Gardaks Dal

-Påsken 1999-

De som var med: Glendar al Hazrad (Odd Arne), Pius Idowa (Bjørn), Thalassar Khalerian (Unni) og Nanoc (Roar)


Faerûn-kampanjen

Vi var langt inne i Sembia. Enkelte av oss var ettersøkte og løp en stor risiko ved å snike seg rundt her (sniking vil si et stykk bjørn + litt annet kreativt arbeid). Så hva i Abyssens mørke gjorde vi her?!

Det hel hadde sin enkle grunn i at den forhenværende magikeren Sabbas, hadde hatt sitt tilholdssted her en plass. Og siden han var blitt ganske blåst i hodet, og ikke kom til å vende hjem, skulle Glendar hit for å sjekke ut forholdene med god hjelp fra Nanoc (pga tidligere konkelimunkebissniss). De andre ble med på eventyret i mangel på andre forslag.

Vel framme ved plassen herregården skulle ligge, fant vi til enkeltes store skuffelse bare en branntomt. Etter litt lettere frustrasjon fant vi ut at vi skulle utforske gravkammeret på kartet som ble stjålet fra Thandraxx. Nanoc var selvfølgelig med på dette og Glendar sier ikke nei til å snuse litt i gammelt Netherilstøv. Thalassar og Idowa blir gjerne med på nye eventyr, dessuten er det nærmere hjemtraktene.

Etter en ubesværlig reise ut av Sembia og nordover gjennom Cormyr, kom vi tilbake til Shadowdale. Vel tilbake gjorde vi våre forberedelser (Thalassar ut i skogen en tur og Idowa på fylla?, Glendar forholder seg anonym på vertshuset og Nanoc på skjenking). Tidlig en morgen red vi i vei på våre forskjellige ridedyr mot vest og Gardaks dal.

I følge Thalassar skulle det være en gammel borgruin med navn Dvergesølv oppe i denne dalen, med dertilhørende rød drage. Og et stykke inn i et pass skulle gravkammeret ligge. Glendar fortalte at hun som lå begravet der skulle ha vært en ild-magiker som levde ca 1000 år før Netherils fall. Altså var gravstedet nesten 3000 år gammelt.

Nanoc ledet ivrig vei, mens Idowa sov ut rusen i en av sekkene våre(!). Etter å ha fulgt det skyggefulle elveleiet, kom vi etter hvert opp til inngangen og fikk oversikt over den frodige dalen som domineres av stor innsjø. I det fjerne kunne vil skimte en gammel borgruin og oppe i vestsiden så vi passet.

Vel oppe i passet forvandlet Glendar seg til en mørk fiolett falk og fløy sammen med Idowa (som er en hvit falk) framover for å rekognosere. Snart var de tilbake og kunne berette om en glatt klippevegg med et uthugget ørnehode som dominerte toppen. Vi beveget oss framover og lurte på om vi kom til å bli angrepet av svartorker, men vi nådde uhindret fram til klippeveggen.

Det var ting som tydet på at det er en hemmelig inngang der, men ingen fant noe før det ved hjelp av magi ble oppdaget en rune som var preget inn. Etter å ha fulgt linjene i runen med fingrene, hørtes en gnissende lyd av stein mot stein i det en dør åpnet seg. Gjennom åpningen var det bare stummende mørke å skue, og det er stille som i... (øh). En gang ledet på skrå nedover og etter at nødvendige forhåndsregler var tatt, beveget vi oss nedover.

Et stykke nedover møtte det oss en portal med innprentede runer. Innenfor var det et langt rom. Runene advarte om at alle som går inn blir rammet av en fryktelig sykdom. Etter at Glendar hadde fått summet seg litt, kom han på et eller annet han har lest om nettopp denne forbannelsen. Det skulle visstnok være et ritual som kunne framsies slik at man kunne ferdes trygt, for en stund. Det var forsøket verdt og en stund brytes stillheten bare av gamle, arkane ord og besvergelser.

Etter at ritualet var ferdig våget vi oss inn. Plutselig, ut av tørr luft, oppsto det et fryktelig slangevesen, bestående av bare bein. Og den angrep! Snart svingtes det økser og lyn knitret. Etter en liten heftig kamp var det bare beinmel igjen av slangetingen. Men hvor var Thalassar? Var ikke han med oss inn da?? Sant og si var det ingen som hadde lagt merke til om han gikk inn.

Etter en rask diskusjon, fant vi ut at han sikkert hadde noen religiøse motforestillinger. Hadde ikke han nevnt at det stinket ondskap? Og hvis vi gikk ut, var ikke Glendar sikker på om vi uhindret kunne gå inn igjen. Dermed tok grådigheten overhand, og vi fortsatte utforskingen.

Gamle steinvegger som lyste magi, omgav oss og eneste vei videre var rett fram. Etter litt felleleting og litt nerveberoligende aktiviteter (les. beskyttelsesmagi), fortsatte vi. I neste rom ruvet det en forlokkende sarkofag. Ingen andre ting var å se, ingen videre ganger heller. Hektisk planlegging førte til at Glendar først skulle bruke den fantastiske formlen som skulle fjerne alle feller, men som aldri var blitt utprøvd i praksis.

Ingenting så ut til å skje, så da var det bare å løfte av lokket med håp om at ingenting skulle drepe oss. Det hele gikk veldig bra. Ingen mumie hoppet opp, den lå bare stille og rolig og lot oss plyndre alt vi orket. Etterpå var det iherdig leting etter hemmelige dører, men uten resultat måtte vi forlate graven, siden Glendar var usikker på hvor lenge ritualet varte.

Vel ute var det ingenting å se til Thalassar, men vi kunne høre noe musikk ned mot dalen. Og i inngangen til passet satt han og kunne fortelle at han hadde hørt en eller annen stemme tale til han. Thalassar hadde fått vite at det var på nøyaktig dette stedet at Karsus av Netheril hadde gjort ritualet som vekket og bandt Dragekongen og som skulle gjøre Karsus til en gud.

Vi overnattet nede i dalen, for så å dra opp til gravkammeret dagen etter. Ritualet skulle prøves på nytt, og det så ut til å fungere (ingen bivirkninger meldte seg...). Ny leting og denne gangen var Thalassar med, og han fant litt godsaker i bunnen av sarkofagen. Bla fiskeskinnsruller*, flasker og lignende. Til slutt gikk vi lei og dro ned i dalen igjen. Der oppdaget vi at det var noe magisk med en foss, men vi fant ikke ut noe mer.

Om natten, mens vi overnattet i dalen, mente Glendar at han så et flyvende krystallslott! Nanoc, som ble vekket for at han skulle få se det han også, så ingenting, Og det ble ikke gjort noe mer med den saken heller. Omsider bestemte vi oss for å vende tilbake til Shadowdale, for så å ta det litt med ro og finne ut hva vi skulle gjøre videre.

THE END!

*)For de upplyste massene som ikke har vasset rundt i støvete biblioteker på jakt etter mosegrodd kunnskap kan vi opplyse følgende: Magikerne i det forgangne riket Netheril brukte fiskeskinn som materiale når de lagde scroller med magiformler på. Glendar kan sikkert svare på hvorfor.


Etterspill

Tingene vi fant var noen formelruller (Glendar), Staff of Withering (Glendar), div drikker (Thalassar og Nanoc), Ring of Invisibility (Idowa) og en Amulett vs. vandøde. (Thalassar (fordi ingen andre hadde lyst på den..))

Faerûn-kampanjen