Wineka Louise Belinda LaMarr (disse navnene er det ikke mange som vet om...) ble født hjemme i sin mors leilighet i sørøst London den 14. april 1971. Til stede var det hel bønsj med kvinnfolk inkludert to andre mamboer, og seremonien var stor og støyende. Det kom faktisk klager fra en av naboene til slutt, men tre mamboer er ikke bare å pille på nesen - det ble med den ene klagen...
Moren hadde innvandret fra Jamaica noen få
år tidligere og hadde allerede rukket å bli enke på grunn av en liten
disputt mellom karene på puben. Mannen blødde ihjel etter å ha fått kuttet
opp litt for mange blodårer med et knust glass. Marie tok dette som nok et
tegn på alkoholens forbannelse og Menns svakhet (TM på begge) og svor på å
aldri innlate seg seriøst med noen mann igjen. Noensinne. Det gikk i dass.
Ja - ikke bare i dass, men en HVIT mann!! En sjarmerende skotte med
fantastisk humor, respektfull, snill, fabelaktig elsker og blå øyne som
smygeså rett inn i sjelen hennes. Hun var i alderen hvor det er greit å få
barn, så hun ble gravid. Morgenen etter at hun fortalte nyheten til sin
fantastiske kjæreste, var han vekk og hun har ikke sett ham igjen.
Så Winnie vokste opp med en alenemor i et av de tøffeste strøkene i London. Oppveksten har gjort henne tøff og sterk. Hun var ikke før begynt å leke med andre unger før det ble klart at hun ikke lot seg pille på nesen. Winnie banket alle som var ekle med henne, og de store, ekle guttene i gata lært fort å styre klar av den vesle hissigproppen. Andre unger syntes det var greit å ha en venninne som delte ut blodneser og blåmerker til plageånder.
Da hun kom i alderen hvor det er naturlig å undre seg over hvorfor andre unger har noe som heter pappa, fikk hun vite om han som hadde forlatt dem. Det var hennes første leksjon om hvordan man ikke kan stole på menn. Nå var knappest Winnie alene om å vokse opp uten far - det var faktisk en gangske vanlig tilstand i nabolaget, men hun fantaserte mye om hvordan det ville ha vært. Og hun fantaserte mye om selve faren. Marie beskrev ham som en høy, rødhåret skotte med knallblå øyne som alltid smilte og sjarmerte verden omkring seg i senk. Inkludert Marie. Winnie så ham for seg som en adelsmann eller aller helst en hemmelig agent. Lenge var det hennes favorittfantasi, og hun prøvde å overbevise seg selv om at han sikkert ville komme tilbake snart. Han måtte vel bare drepe KGB eller Goldfinger først.
Men da hun var ni år, så kom hun til å lufte denne teorien for moren og da var det slutt på dagdrømmeriene. Marie bestemte seg for at nå var jentungen gammel nok til å få høre den usminkede sannheten. Så hun fortalte hele historien om hvordan Blaze MacCormack hadde kommet inn i livet hennes og feid henne av føttene (og over henne). Hun hadde ikke vært enke så lenge og var fortsatt sårbar. Blaze ga henne alt hun kunne drømme om fra en mann og hun falt hardt. Hun tillot seg å tro på løftene han kom med, og da hun oppdaget at hun var gravid med hans barn kunne hun knapt styre seg i ren lykkerus. Gledesstrålende hadde hun fortalt det til Blaze som lot som han også var glad. En fantastisk natt fulgte, og da hun våknet neste morgen var sengen tom og hun så aldri noe mere til ham.
Hennes livs store kjærlighet hadde forlatt henne og knust hjertet hennes.
Hadde det ikke vært for at hun ventet barn, så kunne det ha gått helt galt
- men hun hadde et nytt liv å ta ansvar for nå så det gikk nå på et vis.
Marie mente at Blaze var av den typen som ikke taklet noe annet enn
rosenrøde drømmer og hadde stukket av da han fikk høre at han skulle bli
far. Alt styret med en unge passet ikke inn i hans fantasiverden. Dessuten
ville det nok ha vært en belastning å skulle fortelle sin familie om sin
svarte elskerinne og deres avkom.
Fra nå av ble Winnie grundig skolert i hvor farlig det var å innlate seg med menn. Hun ble tutet ørene fulle om hovrdan hun aldri måtte stole på noen, og hvordan de alltid kun var ute etter _en_ ting. Savnet etter faren gikk snart over i sinne og hat fordi han hadde forlatt henne. Det var nok fordi han var for fiin til å få en negerunge. Han satt sikkert i et eller annet posh hus ute på landet med en hvit kone og to blonde, hvite, perfekte barn som han kunne vise frem til familie og venner uten å få noen andre reaksjoner enn 'Ååååå så søøøte!'.
Så kom puberteten og Winnie ble skrekkelig lei av alt maset til mora. Det var ikke slik at alle gutter er ekle og ikke til å stole på, ikke nå på åttitallet nemlig! Kanskje det var sånn i gamle dager, men vi har da hatt kvinnefrigjøring siden den tid, og guttene på hennes alder var HELT annerledes enn de som var jevnealdrende med Marie. Noen ville år fulgte, hvor hun forelsket seg i den ene gutten etter den andre.
Stadig var Winnie og moren i heftige sammenstøt om det aller meste fra mat, til venner, til innetider, til regelrett portforbud, til gutter. Uansett hva moren gjorde, så greide hun ikke å styre Winnie i den perioden.
Winnie roet seg i 16års alderen, og
de neste årene holdt hun seg unna gutter og konsentrerte seg om skole,
studier og opplæring i magi som hun fikk av sin mor. Som 23-åring var hun
fult utlært, og lå an til å bli en virkelig mektig mambo. Hun hadde en
helt egen evne til å få kontakt med lwa'ene gjennom dansen og ritualene.
De var uvanlig medgjørlige overfor hennes manipulasjoner av deres krefter
- at hun var århundrets talent var det ingen tvil om.
Etterhvert som hun fikk tenårene litt på avstand, begynte hun å dille med mannfolk igjen. Men ikke sånn som før. Hennes tillit til dem var ikke-eksisterende, så hun har ikke vært i stand til å knytte seg følelsesmessig til noen mann hittil. Det har blitt med løse forbindelser, og hun 'plukker' dem helst fra voudon-menigheten for de har en sunn respekt for prestinner... Hun har prøvd seg med hvite menn også, men funnet ut at de er omtrent likedan som de svarte. Mer eller mindre.
Studiene hennes dreide seg om religion og afrikastudier. Hun har studert litt av og på - hoppet litt frem og tilbake mellom fagene, men endte til slutt opp med en Master-grad. Det siste året før hun ble hentet til Amber jobbet hun i halv stilling i Utenriksdepartementet og hjelp moren i butikken hennes ellers.
Av trivia kan nevnes at Winnie elsker å danse og synge. Alle typer dans og blues/soul/gospel/generell svart sang. Shopping er en svakhet, sjokolade likeså. Fest og moro, klubbkonserter, raves, pubrunder.... Winnie ser ingen grunn til å tilbringe livet i godstolen!
I Amber har hun kastet seg over magistudier og får lære ting fra stålkompetente folk som Brand, Fiona og faren Bleys.