veien. Så nå er vi blitt så synlige at Sølvravnen ønsker vår hjelp til å slå til mot Jerntronen. Det høres ut som å blandes inn i Sembisk renkespill, men vi er vel allerede dypt inne i deler av det gjennom vår personlige uoverensstemmelse med Dragekulten og Garreth.
22. Eleasias 1373 DR. Vi starter tidlig og rir hjemover. Til tross for at det sannsynlig vis er en invasjon på vei inn i dalene nordfra føles det som å dra hjemover. Ikke noe hast bare en lang dag med reise. Godt være har vi også, og denne gangen har jeg øyne som ser skjønnheten i Harrowdale. Jeg skulle ønske jeg kunne stoppet i hver liten landsby og malt et lite bilde, sunget en sang eller snakket med noen om hvor fantastisk vakker verden er.
25. Eleasias 1373 DR. Sent på kveld kom vi hjem og det er godt å skrive ned ting før jeg legger meg. Vi rakk ikke mye annet enn å si fra til Tessa og Cathalandra at vi er tilbake. Vi får vel planlegge og se over huset og Hap i morgen og så komme oss opp til Illmeth i Essembra.
26. Eleasias 1373 DR. Marek finner ut at det har vært en stor ekspedisjon med drow rett forbi huset vårt mens vi var borte. De passerte den 14. og har dratt opp til Dracandros' Tårn. Mareks estimat er at det dreier seg om en hel stamme med opp mot 800 stykker. Vi diskuterer det og andre ting med Tessa og Cathalandra. De store spørsmålene er 'Hvor kommer de fra?' og 'Hvor skal de hen?'. Foreløpig ser det ut til at de skal ned i Underdark, og det er ubehagelig med en stamme drow under Hap, men vi finner ikke noen bedre plan enn å stenge tårnet så godt vi klarer og sende Marek og Arkath bakover sporene for å se om de kan finne noen tegn til hvor de kommer fra.
Tessa har så nyheter nordfra. Det er en enorm hær på marsj inn i Daggerdale. Vi legger en del flere planer, men ender opp med at Arkath og Marek fremdeles skal følge sporene bakover mens resten av oss drar til Essembra for å snakke med Illmeth.
I løpet av dagen har Tammith og Cathalandra vært og hjulpet Fiora med fødselen. Denne gangen er det en liten jente og alt gikk greit.
27. Eleasias 1373 DR. Vi rir raskt til Essembra. Tammith og Borovic tenkte å stoppe i Tempustempelet, men det er ingen igjen der. Når vi kommer opp til Illmeth sent på kvelden blir vi vist rett inn. Han tar imot brevet fra sølvravnen og stapper det i lomma. Det er andre og viktigere ting på agendaen i dag, og så snart han har fått full rapport fra Harrowdale kommer han til det.
Zentharim er på full fart nedover Daggerdale. Det er minst 3000 mann og alt de kan mønstre av tøffe spesialtropper og veteraner. Det sies at felttoget ledes av Schylla personlig. De erobrer ingen ting, tar ingen fanger og ser ikke ut til å plyndre. De bare reiser fremover og brenner alt bak seg. Det er ikke sikkert hvor de skal, og med fremgangsmåten er det svært uklart hvilke mål de har med felttoget. Så diskuterer vi hva man bør gjøre.
Grimm mener vi bør komme oss inn nord for dem og forsøke å true Zenthil Keep eller andre ting i nord for å tvinge dem hjem, og i løpet av diskusjonen kommer det en del informasjon:
Av disse opplysningene så er egentlig de to mest skremmende at Khelben er nøytral. Det er ikke bra med splittelse på den gode siden når varslene våre har vært at styrken for de onde i denne farlige tiden er at de kan klare å samle seg. Den andre er at alvene allerede har så mye kamper med drow. Vel har de mistet Tangeled Trees, men det skal da ha kommet en del forsterkninger fra Evermeet. Jeg håper ikke det er en n 'Kronekrig' på gang hvor det forventes at Arkath skal drepe Edderkoppdronningen...
Vi gir oss etter hvert og kommer oss omsider til sengs.
28. Eleasias 1373 DR. Tammith purrer oss tidlig om morgenen og har en meget hemmelig hemmelighet å fortelle oss. Vi må love å ikke si noe, og Grimm ber om at Dumathoin skjuler oss før hun forteller:
Mystra har snakket til henne (i en drøm) og sagt at tårnet i Shadowdale (Elminsters
tårn) må beskyttes for en hver pris. Ideelt vil hun at vi skal klare å få til et
enormt slag som kulminerer 9. Eleint. Da vil reisemagien komme tilbake og
Mystras Utvalgte kan samles. Om alt går riktig vil Bane komme og så vil Tempus
komme og det skal være bra.
Hun har også drømt at Tempus følger med på hva som skjer og hun tror det er
meningen hun skal bruke kreftene sine.
Grimm har også hatt en visjonsdrøm fra Dumathoin, men den snakkesalige guden hans har selvsagt ikke sagt noe annet enn at det er en kjempeviktig hemmelighet som må holdes kjempehemmelig. I tillegg mener Grimm at Fzoul Chembryl selv er med Zentharim sørover i felttoget. Det var ikke akkurat de nyhetene jeg ønsket meg, og neppe Illmeth heller, men nå fikk han ikke vite de delene heller, så det ble vår hodepine.
Opp til Illmeth rett etter frokost bar det, og denne gangen var hele staben hans, samt Illian, der. Vi forteller han kort og greit uten noen forklaringer at vi må holde Shadowdale for en hver pris, og etter en kort tenkepause svarer han "Ok." og starter full mobilisering for å flytte styrkene til Shadowdale.
Så tar vi en tur ned i landsbyen og møter Arkath og Marek. De blir informert om alt som har skjedd, og kan til gjengjeld fortelle at drowene har gått langt og at de to nå kan løpe gjennom Cormanthor på et par dager. Jeg er imponert.
Omkring lunch drar vi opp til Illmeth igjen og får status så langt han kan bringe på det rene. Daggerdale by har falt, og Randall Morn har trukket seg mot Shadowdale. Han har mellom 200 og 400 mann igjen, og det er opp mot 4000 flyktninger. Mistledale rir mot Shadowdale i dag, og Deepingdale kan mønstre opp mot 1800 mann, men kan ikke sende alt før det er klart hvor Zentharim velger å dra. Illmeth ber oss være diplomatiske med Mourngrym. "Han må føle at det er han som bestemmer".
Og med de avskjedsordene rir vi ut mot Ashabenford.
29. Eleasias 1373 DR. Jeg vil ha bedre mørkesyn, større hastighet og noen linser som ser usynlige og gjemte slasker. I natt ble vi overfalt av to drow, som må ha vært ganske mektige ut fra magien de brukte. De drepte nesten ungene, men til slutt klarte Arkath og Shandri å drepe dem.
Til lunch var vi i Ashabenford, og der samlet de militsen de er omkring 100 våpenføre, og rytterne dro i går. Vi reiser videre og slår leir sent på kvelden. Og nå har vi diskutert planer. Det er utrolig at noen som kommer fra et tilsynelatende så militært organisert system som Rashemen og i tillegg deler hode med en generalsønn med militær lederopplæring har så lite evne til å forstå en militær situasjon som Tammith. Når jeg foreslår at vi holder oss snille og nøytrale og melder oss for tjeneste til Lord Mourngrym blir hun helt på styr. Det betyr jo ikke mer enn at vi presenterer oss som en styrke og erklærer at vi er på hans side. Tammith steiler som om hun skulle ha blitt avkrevd å forsverge livet og friheten til ham. Vi ble forholdsvis hissige begge to, og til tross for pauser med litt opplysninger om hvordan Mourngrym er og noen spekulasjoner om splittelsen i harperne kom vi ingen vei. Tammith er fremdeles hysterisk ved tanken på å være 'til tjeneste' for noen som helst, men hun har da i det minste nok vett til å innse at vi må si fra til Mourngrym at vi er kommet. Hun ville visst bare gjemme seg i buskene og late som om vi ikke var der før noe skjedde først. Helt håpløst.
30. Eleasias 1373 DR. Shandri har fødselsdag i dag. Hun blir 21. Hun håper det ikke skjer noe i Hap, men hun har gitt beskjed til Cathalandra om å passe på, så vi håper det beste. Ellers tar vi igjen rytterne fra Mistledale sent på dagen. De er omkring 250 mann. Marek snakker litt med Holdfast, og hun kan ikke tro at splittelsen skal skape trøbbel i denne sammenhengen. Vi slår leir sammen med rytterne.
1. Eleint 1373 DR. Vi rir sammen med Mistledale frem til Shadowdale. Byen er et interessant skue. Gamle Skalle er en hvit klippe og oppe på toppen står en 8-tall formet borg/tårn. Det er en større leir ved elva, og når vi rir opp mot borgen ser vi Elminsters tårn sør for klippen. Det er på en liten kolle, i åpent terreng og en forferdelig strategisk posisjon. Nordvest for klippen ligger et enormt Lathander-tempel formet som en forgylt føniks.
Borgen er solid og god med en bra forsvarsposisjon. Porten er lukket og det er helt klart beredskap og vaktsomhet her. Det er mye soldater og enda mer folk, og jeg legger merke til at de har plattformer for Hippogriffer over borgen. Vi vises inn sammen med lederne fra Mistledale. Vi mottas av Lord Mourngrym, Lady Sharl (som ikke presenteres) og Derek Greyson, Mourngryms vaktkaptein. Randall Morn er der allerede. Mourngrym husker oss fra Shieldmeet, og ser ut til å være glad for at vi er der. Han sender Nelyssa av gårde ganske snart og spør etter nyheter.
Randall kan informere fra Battledale. De er omkring 3000 erfarne soldater, Fzoul, Schylla, BattelRage Berserkers (troll og ogrer), 100 Brødre av Den Sorte Hånd, omkring 100 Bane prester og 10 Sky Mager. Vi får oversikten og kjenner igjen en del av dem fra den første turen i Harrowdale. I følge informasjonen han har marsjerte Zentharim fra Daggerdale by i morges. Det vil ta dem 5-6 dager å komme fram. De har sendt mellom ⅔ og ¾ av styrkene over åsene og resten langs veien mot Mistledale.
Vi diskuterer hva vi kan gjøre, og kommer til at det å forsinke Zentharim i åsene kan gjøres. Det er et par pass som kan forsvares, men neppe mot Skymage angrep. De rir i par og patruljerer foran og på sidene av hovedtroppen. Vi kommer til at å forsøke noe med veien gjennom åsene kanskje kan bremse troppene en del. Vi kan jo ikke godt si at vi skal bare forsinke dem til 9. Eleint, men det er uansett bedre å få forsinket dem så vi kan få inn alle styrkene fra Dalene før slaget. Dessverre er det ingen druider tilgjengelig. Det ville gjort det så mye bedre om det kunne regne i åsene fra nå og fremover.
Vi innkvarteres i borgen, og på kvelden trener Tammith på sjelebinding.
2. Eleint 1373 DR. Vi bruker morgenen på å se oss omkring og se hva som er kommet av styrker. Totalt er det
Totalt så vidt over 1800 mann. Det er ikke mye å stille opp mot Zentharim, men vi har Battledalestyrkene fremdeles på vei, og om Illmeth har tatt imot tilbudet fra Sølvreven 300 erfarne soldater der. Det vil hjelpe, men vi trenger så mange forsinkelser som mulig for å holde ut til den 9. Når vi snakker med Nathan får vi vite at Tempusfolkene har hatt en visjon de også: De skal sloss her. Hurin snakker noe stille med Nathan, og de ser alvorlige og bestemt ut etterpå, men Hurin sier ikke noe mer om det. Jeg håper han ikke har blitt smittet av Grimms overdrevne hemmelighetskremmeri.
Etter litt spassering kommer vi til at vi må gjøre noe, så vi drar ut for å se om vi kan forsinke hæren i åsene, og kanskje jakte på en Skymage eller to.
Vi rir fort og greit opp til vakttårnet der veien kommer ut fra åsene, og slår leir med garnisonen der. Vedkløyveren vekker oss sent på natta med alarm. Det blir en hard og intens kamp med Den Hvite Jomfru på den enorme Wyvernen og Amelia Sidoor på Yrthaken. Uforberedt og i utgangspunktet mot dårlige odds gjør vi det ganske bra. Den taktiske posisjonen vår viste seg fort å være håpløs. Jomfruen fylte hele tårnet med tentakler, gjorde både seg selv og Wyvernen usynlig og lekte en masse Hit-and-Run. Men til slutt hadde vi faktisk en brukbar totalstatus. Vi drepte de 5 vanlige Wyvernene og Yrthaken, så selv om Amelia og Jomfruen kom unna så er Amelia på bakken nå. Men jeg ser at vi trenger noe for å se usynlige motstandere. Kanskje det kan kjøpes som en drikk?
3. Eleint 1373 DR. Vi ofret kanskje Arkath for at Tammith skulle ha magi i dag, men sett på det tidspunktet hvor vi trodde vi hadde en dag mer å gå på så var det et fornuftig valg. Jeg skulle bare ha klart å telle dagene riktig...
Vi ruslet av gårde innover i åsene og selv om vi så et par eksempler på flygende speidere så hadde vi ingen problemer. Ikke når vi traff på frontspeiderne heller, men da burde jeg forstått at hæren var nært, og når en kom seg unna så ble det til slutt til at Marek og Arkath møtte på Baran. Alt som var igjen av Arkath var utstyret. Grimm og Tammith laget et svare styr med å riste brynja hans for å få ut støv. Så da har man lært at når noen disintegreres må man ta var på støvet for å lettere vekke dem til livet.
Så ser vi hæren. Den er stor og alt for nært. Og vi velger å sende Grimm, Hurin og Marek for å forsøke å rase ut fjellhyllen. Vi andre stikker tilbake til Shadowdale og forsøker å gjøre småsabotasje på veien. De andre lykkes i å rase hylla og vi lykkes i å komme oss helskinnet til Shadowdale med en liten pose støv etter Arkath.
4. Eleint 1373 DR. Vi treffer på de andre i Shadowdale. De hadde teleportert med øksa og havnet et stykke nordøst for landsbyen. Vi forsøker å få noen til å vekke Arkath til livet, men Lathanderkirken er skeptisk, og Nathans folk er ikke mektige nok. Så til tross for et sannsynlig vis vellykket tokt går vi ganske nedslåtte til borgen og sover.
Når vi våkner langt på dag så ser vi at det er kommet 200 mann fra Deepingdale. Det hjelper, men vi er fremdeles bare halvparten av hva vi burde være. Vi går ned til Lathandertempelet igjen, og etter at jeg i mer våken og presentabel tilstand snakker med en av akolyttene får vi snakke med Milos, ypperstepresten. Han kan hjelpe oss med å vekke noen til livet, men ikke når utgangspunktet er en pose støv. Så lettere motløse setter vi kursen for borgen. I det vi kommer opp hører vi et horn gjalle fra skogbrynet, og med banneret vaiende i vinden kommer Ståltannen marsjerende. De er fulltallige (25 mann, 5 damer) og ser helt klart ut til å fortjene ryktet som Tempus' mektigste krigere.
Vi sitter i borggården når de kommer opp, og overhører at lederen spør dørvakten ikke etter Mourngrym men etter Tammith. Dørvakten peker henne ut, og vi andre trekker oss litt unna. Han marsjerer opp til henne, går ned på et kne og stiller kompaniet sitt til hennes disposisjon. Det overrasker meg på nytt hvor lite kjennskap Tammith har til militære ting. Har hun ikke lært noe av å dele hode med Borovic? Hun er totalt forvirret selv om det er helt opplagt at Tempus ønsker at stort og mektig slag her, og hun er en som for tiden nyter hans gunst. Ikke er hun særlig elegant i behandlingen av Doric heller, men han ser ut til å være vant til forvirrede folk når han kommer, og håndterer det elegant.
Så snart Doric har ordnet med at vi skal møtes senere kommer Mourngryms dørvakt og sier at han kan høre rapporten vår nå... Han er rimelig fornøyd med det vi har utrettet, men ser ut til å ha samme oppfatning som oss: Det var for dyrkjøpt. Vi spekulerer en del på de omkring 1000 mann som Zentharim har sendt sørover i stedet for gjennom åsene, og blir enige om at Marek skal forsøke å dra gjennom skogen og speide. Anslått ankomst for alle styrkene er sent den 7. eller tidlig den 8. Vi må med andre ord sloss minst en hel dag. Mourngrym planlegger også en feiring for å få opp moralen og stemningen til kvelden.
Etter møtet drar Tammith og snakker med Doric, og hos Ståltannen har de folk som kan vekke Arkath. Vi bytter til oss diamanter i Lathandertempelet, og Arkath kommer tilbake til oss. Ergerlig over å ha bommet på siste speidertokt drar han og Marek vestover for å se om de kan finne ut noe om troppene som dro sørover. Vi andre sjekker ut Elminsters tårn og området rundt. Etter litt diskusjoner med Grimm setter jeg meg sammen med henne og diskuterer litt mulige forsvarsverker. Det er egentlig en håpløs situasjon. Vi skulle helst ha visst hva som skal forsvares slik at vi kunne gjort antagelser om hva som vil angripe. Kommer det 10 Skymager kan vi ikke forsvare tårnet. Kanskje ikke engang om Ståltannen er med oss. Resten av dagen bruker jeg på å snakke med folk og spre håp og kjærlighet. Gi dem troen på det vi gjør og hvor riktig og viktig det er.
Ved solnedgang kommer Illmeth med styrkene fra Battledale. Det skaper bedre stemning og vi nærmer oss nå å være like mange som Zentharim vil være. Dessverre er for mange av våre troppe milits, men forhåpentlig vis kan vi klare å trekke noen knep opp av ermet, og vi trenger bare holde dem stagget en dag.
Grimm og Hurin sjekker med Hap og Marek via Sending. I Hap er alt vel og Marek har sett at omkring 1000 mann har passert sørover. Illmeth sier fra at det skal være et rådsmøte og vi sender Shandri og Grimm dit. Resten av oss nyter festen og bidrar etter beste evne til å øke moralen. Det er en bra fest og fint vær. En liten demper ble det av at enkelte så en Drage i silhuett mot månen, men feststemningen klarer å vaske bort frykt og mismot denne natten.
5. Eleint 1373 DR. Arkath og Marek kommer inn 3 timer etter soloppgang, i tide til å komme på rådsmøte for å planlegge forsvaret. Marek ser ut som om han heller ville brukt litt lenger tid i skogen, og jeg tror ikke noen hadde tapt noe på det. Han er god på ideer og taktikk, men ikke i slike grupper. Vi hadde kanskje fått mer ut av hans kompetanse om vi hadde diskutert det vi andre hadde kommet på rundt leirbålet om ettermiddagen.
Uansett startet ikke møtet på den aller beste måten med at Doric spurte hvem som har kommandoen, og det ble helt stille. Illmeth var den første som svarte, og hans ord var at det var Mourngrym som bestemte i sin dal. Jeg er litt overrasket over at ikke Mourngrym valgte å ta ansvaret og eventuelt bråket, men jeg forstår det når vi har fått høre at resten av dalene er her på Illmeths forespørsel, og han er her fordi vi sa at vi måtte sloss for Shadowdale. Men det ble et fornuftig møte uansett. Ståltannen vil være i frontlinjen, og vi vil beskytte tårnet med dem som reserve. I tillegg vil hele Battledalestyrken være reserve. Eneste tilleggsinformasjon som kom ut av møtet var at jeg nå har en god beskrivelse av hvilke drow som er "de i sør" og "de i nord". Overflatedrowene er i sør mens de i nord er de rett under her.
Så går vi ut og befester tårnet. Grimm kaller fram en Xorn, et mektig jordvesen som lager en stor vollgrav og voll, og så setter Grimm og Hurin opp en lav ringmur på vollen. Mot jevn motstand vil den gi oss en god fordel. Mot spesialstyrker kjøper den oss litt tid. Vi gjør en del andre ting omkring på kollen også for å vinne tid. Vi setter opp fire bueskytterplattformer for å gi Arkath og Marek gode posisjoner, og en flaggstang for å signalisere til Ståltannen.
Så blir det min oppgave å sjekke ut nedgangen under Gamle Skalle vertshuset. De andre smiler og lar meg gå alene, og det skyldes vel innehaversken som skal være ganske bister og vanskelig. Det viser seg å gå greit. Litt smil og sjarme så får jeg se og undersøke. Jeg tar med de andre, og vi finner at gangen er stengt av en slags Wall of Force, og det er neppe noe vi kan gjøre for å forsterke den sperren. Vi blokkerer likevel kjellerlemmen, setter opp en mekanisk alarm og får et par mann fra Illmeth til å holde vakt for å varsle om noe skjer.
Om kvelden sier Grimm og Tammith at det er noe merkelig med magien. Det er mye merkeligere enn tidligere, så de antar at noe er i ferd med å skje.
6. Eleint 1373 DR. Det er et lite krigsråd om morgenen. Det er sett flygende vesener rundt vakttårnet der vi traff Jomfruen og Amelia. Det er ingen nyheter sørfra. Om ettermiddagen får vi beskjed om at hæren er på sletta og på vei mot byen. Om kvelden kan vi se den. De er her før vi hadde håpet. Vi har klart å ta fra dem beleiringsmaskinene, men ikke farten. Det flyr store ting i luften over hæren, så vi ser at de har med seg de beste troppene fremdeles.
Magien er like merkelig mener Tammith, og om natten ser vi bålene fra en stor hær på slettene i nordvest. I morgen vil de være her, og vi må nok regne med å sloss da. Vi må med andre ord holde en hær som er større enn vår og bedre trent med tyngre spesialstyrker i 2 hele dager før vi kan håpe på hjelp. Det vil bli hardt, og selv om Tammith og en del andre ser ut til å mene at dette kan være et slag det er verd å dø i kan jeg ikke fri meg fra tanken at det er større ting enn dette vi skal klare. Jeg kan ikke se noen vei ut, men jeg tror helt og fast at vi ikke bør dø her. Det er en viktig kamp, men det er ikke den Endelige Kampen for oss. Vi har så mye ugjort at vi ved et totalt tap her bør komme oss unna og kjempe en annen dag.
Tross alt var visjonen om oss at et veldig mørke skulle legge seg over verden, og vi skulle være flakkende lys som kunne samle oss og jage mørket vekk. Jeg synes verden langt fra er mørk nå. Det kan tenkes at det skyldes at vi har gjort en fremragende jobb med å stoppe mørket, men jeg kan ikke fri meg fra tanken at vi ennå har mørkere tider foran oss og må overleve for å kunne lyse opp når det endelige mørket kommer. Men jeg skal sloss. Jeg har diskutert det nok med Tammith til å innse at det er svært vanskelig å klare å finne en utvei herfra. Kanskje kan en av oss komme seg vekk, men jeg mistenker at vi vil sloss til siste blod for å forsvare Tårnet.
Uansett. I morgen vil jeg ri med Luminor for Sûne for Kjærlighet mot Hatets Fyrste og hans hær. La hennes skjønnhet fylle meg med inspirasjon og lidenskap så jeg kan vise frem Hennes kraft. Og selv om tanken på å hvile atter i Jehlonnas favn er uendelig søt så er hun Sûne nå, og jeg skal fremme Hennes sak her nede ennå en stund før jeg kan være hos Henne for evig.