Oljeminiatyr montert i amuletter, ovale omkring 3cmx6cm. Fullført og overlevert. Normalt hengende rundt halsen på eierne.
Mareks medaljong: Et par varme, mørke øyne lyser i et pent ansikt. Det mørke håret rammer det inn, men det er øynene som fyller ansiktet med varme. Måten de ser på deg fylt av kjærlighet og varme og alltid ser deg rett i dine egne øyne. Skuldrene kan skimtes og gir et hint om en grasiøs smidighet. Og munnen som buer seg i et smil viser en bestemthet og vilje som gjør henne til noe helt annet enn det uskyldige førsteinntrykket. Hun er en du ikke kan binde. En som velger selv. Og en som velger en god vei og vil ha andre med seg dit.
Shandris medaljong: Et senete ansikt som hviler haken på sterke hender foldet rundt toppen av en bue. Øyne som ser nesten gjennom deg, men med et glimt som fanger blikket ditt før hans eget blikk føles ubehagelig. Det mørke håret er rufsete som om det har tørket på hodet mens han løp gjennom skogen, og en firkantet hake avslutter et inntrykk av våken ro. Ingen ting kan bringe denne mannen ut av balanse, men samtidig anes en skygge av noe større, sterkere og mer vilt over ham. En liten gnist i øynene, noen linjer rundt munnen, et par tenner i smilet som er litt skarpere. Han er mer enn du ser med første øyekast...
(Kvalitet: Shandri 37 og Marek 35 + Sunes Mesterverk-krefter)
Søppel og blod på steinvegg. Fyller hele trappegangen i huset i Hap. Fullført, men også ødelagt av drapet på Cidra og Octesians fall.
Trappegangen er fylt av et landskap hvor solen akkurat er i ferd med å stå opp over fjellene. Det er delvis abstrakt og skyggene fra gelenderet, lyset fra det vinduene i selskapshallen oppe og vinklene i trappen er alle deler av diaramaet. De første stålene fra solen skinner over landskapet og kaster lys på små røde og svarte figurer på bakken. Det er ujevnt og lager skygger i seg selv og hva symbolene representerer er uklart.
Etter Cidras fall har hele diaramaet revnet (uten at veggen er ødelagt under) og selv om man fremdeles kan se at det har vært et mektig kunstverk er alle proposjoner og helheten ødelagt av en bred, sort revne ned gjennom hele diaramaet.
(Kvalitet: ubestemmelig, malt av Sûne mer enn av Delthrin)
Olje på Lerret. 150X100cm. Fullført og overlevert. Henger på veggen i Master Bedroom i Hap.
Borovic og Tammith står på en liten kolle over et steppelandskap. Vi ser dem skrått forfra med Borovic litt foran og nedenfor Tammith. Det ligger flere falne fiender foran dem nedover kollen, og vi ser Borovics Spiked Chain slå ut mot en fiende mens han dukker unna en mektig Lightning Bolt fra Tammith. De er helt klart en effektiv og godt samarbeidende enhet, og måten de står på viser at de er nærmere hverandre enn å bare sloss sammen. Det er noe med nærheten og hvordan de ser på hverandre samtidig som de kontrollerer slagfeltet.
(Kvalitet: 35 + Sunes Mesterverk-krefter)
Maleri på steinvegger. Restaurert. Velsignet at Sûne og Lathander som Ekte Kunst og et Hellig Sted.
Sollyset strømmer inn og fremhever sentermotivet ved soloppgang: En ung, atletisk mann som holder et barn i sollyset. Ved hjelp av morgensolen blir han en del av sollyset og fødselen og symboliserer fødsel og soloppgangen. Lyset fra vinduene i tempelet flytter fokus til sidemotivene gjennom dagen, men sentermotivet er også belyst og levende hele dagen, som et sekundært fokus.
Det første sidemotivet er et vårlig åkerland som frodig vokser opp fra
fjorårets høstede marker. Det gnistrer i gresset (smaragdstøv) som av dugg i
sollyset. Motivet symboliserer fornyelsen.
Det andre sidemotivet viser kunstnere av forskjellige slag som arbeider med å
skape vakre kunstverk i det klare lyset fra tidlig middagssol. Det ligger en del
Sûnesk inspirasjon og symbolikk i det i tillegg til Lathanders
kreativitetsaspekt.
Det tredje sidemotivet er unge atleter som utfolder seg i trening, konkurranse
og oppvisning av ferdigheter. Det er den håndtverksmessig beste utførte delen av
bildet, men Delthrin er ikke 100% fornøyd med kreativiteten i motivet. Det
symboliserer ungdom og vitalitet.
Det siste sidemotivet er kveldssolmotivet og det er tilegnet Lathanders
vår-aspekt: Veksten, ungdommen, fødselen og fornyelsen. Det er en slags kollasj
av vårplanter, blomster, symboler og antydninger av ungdom og kjærlighet rett
ute av synet.
Når lyset skinner inn og man betrakter hele maleriet kan man se Sûnes ansikt som en vakker antydning bak hele maleriet.
Dersom man åpner hoveddøren på vid vegg når solen står motsatt alteret så vil lyset derfra gi en ny fremheving av sentermotivet, med et annet fargespill. Da kommer også de slepne edelsteinene lagt inn i vinduene til sin rett ved å fremheve grønnfargene og sollyset for Lathander og ikke minst rødfargene for Sûne.
(Kvalitet 35 + Sunes Mesterverkkrefter. Restaurert med kvalitet 40, men da uten mesterverkkreftene)
Pigmentmanipulering, lim og lakk på elfenbein. Ca 15 cm høy. Fullført og overlevert til Shandri
Grim har skåret ut en vakker statuett av Anubis i elfenben og ba Delthrin om å dekorere den med farger. Etter å ha sloss en del med metoder for å få fargene til å sitte fast ønsket Delthrin elfenben dit pepperen gror og mumlet mye og teite dverger og hvorfor ikke bruke ibenholt når det skal være sort, men han fant til slutt en metode med lett etsing, lim, lakk og noe lignende tatovering for å få satt ting varig fast.
Statuetten er i stor grad sort og viser Anubis som holder opp en ankh foran seg som om han beskytter seg eller driver vekk vandøde. Anken er mørkt gullfarget og fargene på resten av statuetten gir et inntrykk av at ankhen lyser og at dette er det eneste lyset som faller på Anubis.
(Kvalitet 35)
Maleri på steinvegger
Den høyre sideveggen i Lathanders tempel i Hap er dekorert med en stor scene fra en fest. Sentralt står det en vakker, kvinnelig bard og synger og rundt i lokalet er det fest. Det er tilstrekkelig mange øyne rettet mot barden til at hun er fokus for bildet, men det er samtidig små scener blant de festende som er uavhegige. Et par kysser i en buegang, en ung mann tegner et portrett av en aldrende dame, noen ungdommer spiller terning (tilsynelatende om hverandres klær), noen damer sitter rundt et bord og diskuterer tydelig vis en av de tapende mennene osv.
De som har sett Jehlonna vil kjenne igjen små kjennetegn på barden som er unike for henne. Måten det mørke håret faller over skuldrene, de små rynkene rundt øynene og et lite arr i venstre håndflate. Små ting som krever at man både studerer bildet nøye og kjenner henne for å se at det er Jehlonna. Nok til at Delthrin vet det er henne, men ikke nok til av hvem som helst kan se det.
(Kvalitet 39 - uansett hvordan Delthrin prøvde fikk han det aldri helt som han ville, men han er noenlunde fornøyd nå som har har fått det til å bli Jehlonna og ikke en generisk bard. Han har brukt mesterverkkrefter på maleriet 3 ganger, men ikke på den endelige versjonen som den er nå)
Lim, lakk og steinstøv på lerret. Eksperimentell metodikk. Omkring 300x100 cm. Fullført og overlevert. Ukjent plassering.
Når man ruller ut lerretet er det som om noen rullet ut et relieff i granitt. Mørk granitt. Hele bildet er malt slik at det ser ut som det er hugget i stein. Alle motivene er fremhevet kun med skygge/mørke virkninger og enkelte fremhevinger i gull, sølv og edelsteiner. Til høyre i bildet står en Clangheddin prest (Hurin) i skinnende rustning med en gnistrende øks litt foran en Dumathoin prest (Grimm) som holder en spesiell øks i venstre hånd mens hun bøyer seg ned.
Den høyre hånden hennes strekker seg ned og man kan se små glimt av edelsteiner, sølv og gull gjemt i fjellet. For de som ser nøye etter kan man se konturene av en egg-form i gullglimtene og hånden hennes både skjuler/beskytter dette og henter det frem. Ansiktet hennes er vendt fremover til høyre (mot venstre kant av bildet) mot Hurin.
Hurin står med ryggen til og i en heroisk kamppositur. Foran ham åpner hulene seg og det står 4 kjemper av forskjellig slag der. Kjempene ser ondskapsfullt på Hurin, men de ser samtidig redde ut. Mellom de 4 kjempene og Hurin ligger det flere lik av kjemper. Bak kjempene er det også andre monster (Orker, Drow, mennesker...) og blandt kjempelikene ligger det en død beholder og flere demoner. Alle fiendene ser nølende ut foran de to som vokter og søker.
(Kvalitet 35 + Sunes Mesterverk-krefter)
Oljemaleri på lerret. ca. 45X90 cm. Fullført og overlevert som en personlig takk til Cathalandra..
Dette er et portrett av Cathalandra med en bakgrunn som er et stort kaos av symboler, figurer og farger. Likevel er det en ro og sikkerhet i hele bildet. Bildet er malt slik at Cathalandras ansikt er sikkerheten og roen som sprer seg ut i en urolig verden som endrer seg. Det er symboler og små bilder av tanker, ideer, følelser, Jehlonna, Sûne, Octesian, demoner, Zentharim, orker, Dragekulten, håp, lys, Kjærlighet, mørke og fortvilelse. Og som det rolige sentrum Cathalandra var for meg er hennes ansikt fylt med ro, tro, lys og håp.
Et portrett av hva Cathalandra har betydd for meg i en del sammenhenger og en takk for at hun var der og er der.
"Ordene hennes gjorde to ting med meg. For det første falt jeg til ro, og verden ble et bedre sted for en stund. Det andre som skjedde var at mens jeg så på henne fyltes hele luften rundt henne med bilder. Hele verden og kaoset omkring meg, ondskapen, Kjærlighet, Sûne, Lathander, alt sto for meg som en stor malstrøm av symboler, bilder og scener som virvlet omkring henne. Og i sentrum et rolig ansikt, et sterkt og fast holdepunkt opplyst av Lathanders gave. Jeg vet hva det neste jeg skal male er, så jeg memorerte det for å ikke glemme bildet. Jeg takket henne for det hun hadde gitt meg, som kanskje er mer enn hun trodde"
(Kvalitet 40 og et snev av mesterverkkrefter. De forsvant under veis i arbeidet, men dette er det bildet Delthrin er mest glad for å ha fått til å male, så langt.)
Oljemaleri på Lerret. 300X150 cm. Fullført. Henger over kontorpulten i militært HK i Dagger Falls. Skal flyttes når Tammith finner et bedre sted å henge det.
Bildet viser slaget mellom Dalene og Zentharim i Shadowdale 7-9. Eleint 1373 DR. Det er mange detaljer og små scener fra slaget men uansett hvilken detalj man studerer trekkes øynene mot en liten gruppe helter rundt Elminsters tårn. Midt i kaoset som er Slaget ser man en mann omgitt av fire beholdere som kjemper mot en liten gruppe helter. Men selv ikke dette er fokuset. En vakker kvinne i dragemaske står litt bak og unna resten av heltene, som om de beskytter eller skjermer henne. Og det er her alle tråder og linjer samles. En styrke og ro stråler ut fra henne og etter hvert som man klarer å fange flere og flere deler av helheten inn ser man hvordan denne kvinnen sprer sin ro og sitt mot ut til alle på Dalesiden. Og selv om slaget er blodig og Dalene taper i mange av enkeltscenene er det klart at gjennom kreftene fra kvinnen vinner de slaget.
Bildet er en kombinert hyllest til Tammith og et minne over de offer som Dalene gav for å seire.
(Kvalitet 38)
Eksperimentelt oljemaleri på Lerret. 75X120 cm. Under arbeid i Dagger Falls.
Jeg vil male Octesian. Og Naizetco. Og fallet. Og håpet om å kunne hjelpe ham til å stige opp igjen. Men det kan ikke være et enkelt og vanlig maleri. Jeg vil kombinere alle de fire bildene i et. På mange måter føler jeg det litt som diaramaet i trappen i Hap. Et stort og mektig landskap som vil være farlig og merkelig å reise gjennom. Jeg skulle gjerne stått i Hap når jeg malte det, men det er dessverre ikke mulig for tiden. Men jeg har kommet i gang.
Maleriet viser Shandris Shrine i Hap i den nederste, venstre kvadranten med Shandri og Jehlonna sittende der Taelas Tårer blomstrer i dag. Til venstre i den øvre høyre kvadranten står Octesian med trukket sverd og med raseri i øynene. Han retter sverdet mot Jehlonna, men mellom dem står Delthrin. Sett fra en annen vinkel er det en mild Octesian som står i luften og smiler ned til Delthrin og Jehlonna. En tredje vinkel viser et flammende lys som brer seg fra erkedemonen Naizetco som løfter pisken sin i hat mens man kan skimte et uendelig savn og tap i ansiktet hans. Den siste vinkelen viser Jehlonna og Delthrin som holder rundt hverandre. Delthrin gråter og hele bildet er fokusert på et sted hvor det ikke er noe. En følelse av stor tomhet og tap.
Maleriet er i en eksperimentell metodikk malt med hårtynne linjer. Det er 4 malerier malt over hverandre slik at man ser forskjellige motiver etter hvilken vinkel man ser det fra. Hele maleriet skimrer om man går forbi det og det krever at man står rolig for å se motivene. Det uforandrelige er Shandris Shrine som er det samme i alle motivene, og til dels Shandri selv om skyggen hennes ser ut til å danse med henne gjennom alle motivene. Jehlonna endrer seg også ganske lite. Det er selvsagt Octesian/Naizetco som endrer seg mest fra Kjærlighetens Erkeengel og en elskende Far via den rasende engelen som vet han har falt til Naizetco, Erkedemonen.
Det er "plass" til et motiv til i settet, men Delthrin har ikke startet arbeidet med det ennå. Det skal vise hvordan Octesian kommer tilbake, men jo mer han maler jo mer føler han at det kanskje er et eget motiv som kan henge på den motsatte veggen.
I luften og bakgrunnen (og kun synlig om man ser godt/lenge) forsøker jeg å legge inn Sune. Hun står og observerer det som skjer med et uendelig trist uttrykk i øynene. Når Octesian faller og Naizetco oppstår, står hun i den siste scenen med en utstrakt hånd som om hun har mistet noe og ikke klart å holde det, eller som om hun strekker hånden ut slik at den kan gripes om bare den som trenger det vil.
(Foreløpig kvalitet på 43, men det er ikke ferdig og vil bli justert)
Planlagt.
Bildet skal vise øyeblikket da Jehlonna ble til Sûne.
175x100 cm, Oljemaleri på Lerret, stedvis eksperimentell metodikk for teknikker brukt i "En Engels Fall og Retur" (Se beskrivelsen der)
Bestillingsverk. Jeg tilbrakte en god del tid sammen med Shandri med skisseblokk og samtaler for å bli enige om hvordan portene ser ut. Jeg har bare sett dem fra innsiden og hadde ikke møtt verken Azrael eller kompanjongen ved hovedporten, men jeg sett byen. Så vi arbeidet med å få en felles forståelse for hvordan byen ser ut når man kommer mot hovedporten. Målet var å få et maleri av porten slik den fortoner seg for en liten iakttaker som kommer gjennom det golde og grå landskapet og ser Kelemvors Porter for første gang. Ærefrykt, naturlig skjønnhet (om noe slikt kan finnes i en by), usikkerhet og uunngåelighet er temaene, og jeg lyktes kanskje for godt...
For å klare å fange den lett skimrende/skiftende følelsen av å se på byen fra avstand og utenfra har Delthrin forsøkt litt med "tynne striper, flere bilder i et" teknikken han trengte for "En Engels Fall og Retur", men bare i liten grad og i perifere deler av bildet.
Når vi viste frem maleriet for Kilannon begynte Azrael å røre på seg, og kom gående ut gjennom bildet. Så kom Kelemvor selv, og var ikke helt fornøyd. Bildet er en portal til dødsriket, tydelig vis minst en portal fra, men jeg mistenker at det er en portal til også. Kelemvor ønsket at Kilannon skal passe godt på bildet, så vi får vel neppe se det igjen. Uansett så er det i det minste et godt maleri.
(Kvalitet: 45, så nært det Delthrin kan klare for tiden som mulig, men likevel føler Delthrin det er vel så mye Shandris bilde som hans eget. Også før han oppdaget at de har laget en portal til dødsriket.)