13. Tarsak 1375 DR. Det føltes fremdeles tomt å stå opp, men samtidig følte jeg meg mer som meg selv enn på lenge. Det var ikke noen andre eller noe annet i meg. Bare Delthrin, så det var med en viss spenning jeg startet morgenritualet mitt.
I dag svarte Sune som hun ikke har gjort på svært lenge. Hun var der hos meg, og vi kunne snakke. Hun bekrefter at jeg er meg selv igjen og hun synes det er veldig bra. Hun er stolt og fornøyd med at jeg valgte å gi kreftene til Cathalandra, og nå som jeg er bare meg igjen kan hun gi meg tilbake noen av de kreftene jeg hadde. Men jo mere krefter jeg velger å motta jo mindre plass vil det være igjen til å være Delthrin. Jeg sier at det vel er viktigere at jeg er Delthrin enn at jeg har krefter, og hun er enig. Så jeg gir avkall på alle kreftene. Jeg trenger dem ikke når jeg har vennene mine, og henne.
Det var ikke et enkelt valg. Det føles fremdeles uendelig tomt etter at alle kreftene er borte, men jeg er i det minste meg selv igjen. Og det gikk ikke mange minuttene etter at jeg var alene igjen før jeg innså at jeg gjerne skulle hatt en eneste av kreftene mine tilbake: Evnen til å legge hennes skjønnhet inn i maleriene mine. Det er den eneste av kreftene jeg innser at jeg virkelig savner.
Tilbake ved frokostbordet langet jeg godt inn av Tammiths mat og følte meg egentlig bedre enn på svært lenge. Det ble en kjapp tur til Tethyamar, og så en tur innom Dagger Falls. Tammith hadde et brev til Kelemvor (en unnskyldning for noe som skjedde mens hun var død, har jeg forstått). Og som vanlig er hun enkel og direkte med den stakkars underpresten: "Han har etterlyst det, så det er litt viktig å få det levert".
Og så tilbake til Hap. Det lille, isolerte hølet rett øst for Ingen Ting og sør for Ville Skauen er blitt et enormt senter. Det strømmer allerede over av pilgrimmer. Det er massiv konvertering til Cathalandra. Jeg får hjelp fra Vania og tar kontroll over Tempelet. Heldig vis kommer det ganske snart en Cathalandraprestinne som heter Tessele. Mens hun snakker litt med Vania får jeg litt fred til å forklare hva som skjedde om morgenen til Shandri.
Deretter blir det praktiske forordninger med Tessele resten av dagen. Sent på kvelden gir det verste trykket seg, og jeg finner ut at siden Tessele sannsynlig vis kommer til å ta over som yppersteprestinne her (om ikke i hele Cathalandrakirken) så bør hun vite hva det er for sted hun tar over. Så vi tilbringer hele natten under Bildet, der Cathalandra fikk sitt kall og fulgte det. Og hun får hele historien om det som har skjedd her siden vi kom. Hun tar det ganske bra.
14. Tarsak 1375 DR. Det blir ganske tidlig klart at Silas ikke kan bli i Hap. Shandri snakker med ham om han vil være i Dagger Falls en periode mens det verste styret legger seg, men jeg mistenker at Shandri, Silas og jeg kommer til å være ettertraktet av Cathalandrakirken lenge. I alle fall ut dette tidevervet.
Silas sier ja takk til å vente ut det verste i Dagger Falls, og går med på å snakke med meg også. Han virker en god del roligere nå. Jeg har vært inne i sakristiet i løpet av gårsdagen og gjemt unna bildet av Cathalandra. Jeg forklarer ham hvorfor det er malt og når, og at jeg gjerne vil at han skal ha det nå. Heldig vis aksepterer han det. Det kunne vært et sentralt bilde i den nye kirken, men for Silas kan det forhåpentlig vis lege noen sår og gi ham styrke i minnene om den Kjærligheten han mistet.
Så tar Tammith og Shandri en tur til Dager Falls og om ettermiddagen kommer Illmeth til Hap. Jeg vet ikke hvor dagen min ble av, men det er bra jeg ikke ser ut som en lysende engel lenger. Da ville jeg vært ribbet av alle de nyomvendte Cathalandratilhengerne. Men en sen middag med Illmeth gir oss muligheten til å fortelle hva som har skjedd, og hva vi ønsker rundt ritualet i Myth Drannor. Illmeth har kjent oss lenge og tar begge deler greit. Han må legge noe organisering her, og er villig til å stå for menneskene i ritualet. Men han vil gjerne holdes på et need to know nivå, har jeg inntrykk av. Helt fint.
Arkath har startet litt eiendomsspekulasjon, og jeg hiver meg med når han kjøper et større område rundt oss. Vi er nå de lykkelige eierne av 4 bondegårder i Hap.
16. Tarsak 1375 DR. Storm returnerer på formiddagen. Ritualet i Thay skulle sannsynlig vis summonet et eller annet, for nå er det stoppet. Det betyr selvsagt at slemmingene kan rette oppmerksomheten mot oss. Det gir større motstand, men samtidig får ikke de gjort noe for sin egen sak.. De mektigste demonene er heller ikke i Thay lenger. Alt i alt virker det som om Aos sperre er mer til skade for dem enn for oss.
Så starter vi med å se hva vi kan gjøre for langtidsmålene våre mens vi venter på Talas. Grimm må starte med å finne en dverg til ritualet. Hun har snakket med kongen, men det går sakte. Storm har en del informasjon om Jehlonna fra før hun ble Sune, og det kan kanskje hjelpe oss med å finne moren hennes. Det ser ut til å være neste mål. Det vil ta litt tid det også, så vi parkerer Grimm i Tethyamar og drar på shopping i Water Deep. Tammith starter forberedelser til et takk-for-hjelpen ritual til Anubis.
Etter litt diskusjoner finner vi også ut at Storm sannsynlig vis har det tryggeste stedet for barna til dette er over. Så når hun drar tar hun med seg Ember og Beromir. Jeg håper vi får se dem igjen.
18. Tarsak 1375 DR. Grimm er i rådet hos dvergene, og det er endelig ordnet med dvergekongen. Det føles godt for alle. Jeg får snakket en del med Vania disse siste dagene, og det er mye å gjøre med den nye kirken. Tessela har kjøpt opp alt i Hap sentrum med unntak av vertshuset, og de har gjort en avtale. Det kommer til å bli ny rekord i bygging av tempel her, er jeg redd.
19. Tarsak 1375 DR. Rett etter frokost kommer det en gjest. Han er en erfaren utseende mann som har vært ute før. Midt i førtiårene og han gjenkjenner meg, til tross for manglende vinger og lys. Han er Vodan. Den 4. eventyreren som reiste med Kelemvor, Cyrric og Mystra. Han starter med å være mystisk og skummel "Hvordan er det å være nexus, da" men blir ganske snart relativt hyggelig. Vi tilbringer dagen med å snakke og det kommer selvsagt en masse informasjon ut av det hele. Jeg har sikkert glemt noe, men jeg forsøker å organisere det.
Så legger vi ville planer. Vodan tror (uten å si det direkte) at Lathander ikke ble lurt. Han tror vi skal huske på Lathanders offer av seg selv for å skape noe sterkere for fremtiden. Han sier også at det å stole på andre bare fungerer til et visst punkt. Det meste og viktigste må vi gjøre selv. Mulighetene er store og mange, men man står mye alene. Jeg tror han tar feil. Vår styrker er at vi er 6 som faktisk står sammen.
Planene som fremdeles høres noenlunde vettuge ut etter å ha blitt sett over om morgenen er disse:
Og som ikke det er nok for en dag klarer de andre å finne ut at det er et digert hull i planen omkring ritualet i Myth Drannor: Alvene er ikke med. Dersom alvene faktisk er både Drow og alver så må vi inkludere Drow i ritualet for at det skal vare. Ellers vil vi bare forsterke kløften mellom alvene og skrive under dødsdommen for Alver i Faerun. Så dermed drar Shandri, Arkat og Grimm til Tethyamar for å snakke med dvergekongen igjen (jeg kan se for meg hvor lykkelig han blir), mens resten blir hjemme i Hap.
20. Tarsak 1375 DR. Marek og Tammith diskuterer passende offerdyr for takkeritualet, og jeg drar inn til Tempelet. Mens jeg er der skyter Marek en elg og de starter å forberede den til mat og offer. På veien hjem fra Tempelet blir jeg overfalt av en Retriever. Heldig vis har jeg tatt Sintaron inn om morgenen, og jeg klarer å holde den noenlunde fra livet. Når jeg kommer hjem er jeg såret av strålene dens og Sintaron driver av skum. Jeg sprengrir rundt huset, og Tammith og Marek får posisjonert seg. Marek fyller den med piler, mens jeg får kommet meg i dekning og får en Haste. Så hiver den seg over Marek, men han ruller bare unna og setter en pil gjennom hodet dens. Litt for nært til at det var behagelig.
21. Tarsak 1375 DR. Vi holder oss i ro. Grimm snakker med dvergekongen, men når det er Drow i tillegg til alt det andre føler han at oppgaven er for stor for ham. Han overlater det til yppersteprestene for Moradin og Grimms mamma. De får ting forklart, og Mamma tar på seg oppgaven. Og når Grimm spør vil hun selvsagt ha all informasjonen.
22. Tarsak 1375 DR. Tammith henter resten tilbake til Hap. Hun føler at det er noe litt uggent med teleporteringen, som om noen forsøkte å dra tak i henne. Nå når alle er tilbake sjekker vi ut retrieveren og finner en amulett på den. Det er en sær sort amulett som kaster "Shield" når du tar den på.
Når vi følger sporene etter retrieveren ser det ut som om noen har sittet i et tre og holdt øye med veien. De ventet på meg, med andre ord.
Ved solnedgang starter Tammith takk-ofringen sin til Anubis. Vi står alle sammen i Shrinet og Tammith gjør rare tegn og ofrer gavene. Shandri mener at Tammith er i ferd med å bruke mektige krefter, men det ser ikke farlig ut, så vil venter til hun er ferdig. Da står Anubis i portalen. Han sier han aksepterer offeret som et symbol på alle offer som er gitt og vil bli gitt ham. Dette bekrefter ham som en som er her og åpner for det som ikke kan skje. Hva som skjer så er uklart. I ettertid forteller Tammith at hun følte et stort potensial som hun kunne bruke, og hun tar tak i det. Det er nesten ubegrensede krefter til å gjøre noe her og nå, innenfor det Anubis er og det han representerer. Hva som fikk henne til å velge som hun gjorde kan ingen, ikke en gang hun selv, si noe om. Hun strekker armen gjennom planene, gjennom alt og tar tak i det hun vil hente.
Og så står Naizetco midt i hagen sammen med oss.