Rundskriv

Lov om barnetrygd - Hovednr. 33 Kap. 2 - Vilkår for barnetrygd

Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Familiekontoret 01.12.2002

Sist endret 28.05.2014 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Seksjon for ytelsesfag, Regelverkskontoret jf. overskriften:

§ 2 tredje ledd - Barnet har delt bosted

 

§ 2 - Hvem som har rett til barnetrygd

§ 2 første ledd - Rett til barnetrygd

Barn under 18 år

Barnetrygd utbetales for barn under 18 år. Som hovedregel ytes stønaden med virkning fra kalendermåneden etter at barnet er født og til og med kalendermåneden før barnet fyller 18 år.

Aldersgrensen kan ikke fravikes.

Retten til barnetrygd gjelder uavhengig av om barnet er helt eller delvis selvforsørget.

”Bosatt i riket”

Barnet skal som utgangspunkt være bosatt i Norge.

I loven § 4 er det gitt en nærmere definisjon av vilkåret om ”bosatt i riket”, se kommentarene til denne bestemmelsen.

Barnetrygd ved surrogati

[Tilføyd 12/11]

Barn født i utlandet av surrogatmor vil tidligst ha rett til barnetrygd fra måneden etter at det er sannsynliggjort at barnet skal oppholde seg i riket i mer enn 12 måneder jf. § 4 første ledd, bokstav b). Det vises i denne forbindelse også til barnetrygdloven § 4 andre ledd og til § 11.

Hvem barnet ”bor fast hos”

Foreldre med barn boende fast hos seg, har rett til barnetrygd. Ved vurderingen av hvem barnet bor sammen med, er det reglene i barneloven kapittel 5 som skal legges til grunn. Er det avtalt delt bosted for barnet, se kommentarene til § 2 tredje ledd.

Hvis barnet ikke bor sammen med begge foreldrene og det ikke er avtalt delt bosted, må det vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle hvem barnet bor fast sammen med. Et vesentlig holdepunkt vil være hvor barnet er registrert som bosatt i folkeregisteret.

For at barnet skal regnes for å bo fast hos en av foreldrene, må oppholdet ha en viss fasthet og varighet. Kortvarig opphold av midlertidig karakter hos den andre av foreldrene, har ikke innvirkning på retten til barnetrygd. I tilfeller der det ikke er meldt om flytting av barnet til folkeregistret, men det er godtgjort at barnet har hatt opphold hos den andre av foreldrene i mer enn tre måneder, vil oppholdet kunne være å betrakte som nytt bosted i forhold til retten til barnetrygd. Dette vil ikke gjelde i tilfeller der barnet rettsstridig er fjernet fra den av foreldrene, som det skal bo hos, for eksempel som ledd i en tvist om barnefordeling. Slike tilfeller må vurderes konkret.

Rett til barnetrygd for barn som er bortført eller på annen måte er forsvunnet

”Bortføringssaker”

[Endret 1/07]

Det som er definert som bortføringssaker, omfatter de tilfellene der barnet blir bortført/kidnappet av den av foreldrene som barnet ikke bor fast hos.

Et hovedvilkår for at en sak skal kunne betraktes som "bortføringssak", er at den er politianmeldt av en av foreldrene. Det må på denne måten skilles mellom en ren "drakamp" om barnet mellom foreldrene og en reell bortføring.

I praksis har vi funnet å kunne godta overgangsperioder med fortsatt utbetaling av barnetrygd i inntil 12 måneder fra bortføringen fant sted, bl.a. på grunn av usikkerhet og sterk psykisk og økonomisk belastning. Det er likevel en betingelse for fortsatt utbetaling av barnetrygd i bortføringssaker at for­holdet er politianmeldt og fortsatt er under etterforskning, slik at bestreb­elsene med å få barnet tilbake ikke er oppgitt.

Etter en konkret vurdering kan barnetrygden fortsette å løpe også utover 12 måneder etter den dato da barnet ble bortført. En forutsetning er dog at det ikke fremkommer opplysninger som tilsier at barnet ikke vil bli tilbakeført.

Det er lagt til grunn at vilkåret for rett til barnetrygd om at barnet må være å anse som bosatt i riket, ikke er til hinder for at barnetrygd kan utbetales utover seks måneder etter at barnet er bortført også i de tilfellene der barnet er bortført til utlandet. Barnet vil da være ført ut av landet ved en rettsstridig handling, og så lenge arbeid med tilbakeføring pågår, må utenlandsopphol­det kunne regnes som midlertidig. Dette gjelder selv om vilkåret i § 5 tredje ledd ikke er oppfylt. Det er det sterke reelle hensyn som tilsier at vi i disse spesielle sakene skal kunne regne barnet som bosatt i Norge selv om det har vært bortført i over seks måneder.

Hvis den nye omsorgssituasjonen får preg av å være en permanent ordning som partene (om enn uvillig) har innrettet seg etter, kan ikke barnetrygden uten videre utbetales til den av foreldrene som formelt skulle hatt barnet boende fast hos seg. Det er derfor et vilkår for fortsatt utbetaling av barnetrygd at saken fortsatt er under etterforskning/behandling hos politiet, eller at saken er brakt inn for namsretten slik at det kan avsies kjennelse for tilbakeføring. Når slik kjennelse foreligger, vil tilbakeføring kunne skje med politiets hjelp. Hvis den av foreldrene som har fått en kjennelse for tilbakeføring, ikke gjør bruk av de tvangsmidlene en slik kjennelse åpner for, vil den rettsstridig tilegnede omsorgen kunne få preg av å være en permanent ordning.

Hvis stønadsmottakeren mottar utvidet barnetrygd som enslig forsørger, skal stønaden reduseres til ordinær stønad etter 12 måneder (forutsatt at det ikke foreligger rett til utvidet barnetrygd på grunnlag av andre barn). Dette ut fra den betraktning at en rekke faktiske utgifter faller bort i og med at barnet ikke er en del av den løpende husholdning i den perioden det er bortført.

Det er etter dette ikke fastsatt noen øvre grense for hvor lenge barnetrygden kan utbetales i "bortføringssaker". Ordinær barnetrygd kan derfor, unntaksvis, etter en konkret vurdering fortsette å løpe også utover 12 måneder etter at barnet er bortført.

"Forsvinningssaker"

Det som er definert som forsvinningssaker, omfatter de tilfellene der barnet forsvinner og det er grunn til å anta at barnet har blitt utsatt for en kriminell handling.

Forsvinningssakene må vurderes konkret og fortløpende, og barnetrygden må i alle fall utbetales frem til det kan sies å ha nærmet seg en avklaring i saken. Som utgangspunkt for en konkret vurdering kan man si at barne­trygden som hovedregel ikke skal stanses før det har gått minst 4 måneder etter forsvinningen, forutsatt at det ikke er endelig fastslått at barnet er omkommet. Barnetrygd utover perioden på 4 måneder må bero på en konkret vurdering. Et moment i en slik vurdering vil kunne være om det gjennom etterforskningen har fremkommet opplysninger om at barnet kan være i live (vitner har f.eks. forklart at de har observert barnet i live etter at det forsvant). Praksis i denne typen saker bør ikke være særlig restriktiv, dette ikke minst ut fra den følelsesmessige vanskelige situasjo­nen barnets foreldre befinner seg i.

§ 2 andre ledd - Annen omsorgsperson eller barnevernsinstitusjon

[Endret 1/03, 2/03]

Retten til barnetrygd foreligger også i situasjoner der barnet ikke bor sammen med sine foreldre. Annen omsorgsperson, fosterforeldre eller barnevernsinstitusjon som barnet bor fast hos, har da rett til barnetrygden. Det er også her et vilkår at oppholdet har en viss fasthet og varighet.

Hvorvidt barnet skal anses fast bosatt hos fosterforeldre eller i institusjon ved omsorgsovertakelsen må bero på en konkret vurdering i det enkelte tilfellet. Når plasseringen av barnet utenfor hjemmet har vart i 3 måneder skal barnetrygden uansett utbetales til fosterforeldrene eller institusjonen .

Fosterforhold

Fosterforhold anses å foreligge når et barn skal bo hos private etter vedtak av fylkesnemnda for sosial saker. Det vil også kunne betraktes som et fosterforhold hvis barnet etter privat avtale, med eller uten betaling, skal bo hos andre, for eksempel en slektning.

Barn under barnevernets omsorg

Det gjelder samme regler for utbetaling og disponering av barnetrygd for barn i fosterhjem og barnevernsinstitusjon som for barn som bor sammen med sine foreldre. Barnetrygden utbetales til barnets fosterforeldre eller til den barnevernsinstitusjonen der barnet bor. Barnetrygden skal også for disse barna være et tilskudd til løpende underhold av barnet.

I Ot.prp. nr. 57 (2000-2001) heter det:

”Etter departementets mening bør barnetrygden også for barn i institusjon bidra til å dekke utgifter knyttet til forsørgelse av barn. Barnetrygden vil for eksempel kunne gå til løpende dekning av utgifter til lommepenger og innkjøp av gjenstander til barnets personlige bruk som det ikke påligger institusjonen å dekke.”

Fosterforeldrene eller styreren ved institusjonen må sette frem krav om barnetrygd overfor trygdekonto­ret i den kommunen der fosterfamilien bor eller institusjonen ligger, jf. § 14.

Barn som bor borte fra foreldrehjemmet på grunn av stort pleie-/behandlingsbehov

Barn med spesielle pleie- eller behandlingsbehov regnes i utgangspunktet for å bo fast hos sine foreldre selv om det i lange perioder bor borte fra hjemmet på grunn av skolegang eller behandling. Foreldrene har derfor som hovedregel rett til barnetrygden for barnet.

I Ot.prp. nr. 57 (2000-2001) står det bl.a.:

”Det foreslås at foreldrene i større grad enn i dag bør kunne få beholde barnetrygden. Bare i de tilfellene der barnet har tilnærmet permanent opphold i boligen/boformen, bør etter departementets syn barnetrygden betales til institusjonen og ikke til barnets foreldre. I disse særlige tilfellene vil det da være slik at barnet regnes for å bo fast hos sine foreldre med mindre barnet har et tilnærmet permanent opphold i boligen/boligformen. Hovedregelen blir etter dette at barnetrygden i disse tilfellene skal utbetales til barnets foreldre.”

Det er dermed kun i de tilfellene hvor barnet har tilnærmet permanent opphold utenfor foreldrehjemmet at barnetrygden skal utbetales til institusjonen og ikke til foreldrene.

§ 2 tredje ledd - Barnet har delt bosted

[Endret 7/04, 5/14]

Et barn regnes for å ha delt bosted dersom foreldrene ikke bor sammen og de er enige om at barnet skal ha delt bosted etter barneloven § 36 første ledd ( barneloven § 35 a andre ledd før 1. april 2004) og dokumenterer dette skriftlig.

I Ot.prp. nr. 57 (2000-2001) heter det:

”Etter departementets syn er det viktig at regelverket for barnetrygd er tilpasset delte omsorgsløsninger, som stadig flere foreldre velger etter samlivsbrudd.

Departementet foreslår at det skal foreligge avtale etter barneloven § 35 a om delt bosted for at begge foreldrene skal kunne ha rett til barnetrygd. Det presiseres at retten til fordeling av barnetrygd ved delt bosted også skal gjelde eventuell utvidet barnetrygd,”

Barneloven § 36 lyder:

Ӥ 36. Kvar barnet skal bu fast

"Foreldra kan gjere avtale om at barnet skal bu fast hos anten ein av dei eller begge.

Er foreldra usamde, må retten avgjere at barnet skal bu fast hos ein av dei. Dersom det ligg føre særlege grunnar, kan retten likevel avgjere at barnet skal bu fast hos begge. ”

Det avgjørende skillet mellom delt bosted og utvidet samvær refererer seg ikke til tid, men til avgjørelsesmyndighet. Ved utvidet samvær bor barnet fast sammen med den ene av foreldrene. Bostedforelderen kan ta avgjørelser i spørsmålet om barnet skal være i barnehage, hvor i landet barnet skal bo, og andre større avgjørelser om dagliglivet, jf. barneloven § 37. Den som har samvær, kan ta avgjørelser som gjelder omsorgen for barnet under samværet, jf. barneloven § 42 andre ledd.  Dersom barnet har delt bosted, tas de større avgjørelsene om dagliglivet av foreldrene i fellesskap. Delt bosted forutsetter stor grad av samarbeid mellom foreldrene. Delt bosted kan kun pålegges av domstolene eller fylkesmennene i særlige tilfelle. Dersom det er fastsatt av fylkesmann, domstol eller ved avtale at den ene av foreldrene skal ha samvær opptil 50 %, foreligger det ikke delt bosted i juridisk forstand. Delt bosted gjelder bare tilfeller som går inn under barneloven § 36.

En avtale etter barneloven § 36 første ledd forutsetter at foreldrene er enige om at barnet skal ha delt bosted. Det er ikke oppstilt noen spesielle formkrav til selve avtalen om delt bosted, bortsett fra at den skal være skriftlig og undertegnet av begge foreldrene. Det må fremgå av avtalen at foreldrene skal ha delt bosted for det aktuelle barnet.

Ved uenighet mellom foreldrene om hvem barnet skal bo fast hos, kan foreldrene gå til domstolen for å få en avgjørelse. Dette gjelder også i tilfeller hvor foreldrene tidligere har inngått en avtale om delt bosted for barnet, men hvor de ikke lenger er enige om at denne skal gjelde.

Når barnet har delt bosted, ligger det til grunn at barnet bor tilnærmet like lenge hos begge foreldre selv om det ikke er uttrykt i barneloven.

Barnetrygden kan ikke deles på annen måte enn 50 %, uansett om foreldrene eventuelt har avtalt at barnet skal bo noe mer hos en av dem. Trygdekontoret skal ikke foreta noen vurdering av hvor lang tid barnet oppholder seg hos hver av foreldrene.

Barnetrygden kan ikke deles, hvis foreldrene bor sammen.

Hver av foreldrene må framsette krav overfor trygdekontoret, hvis de ønsker å få utbetalt stønaden, se kommentarene til § 14 fjerde ledd. Det er ingen forutsetning at foreldrene er enige om å dele barnetrygden, så lenge de i enighet har inngått avtale om delt bosted for barnet.

Hvis vilkårene i § 9 er oppfylt, er det rett til 50 % av utvidet barnetrygd. Foreldrene må hver for seg oppfylle vilkårene for å få utvidet stønad.

Eksempel:

Petters foreldre er skilt og har skriftlig avtalt at han skal ha delt bosted mellom foreldrene. Far bor alene etter skilsmissen fra Petters mor og har derfor rett til 50 % av utvidet barnetrygd. Petters mor har giftet seg igjen og har således kun rett til 50 % av ordinær stønad.

§ 2 fjerde ledd - Bortfall av retten til barnetrygd for barn som inngår ekteskap/ partner­skap

Retten til barnetrygd faller bort når barnet inngår ekteskap etter lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap eller registrert partnerskap etter lov 30. april 1993 nr. 40 om registrert partnerskap. Utenlandsk ekteskap eller partnerskap som anerkjennes i Norge, er likestilt med ekteskap etter ekteskapsloven og partnerskap etter partnerskapsloven.

§ 3 - Barnetrygd på Svalbard

[Endret 4/06, 1/07, 4/14]

Det kan gis barnetrygd under opphold på Svalbard hvis barnet er fullt medlem av folketrygden under opp­holdet. Hvem som er fullt medlem av folketrygden, fremgår av folketrygdloven § 2-3.

Dersom et barn som er bosatt i Norge (på fastlandet), skal oppholde seg på Svalbard i 12 måneder eller kortere tid, foreligger det alminnelig rett til barnetrygd under oppholdet uavhengig av folketrygdloven § 2-3.

Finnmarkstillegg utbetales ikke under opphold på Svalbard, med unntak av kortvarig ferieopphold (4-5 uker), se kommentarene til § 10. Finnmarkstillegget ble også avviklet med virkning fra 1. april 2014, både for løpende og nye tilfeller.

Fra 1. januar 2007 ble det innført et Svalbardtillegg i barnetrygden på størrelse med Finnmarkstillegget for barn som oppholder seg på Svalbard, og som ellers fyller vilkårene for barnetrygd. Svalbardtillegget og Finnmarkstillegget ble avviklet med virkning fra 1. april 2014.

Barn som blir født på Svalbard er ikke medlemmer i folketrygden etter folketrygdloven § 2-3 fordi barnet ikke har vært trygdet i Norge i forkant av oppholdet på Svalbard.  Hensikten med bestemmelsen er å gi de som oppholder seg på Svalbard, og som har tilknytning til den norske folketrygden, rett til barnetrygd. Det virker lite rimelig å utelukke de som får barn under oppholdet på Svalbard, mens de som har barn før de reiser dit, får beholde ytelsen.

Problemstillingen er ikke direkte omtalt i forarbeidene, men av NOU 1990:20 Forenklet folketrygdlov, går det fram følgende i tilknytning til den aktuelle bestemmelsen:

”Utvalget har vurdert om det bør lovfestes at en person skal bli medlem når han eller hun blir født i disse områdene av foreldre som er medlemmer i trygden. Vi antar imidlertid at en slik regel er unødvendig å lovfeste, da barnas trygdeforhold må regnes som selvsagt i slike tilfeller.”

Barnetrygd kan derfor utbetales for barn som fødes på Svalbard og bor sammen med foreldre som er medlemmer i folketrygden etter folketrygdloven § 2-3.

Det samme gjelder dersom bare en av foreldrene er medlem i folketrygden etter folketrygdloven § 2-3. I slike tilfeller skal barnetrygden utbetales til den av foreldrene som er medlem i trygden.

EØS-avtalen (EØF-forordning 1408/71) gjelder ikke for Svalbard. Det kan derfor ikke ytes barnetrygd til borgere fra andre EØS-land som oppholder seg på Svalbard, med unntak av EØS-borgere som under oppholdet på Svalbard fyller vilkårene i folketrygdloven § 2-3 om medlemskap i trygden.

Når et barn oppholder seg på Svalbard og har sitt faste bosted på fastlandet i Norge, skal krav om barnetrygd settes frem for trygdekontoret i søkerens bostedskommune. Eventuell barnetrygd skal da også utbetales av dette trygdekontoret. Dersom søkeren ikke har fast bopel på fastlandet, skal krav fremsettes for Harstad trygdekontor avdeling Svalbard i Longyearbyen.

§ 4 - Bosetting i riket m.m.

Det er et vilkår for rett til barnetrygd at barnet regnes som bosatt i riket.

Med riket menes Norge, unntatt Svalbard, Jan Mayen og norske biland.

§ 4 første ledd bokstav a) - Barnet fødes i riket

Et barn anses som bosatt i riket, når det fødes her og moren har oppholdt seg eller skal oppholde seg her i mer enn 12 måneder. Barn som blir født i Norge, “arver” altså morens bostedstilknytning ved fødselen.

§ 4 første ledd bokstav b) - Barnet skal oppholde seg i riket i mer enn 12 måneder

Et barn som skal oppholde seg i riket i mer enn 12 måneder, anses som bosatt her. Det må dreie seg om et sammenhengende opphold på mer enn 12 måneder. Retten til barnetrygd foreligger fra innflytting til Norge når det på dette tidspunkt er sannsynliggjort at oppholdet vil overstige 12 måneder, og det dreier seg om et lovlig opphold, jf. § 4 andre ledd. Dersom det ikke er sannsynliggjort at varigheten av oppholdet vil bli på minst 12 måneder, kan trygdekontoret avvente utbetalingen av barnetrygd inntil varigheten av oppholdet er avklart. På det tidspunkt det er klart at oppholdet vil bli på minst 12 måneder, kan trygdekontoret etterbetale barnetrygd tilbake fra måneden etter at barnet kom til Norge.

Barnetrygd til overføringsflyktninger

Overføringsflyktninger skiller seg fra andre flyktninger/asylsøkere ved at de allerede ved ankomst til Norge har fått oppholdstillatelse. Utlendingsdirektoratet vil kort tid etter ankomsten avgjøre om de får status som flyktninger eller opphold på humanitært grunnlag, men resultatet av denne avgjørelsen influerer ikke på den allerede gitte oppholdstillatelsen.

Når trygdekontoret har klarlagt at det dreier seg om overføringsflyktninger, kan barnetrygd tilstås fra måneden etter ankomsten.

§ 4 første ledd bokstav c) - Barn som fødes under morens utenlandsopphold

[Endret 1/07]

Barn som fødes under morens utenlandsopphold, anses som bosatt her fra fødselen, dersom moren er å anse som bosatt i riket.

Dersom morens utenlandsopphold varer lenger enn seks måneder, eller til sammen mer enn seks måneder per år i to eller flere år etter hverandre, kan barnet også regnes som bosatt i riket, dersom moren fyller vilkårene om medlemskap i folketrygden etter § 5 i denne lov. Det vises til kommentarene til § 5 nedenfor.

Rett til barnetrygd ved utenlandsopphold i et annet EØS-land kan også bli regulert av EØS-avtalen, jf. EØF-forordning 1408/71. Vi viser i denne forbindelse til rundskrivet til Hovednr. 40 - EØS-rundskrivet. Se spesielt 40-33 som omhandler barnetrygd etter EØS-avtalen. Barnetrygdretten ved utenlandsopphold kan også bli regulert av andre bilaterale trygdeavtaler. Se i denne forbindelse kommentarene til § 22 nedenfor.

§ 4 første ledd bokstav d) - Barn som adopteres under foreldrenes utenlandsopphold

[Endret 1/06, 1/07]

Barn som blir adoptert etter norsk lov under adoptivforeldrenes utenlandsopphold, anses som bosatt her ved adopsjonen. Det er et vilkår for rett til barnetrygd for det adopterte barnet at adoptivforeldrene er bosatt i riket og at deres utenlandsopphold ikke varer lenger enn seks måneder eller adoptivforeldrene fyller vilkårene om medlemskap i folketrygden, jf. barnetrygdloven § 5. Det vises til kommentarene til § 5 nedenfor.

Retten til barnetrygd inntrer som hovedregel fra det tidspunktet adopsjonen formelt fant sted. Retten til barnetrygd kan foreligge i en periode forut for dette hvis adoptivforeldrene kan dokumentere at de har hatt den daglige omsorgen for barnet i denne perioden .

Eksempel

Et norsk ektepar skal formelt adoptere et barn fra Colombia 12. desember. De reiser til Colombia 20. september samme år for å overta omsorgen for barnet fra 25. september. De skal i perioden fram til den formelle adopsjonsdatoen være sammen med barnet for å bli kjent med det før de reiser til Norge. I et slikt tilfelle vil foreldrene kunne få barnetrygd fra måneden etter at de overtok den faktiske omsorgen. I dette tilfellet vil derfor barnetrygd kunne gis fra og med oktober måned.

Det foreligger ikke hjemmel for å tilstå barnetrygd før tidspunktet for den faktiske omsorgsovertagelsen, for eksempel der foreldrene må betale fullt underhold for barnet i en periode før foreldrene får den faktiske omsorgen for det.

§ 4 andre ledd - Lovlig opphold i Norge

Bestemmelsen svarer til regelen i folketrygdloven § 2-1 tredje ledd.

Det er en forutsetning for rett til barnetrygd at det foreligger oppholdstillatelse eller annen hjemmel for opphold i Norge. Etter gjeldende bestemmelser i utlendingsloven av 24. juni 1988 er det nødvendig med oppholdstillatelse for utenlandske statsborgere som tar opphold i Norge lenger enn tre måneder. Hvis ikke oppholdstillatelse foreligger i disse tilfellene, er oppholdet ikke å regne som lovlig.

Statsborgere fra de øvrige nordiske land (Danmark, Finland, Island og Sverige) er unntatt fra kravet om oppholdstillatelse.

Statsborgere fra EØS-land har på visse vilkår krav på oppholdstillatelse. Oppholdstillatelsen vil i enkelte tilfelle bare gis under forutsetning av at vedkommende har annen tilfredsstillende trygdedekning, jf. folketrygdloven § 2-13 andre ledd.

For utenlandske statsborgere som må ha oppholdstillatelse for lovlig å kunne oppholde seg i Norge, er det en forutsetning at de har fått slik tillatelse for det nødvendige tidsrom, det vil si slik at de vil ha lovlig opphold her i til sammen ett år eller mer, eller at fremmedkontroll-myndighetene (politiet) bekrefter at vedkommende vil kunne regne med å få forlenget sin oppholdstillatelse slik at den samlede oppholdstid i Norge vil overstige ett år.

Er ikke oppholdstillatelse allerede gitt når barnet og den barnet bor fast hos kommer til Norge, kan de ikke regnes som bosatt før slik tillatelse eventuelt blir gitt. Viser det seg senere at de har fått oppholdstillatelse tilbake fra de kom til Norge, regnes de som bosatt fra ankomsten.

Det lokale politikammer gir opplysninger om en persons oppholdstillatelse og/eller arbeidstillatelse.

Se for øvrig kommentarene til folketrygdloven § 2—1 tredje ledd.

§ 4 tredje ledd - Midlertidig fravær fra Norge

Ett sammenhengende utenlandsopphold

[Endret 1/07]

Ved midlertidig fravær fra Norge som ikke er ment å vare mer enn seks måneder, regnes barnet fortsatt som bosatt i Norge. Dersom oppholdet varer eller skal vare mer enn seks måneder, anses ikke barnet lenger for å være bosatt.

Det regnes som ett sammenhengende utenlandsopphold når barnet i løpet av utenlandsoppholdet har kortvarige opphold (besøk, ferier o.l.) i Norge, uten at oppholdet i utlandet er endelig avsluttet.

I de tilfeller der det er usikkert om utenlandsoppholdet skal vare i mer enn seks måneder, opphører retten til barnetrygd fra og med måneden etter utreise, men med mulighet for etterbetaling dersom utenlandsoppholdet viser seg å bli under seks måneder.

Unntak kan gis jf. § 5 nedenfor, eventuelt etter EØS-avtalen eller annen trygdeavtale.

Flere kortvarige utenlandsopphold i løpet av to eller flere år etter hverandre

Et barn anses ikke lenger for å være bosatt i Norge når det har oppholdt seg eller skal oppholde seg i utlandet i mer enn seks måneder per år i to eller flere år etter hverandre. Dette medfører at hvis barnet i løpet av en 24 måneders periode skal oppholde seg i utlandet over 12 måneder til sammen, faller retten til barnetrygd bort fra måneden etter første utreise.

Det er ingen betingelse at hvert enkelt utenlandsopphold er på minst 6 måneder. Dersom sammenlegging av utenlandsoppholdenes varighet medfører at barnet skal oppholde seg i utlandet i mer enn 12 måneder over en periode på 24 måneder, regnet fra første utreise, vil ikke bosattvilkåret lenger være oppfylt. I disse tilfellene stoppes stønaden fra den måneden barnet ikke lenger anses bosatt her, dersom det ikke kan utbetales fortsatt barnetrygd med hjemmel i § 5, etter EØS-avtalen eller annen trygdeavtale.

Dersom barnetrygden er stanset med hjemmel i § 4 tredje ledd, inntrer retten til barnetrygd igjen først når det er sannsynliggjort at vilkåret i § 4 første ledd bokstav b vil bli oppfylt.

§ 4 fjerde ledd - Asylsøkere

Denne bestemmelsen er en særregel for asylsøkere. Bestemmelsen innebærer at barn som har søkt om asyl i Norge, og barn av asylsøkere, tidligst kan anses som bosatt i Norge fra og med den kalendermåned det er truffet vedtak om å gi asyl eller om å gi oppholdstillatelse i Norge. En asylsøker regnes derfor først som bosatt i Norge med virkning fra den kalendermåneden vedtaket om å gi asyl eller oppholdstillatelse er undertegnet. Dette gjelder selv om vedtaket blir gitt med tilbakevirkende kraft. Utbetaling av barnetrygd vil først kunne gjøres fra kalendermåneden etter at vedkommende regnes som bosatt i Norge, jf. reglene i § 11 første ledd. Asylsøkere vil altså kunne ha oppholdt seg i Norge i over 12 måneder uten at de har rett til barnetrygd, hvis det ikke er fattet vedtak om å gi asyl eller opphold på annet (som regel humanitært) grunnlag.

§ 5 - Krav om medlemskap i folketrygden for rett til barnetrygd for personer utenfor Norge

Pliktig eller frivillig medlemsskap etter folketrygdloven §§ 2-5 og 2-8.

Utenlandsopphold på mer enn 12 måneder

[Endret 1/07]

Bestemmelsen knytter vilkårene for rett til barnetrygd under utenlandsopphold opp mot pliktig eller frivillig medlemskap i folketrygden.

Alle former for trygdedekning likestilles. Dette medfører at det vil være tilstrekkelig med medlemskap enten i helsedelen eller i pensjonsdelen.

Alle søknader om frivillig medlemskap under utenlandsopphold skal behandles av Folketrygdkontoret for utenlandssaker. For at det skal kunne gis barnetrygd under utenlandsopphold som varer mer enn 12 måneder, må det altså være avklart om de aktuelle personene er pliktig eller frivillig medlemmer i folketrygden etter §§ 2-5 eller 2-8 under utenlandsoppholdet. Ved pliktig medlemskap kan bekreftelse på arbeidsforhold etc. benyttes som dokumentasjon.

Ved frivillig medlemskap etter § 2-8 skal dette dokumenteres ved vedtak fattet av Folketrygdkontoret for utenlandssaker. Det er to vilkår som begge må være oppfylte for at det skal kunne gis frivillig medlemskap i folketrygden. Søkeren må ha vært medlem i folketrygden i minst tre av de siste fem kalenderårene før søknadstidspunktet og søkeren må ha nær tilknytning til det norske samfunnet. Kravet om å ha vært medlem i folketrygden i minst tre av de siste fem kalenderår, gjelder ikke barn under 18 år som opptas etter § 2-8 fjerde ledd som forsørgede familiemedlemmer. Forsørget ektefelle må imidlertid fylle dette vilkåret for å kunne bli medlem.

Det vises ellers til kommentarene til §§ 2-5 og 2-8 i rundskriv til folketrygdloven kapittel 2.

Utenlandsopphold mellom 6 og 12 måneder

[Endret 1/07]

Ved utenlandsopphold mellom 6 og 12 måneder vil familien være pliktig trygdet etter folketrygdloven § 2-1. Personer som er pliktig trygdet etter folketrygdloven § 2-1, kan ikke samtidig være medlemmer i folketrygden etter andre bestemmelser i folketrygdloven. Det kan innebære at familier som har utenlandsopphold på inntil 12 måneder ikke får barnetrygd, mens de samme gruppene kan få barnetrygd hvis utenlandsoppholdet varer mer enn 12 måneder, fordi de da er medlemmer i folketrygden etter folketrygdloven §§ 2-5 eller 2-8.

For å bøte på denne urimeligheten er det gjort en endring i barnetrygdloven § 5 første ledd. Endringen innebærer at de som faller inn under persongruppene nevnt i folketrygdloven §§ 2-5 eller 2-8 vil få rett til barnetrygd, selv om utenlandsoppholdet varer mindre enn 12 måneder, og personene dermed ikke er medlemmer etter de angitte bestemmelsene, men etter folketrygdloven § 2-1. Det må ved utenlandsopphold som skal vare mellom 6 og 12 måneder foretas en vurdering av om familien fyller vilkårene for å bli medlem i folketrygden etter folketrygdloven §§ 2-5 eller 2-8. Dette medfører at alle som før 1. januar 2007 er omfattet av unntaksbestemmelsene i barnetrygdloven § 5, fortsatt vil få rett til barnetrygd selv om barnet ikke er bosatt i Norge.

Krav om å være bosatt før utenlandsoppholdet

[Endret 1/07]

En forutsetning for at bestemmelsene ovenfor skal komme til anvendelse er at personene som oppholder seg utenlands (både over 12 måneder og mellom 6 og 12 måneder) har vært å regne som bosatt etter § 4 før de reiser utenlands, med unntak av tilfeller som omfattes av regelen i § 4 første ledd bokstav c (barn som fødes under morens utenlandsopphold ...)

Medlemskap i folketrygden i henhold til trygdeavtale

[Tilføyd 4/06]

Lovens § 5 gir bare gir rett til barnetrygd der medlemskapstilknytningen følger av folketrygdloven § 2-5 eller § 2-8. Bestemmelsen kan ikke tolkes utvidende til å omfatte medlemskap i kraft av en trygdeavtale.

Eksempel:

En norsk familie på fire skal bo i USA for en periode på to år, da faren skal arbeide der. I henhold til trygdeavtalen mellom Norge og USA er familien medlemmer i folketrygden under oppholdet. På grunn av at familien ikke er medlemmer etter folketrygdloven § 2-5 eller § 2-8, vil det ikke foreligge rett til barnetrygd fra Norge etter barnetrygdloven § 5. Så lenge familien allerede er medlem i henhold til trygdeavtalen, vil det heller ikke være aktuelt å søke om frivillig medlemskap etter folketrygdloven § 2-8.

§ 5 første ledd - Krav om medlemskap i folketrygden etter § 2-5 eller § 2-8 for barnet og den barnet bor fast hos under utenlandsoppholdet

[Endret 1/07]

For at det skal foreligge rett til barnetrygd under utenlandsopphold som varer mer enn 6 måneder, må både barnet og den omsorgspersonen barnet bor fast sammen med under utenlandsoppholdet, enten være pliktige eller frivillige medlemmer av folketrygden etter folketrygdloven § 2-5 eller § 2-8, eller fylle vilkårene i disse bestemmelsene for å bli medlem i folketrygden. Det vises til det som er sagt under overskriften ”Utenlandsopphold mellom 6 og 12 måneder” ovenfor. .

§ 5 andre ledd - Krav om medlemskap i folketrygden etter § 2-5 eller 2-8 når barnet bor i utlandet sammen med begge sine foreldre

[Endret 1/07]

I de tilfellene der barnet oppholder seg i utlandet utover 6 måneder eller i mer enn 6 måneder per år i to eller flere år etter hverandre, sammen med begge sine foreldre, må begge foreldrene og barnet være pliktig eller frivillig medlem av folketrygden etter folketrygdloven § 2-5 eller 2-8, eller fylle vilkårene i disse bestemmelsene for å bli medlem i folketrygden. Det vises til det som er sagt under overskriften ”Utenlandsopphold mellom 6 og 12 måneder” ovenfor. .

Bor barnet sammen med bare en av sine foreldre, holder det at denne forelderen og barnet er medlemmer.

Det gjelder de samme regler om medlemskap i folketrygden under utenlandsopphold for eventuelt andre omsorgspersoner (fosterforeldre, besteforeldre osv.) som barnet bor fast hos.

§ 5 tredje ledd - Barnet oppholder seg i utlandet og foreldrene bor i Norge

Det foreligger ikke rett til barnetrygd når foreldrene eller annen omsorgsperson barnet vanligvis bor fast hos, er bosatt og oppholder seg i Norge, mens barnet oppholder seg i utlandet (utenfor EØS-området) i så lang tid at det ikke lenger fyller vilkårene for å bli ansett som bosatt i Norge etter denne lovs § 4. Dette gjelder også sjømenn som arbeider på norske skip i utenriks fart og som forsørger barn som er bosatt i utlandet (utenfor EØS-området).

§ 5 fjerde ledd - Forskriftshjemmel

Det er åpnet for at departementet kan gi særlige regler om dispensasjon fra kravet om medlemskap i folketrygden for rett til barnetrygd fra Norge. Slik forskrift er foreløpig ikke gitt.

§ 6 - Arbeidstakere i Norge og på kontinentalsokkelen

Kontinentalsokkelen og EØS-avtalen

Bestemmelsen omhandler arbeidstakere på norsk kontinentalsokkel i Nordsjøen og svarer til folketrygdloven § 2-4.

Etter bestemmelsen skal trygdekoordineringsreglene i EØS-avtalen gjelde tilsvarende for sokkelarbeidere, som om de hadde arbeidet på land i Norge. Det er en forutsetning at de er omfattet av EØS-avtalens personkrets.

Dette innebærer at det i en viss utstrekning skal utbetales barnetrygd til EØS-borgere som er i arbeid på den norske delen av kontinentalsokkelen og som forsørger barn under 18 år bosatt i andre EØS-land.

Eksempel nr.1:

Norge er primærland og skal utbetale barnetrygd:

En fransk familie bor i Nederland. Barnet far arbeider på den norske kontinentalsokkelen, og barnets mor er ikke yrkesaktiv: Norsk barnetrygd skal utbetales uredusert.

Eksempel nr. 2:

Norge er sekundærland og skal utbetale differansen mellom norsk og utenlandsk barnetrygd:

En britisk familie bor i Skottland. Barnets mor arbeider på den norske kontinentalsokkelen, og barnets far er yrkesaktiv i Skottland. Norge skal utbetale differensen mellom norsk barnetrygd og den barnetrygden som utbetales fra Skottland, hvis den norske barnetrygden er høyere enn bostedslandets.

Eksempel nr. 3:

Norge skal ikke utbetale barnetrygd:

Hvis personen som arbeider på norsk kontinentalsokkel, er unntatt fra medlemskap av folketrygden, skal det ikke utbetales norsk barnetrygd. Dette kan for eksempel være tilfelle for utsendte arbeidstakere, hvis de fortsatt er omfattet av trygdelovgivningen i utsenderlandet, mens de arbeider på norsk kontinentalsokkel.

Bestemmelsen om barnetrygd for sokkelarbeiderne trådte i kraft 1. januar 2001, men ble gitt virking fra 1. januar 1994, dersom søknad er satt fram senest 31. desember 2002 og vilkårene for barnetrygd er oppfylt. Søknader som kommer etter denne dato, behandles etter de alminnelige etterbetalingsbestemmelsene i barnetrygdloven.

Bestemmelsen omfatter bare personer som arbeider om bord på faste eller flyttbare innretninger som er i virksomhet i forbindelse med leting etter eller utvinnig av naturforekomster på havbunnen. Den berører ikke personer som omfattes av sjømannslovgivningen.

Det vises til rundskrivet til folketrygdloven kapitel 2, generell del pkt. 3.2 og kommentarene til § 2-4 samt EØS-rundskrivet — Hovednummer 40, Kapitel 33 Barnetrygd.

Krav om barnetrygd for personer som er i arbeid på kontinentalsokkelen og som ikke er bosatt i Norge, behandles av Folketrygdkontoret for utenlandssaker.

§ 7 - Barn av arbeidstaker ved utenlandsk representasjon eller annen administrativ tjenestegren

§ 7 første ledd og andre ledd

Bestemmelsen presiserer bostedsvilkåret overfor tilsatte ved ambassader og andre utenlandske representasjoner. Regelen fører til at barnetrygd som hovedregel ikke gis for barn som bor fast hos tilsatte ved utenlandsk representasjon eller annen administrativ tjenestegren her i riket. Personer som tjenestegjør eller er ansatt ved en ambassade, et konsulat eller arbeider for NATO i Norge, vil for eksempel ikke ha rett til barnetrygd selv om barnet fyller vilkåret om minst 12 måneders opphold i riket.

I følgende tilfeller kan det likevel gis barnetrygd på vanlig måte:

•        Dersom den tilsatte er norsk statsborger

•        Dersom den tilsatte er fast bosatt i riket og betaler skatt av sin arbeidsinntekt i Norge

•        Når det gjelder barnetrygd for barn av ektefelle eller samboer til den tilsatte, når denne ektefellen eller samboeren helt eller delvis forsørger barnet og betaler skatt i Norge av årlig arbeidsinntekt som overstiger to ganger folketrygdens grunnbeløp.

§ 8 - Unntak ved rettigheter i utenlandske trygdeordninger m.m.

Forskriftshjemmel

Bestemmelsen gir departementet hjemmel til å fastsette forskrift om unntak fra retten til barnetrygd for personer som er sikret tilfredsstillende dekning fra utlandet. Bestemmelsen skal hindre at en person får doble sett ytelser. Bestemmelsen er laget etter mønster av folketrygdloven § 2-13 andre ledd.

Slik forskrift er foreløpig ikke gitt.