Tatjana Miram

Tatjana er en veldig godt trent og vakker kvinne i midten av tyve-årene. Hun er 1.67 høy, har langt krøllete hår og grønne øyne. Hun er en av de smidigste personene du har sett, samtidig som det ikke er mangel på muskelkraft og utholdenhet. I hardt vær og tunge stunder har hun faktisk arbeidet for to. Hele turen har hun vært kledd i en lys grønn silkejakke med gule mønstre i, og en svart silkebukse. Disse klærne ser fine nok ut til å bruke på en fest med adelsfolk. Av og til har hun fått rifter i klærne når hun har ledet vognene i hardt vær, men når du har sett på henne senere har du lagt merke til at klærne er like rene, og hele som om hun nettopp hadde kjøpt dem. (Rart!) I tillegg synes du det kan være litt rart at hun ikke fryser, hun er jo ikke akkurat godt kledd til en slik tur. Under jakken bærer hun en lærrustning, og i beltet henger en Scimitar. Når natten faller på forsvinner hun, og du klarer ikke finne henne noen plass, men hun er tilbake neste morgen pigg og opplagt. Du synes det er rart hun ikke vil sove i nærheten av de som holder vakt, i tilfelle noen angriper karavanen eller henne.

Turen har gått uten at noen farer har truet, bortsett fra dårlig vær da. Plutselig ber Tatjana karavanen om å stoppe, hun vil gå oppå en knaus å speide. Hun nekter deg å sende med noen soldater, og takker nei til buen du tilbyr henne. Du skjønner ikke hvordan hun kan gå oppå knausen alene, uten annet våpen enn en Scimitar og uten hest. Men du har fått de varmeste anbefalelsene, av henne, hos veldig pålitelige kilder: Så du lar henne dra oppå knausen alene, og uten skytevåpen. Dessuten er det jo aldri noen farer som truer i denne delen av dalen. Dere slapper av og regner med at hun kommer tilbake uten noe å fortelle.

Men der tok dere feil. Du ser et veldig merkelig syn: Nedover fjellsiden kommer Tatjana ridende på en snøhvit hest i en voldsom fart. Du har aldri sett en hest bevege seg i den hastigheten før, og denne hesten kommer nedover en veldig bratt bakke. Det er mange groper, og hinder nedover bakken men denne hesten hopper elegant over dem uten å senke ned farten.

Nå har hun kommet nærmere og du ser utseendet til hesten bedre: Det ser ut som om den er laget av is; den er på kanten til gjennomsiktig, men en kan ikke se gjennom den. Hovene, nesen og tennene ser ut til å være laget av is, som er helt gjennomsiktig. Under hovene ser du noe som minner om frostrøyk når den galopperer ned bakken. Øynene ser ut til å være blå iskrystaller, som ligner litt på den isen en finner i en isbre. Salen, bislene og tøylene ser også ut til å være laget av is, med en sølvaktig farge. Så er det noe annet som fanger oppmerksomheten din.

Tatjana roper ut: "Gobliner fra nord!" Du ser mot nord, men kan ikke se noen.... Nå ser du dem, og brøler ut kommandoer! Du ser Tatjana hoppe av hesten sin, for så å springe frem i kamp. Fortsatt henger scimitaren i beltet, og hun ser ikke ut til å ha tenkt til å bruke den. Vaktene fyrer av piler og gjør seg klar til nærkamp. Tatjana stiller seg litt i forkant av de andre vaktene, og når goblinene er kommet nærmere tar hun handen mot brystet i en voldsom fart, og gjør en kastebevegelse: Ut kommer en stjerne som ser ut til å være laget av is med en sølvaktig farge. Hun kaster flere slike stjerner, med en slik hurtighet og presisjon at det er umulig ikke å la seg imponere. Det ser ut som at hun henter stjernene fra jakken, men du er helt sikker på at hun ikke hadde noen stjerner der.

Før goblinene er kommet frem i nærkamp har Tatjana felt 10 stykker. Like mange som resten av vaktene til sammen. Goblinene har også lagt merke til dette, og det går mange flere til angrep på Tatjana enn på de andre. Du ser at Tatjana ikke tar etter Scimitaren, men stikker en hånd mot den første goblien som om den var et sverd. Goblinen faller om død, og når Tatjana trekker hånden til seg igjen ser det ut som om hun har sylskarpe klør. Tatjana kjemper vilt, med klør og huggtenner. Du har aldri sett noen som har beveget seg så hurtig i kamp, og med slike reflekser. Du kunne heller aldri drømme om at en slik vakker skapning skulle kunne bli så fryktinngytende.

Tatjana som hadde flesteparten av goblinene å hanskes med står uskadet etter kampen, og uten klør. Det er tydelig at uten henne hadde aldri karavanen overlevd dette angrepet. De ville gått inn i en felle, og blitt overrasket av en overtallig styrke. Du ser deg rundt og legger merke til at den snøhvite hesten ikke er å se noen plass. Ingen så hvor den ble av, da de andre hestene ble urolige når den rare hesten kom nedover bakken, og de andre vaktene måtte jobbe med å roe dem ned. Og Tatjana, ja hun er vel forsvunnet for en stund igjen. Du tenker det er bra de andre vaktene ikke så Tatjanas klør, og huggtenner for da ville de vel slå seg mot henne. De var heldigvis for opptatte med å slåss mot sine egne motstandere.

Du tar deg en rekonoseringsrunde, og legger merke til at der du så hesten sist ligger det en vanndam. Nei det kan ikke være sant at hesten var laget av sne og is, kan det vel? Du ser på sårene til de goblinene som ble truffet av Tatjanas isstjerner; de er veldig fuktige men du kan ikke se noen stjerner. Du skjønner godt hvorfor dine kilder anbefalte Tatjana. Hun som begynte som gladiator i Calimshan, og har vært spion for adelsfolket i Waterdeep. Du har hørt hun var født i Waterdeep, og at da foreldrene ble drept reiste hun mye rundt i verden med sin onkel. Da han bosatte seg i Calimshan begynte hun livet som gladiator, og eventyrer.

De hun ble kjent med var barske soldater, og hun hadde ikke mange kvinner i sine omgangskretser. En av disse ble hennes elsker, men han døde i arenaen. Etter hans dødsfall dro hun til Waterdeep hvor hun begynte som tyv, og etter hvert fant hun noen av hennes foreldres gamle venner, som ansatte henne som spion.

Tatjana hadde et møte med Thalassar, og Glendar. Dette står det mer om i loggen "På Rømmen med Marco". Tatjana har aldri hatt noen virkelige venner. Hun har vært vant til å måtte utnytte folk for å få mest mulig ut av hver situasjon, og at venner er noen man fester og har det gøy sammen med, men at man aldri kan stole på dem i en kinkig situasjon. Hun visste jo at alle er sin egen lykkes smed. Derfor oppførte hun seg som hun gjorde. Hun tenkte at en viss beskyttelsesmedaljong kunne komme godt til nytte for henne, og siden de hadde avtalt at eventuell magi som ble funnet på eventyret skulle deles likt ville hun spille terning om den. Hvorfor skulle hun bry seg om hvem som hadde mest bruk for medaljongen? Hun var jo på tur til Waterdeep uansett, og ville jo ikke ha noe med dem å gjøre i fremtiden uansett.

Siden den gang har Tatjana endret seg en god del. Nå er hun mer interessert i å få venner, enn i å kun ta vare på seg selv. Hun har hørt mange historier om Thalassar og hans kompanjonger. Tatjana vil være et medlem av en slik sammensveist gjeng. Derfor har hun bestemt seg for å finne dem, og for å høre om Thalassar vil tilgi henne. (Glendar er jo magiker som søker makt, derfor vil han forstå hva hun drev på med før i tiden, selv om hun på dette punktet i livet ikke gjør det selv.) Deretter håper hun å få reise rundt med dem.