Rundskriv

§ 15-12 Utdanningsstønad

Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Familiekontoret

Sist endret 01.09.2014 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Regelverkskontoret  jf. overskriftene:

Private utdanningsinstitusjoner

Skolepenger

 

Aktuelle forskrifter

Med hjemmel i paragrafens siste ledd kan departementet gi forskrifter om anvendelsen av bestemmelsene i § 15-12. Sosial- og helsedepartementet har den 11. mars 1997 gitt forskrift om utdanningsstønad.

Generelt

Lovens § 15-12 gir regler om når en enslig mor eller far kan tilstås utdanningsstønad for å bli i stand til å forsørge seg selv. Det er en forutsetning for å gi utdanningsstønad at forsørgeren fyller de generelle vilkårene for rett til stønad til enslig mor eller far, jf. § 15-2 til og med 15-5.

§ 15-12 Første ledd - Vilkår for utdanningsstønad

Etter lovens første ledd er vilkåret for at det kan gis utdanningsstønad at utdanning er nødvendig for å bli i stand til å forsørge seg selv ved eget arbeid. Andre ledd inneholder en presisering av dette. I tillegg gir forskriftens § 1 bestemmelser om hvilke utdanningsinstitusjoner det kan gis utdanningsstønad til. Kommentarene til første og andre ledd samt kommentarene til forskriftens § 1 må derfor ses i sammenheng.

Det forutsettes at det legges frem en utdanningsplan ved krav om utdanningsstønad for å kunne vurdere nødvendigheten og hensiktsmessigheten av utdanningen.

"nødvendig utdanning for å bli i stand til å forsørge seg selv ved eget arbeid"

[Endret 6/04, 11/09, 8/13]

Lovens ordlyd gjør det klart at utdanningsstønad ikke kan gis utover det som er nødvendig for å bli i stand til å forsørge seg selv ved eget arbeid. Retten til utdanningsstønad er således betinget av at forsørgeren trenger utdanning eller opplæring for å kunne bli i stand til å forsørge seg selv. Det er lagt til grunn at dersom forsørgeren har yrkesutdanning med yrkeskompetanse, er det som hovedregel ikke nødvendig med ytterligere utdanning, jf. ordlyden i § 15-12 første ledd andre punktum; “vanligvis ikke stønad etter at yrkeskompetanse er oppnådd”.

Etaten har langvarig praksis for at det kan gjøres unntak fra hovedregelen i de tilfeller der yrkeskompetansen er oppnådd tilbake i tid, og vedkommende har liten eller ingen relevant praksis. Trygderetten har i kjennelse av 14. juni 2002 i ankesak nr 01/03459 stadfestet denne praksisen. Kjennelsen gjelder konkret tre-årig handel og kontorfag fra før Reform`94. Den tolkes dit hen at dette gjelder utdanning generelt på videregående skoles nivå som ligger tilbake i tid uten at det knyttes opp til tidspunktet for Reform`94.

Trygderetten uttaler blant annet:

”For så vidt gjelder spørsmålet om hva som ligger i lovens begrep yrkeskompetanse viser retten til at det klart fremgår av St. meld. nr 50 (1998-99) side 249, jf St. meld. nr. 30 side 247 (2000-2001) og Budsjett-innst. S. nr. 11 (2000-2001) side 71 at lovgiver har ment at yrkesutdanning fra videregående skole i utgangpunktet gir yrkeskompetanse i relasjon til dagens regler for utdanningsstønad. Samtidig er det klart at Regjering og Stortingsflertallet ønsket en endring slik at yrkesrettet utdanning på tre år utover videregående skole skulle anses ”nødvendig”. Dette er foreløpig ikke fulgt opp i form av endrede regler.”

”.... Det var på vedtakstidspunktet seks år siden hun tok videregående eksamen, og hun har kort arbeidspraksis — til sammen 13 måneder, inkludert ni måneders utplassering gjennom arbeidskontoret. Den korte praksisen synes bl.a. å ha sammenheng med graviditet. Relevansen av hennes tidligere utdanning synes å være begrenset, sett i forhold til kravene på dagens arbeidsmarked, og hun har ikke tilleggsutdanning eller opplæring som synes å kunne gjøre henne bedre kvalifisert for arbeidsmarkedet...”

Trygderetten legger bla vekt på at yrkeskompetansen ligger tilbake i tid og at vedkommende har svært liten relevant yrkespraksis, slik at utdanningen ikke er aktuell i forhold til kravene på dagens arbeidsmarked. Det må her skilles mellom utdanning som er ”for gammel” og utdanning innenfor yrker hvor det til tider kan være vanskelig å få arbeid pga et stramt arbeidsmarked. Det vises til kommentarene under punktet ”vanligvis ikke stønad etter at yrkeskompetanse er oppnådd”.

I tillegg til dette, kan det også være tilfeller der det er blitt endringer i yrket etter at yrkeskompetanse er oppnådd som er så omfattende at tidligere utdanning ikke kan praktiseres. Dette må dokumenteres. Et eksempel på et slikt yrke kan være telegrafist som i praksis ikke lenger eksisterer pga ny teknologi.

Dersom ovennevnte forhold er tilstede, anses ny utdanning for nødvendig og utdanningsstønad kan tilstås.

Eksempel:

Forsørgeren har fagbrev som elektriker fra 1995, og har ingen relevant praksis. Vedkommende søker utdanningsstønad til grunnfag i historie. Utdanningsstønad kan tilstås.

Dersom yrkesutdanningen ligger tilbake i tid, men forsørgeren har relevant praksis av nyere dato, anses praksisen for å kompensere for at utdanning ligger tilbake i tid. Ny utdanning anses ikke for nødvendig og utdanningsstønad kan ikke tilstås.

Kjennelsen omhandler utdanning på videregående skoles nivå. Det legges til grunn at yrkeskompetanse oppnådd på høyskole eller universitetsnivå ikke foreldes.

Hensikten med stønad under utdanning er som nevnt ovenfor at forsørgeren skal bli selvforsørget ved eget arbeid. Selv om forsørgeren har en arbeidsinntekt som kan anses tilstrekkelig til selvforsørgelse, er dette likevel ikke et selvstendig grunnlag for avslag. Spørsmålet om selvforsørgelse må vurderes i et videre perspektiv. Er forsørgeren uten yrkesutdanning, vil en senere arbeidsledighet medføre at vedkommende står svakt på arbeidsmarkedet og har da kanskje ikke mulighet for rett til ytterligere stønad da denne er tidsbegrenset. Se imidlertid kommentarene til § 15-6 om retten til overgangsstønad og dermed utdanningsstønad i tilfeller hvor den enslige moren eller faren slutter i arbeid uten rimelig grunn.

Det finnes private skoler som oppgir å tilsvare offentlig skole, men hvor det kreves vesentlig mindre forkunnskaper. I tilfeller hvor forsørgeren ikke har tilstrekkelige forkunnskaper må det vurderes om utdanningen kan anses hensiktsmessig og føre til selvforsørgelse jf. også kommentarene til forskriftens § 1, “Private utdanningsinstitusjoner”.

At vedkommende faktisk er under utdanning er ikke tilstrekkelig til å gi utdanningsstønad. Det vil være en del utdanninger som ikke kan anses for å bedre arbeidsevnen, enten fordi de fremtrer som hobbykurs eller ikke bedrer ervervsevnen av andre årsaker. Disse utdanningene faller i utgangspunktet utenfor lovens ordlyd.

Den enkelte sak må likevel vurderes konkret. En må vurdere hensiktsmessigheten av utdanningen og hvorvidt den kan føre til selvforsørgelse. Momenter ved vurderingen kan være hvorvidt forsørgeren er garantert arbeid etter endt utdanning, at det ikke finnes tilsvarende offentlig tilbud, eller at situasjonen som enslig forsørger tilsier at utdanningsstønad bør gis. Et moment kan også være at utdanningen er godkjent som et kurs i regi av NAV.

Realkompetansevurdering

[Tilføyd 6/04]

Voksenopplæringsreformen innebærer blant annet at den enkelte elev får tilbud om å bli realkompetansevurdert og få et kompetansebevis. Det er i regi av fylkesmannen opprettet ressurssentrer som foretar vurderingen. Eleven blir innkalt til samtale hvor man ser hva vedkommende mangler av utdanning for å oppnå ønsket yrkeskompetanse. Det avtales deretter en dato for testen hvor vedkommende skal vise hva hun/han kan. I tidsrommet mellom samtalen og testen, er det vanlig å anbefale elevene på å foreberede seg ved selvstudium. Det fremkommer av samtalen hvilke bøker som bør inngå i selvstudiet.

Når testen er bestått, finner ressurssenteret et egnet utdanningsopplegg for at vedkommende får den utdanningen som mangler for å oppnå yrkeskompetanse.

Perioden mellom samtalen og testen kan anses for å være utdanning, på lik linje med andre selvstudier. Dato for samtalen og testen må derfor være kjent. Det er ressurssentrene som bekrefter hvor stor studiebelastningen er i denne perioden. Det vises at til aktivitetskravet, jf kommentarene til § 15-8, samt til vilkåret om 50% studiebelastning for å få stønad etter § 15-6, tredje ledd.

Folkehøyskole

Utdanning ved folkehøyskole gir vanligvis ikke yrkeskompetanse, og vil heller ikke være et nødvendig ledd i en yrkesutdanning jf. andre ledd bokstav b. Det forhold at det kan gi poeng ved opptak ved enkelte skoler kan ikke tillegges avgjørende vekt.

Kunstnerutdanning

Gjennom praksis er det lagt til grunn at rene kunstnerutdanninger som hovedregel faller utenfor lovens § 15-12. Det anses usikkert hvorvidt kunstnerutdanning kan føre til selvforsørgelse. Det er som regel heller ikke et nødvendig ledd i en planlagt utdanning. Dette må likevel anses som en hovedregel. Enkelte utdanninger ved kunsthåndverksskolene fremstår som mer yrkesrettet og gir yrkeskompetanse. Et eksempel på dette kan være utdanning til reklametegner.

Ikke offentlig godkjent utdanning

Utdanninger som ikke er offentlig godkjente har også som hovedregel ikke vært ansett egnet til å bedre ervervsevnen. I en uttalelse i forbindelse med en konkret sak uttalte Kirke- og undervisningsdepartementet om utdanning som ikke er offentlig godkjent:

“Fagplanene for angjeldene sekretærkurs har ikke vært forelagt Kirke- og undervisningsdepartementet til vurdering. Noen godkjenning fra departementets side foreligger derfor ikke - naturlig nok - ei heller noen oppfatning om kurskvaliteten. For kandidatene har dette bl.a. som følge at de ikke vil kunne vise til noen formell kompetanse tilsvarende eksamen eller deleksamen fra f.eks. videregående skole. Selv uten en slik kompetanse vil deres eventuelle eksamenspapirer mangle den tyngde som offentlig godkjenning allment gir.”

Trygderetten har i kjennelse av 25. mai 1989 i ankesak nr. 2408/88 uttalt følgende angående støtte til utdanning som ikke er offentlig godkjent:

“Retten finner at lovens bestemmelser ikke uten videre utelukker utdanningsstønad til utdanning som ikke er offentlig godkjent. Det avgjørende er om den aktuelle utdanning er nødvendig og egnet til at vedkommende skal kunne bli i stand til å forsørge seg selv.

Når det gjelder en ikke-offentlig godkjent utdanning vil denne i visse tilfelle ikke gi samme grad av formell kompetanse i konkurransen på arbeidsmarkedet som en tilsvarende utdanning innen offentlig skoleverk, og manglende godkjenning vil da også kunne innebære at utdanningens innhold ikke er av en faglig forsvarlig kvalitet. Disse forhold vil etter rettens mening kunne være tungtveiende momenter i retning av å vurdere en utdanning som uegnet og således tale mot å tilstå utdanningsstønad til ikke-offentlig godkjent utdanning i visse tilfelle....”

På denne bakgrunn har slik utdanning som hovedregel ikke vært ansett for å føre til selvforsørgelse. Det gis heller ikke lån og stipend fra Statens lånekasse for slik utdanning.

Se for øvrig kommentarene til forskriftens § 1 punktene “Spesielt om ikke offentlig godkjente helseutdanninger” og “Spesielt om frittstående fjernundervisningsinstitusjoner.

Forbedring av karakterer

Det er lagt til grunn at det som hovedregel ikke kan gis utdanningsstønad til forbedring av karakterer da dette ikke anses nødvendig i forhold til lovens ordlyd. Det har likevel vært gjort unntak til forbedring av karakterer til ti-årig grunnskole. Det må i tilfelle stilles krav til dokumentasjon om at forbedring av karakterene er helt nødvendig for å komme inn på videregående skole.

"utdanning eller opplæring"

Utdanningsstønad kan gis til utdanning eller opplæring.

Det er lagt til grunn at praksisplasser i regi av NAV, eventuelt andre instanser, anses som arbeid selv om det ikke gir inntekt. Dette gjelder også nødvendig praksis for senere å komme inn på en utdanning.

Når det gjelder utdanningsstønad til lærlinger, se kommentarene til forskriftens § 1; “Offentlige utdanningsinstitusjoner”.

"vanligvis ikke stønad etter at yrkeskompetanse er oppnådd"

[Endret 6/04, 11/09, 8/13]

Hovedregel

Retten til utdanningsstønad er vanligvis begrenset til det tidspunktet yrkeskompetanse er oppnådd. Er f.eks. forsørgeren utdannet sykepleier kan det ikke gis utdanningsstønad selv om vedkommende ikke har mottatt utdanningsstønad til utdanningen.

I forbindelse med utdanningsstønad etter § 15-12 har praksis vært at yrkeskompetanse anses oppnådd dersom vedkommende har en utdanning som kvalifiserer for et yrke eller kan benyttes i flere yrker.

Arbeidsdepartementet har i brev til Arbeids- og velferdsdirektoratet av 5. juli 2013 blant annet uttalt følgende:

«Det er langvarig praksis for å gi utdanningsstønad både for utdannelse på videregående skoles nivå og for eksamener i lavere grader på høyskole- og universitetsnivå. Etter praksis gis det stønad opptil bachelorgrad, noe som er en videreføring av praksis rundt den tidligere cand.mag-graden. Yrkeskompetanse i folketrygdloven kapittel 15 har derfor ikke samme meningsinnhold som samme begrep i opplæringsloven. ”Yrkeskompetanse” har et bestemt innhold i opplæringsloven etter reform 94, og brukes om kompetanse som gir rett til fagbrev etter videregående opplæring.

 Departementet er enig i direktoratets praksis at det kan gis stønad til utdannelse som kan brukes i flere yrker og ikke nødvendigvis i ett spesielt yrke. Departementet viser til at de færreste studier gir kompetanse til ett bestemt yrke. Vi er også enig i at loven må forstås slik at de lengste utdanningsløpene, som f eks mastergrad, må finansieres av vedkommende selv.»

Når det gjelder videregående utdanning uttaler departementet:

«Dersom personen har yrkeskompetanse på videregående skoles nivå, gis det ikke stønad til andre/videre studier. Departementet er enig i denne tolkingen, forutsatt at det dreier seg om yrkeskompetanse i opplæringslovens forstand. Grunnkompetanse etter opplæringsloven kan ikke anses å gi yrkeskompetanse. Dersom personen har allmennutdannelse/studiekompetanse på videregående skoles nivå, har direktoratet etter omstendighetene ansett det som nødvendig med noe tilleggsutdannelse. Departementet har ikke prinsipielle innvendinger mot dette.»

Det vil være tilfeller der forsørgeren oppnår en ”utilsiktet” yrkeskompetanse på veien til en planlagt yrke. Dersom utdanningen er lagt opp slik at det oppnås yrkeskompetanse underveis i utdanningen, kan det ikke gis utdanningsstønad utover det tidspunktet. Det har ingen betydning at stønadsmottakeren anser at yrkeskompetansen bare er et ledd i en videre utdanning.

Eksempel:

Målet er yrkeskompetanse fra høyskole/universitet. Søkerens valg på videregående skole medfører at vedkommende i tillegg til generell studiekompetanse også oppnår yrkeskompetanse fra videregående skole. Utdanningsstønad kan ikke gis til ytterligere utdanning.

Eksempel:

Målet er graden master. Underveis oppnås graden bachelor. Det kan ikke gis utdanningsstønad utover oppnådd graden bachelor.

Yrkeskompetanse kan være knyttet til et bestemt yrke, for eksempel sykepleier. Yrkeskompetanse anses imidlertid også oppnådd selv om den ikke er knyttet til et bestemt yrke, men er av mer generell karakter slik at den kan anvendes på flere yrker.

Eksempel:

Stønadsmottakeren har fullført studiet cand.jur. Yrkeskompetanse er oppnådd selv om utdanningen ikke er rettet inn mot et spesielt yrke.

Har forsørgeren til tross for oppnådd yrkeskompetanse vanskeligheter med å skaffe seg arbeid, må slike problemer løses ved arbeidsmarkedstiltak. Det må her skilles mellom utdanning innenfor yrker hvor det til tider kan være vanskelig å få arbeid pga et stramt arbeidsmarked og utdanning som er ”for gammel”. Det vises til kommentarene under punktet ”nødvendig utdanning for å bli i stand til å forsørge seg selv ved eget arbeid”.

Eksempel:

Forsørgeren har graden bachelor. Vedkommende setter frem krav om utdanningsstønad til ett-årig pedagogisk seminar. Forsørgeren opplyser at det ikke er mulig å få arbeid i skolen uten pedagogisk seminar. Utdanningsstønad kan ikke gis da vedkommende har yrkeskompetanse.

 

Spesielt om utdanningsstønad til enslig mor eller far som tar høyskolenes grunnskolelærerutdanning (tidligere allmennlærerutdanning)

[Tilføyet 08/13]

Når det gjelder fireårig lærerutdanning, har det vært lagt til grunn at vedkommende ikke oppnår yrkeskompetanse før etter det fjerde året. Departementet har i brev av 5. juli 2013 uttalt følgende:

«Grunnskolelærerutdanningen er den eneste av høyskolestudiene som har avsluttende eksamen etter fire år. Studentene kan be om å få utstedt et bevis på at de har oppnådd bachelorgraden etter tre år. Avhengig av hvilket fagvalg de har gjort, kan det fjerde året godkjennes som en del av masterstudiet. Direktoratet spør om praksis her bør endres under betraktningen at lærerstudentene oppnår bachelorgrad etter det tredje året. Grunnskolelærerutdanningen er offentlig og er ikke berørt av unntaksreglene i forskriften § 1. Departementet mener derfor at direktoratet fortsatt bør kunne gi stønad til det fjerde året, dersom stønadstiden på til sammen tre år ikke er brukt opp.»

Unntak - Utdanningsstønad ut over det tidspunkt yrkeskompetanse er oppnådd

Det kan i helt spesielle tilfeller gis utdanningsstønad ut over det tidspunkt yrkeskompetanse er oppnådd, jf. lovens uttrykk “vanligvis”. Det kan være aktuelt i tilfeller hvor forsørgerens yrkeskompetanse ikke er forenlig med tyngende omsorg for barn eller forsørgeren har et yrke som medfører en ugunstig arbeidstid.

Det vises også til lovens andre ledd bokstav c) hvor det i enkelte tilfeller kan gis utdanningsstønad til påbygging av tidligere yrkeskompetanse slik at forsørgeren samlet får inntil tre års yrkesutdanning på videregående skoles nivå.

Tyngende omsorg for barn

Utdanningsstønad kan gis selv om forsørgeren har oppnådd yrkeskompetanse i tilfeller hvor yrkeskompetansen ikke er forenlig med tyngende omsorg for barn.

Eksempel:

Forsørgeren er utdannet hjelpepleier, noe som medfører turnus. Hun er alene om omsorgen for ett barn på syv år som er særlig omsorgskrevende på grunn av funksjonshemming. Forsørgeren ønsker å utdanne seg til lærer. I dette tilfellet kan det gis utdanningsstønad fordi tidligere yrke er lite forenlig med omsorgen for et særlig omsorgskrevende barn.

Ugunstig arbeidstid

Når forsørgeren har oppnådd yrkeskompetanse, kan det som hovedregel ikke legges avgjørende vekt på at yrket medfører ugunstig arbeidstid. Det er lagt til grunn at dette kan avhjelpes med tilfredsstillende tilsynsordning og stønad til barnetilsyn. Det vil likevel i enkelte tilfeller kunne tilstås utdanningsstønad hvor forsørgeren har et arbeid som etter omstendighetene vanskelig lar seg kombinere med aleneomsorg for barn og hvor det ikke er mulig å etablere tilfredsstillende tilsynsordning. Det må i slike tilfeller foretas en konkret vurdering av muligheter til å få arbeid på dagtid innen yrket eller på tilgrensede områder. Har det imidlertid vært tilstått utdanningsstønad til slikt yrke, er det lagt til grunn at det ikke kan gis ytterligere stønad.

§ 15-12 Andre ledd - Presisering av vilkårene i første ledd

Andre ledd er en presisering av vilkårene i første ledd og angir til hva og hvor lenge stønad kan gis.

Andre ledd bokstav a - "yrkesutdanning i opptil tre år"

[Endret 11/09]

Utdanningsstønad kan gis til inntil tre års yrkesutdanning. Det kan likevel vanligvis ikke gis utdanningsstønad ut over det tidspunkt yrkeskompetanse er oppnådd, jf. første ledd. Med tre års yrkesutdanning menes tre års normert fulltids utdanning. Det kan ses bort fra tidligere utdanning som ikke gir yrkeskompetanse og som det ikke er gitt utdanningsstønad til.

Eksempler:

•  Forsørgeren tar desentralisert førskolelærerutdanning. Utdanningen varer fire år. Normert studietid er tre år på full tid. Utdanningsstønad kan gis til alle fire årene.
• Forsørgeren har fra tidligere ett-årig grunnkurs i helse- og sosialfag, ett-årig grunnkurs i tegning, form og farge og ett-årig grunnkurs i handel og kontor. Utdanningen gir ikke yrkeskompetanse. Vedkommende har ikke fått utdanningsstønad til utdanningen. Vedkommende søker om utdanningsstønad til hjelpepleierutdanning. Forsørgeren kan få utdanningsstønad i inntil tre år.

Hvis forsørgeren ikke består eksamen, kan det gis utdanningsstønad til de fagene forsørgeren har strøket i. Hvis forsørgeren ikke fullfører et skoleår, f.eks. fordi vedkommende har for stort fravær, kan det gis utdanningsstønad slik at forsørgeren kan ta skoleåret om igjen. Det året vedkommende må ta om igjen, kommer i tillegg til de inntil tre årene med yrkesutdanning det ellers kan gis utdanningsstønad til. Gjentar dette seg flere ganger, må det imidlertid vurderes om utdanningen er egnet til å føre til selvforsørgelse, jf. første ledd.

Yrkesutdanning kan gis i opptil tre år. Dette medfører at en ikke alltid vil kunne føre forsørgeren frem til fullført utdanning, jf. at bl.a. lærerutdanningen er fire-årig og at de fleste utdanninger ved universitet tar mer enn tre år før yrkeskompetanse er oppnådd.

Andre ledd bokstav b - Videregående utdanning som ikke gir yrkeskompetanse, men som er et ledd i en utdanningsplan

[Endret 11/09]

Det kan tilstås utdanningsstønad til allmennutdanning i tillegg til yrkesutdanning når dette er et nødvendig ledd for videre utdanning. Forutsetningen er at skolemyndighetene ikke dekker utgiftene. Dette gjelder også ti-årig grunnskoleutdanning.

Utdanningen forsørgeren søker stønad til må være ledd i et utdanningsløp. Det kan være tilstrekkelig med eksamen i enkelte fag i stedet for å ta full tre-årig videregående skole for å få generell studiekompetanse.

Andre ledd bokstav c - Påbygging på tidligere utdanning slik at medlemmet samlet får opptil tre års yrkesutdanning

Det kan tilstås utdanningsstønad til påbygging av tidligere yrkesutdanning slik at forsørgeren samlet får inntil tre års yrkesutdanning. Dette gjelder selv om yrkeskompetanse allerede er oppnådd. I forarbeidene er det lagt til grunn at bestemmelsen skal tolkes strengt. Det skal bare gis utdanningsstønad i tilfeller hvor forsørgeren fra tidligere har yrkeskompetanse på videregående skoles nivå, slik at vedkommende samlet får tre års yrkesutdanning innenfor videregående skoles nivå. Har forsørgeren to-årig utdanning fra høyskole eller universitet med yrkeskompetanse, kan ytterligere stønad ikke gis.

Eksempel:

Forsørgeren er utdannet hjelpepleier med to-årig utdanning fra videregående skole med kompetanse.

Vedkommende søker utdanningsstønad til ett-årig påbygging til legesekretær. Vedkommende kan tilstås utdanningsstønad slik at vedkommende til sammen får en tre-årig yrkesutdanning.

Forskriftens § 1 - Utdanningsinstitusjoner

[Endret 11/09]

Forskriftens § 1 gir anvisning på hvilke utdanningsinstitusjoner det kan gis utdanningsstønad til.

Offentlige utdanningsinstitusjoner

I henhold til forskriftens § 1 første ledd kan det tilstås utdanningsstønad til utdanning ved offentlige utdanningsinstitusjoner. Dette gjelder videregående skole, fagskole, høyskole og universitet. Det kan også gis utdanningsstønad til lærlinger med godkjent lærekontrakt.

Private utdanningsinstitusjoner

[Endret 8/13, 9/14]

Når det gjelder utdanningsstønad ved private utdanningsinstitusjoner kan dette bare gis i særlige tilfeller, jf. forskriftens § 1 andre ledd.

Det finnes en rekke utdanninger og kurs i privat regi på alle nivåer og av forskjellig varighet. Det må legges til grunn at det offentlige skoletilbud er tilstrekkelig. Det vil derfor bare være aktuelt å dekke utgifter til privat utdanning såfremt søkeren godtgjør å ha en særlig grunn for ikke å kunne nyttiggjøre seg det offentlige utdanningstilbud.

En del private utdanninger har paralleller til offentlig skole. Det kan likevel være grunner som gjør at søkeren velger å gå på privat skole. En særlig grunn kan f.eks. være at vedkommende ikke er kommet inn ved offentlig skole, at privat skole er nærmere hjemstedet eller at privat utdanning passer bedre med tilsynsordning for barn. Med mindre det foreligger en særlig grunn til å ta slik utdanning, kan ekstra utgifter ved privat utdanning ikke dekkes.

Eksempel:

Forsørgeren setter frem krav om utdanningsstønad til grunnkurs allmennfag ved privat skole. Vedkommende oppgir at hun bare søker privat utdanning. Det er i dette tilfellet ingen særlig grunn for å velge privat skole. Det finnes tilsvarende utdanning i offentlig skoleverk. Utgiftsdekningen begrenses til hva som ville bli gitt i utdanningsstønad ved offentlig utdanning.

Forsørgeren setter frem krav om utdanningsstønad til tre-årig økonomisk utdanning ved privat skole. Det finnes tilsvarende offentlig utdanning. Søkeren mener at den private utdanningen er bedre. Det er i dette tilfellet ingen særlig grunn for å velge privat skole. Det finnes tilsvarende utdanning i offentlig skoleverk. Utgiftsdekningen begrenses til hva som ville bli gitt i utdanningsstønad ved offentlig utdanning.

Det kan forekomme private utdanninger som ikke uten videre kan sammenlignes med tilsvarende utdanning i det offentlige skoleverk. Dette kan være på grunn av faglig innhold eller lengden på utdanningen. Utdanningsstønad til denne type utdanning vurderes på lik linje med utdanninger innenfor offentlig skoleverk. 

Som nevnt ovenfor, legges det til grunn at det offentlige skoletilbud er tilstrekkelig. Dersom det finnes tilsvarende utdanning innenfor det offentlige skoleverket, er det derfor bare aktuelt å dekke utgifter til privat utdanning såfremt søkeren godtgjør å ha en særlig grunn for ikke å kunne nyttiggjøre seg det offentlige utdanningstilbudet. Har ikke vedkommende det, begrenses utgiftsdekningen til hva som ville bli gitt i utdanningsstønad ved offentlig utdanning.

Det har gjennom en årrekke blitt gitt utdanningsstønad til BI`s ettårige utdanninger til bedriftsøkonom og markedsøkonom. Bakgrunnen for dette har vært opplysninger om at utdanningen gir yrkeskompetanse og at det ikke finnes tilsvarende ettårige utdanninger innenfor det offentlige skoleverket. Tilsvarende har forsørgeren fått avslag på krav om utdanningsstønad dersom vedkommende har slik utdanning. Trygderetten har imidlertid omgjort vedtak og gitt stønad ut over ett år ved BI. Arbeids- og velferdsdirektoratet har derfor tatt denne problemstillingen opp med Arbeidsdepartementet, som i brev av 5. juli 2013 uttaler følgende:

«Ettårsenhetene ved BI er fortsatt avsluttede eksamener. Samtidig utgjør ettårsenhetene det første året i bachelorgradene i bedriftsøkonomi og markedsøkonomi. Yrket eiendomsmegler stiller i en egen kategori fordi det nå er et lovpålagt krav til godkjent eksamen og at studiet må utgjøre tre år. Det har vært overgangsregler for dette kravet,men overgangsperioden er nå over. Eiendomsmeglere med manglende utdannelse må derfor ta påbyggingsfag for å kunne fortsette i yrket.

Slik regelverket for utdanningsstønaden er utformet, anses det offentlige studietilbudet å være tilstrekkelig og dekkende for å få nødvendig utdannelse. Departementet er derfor enig i direktoratets praksis som går ut på at utgifter til studier ved private institusjoner bare dekkes i samme utstrekning som til studier ved offentlige institusjoner når det finnes et tilsvarende/ lignende offentlig studietilbud.

En rekke av landets offentlige høyskoler har tilbud om ettårige grunnkurs i bedriftsøkonomi. Dette kan påbygges til en bachelorgrad i økonomi og administrasjon. Ettårsenheten og bachelorgraden ved de offentlige høyskolene er innholdsmessig svært lik ettårsenhetene og bachelorgradene ved BI. Ettårsenhetene gir også etterspurt kompetanse i arbeidslivet, for eksempel til stillinger som regnskapsfører. Departementet mener på bakgrunn av dette at det kan gis stønad til ettårsenhetene. Dersom det gis støtte til ettårsenheter ved BI blir utgiftsdekningen tilsvarende det som gis for det offentlige tilbudet.

Stønad til påbygging til bachelorgrad kan gis i henhold til praksis i etaten. Departementet ser at eiendomsmeglerstudiet gir noen utfordringer fordi det er lovpålagte krav om utdannelse. Departementet kjenner til at bachelorgrad i eiendomsmegling tilbys ved to offentlige læresteder; Universitetet i Nordland og Høgskolen i Hedmark. Departementet mener derfor at eventuell stønad til dette studiet også kan gis etter direktoratet praksis om å dekke utgifter tilsvarende utgifter til den offentlige utdannelsen. Stønad utover dette kan, som før, bare gis dersom søkeren godtgjør å ha en særlig grunn til ikke å kunne benytte seg av det offentlige tilbudet. Dette må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Det kan for eksempel tenkes at søkeren har kort tid igjen av bachelorgraden i eiendomsmegling ved BI når vedkommende blir enslig forsørger.»

Det kan etter dette legges til grunn at det fortsatt kan gis stønad til ettårsenhetene ved BI. Det kan videre gis påbygging til bachelorgrad. Med mindre den enslige moren eller faren godtgjør å ha en særlig grunn for ikke å kunne nyttiggjøre seg det offentlige utdanningstilbudet, jf. kriteriene som er nevnt ovenfor, begrenses utgiftsdekningen til hva som ville bli gitt i utdanningsstønad ved de offentlige høyskolene.

Denne praksisen må også gjelde for utdanning ved andre private skoler med tilsvarende utdanningsløp hvor det oppnås en kompetanse etter for eksempel ett år og med mulighet for påbygging til bachelor.

Spesielt om ikke offentlig godkjente utdanninger innen helsefag

Trygderetten har i kjennelse av 25. mai 1989 i ankesak nr. 2408/88 angående støtte til helseutdanninger som ikke er offentlig godkjent av ansvarlig myndighet uttalt:

“........På enkelte områder må manglende offentlig godkjenning etter rettens mening også alene kunne være avgjørende for ikke å tilstå stønad selv om det dreier seg om en utdanning som i og for seg vil kunne gi grunnlag for selvforsørgelse. Det tenkes her spesielt på forskjellig slags utdanninger innen helsefag og tilgrensede områder som retten finner står i en særstilling. I tidligere kjennelser i Trygderetten er såldes stønad avslått til f.eks. homøopatutdanning og til utdanning ved skolen for helsepraktikere med den begrunnelse at utdanningen ikke er offentlig godkjent.”

På områder innenfor helsefag og tilgrensede områder skal derfor manglende offentlig godkjenning alltid før til avslag. Det vises for øvrig også til kommentarene til lovens første ledd; “nødvendig utdanning for å bli i stand til å forsørge seg selv ved eget arbeid”.

Spesielt om frittstående fjernundervisningsinstitusjoner

I en uttalelse i forbindelse med kriterier for tilståelse av utdanningsstønad til fjernundervisning har Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttalt:

“Den tidligere godkjenningsordningen for brevkurs ble opphevet 1.1.93 samtidig som kravene for godkjenning av frittstående fjernundervisningsinstitusjoner med tilskuddsrett ble vesentlig strengere, spesielt mht. kvalitet. Det kreves nå dokumentert at godkjent institusjon har et kvalitetssystem som dekker alle områder av virksomheten og er tilpasset kvalitetsnormer utviklet av Norsk Forbund for Fjernundervisning (NFF).

Departementet vil foreslå overfor Rikstrygdeverket at utdanningsstønad til deltakere ved frittstående fjernundervisningsinstitusjoner kan innvilges også fagstudier uten godkjent fagplan når følgende kriterier er oppfylt:

1. Institusjonen må være godkjent etter voksenopplæringslovens § 11 med forskrifter og utfyllende regler.
2. Aktuelle studieplaner skal være registrert og kontrollert av Nasjonalt Læremiddelsenter.
3. Studiet må være yrkesmessig kompetansegivende og normalt avsluttes med eksamen i institusjonens regi og/eller samarbeid med annen utdanningsinstitusjon, eventuelt med diplomoppgave eller tilsvarende.
4. Aktuelle kurs må være normert av Norsk Forbund for Fjernundervisning (NFF)”

I tilfeller hvor ovenstående kriterier er oppfylt, vurderes fjernundervisningen på lik linje med opplæringstiltak som har godkjente fagplaner.

Etatsopplæring

Forsørgere som er under etatsutdanning med lønn og eventuelt utdanningstilskudd kan ikke gis utdanningsstønad, jf. forskriftens § 1 tredje ledd. Tilsvarende kan det heller ikke gis utdanningsstønad til utdanning ved militære skoler.

§ 15-12 Tredje ledd - Utdanningsstønad i tidsrom forsørgeren har rett på overgangsstønad

[Endret 1/05, 2/08]

§ 15-12 tredje ledd gir regler om i hvilket tidsrom forsørgeren må ta utdanning for at det skal kunne gis utdanningsstønad. Utdanningsstønad kan bare gis til utdanning som skjer i de tidsrom hvor forsørgeren har rett til overgangsstønad.

Forsørgeren må ha rett til overgangsstønad, jf. § 15-6. NAV forvaltning  må derfor ved en søknad om utdanningsstønad vurdere om vedkommende har rett til overgangsstønad. Hvorvidt vedkommende faktisk mottar overgangsstønad er uten betydning. Utdanningsstønad kan således tilstås selv om overgangsstønaden er redusert til “O” og videre selv om forsørgeren har valgt å ikke søke om overgangsstønad eller har frasagt seg retten til slik stønad. Se likevel kommentarene til forskriftens § 2; “Spesielt om arbeidsmarkedsopplæring”. Det vises for øvrig til kommentarene til § 15‑6.

§ 15-12 Fjerde ledd - Dekning av utgifter

Leddet angir hvilke utgifter som kan dekkes som utdanningsstønad. Det er bestemt at følgende utgifter kan dekkes:

• skoleutgifter
•  reiseutgifter
•  flytteutgifter i forbindelse med utdanningen
• ekstra boutgifter.

Forskriftens § 2 gir en nærmere presisering av hvilke utgifter som kan dekkes og hvor mye som kan dekkes.

Forskriftens § 2 - Generelt

[Endret 2/01]

Det følger av forskriftens ordlyd at utgifter bare kan dekkes i nødvendig utstrekning. Dette betyr at utgiftene må begrenses til det rimeligste alternativet med mindre det foreligger spesielle årsaker på grunn av situasjonen som enslig forsørger som gjør at utgiftene blir høyere, eller at et rimeligere alternativ ikke er forenlig med situasjonen som enslig forsørger. Utgiftene må således alltid vurderes opp mot hensikten med utdanningsstønaden (å gjøre den enslige forsørgeren selvforsørget).

Utgiftene må alltid dokumenteres med unntak av utgifter til bøker og skolemateriell. Det må også undersøkes om andre f.eks. fylkeskommunen dekker utgiftene.

I tilfeller hvor det ytes tilskudd fra andre etterskuddsvis f.eks. bostøtte, kan utgiftene dekkes mot erklæring fra søkeren om refusjon når utbetaling faktisk skjer.

Nedenfor omtales forskjellige utgiftstyper.

Forskriftens § 2 bokstav a - Flytteutgifter på grunn av utdanning

[Endret 11/09]

Det kan gis stønad til dekning av utgifter i forbindelse med flytting for å begynne i utdanning, jf. § 2 bokstav a i forskriften. Det må være klarlagt at utdanningen ikke kan tas på bostedet. Dersom det er tilsvarende skole på bostedet, må det dokumenteres at stønadsmottakeren ikke kom inn på denne skolen.

Utgiftene må vurderes og stå i rimelig forhold til flyttingens omfang, dvs. avstand, hva som flyttes o.l. Det må innhentes minst to tilbud på flyttingen.

Dersom søkeren allerede har flyttet når krav settes frem, må det likevel innhentes minst to tilbud. Søkeren kan da få dekket flytteutgifter med et beløp opp til det rimeligste tilbudet.

Forskriftens § 2 bokstav b - Ekstra boutgifter

[Endret 2/01]

Tilskudd til dekning av boutgifter kan bare tilstås i de tilfeller hvor utdanningen faktisk medfører ekstra boutgifter, jf. § 2 bokstav b i forskriften. Utgiftsdekningen er begrenset til 1/12 av grunnbeløpet i folketrygden pr. md.

Det er i denne sammenheng uten betydning om stønadsmottaker bare skal oppholde seg på skolestedet mens utdanningen pågår eller om hun/han flytter dit. Det er heller ikke avgjørende om søkeren kjøper eller leier bolig på skolestedet. Det er forskjellen mellom stønadsmottakerens boutgifter før utdanningen tar til og boutgiftene under utdanningen som skal vurderes.

Som hovedregel må søkeren være under utdanning på heltid utenfor hjemmet. I særlige tilfeller kan det likevel tilstås tilskudd til boutgifter ved deltidsutdanning. Ved vurderingen må det legges vekt på om søkeren er under omfattende deltidsutdanning. Utdanningen må være av et slikt omfang at den vanskelig lar seg kombinere med inntektsgivende arbeid i tillegg. Videre kan det legges vekt på sosiale forhold som utspringer fra situasjonen som enslig forsørger og som gjør det vanskelig å ta utdanning på heltid, f.eks. flere barn eller at det er problemer med barna.

Trygderetten har i kjennelse av 14. februar 1991 i ankesak nr. 0178/89 vedrørende dekning av boutgifter ved deltidsutdanning bl.a. uttalt:

“Av sakens opplysninger fremgår det at plan for skoleåret 1986/87 var følgende:

Mandag kl. 08.00 - 11.20, tirsdag kl. 08.00 - 11.20 (høst), onsdag kl. 08.00 - 11.20 og 12.10 - 15.30, torsdag kl. 08.00 - 09.30 og 12.10 - 15.30, fredag kl. 12.10 - 15.30 (vår).

Retten legger til grunn at den ankende part i dette skoleåret ikke var i stand til å ta inntektsgivende arbeid. Det er i saken opplyst at hun avbrøt studiet og gjennomførte tredje skoleåret på fulltid. Hun er for dette skoleåret på ny tilstått utdanningsstønad.

Retten vil bemerke at en ikke kan se at det hverken i lov eller forskrifter er gitt bestemmelser som direkte regulerer spørsmålet om det skal tilstås botilskudd eller ikke, ved hel- eller deltidsstudium.

Etter rettens syn må foreliggende sak avgjøres konkret. Det avgjørende må være om den ankende part ut fra en totalvurdering av hennes situasjon såvel økonomisk, medisinsk som sosialt, også hadde behov for tilskudd til sine boutgifter jf. lovens ordlyd “i nødvendig utstrekning”. Etter rettens oppfatning kan det ikke være avgjørende hvorvidt den ankende part var heltidsstudent eller deltidsstudent, slik ankemotparten anfører.”

Tilskudd til boutgifter beregnes slik:

I henhold til § 2 bokstav b i forskriften er det søkerens ekstrautgifter på grunn av utdanning som kan dekkes. Det kan tilstås tilskudd til boutgifter med differansen mellom tidligere og nåværende boutgifter, begrenset til 1/12 G pr. md.

Som utgangspunkt tas det bare hensyn til nødvendige boutgifter. Det må derfor alltid vurderes hva som er nødvendig i det enkelte tilfellet.

Ved beregningen er det kun søkerens direkte boutgifter som har betydning. Boutgifter omfatter husleie, renter på boliglån, utgifter til strøm, brensel og forsikring av hus. Avdrag på boliglån skal ikke medtas.

Hvis søkeren deler bolig med andre voksne personer, må boutgiftene deles. Vanligvis bør totale utgifter deles slik at to barn tilsvarer en voksen.

Eventuelle inntekter av utleid hjemmebolig går til fradrag. Beholdes hjemmeboligen i utdanningsperioden, må det vurderes hvorvidt dette er nødvendig. Momenter av betydning i denne sammenheng kan være

• vanskeligheter med å få leid ut boligen og/eller
•  barna bor igjen i hjemmeboligen.

Eksempler:

•  Søker må flytte fra hjemstedet til skolestedet. På hjemstedet var boutgiftene 2.500 kroner pr. md. På skolestedet blir boutgiftene 3.000 kroner pr. md.

a.       Søker sier opp leiekontrakten på hjemstedet og kjøper bolig på skolestedet. Hun har barna med seg. Det kan da tilstås 500 kroner pr. md. i tilskudd til boutgifter.

b.      Søker beholder hjemmeboligen fordi barna er igjen på hjemstedet. Hun leier seg bolig på skolestedet. Det kan da tilstås 3.000 kroner pr. md. i tilskudd til boutgifter.

c.       Søker og barna bor på skolestedet og leier ut hjemmeboligen til 2.800 kroner pr. md. Det kan da tilstås 200 kroner pr. md. i tilskudd til boutgifter.

• Søkeren må flytte fra hjemstedet til skolestedet. Hun kan dokumentere at hun på hjemstedet bodde gratis hos sine foreldre. På skolestedet får søker 2.000 kroner pr. md. i boutgifter. Det kan da tilstås 2.000 kroner pr. md. i tilskudd til boutgifter.

Forskriftens § 2 bokstav c - Daglige reiseutgifter mellom boligen og skolen

Forsørgeren kan få dekket daglige reiseutgifter mellom boligen og skolen, jf. § 2 bokstav c i forskriften. Daglige reiseutgifter dekkes som hovedregel etter taksten for rimeligste transportmiddel.

Bruk av bil vil likevel kunne dekkes dersom dette er eneste mulighet for transport eller dersom bruk av offentlig kommunikasjon vil være urimelig tyngende for søkeren.

Eksempel:

Søkeren må frakte barnet til barnehage før vedkommende begynner på skolen. Dårlig offentlig kommunikasjon mellom hjemsted/barnehage og skole.

Det er rimelig å dekke utgifter til bil i dette tilfellet.

Kilometersats ved bruk av bil dekkes etter samme satser som etter Pasientrettighetsloven.  

Dersom det finnes vektige grunner for å dekke drosjeutgifter, kan slike utgifter dekkes for en kortere periode hvis dette er eneste mulighet for å få gjennomført utdanningen.

Eksempel:

Forsørgeren brekker et ben og må ta drosje til og fra skolestedet. Utgiftene til drosje kan dekkes.

Forskriftens § 2 bokstav d - Reiseutgifter tur/retur hjemsted/skolested når skoleåret begynner og slutter

Forsørgeren kan få dekket reiseutgifter tur/retur hjemsted/skolested når skoleåret begynner og slutter, jf. § 2 bokstav d i forskriften.

Reiseutgifter tur/retur hjemsted/skolested dekkes i forbindelse med flerårig utdanning ved skoleårets begynnelse og slutt når søkeren må flytte midlertidig til skolestedet.

Eksempler:

• Søker er under fire-årig lærerutdanning i Alta. Barna bor på hjemstedet i Kirkenes under søkerens utdanning. Barna går på skole i Kirkenes og det er bestemor som har tilsyn med barna.

Det er rimelig å dekke reiseutgifter til hjemreise og tilbakereise ved hvert skoleår. I tillegg kan det dekkes besøksreiser, se nedenfor.

Søker er under fire-årig lærerutdanning i Alta. Vedkommende flytter fra hjemstedet i forbindelse med skolegangen.

Reiseutgifter til fremreise til skolestedet for søker og barna dekkes. I tillegg kan det dekkes flytteutgifter, se punkt om flytteutgifter.

Forskriftens § 2 bokstav e - Reiseutgifter ved besøk hos barn som vedkommende har omsorgen for

Det kan dekkes besøksreiser til barn som søkeren har omsorgen for når barnet ikke bor sammen med forsørgeren på utdanningsstedet, jf. § 2 bokstav e i forskriften.

Har den andre av barnets foreldre overtatt den daglige omsorgen for ett eller flere av barna i utdanningstiden, dekkes ikke reiseutgifter til besøk til disse barna. (I slike tilfeller kan det derimot oppstå spørsmål om stønadsretten er bortfalt, se § 15‑5 fjerde ledd.)

Hovedregelen for beregning av antall reiser:

• Ved fravær fra tre til seks måneder, dekkes to reiser.
• Ved fravær fra seks til ni måneder, dekkes fire reiser.
• Ved fravær fra ni til tolv måneder, dekkes seks reiser.

Det kan i særlige tilfeller dekkes flere besøksreiser enn det som er nevnt ovenfor.

Eksempel:

Søker er alene om omsorgen for tre barn under skolepliktig alder. Yngste barn lider av en kronisk sykdom som krever mye oppfølging. Under utdanningen bor søker på hybel 15 mil fra hjemmet.

På grunn av omsorgssituasjonen kan det i dette tilfellet dekkes flere besøksreiser enn det hovedregelen tilsier.

Forskriftens § 2 bokstav f - Studieturer

Utgifter til ekskursjoner/fellesturer dekkes i den grad Statens lånekasse for utdanning også dekker utgifter til dette, jf. § 2 bokstav f i forskriften. I andre tilfeller anses dette for å ligge utenfor det som er nødvendig i henhold til lovens ordlyd.

Forskriftens § 2 bokstav g - Skolepenger, bøker og materiell

[Endret 2/01, 11/09]

Bøker og materiell

[Endret 2/01, 12/04, 10/08, 11/09, 12/11]

I henhold til nevnte forskrift legges konsumprisindeksen for perioden 15. januar det ene året til 15. januar året etter til grunn ved regulering av satsen for skolebøker og materiell. Endringene gjelder fra høstsemesteret i reguleringsåret. Dersom indeksen er negativ, endres ikke satsene. Utgangspunktet er satsene for skoleåret 2003/2004.

I tilfeller hvor forsørgeren er under deltidsutdanning, begrenses beløpet til ¼, ½, ² / ₃ eller ¾ av maksimal stønad på full tid. Dersom utdanningen utgjør en annen brøk enn disse, skal det avrundes opp til den nærmeste av disse brøkene.

Fra og med skoleåret 2009/2010 har elever som har lovfestet rett til videregående opplæring ikke utgifter til skolebøker og materiell. Det er Fylkeskommunen som dekker lærebøker og Statens lånekasse gir utstyrsstipend. Det kan derfor ikke tilstås stønad til dekning av skolebøker og materiell til disse elevene.

Det varierer om elevene får bøkene eller om de låner dem og leverer dem tilbake ved skoleårets slutt. Det har ingen betydning for vurderingen hvorvidt elevene låner eller får bøkene. Elevene har ikke utgifter til lærebøker.

Statens lånekasse for utdanning gir et ustyrstipend til alle elever som har lovfestet rett til videregående opplæring. Beløpet varierer avhengig av utdanningsprogram. Stipendiet er ment å dekke utgifter til skolemateriell. Stipendiet er uavhengig av hva eleven tjener selv og om eleven får utdanningsstønad som enslig forsørger. Det kommer i tillegg til ordinært lån og stipend. Elevene har med dette ikke utgifter til skolemateriell.

Det må formelt søkes om stipendiet fra lånekassen. Alle elever i den aktuelle kategorien som søker, får dette stipendiet. Hvis noen velger å la være å søke, kan det likevel ikke gis stønad.

Det vil være elever som ikke har rett til dette utstyrstipendet fra lånekassen, men som har rett til videregående utdanning fra fylkeskommunen. Fylkeskommunen vil også til disse elevene dekke skolebøker. Med bakgrunn i at disse elevene ikke får utstyrstipend fra lånekassen vil de har utgifter til skolemateriell. Det kan derfor i slike tilfeller gis utdanningsstønad til dekning av skolemateriell etter de satsene som er beskrevet ovenfor. Det er ikke hjemmel for å redusere disse satsene.

Skolepenger

[Endret 2/01, 9/14]

Skolepenger dekkes i den grad det er nødvendig med privat utdanning innenfor rammen for støtte fra Statens lånekasse for utdanning, jf. § 2 bokstav g i forskriften. Dette betyr at det kan gis utdanningsstønad til skolepenger til hvert skoleår det er nødvendig å ta privat utdanning. Dette gjelder både til yrkes- og allmennutdanning. I tilfeller hvor forsørgeren er under deltidsutdanning, begrenses beløpet til ¼, ½, ² / ₃ eller ¾ av maksimal stønad på full tid.

Lånekassen opererer med en sats for skolepenger på videregående skole nivå (lav sats) og en sats for høyere utdanning (høy sats). Lånekassens regelverk medfører at det i tilfeller hvor eleven ikke har ungdomsrett (rett til videregående opplæring etter opplæringsloven) kan gis støtte til videregående opplæring etter de samme reglene som for høyere utdanning og dermed skolepenger etter høy sats. Utdanningsstønad til enslig mor/far er imidlertid hjemlet i folketrygdloven § 15-12 og forskriften til denne. Dekning av skolepenger innenfor rammen for støtte fra Statens lånekasse for utdanning innebærer ikke at lånekassens regler skal legges til grunn i saker etter § 15-12. «Innenfor rammen» skal derfor ikke tolkes som «tilsvarende» eller «likt med». Skolepenger til nødvendig utdanning på videregående skoles nivå skal gis etter lav sats, uavhengig av om bruker har ungdomsrett eller ikke.

Utgifter til semesteravgift, eksamensgebyr mm anses for å være skolepenger.

Forskriftens § 2 andre ledd - Dokumentasjon av utgifter

[Endret 2/01]

Alle utgifter som dekkes etter § 2 må dokumenteres, med unntak av bøker og skolemateriell.

Det er etter dette lagt til grunn av utgifter til bøker og skolemateriell uten videre kan dekkes etter satsene til Statens lånekasse for utdanning.

Forskriftens § 2 tredje ledd - Stipend og tilskudd fra andre

I henhold til forskriftens § 2 andre ledd skal stipend som ikke er behovsprøvet gå til fradrag i utdanningsstønad.

Stipend gis av ulike varianter. Skal stipendet dekke direkte utdanningsutgifter, går dette til fradrag i utdanningsstønaden. Er “stipendet” pensjonsgivende inntekt, fastsettes beløpet som forventet arbeidsinntekt og går til fradrag i overgangsstønaden, jf. § 15‑9 . Lån/stipend fra Statens lånekasse for utdanning går ikke til fradrag i utdanningsstønaden og fastsettes heller ikke som forventet inntekt i forhold til overgangsstønad etter § 15-9.

Annen økonomisk støtte under utdanning, må vurderes ut fra opplysningene i den enkelte sak. Dette kan f.eks. være tilfelle der arbeidsgiver gir støtte under utdanning.

Forskriftens § 3 - Dekning av utgifter

Det er lagt til grunn at begrensingene i forskriftens § 2 om dekning av utgifter ikke kommer til anvendelse etter § 3. Dette betyr at f.eks. skolepenger kan dekkes med et høyere beløp enn det som følger av forskriftens § 2

Det er også lagt til grunn at selv om en enslig mor eller far ikke fyller vilkårene for rett til utdanningsstønad etter lovens første og andre ledd kan det likevel dekkes utgifter til aktivitets-/motiveringskurs.

Eksempel:

Forsørgeren er utdannet hjelpepleier. Vedkommende har ikke vært i arbeid på ti år. Vedkommende har behov for et aktivitetskurs for å komme tilbake til arbeid.

Utgifter til slikt kurs kan dekkes.

Utbetaling mv.

[Endret 2/01, 11/09]

Det er ikke gitt bestemmelser om virkningstidspunkt for tilståelse av utdanningsstønad etter reglene i § 22-12 .

Det er lagt til grunn at utdanningsstønad gis for ett skoleår av gangen, og dekkes kun for den tiden søkeren faktisk er under utdanning. Ett skoleår regnes som ti måneder.

Løpende utgifter til daglig reise og tilskudd til boutgifter utbetales månedsvis.

Utdanningsstønad til besøksreiser utbetales etter hvert som vedkommende dokumenterer utgiftene. Det samme gjelder utgifter til flytting og skolepenger.

Alle utgiftene må dokumenteres, unntatt utgifter til bøker og skolemateriell. Utdanningsstønad er en skattefri ytelse.

Spesielt om arbeidsmarkedstiltak / AAP

[Endret 2/08, 12/11]

Når stønadsmottakeren deltar på arbeidsmarkedstiltak, kan det være tilfeller der vedkommende har rett til ytelser både etter folketrygdloven kapittel 15 og ytelser etter Arbeidsmarkedsloven . I henhold til bestemmelsene i Arbeidsmarkedsloven , kan ikke stønadsmottakeren motta ytelser fra folketrygden samtidig med ytelser fra Arbeidsmarkedsloven . Det er ikke anledning til å velge noen ytelser fra folketrygden og noen fra Arbeidsmarkedsloven .

I visse tilfeller kan den ene ytelser være mer lønnsom enn den andre. Det er lagt til grunn at stønadsmottakeen kan fraskrive seg retten til en ytelse til fordel for den andre.

Dersom stønadsmottakeren har rett til både stønad som enslig mor eller far og arbeidsavklaringspenger eller deltar på andre typer tiltak, er det ikke hjemmel i folketrygdloven kapitel 15 for samordning. Det er heller ikke folketrygdloven kapitel 15 som regulerer muligheten for om stønadsmottakeren kan velge forskjellige stønader hvis vedkommende har rett til stønad både etter folketrygdloven kapittel 15 og andre stønadskapitler. Dette reguleres eventuelt av de andre ytelsene stønadsmottakeren kan ha rett på.

 

Spesielt om utbetaling når søkeren bare er stønadsberettiget for en del av skoleåret

[Endret 2/01]

Rett til stønad kan oppstå i løpet av skoleåret (f.eks. fødsel, separasjon). Søkerens løpende utgifter (daglige reiser, eventuelt tilskudd til boutgifter) dekkes i slike tilfeller fra måneden etter at stønadsrett oppstår.

Søkerens samlede utgifter for hele skoleåret til bøker, skolemateriell, skolepenger m.m. dekkes etter en forholdsmessig fordeling på det antall måneder av skoleåret vedkommende er berettiget til stønad.

Dersom forsørgeren ikke har barnet hos seg, beregnes antall besøksreiser som kan dekkes på grunnlag av det antall måneder av skoleåret søkeren er stønadsberettiget.

Har søkeren flyttet før stønadsretten oppstod, dekkes ikke flytteutgifter.

Eksempel:

Søker er under utdanning og blir separert når det gjenstår fire måneder av skoleåret:

Søkerens løpende utgifter i forbindelse med utdanningen dekkes for fire måneder.

4/10 av de samlede øvrige utgiftene dekkes for hele skoleåret.

Eventuelt to besøksreiser til barn dekkes samt hjemreise ved skoleårets slutt.

Dersom det på søknadstidspunktet er klart at stønadsrett vil falle bort i løpet av skoleåret, for eksempel fordi barnet fyller åtte år, dekkes utgifter til bøker, materiell, skolepenger etter en forholdsmessig fordeling på det antall måneder av skoleåret vedkommende er stønadsberettiget.

Dersom søkeren avbryter utdanningen eller stønadsrett ikke foreligger lenger, stanses de løpende utbetalinger ved utgangen av den måned utdanningen avbrytes. Det som allerede er utbetalt av søkerens engangsutgifter, kreves ikke tilbake.

Har søkeren betalt bøker som ikke er dekket etc. før skolegangen avbrytes, har vedkommende rett til å få dekket betalte engangsutgifter opp til en forholdsmessig fordeling på antall måneder vedkommende var under utdanning.

§ 15-12 Femte ledd - Utdanningsstønad til enslig mor eller far som er brukerkontakt

[Endret 2/01]

Dette leddet er en særbestemmelse om utdanningsstønad til enslig mor eller far som deltar som brukerkontakt i oppfølgingsvirksomhet som tar sikte på å kvalifisere og stimulere enslige forsørgere til arbeid og utdanning.

Etaten har innført brukermedvirkingsordninger som et tilbud til enslige forsørgere fra 1.1.98. Oppfølgingsvirksomheten skjer med etaten som hovedansvarlig og med en enslig forsørger som brukerkontakt. Brukerkontaktene representerer brukergruppen enslige forsørgere og er ikke ansatt i etaten.

Brukerkontakten gis økonomisk kompensasjon i form av utdanningsstønad. Det gis et tilskudd på 4500 kroner pr. md. til brukerkontakt på heltid og 2250 kroner til brukerkontakt på deltid. Tilskuddet gis for 12 måneder i året. I tillegg kan nødvendige reiseutgifter dekkes. Kilometersats ved bruk av bil dekkes etter samme satser som etter folketrygdloven § 5-16 . Stønaden kan gis uten hensyn til de øvrige bestemmelsene i § 15‑12 .

I tilfeller hvor forsørgeren senere tar en yrkesutdanning etter å ha mottatt utdanningsstønad som oppfølgingsleder i en periode, går perioden som oppfølgingsleder ikke til fradrag i de tre årene det kan gis til yrkesutdanning. Det vises for øvrig til Vedlegg nr. 1 til rundskrivet.

§ 15-12 Sjette ledd - Forskriftshjemmel

Med hjemmel i dette leddet kan departementet gi forskrift om vilkår for utdanningsstønad, hvilke utgifter som kan dekkes og om fastsetting av stønad. Sosial- og helsedepartementet har den 11. mars 1997 gitt - “Forskrift om utdanningsstønad”.