9. Tarsak 1375 DR. Så var det endelig tid for å sjekke ut Dark Watch. Grimm var fremdeles ikke særlig klar for å fly som en sky gjennom luften, men lot seg nok en gang overtale. Etter noen timers planlegging fløy vi ned til Pool of Yeven. Marek så selvsagt noen som kom gående vestfra, og vi landet og møtte dem solide og til fots. Det viste seg å være fem tøffe Tyritter, og atskillig mindre trange i hjelmen enn de vi har møtt tidligere. De var ledet av Leoran av Tyr, og var en rutinemessig patrulje fra Abbey of the Just Hammer. Han gjenkjenner oss for så vidt, men vi gir jo ikke lenger noen utslag på noe som helst, så han var en smule skeptisk. Jeg gir ham sverdet mitt, og det er nok til at han kan godt oss som oss. Sånn noenlunde i alle fall.
Etter at den delen var overstått (og Grimm hadde mumlet noe om "overveldende God" over linken) fortalte vi at vi skulle inn og se på Dark Watch. Prestene kunne fortell om jevn aktivitet. Det er prester (eller noe lignende) som kommer og går, samt noe stort og flygende. Alt foregår om natten, og de har dermed kun begrenset med detaljer. Selve Dark Watch er en kløft som ligger i et søkk. Jo nærmere man kommer, jo mer forkrøplet blir vegetasjonen. Det er også en slags kuler som beveger seg der inne. De er i flere farger. Leoran har observert sorte og blå. Den siste advarselen er at det gikk inn en liten stamme Hill Giants for noen uker siden. De er forandret nå, og sannsynlig vis farligere.
Så tar vi farvel med Tyrittene og etterlater Arkath, Marek og Shandri i skogen ved Dark Watch. Tammith tar med resten til Hula i High Moon hvor vi inspiserer ølbeholdningen mens vi følger med på båndet og kommer med oppmuntrende kommentarer til de som sniker. Etter at de har sneket litt og oppdaget at Shandri ikke går like fort som jegerne tar de luften fatt, og bortsett fra en omvei rundt en diger (og sulten) Chimera har de ingen problemer. De landet et par kilometer fra selve kløfta, og har tydelig vis funnet et trafikkert område. Tre Cyrric-ister ligger døde. De ser ut som de er skremt til døde. Fjerdemann i gruppen har flyktet i panikk ut i åpent lende, og de finner restene et par hundre meter fra de andre. Hele overkroppen er borte og omdannet til et ekkelt, lett boblende gugg. Kanskje det som er borte kan passe til en kuleform, men ikke lett å si. Snikerne tar uansett med seg utstyret til slemmingene i en Bag.
Så kommer de seg bort til søkket og kan holde utkikk med kløften. De ligger forskjellige steder rundt søkket til båndet går ut og gjør følgende observasjoner:
Får vi får gjort noe mer observasjoner går båndet ut, og da kommer snikerne til Hula de også. Resten av kvelden går med til testing av godt, dvergisk øl og noe slarving med andre gjester. Shandri plukker opp noe rykter om oppkjøp i handelshusene i Sembia, men det skjer hele tiden og vi får ikke noe mer kjøtt på ryktene.
10. Tarsak 1375 DR. Vi returnerer til Dagger Falls, og så snart vi er der får Marek nyheter fra Vokter-nettverket: Det er kommet noen nye, mektige alver i Cormantor. Siden vi hadde avtalt å avlegge en rapport hos Leoran tåkedotter vi (uten Grimm denne gangen) og flyr ned. Han tar imot rapporten og lover å sende oss et utdrag som viser hvor og når det er observert trafikk til Dark Watch. Han ser nok at det han og hans speidere ikke kan se har muligens Marek og Arkath en større mulighet til å observere. Vi får også vite at kulene vi så er nye observasjoner de siste to årene. Det styrker våre teorier om han som falt til siden.
På en innskytelse stikker vi så oppom Hap. Vi er jo på de kanter og både Shandri og jeg har helligdommer å se til, og det er godt å være hjemmom også. Så dermed oppdager vi at buskene fra Myth Drannor blomstrer. De som kun blomstrer ved fullmåne hver 500. år. Og som må høstes av en druide og kan "gjennskape naturens orden der den er blitt ødelagt". Vi sender først Silvanusprestinnen ved Dancing Place, og så Storm. Silvanusprestinnen forstår ingen ting, mens Storm svarer "kommer så fort jeg kan".
Vi slapper litt av og Arkath drømmer faktisk. Han drømmer at Myth Drannor skal gjenoppstå. Og så kommer Storm, og det er slutt på drømmeriene for en stund. Hun har med en beskrivelse av ritualet som kreves for å høste blomstene, men det krever en erkedruide. Hun kan skaffe en til i morgen. Siden buskene skal blomstre tre netter på rad er det akkurat i tide. Tammith korrigerer forøvrig beskrivelsen til Storm. Hun har tross alt lest Boken om dette og husker alt om buskene. Så vi gjør oss klar til å vokte buskene frem til neste natt.
("Så mange vakre skapninger! Så lite empati!" - Tammith)
I det tussmørket senker seg ser Shandri et alvefølge som kommer ut av skogen. Vi møter dem utenfor porten. De ledes av Tania og Arkaths sønn. I tillegg er det Glarthan, Senniel (fremdeles i den forbannede rustningen) og en 10-12 til. Diplomatiet løper og gjemmer seg allerede i velkomsthilsningen. "Vær Hilset, Gudedreper." Så følger det Tammith kaller for et elendig forsøk på innsalg: Arkath Jr. trenger blomstene for å rensker Cormantor "for det unaturlige de Mørke har skapt her". De skal som en følge av dette gjenskape/gjenreise Myth Drannor "som alvenes Høyborg"
Når Arkath spør om dette involverer å gjenopprette Forbundet, får han et unnvikende "om det er rett", og de to ser på hverandre og snakker tydelig vis uten ord. Etter litt tid snur Arkath seg og spør hva Tania mener. Han sier samtidig over linken at for å få forbundet må han drepe sønnen her og så. Arkath nektet.
Tania gir et vagt svar som viser at hun har en del sympatier med seperasjonist-alvene, men det er noe som skurrer litt. Shandri spør en gang til, og Tania vrir seg unna å svare. Når Shandri så spør de andre er det Jr. som svarer. "Alle står bak planen. Det er vår intensjon å leve i fredelig sameksistens med de andre". Så litt mer ordfekting hvor Jr. påpeker at han vet godt hva vi er. Likevel er det tydelig at Shandri har kommet helt over at ferdighetene hun lærte i Sembia i seg selv er onde:
Shandri: "Hva skjer med Mørkalvene?"
Jr.: "Det er avhengig av hvilke valg som tas?"
S: "Og hvilke valg har dere tenkt å ta?"
Jr.: "Ingen"
S: "Hvem sine valg er det da?"
Jr.: "Blant annet deres. Fremtiden ligger åpen. Noen har fått større muligheter
til å styre den enn andre."
Shandri konkluderer for oss (over båndet) at det til slutt er Marek og Arakths valg. Vi andre får si hva vi mener. Og så spør hun Storm om råd. Storm mener han kan høre alt vi sier på båndet, og tiltaler Jr. som "Corellon". Tingene er skjult for henne her, og om ikke Corellon forteller alt kan hun ikke gi noen råd. Jr. sier da han kan ta oss et sted hvor vi kan snakke, og etter en lang tirade med spissfindigheter for å være sikre på at ingen gjør noe mens vi er borte (er ikke Corellon kaotisk, da? dette var like tett i hjelmen som en Helmitt) åpner han en portal etter å ha tatt Tania i hånden. Jeg leder an gjennom portalen og kommer inn i et elegant rom høyt oppe i et tårn på et slott plassert i et frodig jordbruks- og jaktområde. Vi er nesten hundre meter over bakken i et rom for å trekke seg tilbake fra en tronsal.
Det kommer vin og mat flygende inn og så kommer Jr. og Tania rett etter. Så snart maten er på plass og alle har satt seg i salongen presenterer han seg. Han er Talas og "på sett og vis så langt unna Corellon det er mulig å være og fremdeles ha signifikante deler av kreftene hans". Han er på ingen måte styrt av Corellon, og selv om han er bundet er det ikke av Corellons vilje.
Hele tiden i slottet føltes som en lang duell med diplomatiske vendinger, intrikate spørsmålsstillinger og spissfindigheter. Ganske morsomt, egentlig, ettersom vi etter hvert oppdaget (eller oppfattet det som) at vi ikke var veldig uenige. Talas og Tania er bare bundet i hva de kan oppgi av informasjon uten å stilles de rette spørsmålene.
Talas er ikke et Nexus, men han er dødelig nok til å vite om tidevervskift og hva Nexus gjør og er. Han har potensial til å bli en gud, og vil ta over for Corellon om han dør. En annen mulighet for ham å bli en gud er om vi (eller noen andre) klarer å samle alvene igjen. Sannsynlig vis er han en unik skapning som er skapt av en serie med unike hendelser. Noen av dem er kjente. Det startet med splittelsen av alvene, og ble fullbyrdet ved Arkath og Tania. Men mer om Talas og Tania senere.
Talas kan bekrefte at Garreth er et nexus, og han er de vandødes nexus. Cyrric står bak ting der, og han har med ganske godt hell forsøkt å omgå reglene for hva guder skal kunne vite. Han har minst 3 fragmenter som opererer, hvilket forklarer godt hvorfor han alltid motarbeider seg selv, og han har satt opp en god del løkker i tid og rom som skal gi ham informasjon han egentlig ikke skal kunne ha. Han balanserer hårfint på grensen mellom så gal at han ikke kan gjøre noe og så koherent at han ikke kan vite noe. Så langt har han klart balansen bra.
Nexus er noe som oppstår når det er behov for endring. Om de skapes av Ao eller bare oppstår er ikke så relevant. Behovet for et skifte fremprovoseres eller skapes av Ao, uten at noen vet hvorfor. Kanskje han kort og godt går lei? Denne gangen er det nok gudenes misbruk av makten som er utløsende, og det kan det ha vært tidligere også. Ikke alle nexus klarer å forandre tidevervet, dog. Gorash klarte det, men ikke den veien han forsøkte, og Karsus feilet. Riktig nok klarte han store endringer, da, men han startet ikke et nytt tideverv. Talas er sikker på at hver av oss seks har en gitt oppgave, og noen klarer han å se:
Og som vanlig har ingen noen aning hva jeg eller Tammith skal gjøre. Abernathy sa det jo så fint "hvor jeg enn leter ser jeg deg først, Delthrin. Du er sentral og viktig, men jeg har ingen aning om hvorfor."
Og så tilbake til Talas og Tania. Talas er grei å lese. Han har 2 prioriterte mål:
Han mener at for å skape en løsningn må han lage ytterligere polarisering mellom alver og drow. De drowene som lever i fred i Cormantor ser han som en stor trussel mot alvenes overlevelse. Ved å skape en større polarisering håper han å legge et større press på Arkath så han må velge. Sidene gudene har satt opp situasjonen tror ikke Talas at det blir veldig vanskelig å finne dem. Vi er fremdeles ikke veldig imponert over hva han har å tilby for blomstene så vi får litt mer bakgrunnsinformasjon:
Fra gammelt av var Corellon den store alviske guden. Faderlig, konservativ, rettferdig. Kort sagt en konservativ sullik som hadde som hovedmål å bevare alvene. Araushnee var den kaotiske, endringsvillige som utviklet alvene videre og skapte ting. Kreativ, revolusjonær. Gjennom tiden vokste de fra hverandre. De elsket fremdeles hverandre, men ideologiene kunne ikke elske, de kunne hate. Og til slutt ble det åpen strid, og Corellon var den tøffeste. (Er dette et eksempel på at gudene blir mer og mer lik porteføljene sine? Personene som var gudene elsket hverandre fremdeles, men porteføljene kunne bare hate?) Uansett endte det med at Corellon provoserte/lurte Araushnee til å angripe ham, og han kastet henne så ned i Avgrunnen.
I denne prosessen mistet Corellon deler av seg selv. Han mistet Law, Justice og Retribution. Det han håpet å vinne var Alvenes Skjebne, som var holdt av Araushnee, men den tok hun med seg til Avgrunnen når hun ble Lolth, og der forbannet hun den. For at alvene skal overleve må Lolths forbannelse over Alvenes Skjebne oppheves før tidevervet ender. Det Talessar gjorde når han fikk valgene var å ikke velge. Det er grunnen til at valget fremdeles er åpent, men det er ikke lenge igjen. Talas skisserer det han mener er de tre eneste alternativene:
Etter å ha forsøkt å få noe mer ut av Talas kaster Shandri og Arkath seg over Tania, som synes å være bundet av litt andre regler. Hun har ingen tro på løsninger som ikke involverer både Lolth og Corellon. Hun påpeker også at Arkath har to sverd. Det andre står for rettferdighet og tilgivelse. De er skapt for å gi alle redskapene som trengs i Arkaths situasjon, og det er mange muligheter. Likevel virker begge sverdene best når de brukes sammen. Gudedreperen kjenner vi, og Tilgivelse kan brukes til å rense det som en gang gikk galt. Sammen åpner de nye muligheter. Vi prøver å spørre om alternativer, men støter stadig på at vi ikke klarer å stille de riktige spørsmålene. Tania har sett profetier som viser at forsoning kan være mulig, men kan ikke fortelle om det.
Så klarer vi til slutt å knekke nøtta. Vi er i "Larethians" område. Det er når vi spør om Talas kjenner ravnesymbolene. Larethian er de delene Corellon mistet da han sviktet sine egne idealer for å støte Araushnee ned i Avgrunnen. Larethian er Law, Justice og Retribution. Han ble kastet ut som Lolth og hennes pantheon, men hadde bedre kort, derfor er han på det negative energiplanet. Han tok med seg sine engler og skapte et tilholdssted. Det er han som har en utpost i Dark Watch også. Og der er selvsagt Larethian som binder både Talas og Tania. Hans agenda er å rydde opp i kaoset som oppstod, men han har dragninger mot det onde og har ikke helt de samme tankene om hva som er ryddig som de andre. Uansett fører oppdagelsen oss inn i en lang runde med spørsmål for å omgå begrensningene Tania og Talas har på seg, og vi finner ut en god del:
Noe som slår meg som opplagt nå er at Talas sannsynlig vis er Larethians avatar. Det forklarer også hvorfor Storm mente han var Corellon. Men tilbake til slottet. Arkath, Grimm og Shandri tilbringer dagene med å lese gammelalvisk, Tammith tar det med ro og Marek og Delthrin ser seg om. Slottet er stort sett tomt, betjent av usynlige tjenere. Den andre dagen ser Delthrin en diger engel med ravnesymboler som studerer ham mens han er ute og flyr. Talas kommenterer at Larethian vel har sendt noen for å se. Og så en oppsummering av biblioteket:
Etterpå diskuterer vi ting med Tania og Talas, og de kan svare på en del spørsmål. Det er uklart hvor profetiene kommer fra. Noen av dem synes å ha et eget liv og en egen vilje. For å skape en annen løsning enn de tre Talas skisserte må vi bryte mønsteret. Mønsteret som defineres av gudene og rasenes egenskaper, hvordan de oppfører seg og eventuelt bringe inn eller fjerne andre involverte. Tania og Talas er typisk andre involverte her. En annen ting er at fred mellom drow og alver kan smitte til gudene, ikke bare den andre veien.
I tillegg til Lolths forbannelse over alvenes skjebne har Corellon kastet en stor forbannelse over Cormantor. Ingen sier noe om hva den gjør, men Tania og Talas vil fjerne den når de rensker skogen i det store ritualet.
Det å drepe Larethian vil bryte mønsteret som hindrer en løsning, men Talas mener det vil være alvenes undergang. Om han er Larethians avatar vil han vel si det uansett...
Det bør gjøres noe med Drow-siden i likevekten, muligens ved å sende den store helten ned for å starte prøvelsene. Tania er den som kan være den store helten. Hun er en drow, selv om hun ikke ser sånn ut. Det var en gjettelek som tok en stund...
Så en eller annen gang i løpet av de to dagene ble vi enige om at Talas og Tania skulle få blomstene. De skal gjennomføre det store ritualet hvor Arkath må være med. De skal også sørge for at Senniel tar av seg rustningen slik at ritualet også rensker ham, i tillegg til hele Cormantor, og de skal ikke skape mer aggresjon mellom alver og drow før vi har fått en sjanse til å endre ting. Det alvene ikke har klart på 10.000 år har vi fått 12 måneder på oss til å fikse. Jeg lurer på om dette er en god idé, men om ikke dette teller som å hjelpe alvene for Hanali Celanil, så får jeg pusse Tammith på henne...
Når vi gikk gjennom portalen tilbake til Hap var det gått en liten halvtime. Vi konfererte lavt med Storm, men etter en liten stund erklærte Talas at vi måtte ventet til midnatt. Hva vi gjorde frem til da var opp til oss.
Vi er ikke akkurat kjent for å like å stå å glo olmt på hverandre så vi inviterte alle med inn. De eneste som ville bli med var Senniel, Tania og Talas. Så dermed gikk ettermiddagen og kvelden for Marek, Grimm, Arkath og Storm til å stirre hardt (og taust) på Glarthan og alveslaskene hans. Vi som fikk gå inn derimot koste oss med portvin, kaffe, lefse og chorl. Vi diskuterer ritualet og blant annet vil det påkalle Selune og Sehanine Moonbow. En koselig kveld.
Når det nermer seg ritualtid går Shandri ut i Shrinet, og i Llira-delen har hun en sterk følelse av at noen er bundet. Når jeg går ut litt senere er det en kraftig følelse av krefter som fyller meg. Ikke noe jeg ikke kan kontrollere, men helt klart svært mye. Mer enn da jeg drepte vandøde i Rashemen. Mye mer, faktisk. Når jeg går inn igjen mister jeg kontakten med kreftene. Jeg har plukket en av Taelas tåreroser, og snakker med Storm og Talas. De sender meg i kjelleren, og etter å ha undersøkt uten mitt forstyrrende nærvær kommer de til at huset er delvis på et annet plan. All magi av alle slag stoppes på grensen, og man kommer til at det er best om jeg er i kjelleren under ritualet da Lathander neppe er en heldig gud å ha med seg midt på natten. Det er ikke så lurt med sol når man skal jukse frem en fullmåne.
Jeg sitter derfor i den lille kroken avsatt til Vandødkoppen og venter på at de skal bli ferdige. Jeg får en stadig sterkere følelse av å bli lurt og undres en del på om det er Lathander som misliker å holdes utenfor eller om det muligens er det gamle ønsket mitt fra Abernathy. Til slutt henter Shandri meg opp, og jeg får høre at ritualet har gått greit, men at Anubis har stått i Shrinet og sett på. Først gjorde han et tegn som Shandri mener betyr "Korsvei" og Grimm mener betyr at dette kan gå bra eller dårlig. Så når det var ferdig gjorde han tegnet for undergang.
Khelben har stått og gjemt seg ved porten men ble sett av Shandri og både han, Tammith og Senniel mener alt gikk greit. Khelben er dog enig i Shandris bekymringer. Mens vi står og diskuterer ritualet spør Arkath litt ut av det blå om Talas kan få rustningen av Senniel, og Talas bruker noe enorme kommandokreffter og kommanderer (vennlig) Senniel til å gi fra seg blomstene, og så til å stå i ro. Og når vi så spør blir det en ny spørrelek. Vi er tydelig vis på et område som Larethian mener er i grenseland for hva han liker. Som alltid stiller vi en masse spørsmål, men med hjelp fra Khelben og litt fra Storm kommer vi frem til følgende informasjon:
På dette punktet finner Storm ut at nå er det nok informasjon til Glarthan og slaskealvene, så hun sender dem bort: "Dere kan gå nå." Glarthan nøler litt, og så går han med sine uten et ord. Marek har forsøkt å få kontakt med skogsgudene som kallet ham til å renske Cormanthor, og han er veldig klar på at de høstede blomstene må ødelegges.
Vi diskuterer deretter videre med Storm og Khelben. Når jeg forsøker å fortelle om Corellon og Larethian blir jeg stoppet av Talas. Det er tydelig vis ikke ment for andre guders utvalgte. Storm detekterer selvsagt en masse krefter, men det er også noe hun ikke klarer å detektere. Vi tenker litt i alle retninger til Khelben blir analytisk. Det kommer ikke så mye ut av det heller, men vi er enige om at Senniel er et våpen som er blitt korrumpert. Sannynlig vis er han ikke kjernen, og det vil ikke være nok å gjøre noe med ham. Det åpne spørsmålet er: Hvordan klarer noen å påvirke Talas? For vi er rimelig sikre på at dette ikke er Larethians verk.
Så finner endelig Arkath Løsningen. Han har fortalt dette etterpå, vi la ikke merke til det før det smalt.
Han startet med å snakke med sverdene. Begge ville være med, og Arkath måtte velge mellom å drepe Talas eller renske ham. Naturlig nok gikk han for en renselse. Så gjorde han veien fra ord til handling kort og trakk renselsessverdet og la det på Talas' skulder. Det lyste hele tiden, men den kraftige sjokkbølgen gikk gjennom magien. Selv jeg følte den som om noen kledde meg naken og så satt fullt lys på meg. Det varte bare et øyeblikk før jeg fikk alle krefter tilbake, men på den lett frenetiske magikastingen omkring meg antar jeg at all magi ble fjernet, ikke bare undertrykt.
Det som var synlig for oss var så at Arkath så på Larethian og konsentrerte seg en kort stund før han satt seg og sa at det gikk bra. For Arkath var det en sak om å følge Talas' bindinger til både Corellon og Larethian. Når han nådde Larethian rensket han ham, og det var godt og riktig. Når han nådde Corellon var det ikke noe å renske. Det er interessant nå i ettertid, og jeg håper vi får tid til å tenke gjennom implikasjonene. Sverdene er laget av Corellon, og det er ikke gitt at de kan renske slik vi vil, om det ikke er i samsvar med det Corellon ønsker.
Uansett. Arkath klarte ikke sitte så lenge etter de tre ordene sine, og besvimer. Senniel er også rensket for alt. Han står naken og fri, og fra skogen kommer Brakar brasende. Han smadrer porten vår, og de to knytter gamle bånd som er blitt slitt av. Blomstene er borte sammen med rustningen og Talas og Tania står som saltstøtter en stund før Talas slår øynene opp. Langt fra sitt snakkesalige og dannede selv sier han "Takk" før han sjekker Tania. Så drar han og Tania til Larethian. Khelben drar (sannsynlig vis til Waterdeep) og etter det våkner Arkath igjen.
Det hele roer seg ned enda mer når Senniel og Brakar drar ut i skogen.
Ettersom vi ikke fikk høstet noe denne natten til slutt likevel så holder vi vakt over buskene til morgenen gryr. I det minste noe jeg er halvkompetent til. Vi fordeler jobben slik at Marek ser om noe skummelt kommer, og jeg er i nærheten av buskene for å fysisk passe på at de er trygge.