Rundskriv

Hovednr. 62 - Punkt 1-3

Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Pensjonskontoret 01.12.2002.

Sist endret 31.05.2013 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Regelverkskontoret jf overskriftene:

3.3 Pensjonsberegning
3.3.4 Tidligere arbeidsinntekt
 

1 Innledning

[Endret 9/08, 1/11]

Avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor som tas ut med virkningstidspunkt før 1. januar 2011 følger regler etablert i henhold til lov av 23. desember 1988 nr 110 om statstilskott til ordninger for avtalefestet pensjon (tilskottsloven). Denne loven er avløst av lov av 19. februar 2010 nr 5 om statstilskott til ordninger for avtalefestet pensjon kapittel 4 for AFP i privat sektor med virkningstidspunkt før 1. januar 2011. Etter disse reglene ytes avtalefestet pensjon i perioden mellom fylte 62 og 67 år. Ordningen er opprettet ved avtale mellom landsomfattende organisasjoner av arbeidstakere og arbeidsgivere.

Uttak av privat AFP med virkningstidspunkt i 2011 eller senere, vil følge nye regler etablert i lov av 19. februar 2010 nr. 5 om statstilskott til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor (AFP-tilskottsloven). Se hovednummer 65 for AFP ytelser etter den nye ordningen.

Fram til 2011 var også AFP i offentlig sektor regulert i lov av 23. desember 1988 nr 110. Uttak av AFP i offentlig sektor vil fra 2011 være regulert i lov av 25. juni 2010 nr 28 om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse.

I dette rundskrivet omtales AFP i privat sektor med virkningstidspunkt før 1. januar 2011 for årskullene 1944-1948.. Rundskrivet behandler også regler for AFP i offentlig sektor for årskull født etter 1948.

Staten bidrar til finansieringen av AFP i privat sektor når ordningene oppfyller vilkårene i tilskottsloven fra 1988. Se også bestemmelser i §§ 12-13 i ny AFP-tillskottslov.

Det er et vilkår for å få statlig tilskudd at ordningen bare omfatter personer som er reelle arbeidstakere og ansatte i annens tjeneste på uttakstidspunktet. Det stilles videre krav til en pensjonsgivende inntekt som omregnet til årsinntekt overstiger grunnbeløpet i folketrygden ved uttak av AFP og tilsvarende pensjonsgivende inntekt i året før uttaksåret. Det er også krav til minst 10 år med poengopptjening i folketrygden fra og med fylte 50 år og et gjennomsnittlig pensjonspoeng på minst 1,0 for de 10 beste årene med poengopptjening etter 1967. Jf. tilskottsloven av 1988, § 2 bokstav a og b.

Tilskottsloven av 1988, § 2 bokstav c, sier at AFP skal bestå av grunnpensjon, tilleggspensjon og/eller særtillegg og gi en pensjon som i det vesentlige svarer til det arbeidstakeren ville fått som alderspensjon i folketrygden ved å fortsette i arbeid frem til fylte 67 år. Det sies også at pensjonen (inklusive vedtektsfestede tillegg) maksimalt skal utgjøre 70 prosent av tidligere pensjonsgivende inntekt. Etter bestemmelsene i lovens § 2 bokstav d skal pensjonen reduseres med samme prosent som framtidig arbeidsinntekt utgjør av tidligere inntekt dersom pensjonisten har arbeidsinntekt. Det er her også gitt bestemmelser om etteroppgjør av AFP, dersom pensjonisten har fått utbetalt for mye eller for lite pensjon.

Av § 19 i lov om statstilskott til ordninger for avtalefestet pensjon går det fram at pensjonsordningene i privat sektor skal ha vedtekter som er godkjent av Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

I LO/NHO-ordningen er det gitt vedtekter for avtalefestet pensjon (AFP) som trådte i kraft 1. januar 1989. Vedtektene er senest endret fra hhv 1. april 2006 og 1. mai 2010.

I Finansnæringen er det gitt vedtekter for fellesordningen for avtalefestet førtidspensjon (AFP) som trådte i kraft 1. januar 1995.

I Spekter (tidligere NAVO-ordningen) er det gitt vedtekter for fellesordningen for avtalefestet pensjon (AFP) innen NAVO's tariffområde som trådte i kraft 1. juli 1997. Vedtektene er senest endret 1. mars 2010.

Når det gjelder AFP i statlig sektor, er det opprinnelig gitt bestemmelser i lov av 11. juni 1993 nr. 64 om avtalefestet pensjon for offentlige tjenestemenn m.fl. Med hjemmel i denne loven er det ved kgl. res. 24. september 1993 fastsatt forskrift. Bestemmelser i loven fra 1993 om AFP i statlig sektor mellom 62 og 65 år videreføres fra 1. januar 2011 i ny lov om AFP for medlemmer i Statens pensjonskasse. Loven fra 1993 oppheves fra samme dato. Det er gitt nye forskrifter av 30. november 2010 i medhold av ny lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse § 7.

Grunnlaget for AFP i kommunal sektor er avtale inngått i forbindelse med lønnsoppgjør. Denne ordningen omfatter arbeidstakere i kommunale og fylkeskommunale stillinger.

Beregningen av AFP i privat sektor foretas etter samme regler som gjelder for uførepensjon fra folketrygden. I alderspensjonen blir det tatt hensyn til poengtall som er godskrevet for årene vedkommende har hatt AFP.

Personer som har AFP i offentlig sektor før fylte 65 år, får pensjonen beregnet etter samme regler som personer i privat sektor som tar ut AFP før 1. januar 2011. Fra måneden etter fylte 65 år ytes tjenestepensjonsberegnet AFP etter regler i lov om Statens pensjonskasse av 28. juli 1949. Personene er garantert å få minst samme ytelse som de ville ha fått etter beregning av AFP i privat sektor i henhold til tilskottsloven.

1.1 Formål og finansiering

[Endret 1/11]

I 1988 avtalte partene i arbeidslivet en tidligpensjonsordning der målgruppen opprinnelig var slitne arbeidstakere med lange yrkeskarrierer. Pensjonsalderen i AFP-ordningen er nå 62 år, og om lag 60 prosent av landets yrkesaktive har mulighet til å benytte seg av ordningen. Det er arbeidstakeren alene som avgjør om han eller hun vil benytte seg av ordningen. Dersom arbeidstakeren ønsker å ta ut delpensjon og beholde deler av stillingen, må arbeidsgiver si seg enig i en slik løsning. Pensjonsordningen er fleksibel i den forstand at pensjonen kan tas ut på et hvilket som helst tidspunkt fra fylte 62 år og frem til arbeidstakeren kan ta ut alderspensjon i folketrygden.

AFP-ordningen er opprettet mellom landsomfattende organisasjoner av arbeidstakere og arbeidsgivere. Det er sekretariatene for de forskjellige ordningene som har oversikt over hvilke bedrifter som er tilsluttet AFP-ordningene. Sekretariatene behandler saker som gjelder kollektive vilkår, det vil si om bedriften omfattes av ordningen, inn- og uttreden av pensjonsordningen og hvilke arbeidstakere som omfattes (jf ansettelsesforholdet).

I privat sektor beregnes AFP-pensjonen stort sett som folketrygdens uførepensjon. Det vil si at det medregnes pensjonspoeng fram til den ordinære pensjonsalderen på 67 år, slik at pensjonen tilsvarer om lag det en ville fått dersom man hadde fortsatt i arbeid frem til fylte 67 år. I tillegg ytes det et AFP-tillegg. I LO/NHO-ordningen er tillegget på 950 kroner per måned, og er skattefritt. I Finansnæringen og Spekter utgjør AFP-tillegget 1700 kroner per måned og er skattepliktig. Regulering av pensjon under utbetaling skjer årlig med virkning fra 1. mai. Fra 1. mai 2011 reguleres pensjonen, unntatt forsørgingstillegg og vedtektsfestede tillegg, i samsvar med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 prosent. Reguleringsfaktoren etter folketrygdloven § 19-14 andre ledd legges til grunn (jf. § 14 i ny AFP- tilskottslov av 19. februar  2010).

I stat og kommune beregnes AFP på tilsvarende måte som i privat sektor for 62-, 63- og 64-åringer. For 65- og 66-åringer beregnes pensjonen derimot som en offentlig tjenestepensjon. Det vil si at pensjonen utgjør 66 prosent av pensjonsgrunnlaget gitt at arbeidstaker har full opptjeningstid på 30 år. Dersom en folketrygdberegnet AFP er høyere etter fylte 65 år, utbetales differansen i tillegg. AFP-tillegget i stat og kommune er på 1 700 kroner per måned og skattepliktig. Personer som har tatt ut AFP med virkning fra 1. oktober 1997 eller senere får medregnet poengtall i alderspensjon for år med AFP, men begrenset til det kalenderår vedkommende fylte 64 år. Det tas ikke hensyn til beregnede poengtall for det 65. og 66. året. Bakgrunnen for dette er at AFP fra fylte 65 år regnes som tjenestepensjon. Dette uavhengig av om det beregnes AFP etter tjenestepensjonsreglene eller i forhold til reglene i folketrygden.

I medhold av bestemmelser gitt i lov 23. desember 1988 nr 110 om statstilskott til ordninger for avtalefestet pensjon (tilskottsloven) og bestemmelser gitt i AFP-tilskottsloven av 19. februar 2010, bidrar staten med 40 prosent av de årlige pensjonsutgiftene, ekskl. AFP-tillegget, til 64-, 65- og 66-åringene i privat sektor. Arbeidsgiverne betaler en premie etter hvor mange ansatte det er i bedriften. I tillegg betaler arbeidsgiverne en egenandel på 25% av den enkeltes årlige pensjon inkl. AFP-tillegg. Arbeidsgiverne dekker utgiftene fullt ut for 62- og 63-åringene gjennom premie og egenandel. Staten bidrar indirekte til finansieringen gjennom skattemessig gunstig behandling av pensjonen og godskriving av pensjonspoeng i folketrygden etter uttak av AFP. Statlige og kommunale arbeidsgivere dekker pensjonsutgiftene fullt ut.

I inntektsoppgjøret våren 1997 avtalte partene i arbeidslivet at det kunne inngås skriftlige avtaler mellom den enkelte arbeidstaker og arbeidsgiver om å redusere arbeidstiden med én eller to hele dager og samtidig ta ut delpensjon fra AFP-ordningen. Før 1. oktober 1997 var det vedtektsfestet at arbeidstakere måtte slutte helt i stilling for å kunne gå av med AFP. Ved innføring av nye regler for pro rata-beregnet AFP fra 1. august 2000, ble det åpnet for andre kombinasjoner av arbeid og pensjon enn 20 og 40 prosent pensjonsgrad og økt fleksibilitet ved beregning av delpensjon fra AFP-ordningen.

Våren 2008, i forbindelse med inntektsoppgjøret i privat sektor ble grunnlaget lagt for en ny livsvarig AFP-ordning hvor AFP fritt kan kombineres med arbeidsinntekt. Se hovednummer 65 for ny AFP ordning.

1.2 Administrasjon

[Endret 1/11]

Den enkelte AFP-ordningen skal gi tarifforganisasjonen nødvendig veiledning om AFP-ordningen generelt og om vilkårene for uttak av pensjon. Dette gjelder blant annet informasjon om endringer i vedtektene eller andre forhold av vesentlig betydning for arbeidstakernes rettigheter i AFP-ordningen. Det påhviler aktuelle arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner å videreformidle slik informasjon i nødvendig utstrekning og på mest mulig hensiktsmessig måte til sine medlemmer. I konkrete saker har sekretariatet ansvar for å veilede AFP-søkere og deres arbeidsgivere.

Sekretariatet for den enkelte ordning skal behandle og avgjøre krav om AFP for så vidt gjelder spørsmål om de kollektive vilkår for pensjon er oppfylt. Det vil si hvilke bedrifter som er omfattet av ordningen, vilkårene for bedriftenes deltakelse i ordningen og hvilke arbeidstakere som er omfattet. Sekretariatet avgjør også om og eventuelt på hvilke betingelser de individuelle vilkår er oppfylt, det vil blant annet si krav til ansettelsesforhold, yrkesaktivitet og tilslutning til AFP-ordningen.

Sekretariatet for den enkelte ordningen skal attestere at søkeren fyller de kollektive vilkår for rett til pensjon. Dersom dette ikke er tilfelle, skal sekretariatet fatte vedtak om avslag. Vedtaket kan påklages til pensjonsordningen.

NAV pensjon tar stilling til om de individuelle vilkårene for rett til pensjon etter opptjeningskrav i folketrygden er oppfylt. NAV pensjon sitt vedtak kan påklages til NAV Klageinstans og videre ankes til Trygderetten.

Arbeids- og velferdsetatens oppgaver er ellers å forestå den tekniske administrasjonen av AFP-ordningen. Det vil si foreta registreringen av pensjonister, beregne og utbetale pensjoner, foreta etterprøving av pensjon mot arbeidsinntekt m.v.

1.3 Historikk og utvikling

[Endret 9/08, 1/11]

Ordningen med AFP ble innført i forbindelse med lønnsoppgjøret våren 1988 mellom Landsorganisasjonen i Norge (LO) og Norsk arbeidsgiverforening (N.A.F.) Fra 1. januar 1989 heter arbeidsgiverorganisasjonen Næringslivets hovedorganisasjon (NHO). Ordningen ledes av et styre. Felleskontoret for LO/NHO-ordningene er sekretariat.

Pensjonsalderen er
66 år fra 1. januar	1989
65 år fra 1. januar	1990
64 år fra 1. oktober	1993
63 år fra 1. oktober	1997
62 år fra 1. mars	1998

I avtalen mellom LO og N.A.F. (nå NHO) som trådte i kraft 1. april 1988 ble det bestemt at bare personer som fylte 66 år etter 31. mars 1988 skulle omfattes av pensjonsordningen.

Arbeidstakere i statlig og kommunal sektor har tilsvarende ordninger med samme aldersgrenser som i LO/NHO-ordningen. Statens Pensjonskasse administrerer AFP i statlig sektor. I kommunal sektor som omfatter kommuner og fylkeskommuner, er det flere forskjellige pensjonskasser. Enkelte kommuner har inngått avtale med forsikringsselskap om administrering og utbetaling av pensjoner. Den største pensjonskassen i kommunal sektor er KLP forsikring.

Fra 1. januar 1995 er det innført en ordning med AFP i bank- og finansnæringen. Ordningen er opprettet i forbindelse med lønnsoppgjøret mellom Finansforbundet og Bankenes arbeidsgiverforening (B.A.F). Det er opprettet et styre for ordningen og et Fellessekretariat i B.A.F. I denne ordningen er det en særregel som gjelder pensjonsalderen. Ordningen med AFP for 62- og 63-åringer gjelder fra 1. januar 1998 mens de andre AFP-ordningene innførte 63 års aldersgrense fra 1. oktober 1997 og 62 års aldersgrense fra 1. mars 1998.

Fra 1. mai 1997 er det innført en ordning med AFP i Spekter ( NAVO) -området. Ordningen er opprettet av NAVO og LO v/LO-Stat, YS v/YS-Stat og SAN i henhold til protokoll av 29. april 1997. Det er opprettet et styre for ordningen. Det er nå administrasjonen i Arbeidsgiverforeningen Spekter som er sekretariat for AFP-ordningen.

Fra 1. august 2000 trådte det i kraft nye delpensjonsregler i AFP-ordningen. Bakgrunnen var at de tidligere reglene kunne føre til en høyere samlet inntekt etter skatt i delpensjonstilfellene enn det man hadde hatt som fullt yrkesaktiv. De nye reglene bygger på et pro rata prinsipp, og går ut på at man kan redusere arbeidsinntekten og motta delpensjon for den tiden man ikke arbeider. Dersom inntekten reduseres til for eksempel 60 prosent av tidligere arbeidsinntekt, skal vedkommende motta 40 prosent av full pensjon. Det gis ikke rett til friinntekt. Dette begrenser muligheten for at AFP-pensjonister kan få en høyere disponibel inntekt ved redusert yrkesaktivitet enn ved full yrkesaktivitet. Av administrative grunner er det imidlertid innført et slingringsmonn eller ”toleransebeløp”, slik at mindre avvik fra forventet inntekt ikke får betydning for pensjonsutbetalingene. Denne beløpsgrense er på bakgrunn av et stortingsvedtak i forbindelse med statsbudsjettet for 2002 økt fra 4 000 kroner til 15 000 kroner.

De nye reglene for pro rata beregnet pensjon innbefatter også bestemmelser om etteroppgjør av pensjon og regler om tilbakekreving og etterbetaling av pensjon, dersom det er blitt utbetalt for mye eller for lite. Lovendringene trådte i kraft fra 1.8. 2000 og fikk virkning for personer som tok ut AFP tidligst fra det tidspunkt loven trådte i kraft. Loven om statstilskott til ordninger for avtalefestet pensjon §§ 2 og 7 ble endret ved lov av 22.12. 1999 nr. 107.

Stortinget vedtok i forbindelse med pensjonsforliket av 26. mai 2005 at det skulle innføres en innføres en tilpasset AFP ordning. Den nye tilpassede AFP-ordningen i privat sektor er gitt i lov av 19. februar 2010 nr. 5. AFP i privat sektor med virkningstidspunkt før 1.  januar 2011 er regulert i denne lovens kapittel 4. AFP i offentlig sektor er fra 1. januar 2011 regulert i lov av 25. juni 2010 nr 28.

2 Fellesordningene for avtalefestet pensjon

[Endret 9/08, 1/11]

AFP er en førtidspensjonsordning som gir lønnstakere rett til å slutte tidligere og på frivillig basis i inntektsgivende arbeid, eller også mulighet til å trappe ned på arbeidet med deltid og AFP før 67 år. AFP-ordningen er opprettet mellom landsomfattende organisasjoner av arbeidstakere og arbeidsgivere. Det var LO/NHO som først forhandlet frem AFP. Siden har andre tariffområder forhandlet seg frem til andre AFP-ordninger. Det må foreligge en tariffavtale som inneholder en overenskomst om AFP for at den enkelte virksomhet skal omfattes av AFP-ordningen. I dag finnes det fem forskjellige AFP-ordninger som er forholdsvis like for AFP i privat sektor der pensjon er tatt ut før 1. januar 2011 og i offentlig sektor. Disse er

LO/NHO-ordningen, som gjelder for alle arbeidstakere i privat sektor som hører til LO/NHO-området. Også andre organisasjoner har fått anledning til å slutte seg til, bl.a. HSH — Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon og YS — Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund.

AFP-ordningen i Finansnæringen som gjelder ansatte innenfor bank-, finans- og forsikringsnæringen.

Spekter (tidligere NAVO) — Næringslivets Arbeidsgiverorganisasjon for virksomheter med offentlig tilknytning — som har sin egen AFP-ordning.

AFP - Stat. Medlemmer av Statens Pensjonskasse som har sin egen AFP-ordning. Bestemmelsene om AFP er gitt i lov av 11. juni 1993 nr. 64 om avtalefestet pensjon for offentlige tjenestemenn m.fl.

AFP - kommunal sektor. Medlemmer av KLP, medlemmer av kommunale pensjonskasser og ansatte i kommunal sektor som har pensjonsordning i forsikringsselskaper, har også sin egen AFP-ordning som er svært lik AFP for statsansatte.

Nesten alle som jobber i offentlig sektor og ca 50 prosent av de som jobber i privat sektor hører til en ordning med avtalefestet pensjon. AFP er forhandlet frem som en del av lønnstakernes tariffavtaler og knyttet til den enkelte arbeidsplass. Det vil si at alle som jobber på en arbeidsplass som har tariffavtale der AFP inngår, har rett til å ta ut AFP forutsatt at de oppfyller de spesielle kravene som gjelder i forhold til tilknytning til ordningen, ansettelsesforhold, yrkesaktivitet på uttakstidspunktet og forutgående pensjonsopptjening i folketrygden.

Tilskottsloven av 1988 

Uavhengig av hvilken AFP-ordning den enkelte ansatte tilhører er kravene for å ta ut AFP de samme når det tas ut pensjon etter folketrygdreglene:

•        Arbeidsplassen må høre til AFP-ordningen (kollektive vilkår)

•        Den ansatte må stå i jobb til uttak av AFP

•        Den ansatte må på uttakstidspunktet ha en pensjonsgivende inntekt som omregnet til årsinntekt overstiger grunnbeløpet i folketrygden og hatt en tilsvarende pensjonsgivende inntekt i året før uttaksåret

•        Den ansatte må ha opptjent minst ti år med pensjonspoeng etter fylte 50 år og til og med året før uttak av pensjon

•        Gjennomsnittet av de ti beste poengår regnet fra 1967 må være minimum 1,00 poeng

•        Man kan ikke ha andre folketrygdpensjoner ved siden av AFP

•        Man kan ikke ha noen førtidspensjon eller lignende fra arbeidsgiver frem til det tidspunkt man tar ut AFP

•        Man må ha fylt 62 år.

Vedtekter for ordningene

Etter bestemmelsene i tilskottsloven § 19 skal den enkelte ordning ha egne vedtekter. Disse må godkjennes av Arbeidsdepartementet.

Sekretariatet for den enkelte ordning skal behandle og avgjøre krav om AFP for så vidt gjelder spørsmål om de kollektive vilkår etter kapittel II i vedtektene for ordningene. Sekretariatene tar stilling til om bedriften er omfattet av ordningen eller ei, behandler søknader om inn- og uttreden av pensjonsordningen og avgjør hvilke arbeidstakere som er med i ordningen.

I utgangspunktet er det et vilkår for rett til statstilskudd at samtlige ansatte i bedriften er med i ordningen. Det er likevel forhold som kan diskvalifisere arbeidstakeren, selv om virksomheten er med i AFP-ordningen. Dette følger av tilskottsloven og de individuelle vilkårene i vedtektene for ordningene. Sekretariatet avgjør også om og ut fra hvilke betingelser de individuelle vilkår er oppfylt, det vil blant annet si krav til ansettelsesforhold, yrkesaktivitet og tilslutning til AFP-ordningen. Ettersom ordningene kan fastsette nærmere krav til yrkesaktivitet i egne vedtekter, er reglene noe forskjellige.

2.1 LO/NHO-ordningen

[Endret 1/11]

Ordningen omfatter medlemsbedrifter innenfor LO/NHO-tariffområde samt de fleste forbund innen Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund og Handels og Servicenæringens Hovedorganisasjon. Både organiserte og uorganiserte arbeidstakere omfattes av AFP-ordningen dersom bedriften er med i ordningen.

Vedtekter for Fellesordningen for avtalefestet pensjon (AFP) trådte i kraft 1. januar 1989. Sist endret og godkjent av Arbeids- og inkluderingsdepartementet med virkning fra 1. mai 2010 . Informasjon om ordningen finnes på Internett under www.lo-nho-ordningene.no.

De kollektive vilkår gjelder så vel krav til bedriften som den ansatte. Det er bare ansatte i bedrifter som omfattes av ordningen som kan få pensjon. Hvis bedriften omfattes av ordningen vil alle ansatte kunne få AFP uten hensyn til organisasjonstilknytning.

Krav til bedriften, se §§ 4 og 5 i vedtektene:

•        Bedriften må ha tariffavtale der AFP inngår som ett av bilagene

•        Bedriften må være tilsluttet Sluttvederlagsordningen

•        Bedriften må delta i finansieringen — det gjelder krav om betaling av premie

•        Bedriften må ha vært med i ordningen i minst to år

•        Bedriften må ha ansatte i tillegg til eier og daglig leder som minst tilsvarer ett årsverk

•        For bedrifter som er geografisk spredt er bare enheter med tariffavtale medlem

Krav til ansatte, se §§ 6 og 7 i vedtektene:

•        Ansatte må ha pensjonsalder 67 år

•        Ansatte må ikke ha bedre pensjonstilbud enn AFP

•        Ansatte må ikke ha gavepensjon eller lignende fra nåværende arbeidsgiver før uttak av AFP (men, kan ha gavepensjon fra tidligere arbeidsgiver før uttak av AFP)

•        Ansatte må ha vært ansatt ved bedriften de siste 3 år, eller vært medlem av AFP-ordningen i de siste 5 år (ansiennitetsperiode).

•        Ansatte må ha minimum 20 % av full stilling på månedsbasis. AFP kan bare tilstås om hovedbeskjeftigelsen kan anses å være i en bedrift tilsluttet AFP-ordningen. Om arbeidstaker også har inntekt fra egen næringsvirksomhet, kan pensjon bare tilstås om hoveddelen av den pensjonsgivende inntekten (inkl næringsinntekten) er opptjent i bedrift tilsluttet AFP-ordningen.

•        Hovedregelen er at arbeidstaker skal være i sin ordinære jobb ved overgang til AFP. Arbeidstakere som er sykmeldt, anses likevel som ansatt i bedriften i hele sykepengeperioden — maksimalt 52 uker. Det er imidlertid et krav at arbeidstaker ikke har mottatt sykepenger, rehabiliteringspenger eller arbeidsløysetrygd i til sammen mer enn 52 uker i løpet av ansiennitetsperioden på 3 eller alternativt 5 år. Jf. § 7 i nye vedtekter gitt med virkning fra 1. april 2006.

•        Ansatte som er permittert regnes som ansatt i maksimalt 26 uker etter permitteringen. Frivillige permisjoner er begrenset til 6 måneder.

•        Ansatte som er oppsagt og har dagpenger regnes som ansatt i 52 uker etter siste arbeidsdag

•        Ansatte ved en bedrift opprettholder tilknytningen til AFP i 52 uker etter at en tariffavtale utløper, ved eierskifte eller som følge av at en konkurs fornyer avtalen.

•        Ansatte som har permisjon i henhold til Hovedavtalen for å inneha offentlig verv eller tillitsverv, regnes som ansatt i permisjonstiden.

•        Ansatte må slutte i arbeid eller inngå skriftlig avtale om å fortsette i maksimalt 80% av full stilling. Retten til pensjon er avhengig av at arbeidsinnsatsen reduseres med minimum én dag pr uke sett på månedsbasis.

Finansiering

LO/NHO-ordningen finansieres på tre måter: 1)gjennom et AFP-fond som bygger på medlemspremie fra alle arbeidsgivere som er med i ordningen — uavhengig av AFP-uttak, 2) gjennom egenandel fra arbeidsgivere som har ansatte som tar ut AFP og 3) gjennom tilskudd fra staten.

AFP-fondet dekker ca 75% av AFP-ytelsene til pensjonister mellom 62 og 64 år. For AFP-pensjonister mellom 64 og 67 år betaler fondet ca 40%. Medlemspremien for alle bedrifter som er kollektivt tilsluttet utgjør 410 kroner per måned for ansatte som jobber 30 timer eller mer i uken. I tillegg må alle bedrifter som er med i AFP-ordningen betale 41 kroner per måned i premie for Sluttvederlagsordningen. For deltidsansatte er premien noe lavere.

Egenandelen for løpende pensjoner er 25 % av den enkeltes årlige pensjon (inklusive AFP-tillegget) fra og med fylte 62 år til og med måneden pensjonisten fyller 67 år.

Statstilskottet utgjør 40% av grunn- og tilleggspensjonen og dekkes fra og med måneden etter fylte 64 år.

*Tallene gjelder per 1.11.2009.

2.2 Finansnæringen

[Endret 1/11]

AFP ordningen i finansnæringen omfatter ansatte i bedrifter med tariffmessig tilknytning til Finansnæringens Arbeidsgiverforening eller Finansforbundet.

De fleste ansatte i bank, finans og forsikring - også uorganiserte - omfattes av ordningen. Vedtekter for fellesordningen for avtalefestet pensjon (AFP) i finansnæringen er godkjent av departementet 19.10. 2000 og gitt virkning fra 1.8. 2000. Sist endret og godkjent av Arbeids- og inkluderingsdepartementet med virkning fra 15. oktober 2007. Informasjon om ordningen finnes på Internett under www.finarb.no.

Det er Fellessekretariatet som har oversikt over om den enkelte bank/finansforetak er med i ordningen. Når en bank eller et foretak er omfattet av pensjonsordningen, er alle arbeidstakere tilsluttet. Arbeidstakere som har rett til pensjon etter tilsvarende eller bedre ordninger er unntatt fra AFP-ordningen.

Krav til bedriften:

•        Bedriften må ha tariffavtale der AFP inngår. Det vanlige er at arbeidsgiver er organisert i Finansnæringens Arbeidsgiverforening (FA), og er bundet av tariffavtale mellom FA og Finansforbundet eller andre forbund, som for eksempel Handel og Kontor og FALO. Det er ikke karenstid for nye bedrifter.

Krav til ansatte:

•        Ansatte må ha pensjonsalder 67 år

•        Ansatte må i hovedtrekk fylle samme vilkår til ansettelse som i LO/NHO-ordningen. Dette gjelder blant annet krav til at arbeidstaker ikke har mottatt sykepenger, rehabiliteringspenger, arbeidsavklaringspensjoner eller arbeidsløysetrygd i til sammen mer enn 52 uker i løpet av ansiennitetsperioden på 3 eller alternativt 5 år.

Finansiering

Arbeidsgiver finansierer hele AFP fra 62 til 64 år. Arbeids- og velferdsetaten forskutterer utbetalinger og sender refusjonskrav til arbeidsgiver etterskuddsvis hvert kvartal. Fra og med måneden etter fylte 64 år dekker staten 40% av AFP (eksklusive AFP-tillegget) og arbeidsgiver 60% av den løpende pensjon.

2.3 Spekter

[Endret 9/08, 1/11]

Arbeidsgiverforeningen Spekter omfatter virksomheter med offentlig tilknytning. AFP-ordningen ble opprettet av Spekter (NAVO) og LO v/LO-Stat, YS v/YS-Stat og SAN. Informasjon om ordningen finnes på Internett under www.Spekter.no.

Vedtekter for fellesordningen for avtalefestet pensjon (AFP) innen Spekter 's tariffområde trådte i kraft 1.juli 1997. Sist endret og godkjent av Arbeids- og inkluderingsdepartementet den 1. mars 2010.

Krav til bedriften:

Virksomheten må ha tariffavtale med Spekter der AFP inngår som ett av bilagene, og som begge parter er bundet av. Ingen karantenetid for bedriften.

Krav til ansatte:

•        Ansatte må være arbeidstaker ved en Spekter-tilsluttet virksomhet, og for øvrig i store trekk oppfylle de krav til ansettelse som er i LO/NHO-ordningen. Dette gjelder blant annet krav til at arbeidstaker ikke har mottatt sykepenger, rehabiliteringspenger, arbeidsavklaringspenger eller arbeidsløysetrygd i til sammen mer enn 52 uker i løpet av ansiennitetsperioden på 3 eller alternativt 5 år. Jf. § 6 i nye vedtekter gitt med virkning fra 05.08.2008. Ansatte med pensjonsalder under 67 år har ikke rett på AFP.

Finansiering

AFP-ordningen i Spekter-området skiller seg både fra ordningene i LO/NHO-området og Finansnæringen i forhold til hvordan ordningen finansieres. Finansiering skjer ved at virksomhetene innbetaler kontantverdien av arbeidsgivers andel av de forventede pensjonsytelser for hele AFP-perioden (maks fem år) til Spekter. Innbetalingen skal skje forut for at den ansatte fratrer sin stilling og går over på AFP.

2.4 Statlig sektor

[Endret 1/11]

AFP- ordningen i statlig sektor er for AFP-uttak før 1. januar 2011 dels gitt i lov av 11. juni 1993 nr. 64 om avtalefestet pensjon (AFP) for offentlige tjenestemenn m.fl. I henhold til denne lovens § 3 skal pensjonen beregnes i samsvar med § 2 i tilskottsloven frem til arbeidstakeren ved fylte 65 år kan tilstås alderspensjon etter lov om Statens Pensjonskasse § 21 fjerde ledd. AFP-ordningen i statlig sektor er også regulert av i hovedtariffavtalen i staten (jf. punkt 4.2.). Ordningen i statlig sektor omfatter hovedsakelig statsansatte og lærere.

Fra 1.1.2011 avløses loven fra 1993 av ny lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse, lov av 25. juni 2010 nr 28. Fra måneden etter fylte 65 år blir AFP fra SPK regnet som en alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen (jf. Lov om statens pensjonskasse § 21). Det vil si at pensjonen utgjør 66 % av pensjonsgrunnlaget for de som har minst 30 års medlemstid i full stilling. For medlemmer som har kortere tjenestetid enn 30 år og/eller i perioder har arbeidet deltid, vil pensjonen bli tilsvarende redusert. Det blir ikke utbetalt AFP-tillegg når AFP blir beregnet som tjenestepensjon. Bestemmelsen om at AFP ikke kan utgjøre mer enn 70 % av tidligere arbeidsinntekt, defineres i forhold til pensjonsgrunnlaget i SPK.

Informasjon om ordningen finnes på internett under www.spk.no.

Vilkår for arbeidsgiver:

Arbeidsgiver må ha tjenestepensjonsordning i Statens Pensjonskasse (unntak for skoler). Dersom arbeidsgiver ikke er en ren statlig institusjon, men har pensjonsordning i SPK, må det foreligge en særskilt tariffavtale om AFP.

Krav til ansatte for rett til AFP etter folketrygdens regler

•        må være i jobb eller sykmeldt på heltid eller deltid frem til pensjonering (minst 7,5 time pr uke)

•        må ha fylt 62 år

•        må ha minst 10 år med opptjening av pensjonspoeng i folketrygden fra fylte 50 år og til og med året før uttak av pensjon

•        ha et gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt på minst 2 ganger grunnbeløpet i folketrygden i de 10 beste inntektsårene etter 1967 og til og med året før uttak av AFP

•        må ha hatt en inntekt som er minst like stor som grunnbeløpet i de to siste årene frem til pensjonering.

Krav til ansatte for rett til AFP beregnet etter tjenestepensjonsregler fra 65 år:

•        må ha vært medlem av Statens Pensjonskasse eller annen offentlig tjenestepensjonsordning i minst 10 år etter fylte 50 år

Finansiering

Statlige arbeidsgivere dekker pensjonsutgiftene fullt ut.

2.5 Kommunal sektor

[Endret 1/11]

I kommunal og fylkeskommunal sektor og for helseforetakene framgår retten til AFP av ulike tariffavtaler. Kommunalt og fylkeskommunalt tilsatt undervisningspersonale er likevel omfattet av den statlige AFP-ordningen, da de er medlemmer av Statens pensjonskasse.

AFP for personer i kommunale og fylkeskommunale stillinger ytes fra KLP forsikring, kommunale pensjonskasser og forsikringsselskap hvor kommuner har sine tjenestepensjonsordninger. Informasjon om ordningen finnes på internett under www.klp.no.

Vedtekter for avtalefestet pensjon i KS´ tariffområde er gitt med virkning fra 01.08. 2000.

Vilkår for arbeidsgiver:

Arbeidsgiver må ha tariffavtale der AFP inngår og offentlig tjenestepensjonsordning i en av de offentlige pensjonskassene eller forsikringsselskapene.

Krav til ansatte for rett til AFP etter folketrygdens regler

•        må være i jobb eller sykmeldt på heltid eller deltid frem til pensjonering (minst 20% stilling)

•        må ha fylt 62 år

•        må ha minst 10 år med opptjening av pensjonspoeng i folketrygden fra fylte 50 år og til og med året før uttak av pensjon

•        ha et gjennomsnitt av de 10 beste poengår etter 1967 på minst 1,0 pensjonspoeng

•        ha tjent minst 1G året før uttak

•        ha en inntekt ved uttak som på årsbasis tilsvarer minst 1 G (månedsinntekt x 12)

•        må ikke ha gavepensjon eller lignende fra siste arbeidsgiver eller arbeidsgivers pensjonsordning uten motsvarende arbeidsplikt før uttak

•        må ikke ha andre tjenestepensjoner fra arbeidsgiver, unntatt delvis uførepensjon

•        må ha vært ansatt sammenhengende i offentlig sektor i minst de tre siste år (minst 20 % stilling).

Krav til ansatte for rett til AFP beregnet etter tjenestepensjonsregler fra 65 år:

•        må ha vært medlem av tjenestepensjonsordning i minst 10 år etter fylte 50 år og i lønnet arbeid frem til pensjonering. Dersom man har hatt permisjon uten lønn har man bare rett på AFP om man har stått som frivillig medlem og betalt pensjonsinnskudd (full premie) i permisjonstiden.

3 Oversikt over hovedreglene for AFP etter lov av 23.12. 1988 nr 110

3.1 Kollektive vilkår

For å få rett til AFP, må arbeidstaker være tilsatt i en bedrift som er tilsluttet AFP-ordningen. Virksomheten kan bare unnta grupper av arbeidstakere som er sikret pensjon etter tilsvarende bedre ordninger, jf. § 1 i lov om statstilskott til ordninger for avtalefestet pensjon.

Det er styret i fellesordningene for AFP som behandler og avgjør krav om AFP hva angår de kollektive vilkår. NAV skal ikke vurdere om bedriften er omfattet av AFP-ordningen. Dersom de kollektive vilkår ikke er oppfylt er det sekretariatet for AFP-ordningen som sender melding om avslag på krav om pensjon. NAV får kopi av meldingen og kan dermed avslutte saken.

3.2 Individuelle vilkår

Av § 2 i lov om statstilskott til ordninger for avtalefestet pensjon går det fram at arbeidstaker må være ansatt i annens tjeneste på uttakstidspunktet og dessuten

•        ha en pensjonsgivende inntekt som på årsbasis overstiger grunnbeløpet i folketrygden

•        ha hatt en tilsvarende pensjonsgivende inntekt i året før uttaksåret

•        ha hatt minst 10 år med poengopptjening i folketrygden i perioden fra og med det år vedkommende fylte 50 år til og med året før uttaksåret. Det tas hensyn til poengopptjening på grunnlag av arbeidsinntekt, omsorgsarbeid og uførhet.

•        i de 10 beste år i perioden fra og med 1967 til og med året før uttaksåret ha hatt en gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt på minst 2 ganger folketrygdens grunnbeløp.

•        ha fylt 62 år.

3.2.1 Yrkesaktivitet på uttakstidspunktet

I henhold til forskrift av 30.12.1988 om vilkår for å yte statstilskott til ordninger for avtalefestet pensjon, er det et krav for rett til AFP at den ansatte er yrkesaktiv på uttakstidspunktet, jf. § 2. Den enkelte ordning kan likevel fastsette nærmere regler mht forutgående yrkesaktivitet i egne vedtekter. Av dette følger at reglene for hva som kreves av yrkesaktivitet på tidspunktet man tar ut AFP kan variere mellom ordningene. Det må derfor overlates til sekretariatet for ordningene å besvare spørsmål som knytter seg til ansettelsesforhold, yrkesaktivitet og tilslutning til ordningene.

Som hovedregel er det bestemmelser om at

•        Arbeidstakeren er tilsatt i lønnet arbeid i minst 20 prosent av full stilling frem til uttakstidspunktet og at ansettelsesforholdet har hatt en varighet på minst 3 år. SPK har ikke noe krav til forutgående medlemskap, men arbeidstaker må være i arbeid hos arbeidsgiver med statlig AFP-ordning helt frem til uttaket av AFP.

•        Arbeidstakere som må slutte i arbeid på grunn av sykdom anses likevel som ansatte i hele sykepengeperioden på maksimalt 52 uker

•        Det foreligger ikke rett til AFP etter at arbeidstakeren har gått over på rehabiliterings- eller attføringspenger etter 52 ukers sykefravær. Arbeidstakere som har hatt mer enn 52 ukers sykefravær i ansiennitetsperioden på hhv 3 og 5 år kan nektes å ta ut AFP. Gjennom å gjeninntre i arbeid/ utsette uttaket av AFP for en periode kan imidlertid arbeidstakeren oppfylle AFP-ordningenes krav til forutgående arbeidstilknytning.

•        AFP kan bare tilstås om hovedbeskjeftigelsen kan anses å være i en bedrift som er tilsluttet AFP-ordningen. Om det ikke er åpenbart hvor vedkommende har sin hovedbeskjeftigelse, skal inntektskilden som gir den største inntekten på årsbasis regnes som hovedbeskjeftigelse. Om arbeidstakeren mottar pensjon fra tidligere arbeidsforhold, skal også pensjonsinntekten tas med i denne vurderingen.

•        Om arbeidstakeren også har inntekt fra egen næringsvirksomhet, kan pensjon bare tilstås om hoveddelen av den pensjonsgivende inntekten (medregnet næringsinntekt) er opptjent i bedrift tilsluttet AFP-ordningen.

•        Arbeidstakeren må ikke ha noen pensjon eller tilsvarende ytelser, uten en motsvarende regulær arbeidsplikt og regulær arbeidsytelse. Livrente betalt av arbeidsgiveren regnes i denne sammenhengen som førtidspensjon. Pensjon kan likevel tilstås i tilfeller der arbeidstakeren mottar førtidspensjon fra tidligere arbeidsforhold i annen bedrift.

3.2.2 Uttak av pensjon

AFP ytes tidligst fra og med måneden etter at aldersgrensen på 62 år er nådd og arbeidstakeren har satt fram krav om ytelser. Man kan velge å fortsette i arbeid etter fylte 62 år og ta ut AFP ved høyere alder. Det gis rett til etterbetaling for inntil 3 kalendermåneder før den måned kravet ble satt fram, forutsatt at vilkårene ellers var oppfylt. Retten til AFP faller bort ved rett til alderspensjon fra folketrygden, dvs fra og med kalendermåneden etter fylte 67 år.

Som en hovedregel er forutsetningen for rett til AFP at man slutter helt i arbeid eller har inngått avtale om å redusere arbeidsinnsatsen med minimum en dag — tilsvarende 7,5 timer pr. uke. Det må inngås avtale med arbeidsgiver om overgang til deltid. Man kan ikke kreve å fortsette i delvis arbeid etter uttak av AFP. Det er opp til arbeidsgiver å avgjøre om man kan trappe ned på arbeidet og fortsette i redusert stilling. Arbeidsgiver og arbeidstaker står ellers fritt til å avtale hvilken deltid som skal brukes.

Statens Pensjonskasse har ikke samme krav til minst 20 prosent reduksjon av arbeidsinnsats/ stillingsandel for uttak av AFP som det som gjelder i privat sektor. SPK viser til at de ikke stiller krav til en minste nedgang i stillingsandel for rett til AFP ved første gangs uttak. De viser imidlertid til at uttak av delpensjon alltid må skje etter avtale med arbeidsgiver (man kan ikke kreve deltidstilling) og at det i hht hovedtariffavtalen i staten er krav til at man beholder minst 60 prosent av full stilling.

Man har anledning til slutte helt i arbeid og ta ut full AFP for deretter — på et senere tidspunkt — på nytt å begynne i inntektsgivende arbeid både hos ny og tidligere arbeidsgiver. Den enkelte AFP-ordning kan ha bestemmelser om at retten til AFP bortfaller ved overgang til fullt arbeid hos ny arbeidsgiver. Dette er forhold som den enkelte må avklare med sekretariatet for AFP-ordningen. Regelen er ellers at man betraktes som AFP-pensjonist — og skal ha etteroppgjør av AFP — selv om man i perioder av kalenderåret ikke får utbetalt pensjon pga høy arbeidsinntekt. I slike situasjoner sørger man for å stoppe pensjonsutbetalingene til AFP-pensjonisten gjennom å registrere en forventet fremtidig arbeidsinntekt som svarer til det som PESYS har beregnet som tidligere arbeidsinntekt før uttak av AFP.

Opphør av AFP skal kun registreres i PESYS når pensjonisten ønsker å frasi seg all fremtidig rett til AFP-ytelser (hele perioden frem til 67 år).

Arbeidstakere som har søkt om uttak av AFP, men blir syke før pensjonen skal iverksettes, vil kunne ha rett til sykepenger og utsatt uttak av AFP.

3.2.3 Samtidig rett til annen pensjon

[Endret 1/11]

AFP kan ikke gis i kombinasjon med arbeidsavklaringspenger, foreløpig uførestønad, uførepensjon, alderspensjon eller pensjon til gjenlevende ektefelle fra folketrygden. Dersom arbeidstakeren oppebærer arbeidsavklaringspenger, alderspensjon foreløpig uførestønad, uførepensjon eller gjenlevendepensjon fra folketrygden, inntrer retten til AFP tidligst fra og med kalendermåneden etter den kalendermåned retten til ytelser som nevnt faller bort. Arbeidstakere som har en delvis uførepensjon før uttak av AFP, kan frasi seg uførepensjonen og i stedet få utbetalt full AFP.

Retten til AFP faller bort fra og med den kalendermåned vedkommende får rett til ytelser som nevnt fra folketrygden. Fellesordningene for AFP skal ha tilsendt kopi av vedtak om uførepensjon fra folketrygden som gis med virkning tilbake i tid når en person tidligere har fått utbetalt AFP for sammenfallende tidsrom. Ordningene har behov for denne dokumentasjonen når de beregner refusjon til arbeidsgiver for innbetalte egenandeler. AFP-ordningen kan kreve refusjon av tidligere utbetalt AFP for samme tidsrom i etterbetalingen av uførepensjon. Refusjonskravet begrenses til aktuelt etterbetalingsbeløp. I mange tilfeller innebærer det at AFP-ordningen ikke får refundert tidligere utbetalte AFP-tillegg. Det antas at dette enklest kan gjøres ved at NAV krediterer stønadsordningen for det denne har utbetalt for samme tidsrom, da begrenset til faktisk etterbetaling av folketrygdpensjon. Dersom det er KLP som har utbetalt AFP, må aktuelt refusjonskrav behandles likt som i samordningssaker.

Etter at arbeidstakeren er tilstått AFP, er det ingen begrensninger mht hvor mye arbeidsgiveren kan gi i gavepensjon. I tilfeller pensjonisten mottar etterlønn, er det pensjonsgivende inntekt som fører til reduksjon av pensjonen.

Dersom en arbeidstaker har rettigheter etter flere AFP-ordninger med statstilskott, skal ytelsene harmoniseres slik at dobbeltutbetalinger unngås. Det samme gjelder for KLP og Statens Pensjonskasse. De som er ansatt både i en privat og offentlig stilling har bare rett til AFP fra hovedarbeidsgiver.

3.3 Pensjonsberegning

[Endret 1/11, 5/13]

AFP i privat sektor skal i henhold til bestemmelsene i tilskottsloven § 2 bokstav c svare til den alderspensjon arbeidstakeren ville fått fra folketrygden dersom vedkommende hadde fortsatt i arbeid frem til fylte 67 år. Pensjonen består av grunnpensjon, tilleggspensjon/særtillegg og et AFP-tillegg. Samlet AFP kan ikke overstige 70% av tidligere arbeidsinntekt . Ved beregning av tidligere inntekt regnes det med de tre beste av de fem siste kjente år med pensjonsgivende inntekt. Det året man går av med pensjon og året før tas det likevel ikke hensyn til, da inntekten for disse årene ikke alltid vil være kjent når pensjonen beregnes.

I statlig og kommunal sektor beregnes AFP etter forskjellige regler avhengig av pensjonistens alder. Fra fylte 62 til 65 år beregnes AFP etter folketrygdens regler på samme måte som i privat sektor. Fra 65 til 67 år beregnes vanligvis AFP som en ordinær alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen, det vil si lik 66 % av den faste lønnen (pensjonsgrunnlaget).

Tidligere inntekt og forventet arbeidsinntekt som grunnlag for beregning av AFP for medlemmer av Statens pensjonskasse reguleres i samsvar med økningen i folketrygdens grunnbeløp, se folketrygdloven § 1-4. Dette følger av forskrift om kombinasjon av avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse og arbeidsinntekt (pensjonsgivende inntekt) § 3 første ledd femte punktum. Tidligere inntekt og forventet inntekt som grunnlag for AFP i privat sektor med virkningstidspunkt før 1. januar 2011, reguleres på samme måte. Se Hovednummer 65, kommentar til§ 5 i forskrift om statstilskott etter AFP- kapittel 4, kapittel 2 – Beregningsspørsmål. Det innebærer at inntekten reguleres forskjellig fra den avtalefestede pensjonen som fra 2011 reguleres i samsvar med lønnsveksten og deretter fratrekkes 0,75 prosent (Se lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse § 4 og rundskriv til AFP-tilskottsloven § 14 tredje ledd i Hovednummer 65)

I tilfeller der arbeidstakeren har mottatt sluttvederlag i løpet av de 3 siste årene før uttak av AFP, ytes ikke AFP-tillegg. Spørsmål om det skal tilstås AFP-tillegg avgjøres av Felleskontoret.

Dersom man fortsetter i inntektsgivende arbeid etter uttak av AFP, skal pensjonen avkortes. Se bestemmelsene i tilskottsloven § 2 bokstav d.

3.3.1 Komponentene i pensjonen

[Endret 1/11]

AFP består av

•        grunnpensjon som fastsettes etter bestemmelsene i § 3-2 i folketrygdloven. Full grunnpensjon utgjør 100% av grunnbeløpet. Full grunnpensjon utgjør likevel 85 % av grunnbeløpet dersom pensjonisten lever sammen med en ektefelle eller samboer som mottar foreløpig uførestønad, uførepensjon, alderspensjon eller avtalefestet pensjon som det godskrives pensjonspoeng for. Tilsvarende reduksjon blir det om ektefellen/samboeren har inntekt større enn 2 ganger grunnbeløpet. Med inntekt menes både arbeids- og kapitalinntekt og pensjon fra andre pensjonsordninger enn folketrygden.

Bestemmelsene som medfører beregning av grunnpensjon på grunnlag av ektefelles trygdetid får likevel ikke anvendelse.

Som trygdetid ved beregningen av grunnpensjonen medregnes faktisk trygdetid mellom fylte 16 år og tidspunktet for uttak av AFP. I tillegg medregnes antatt framtidig trygdetid fra og med uttakstidspunktet til og med det året vedkommende fyller 66 år.

•        tilleggspensjon som fastsettes etter bestemmelsene i folketrygdloven §§ 3-8 og 3-9 og ytes på grunnlag av pensjonspoeng opptjent og godskrevet i perioden fra og med 1967 og til og med året før uttaksåret. I tillegg medregnes antatte framtidige poengtall for årene fra og med uttaksåret til og med det år vedkommende fyller 66 år. Dersom poengtallet for året før uttaksåret ikke er fastsatt, fastsettes et foreløpig poengtall for dette året på grunnlag av foreliggende opplysninger om den pensjonsgivende inntekt. De antatte framtidige poengtall fastsettes etter bestemmelsene i §§ 3-17 og § 3-18 i folketrygdloven.

•        særtillegg som ytes dersom tilleggspensjonen er lavere enn fullt særtillegg for vedkommende. Særtillegg ytes etter bestemmelsene i § 3-3 i folketrygdloven.

•        ektefelletillegg til pensjonist som forsørger ektefelle som har fylt 60 år. Ektefelletillegget kan ytes med 25 % av minste pensjonsnivå høy sats. Det ytes ikke ektefelletillegg dersom ektefellens samlede inntekt inkludert kapitalinntekt er større enn grunnbeløpet, se folketrygdloven § 3-24 . Det samme gjelder dersom ektefellen får rett til hel alderspensjon, mottar alderspensjon, uførepensjon, foreløpig uførestønad eller får AFP som det godskrives pensjonspoeng for. Ektefelletillegget reduseres på grunn av pensjonistens inntekt etter bestemmelsene i folketrygdloven § 3-26. Det kan ikke ytes barnetillegg til AFP.

•        AFP-tillegg . Ved lønnsoppgjøret våren 1992 mellom LO/NHO ble det bestemt at det fra 1. oktober 1992 skulle utbetales et tillegg på 950 kroner pr. måned til pensjonen. Dette tillegget finansieres av Sluttvederlagsfondet og er en skattefri ytelse. Den som har fått helt eller gradert sluttvederlag i løpet av de siste tre årene før AFP tas ut, har ikke rett til AFP-tillegget. Det er Felleskontoret som avgjør om den enkelte person har rett til AFP-tillegget.

Fra 1. oktober 1993 ytes et tillegg på 1 700 kroner pr. måned til personer som har AFP i offentlig sektor. Dette beløpet er skattepliktig og skal tilsvare en nettoytelse på 950 kroner.

AFP-tillegget skal ikke reduseres selv om pensjonen er beregnet på grunnlag av redusert trygdetid. Ytelsen regnes ikke som inntekt ved beregning av ektefelletillegg.

3.3.2 AFP og arbeidsinntekt

[Endret 1/11]

Pensjonen beregnes frem til 1. januar 2011 etter regler gitt av Sosialdepartementet i forskrift om kombinasjon av avtalefestet pensjon og arbeidsinntekt med virkning fra 1. august 2000. Fra 1.januar 2011 har Arbeidsdepartementet gitt ny forskrift om kombinasjon av AFP og arbeidsinntekt, jf kapittel 3 i forskrift av 30. november 2010 om statstilskott etter AFP-tilskottsloven kapittel 4.

Dersom pensjonisten etter uttak av pensjon får arbeidsinntekt (dvs pensjonsgivende inntekt), skal pensjonen — inklusive AFP-tillegget — fastsettes i prosent i forhold til reduksjonen i arbeidsinntekt. Det betyr at dersom den framtidige arbeidsinntekten utgjør 65% av tidligere arbeidsinntekt, skal det utbetales pensjon som svarer til 35% av full AFP. Det er ingen rett til friinntekt (fribeløp). I prinsippet skal pensjonen avkortes allerede fra første krone. Det er av administrative grunner lagt inn et toleransebeløp (avviksbeløp), slik at ikke ethvert avvik skal føre til justering av pensjonen. Toleransebeløpet utgjør 4 000 kroner for årene 2000 og 2001 og ble økt til 15 000 kroner fra og med 2002.

Delpensjonen fastsettes av NAV på grunnlag av den beregnede tidligere arbeidsinntekt, se punkt 3.3.4, og opplysninger fra AFP-pensjonisten om forventet årlig pensjonsgivende inntekt. Ettersom AFP graderes ut fra forholdet mellom fremtidig inntekt og en særskilt beregnet tidligere inntekt (ikke faktisk arbeidsinntekt umiddelbart før uttak av AFP) er det sjelden helt samsvar mellom AFP-graden og gjenværende stillingsstørrelse. Et medlem i full stilling som tar ut delvis AFP og fortsetter i 60 % stilling kan faktisk ha krav på 50 % av full AFP.

Det er pensjonistene selv som har ansvar for å anslå hvor stor pensjonsgivende inntekt de vil få samtidig med pensjonen i løpet av året eller gjenstående del av året i det året de tar ut pensjon første gang. De har også ansvar for å melde fra om endringer i den pensjonsgivende inntekten. All pensjonsgivende inntekt skal medregnes. Det vil si at man må medregne nye lønnstillegg, overtidsgodtgjørelse, andre spesielle godtgjørelser og tillegg samt feriepenger som opptjenes samtidig med pensjon. Også pensjonsgivende inntekter som skriver seg fra annet hold enn hovedarbeidsgiver, for eksempel næringsinntekter, vil bli omfattet av etteroppgjøret av AFP.

Inntektskontroller (etteroppgjør) mot pensjonsgivende inntekt gjennomføres for kalenderåret under ett. Selv om man ikke har fått utbetalt pensjon for deler av året pga høy arbeidsinntekt, skal også disse periodene inngå ved inntektskontroll og etteroppgjør av AFP. Det vises til at det skal beregnes AFP i forhold til nedgang i årlig arbeidsinntekt. Bestemmelsene i AFP-ordningen om at det skal foretas etteroppgjør av pensjonen når skatteligningen for det enkelte kalenderår foreligger, er obligatoriske.

Forventet fremtidig arbeidsinntekt vil vanligvis registreres lik månedsinntekten x 12. Også i de tilfeller hvor AFP-pensjonisten kun er i inntektsgivende arbeid for en periode av året, skal det registreres en årlig arbeidsinntekt som grunnlag for beregningen av pensjonen. AFP-pensjonisten må varsle NAV når inntekten avviker fra anslaget som er benyttet ved beregningen av løpende delpensjon.

Eksempel 1

Arbeidstaker oppgir å få en fremtidig arbeidsinntekt på 200 000 kroner. Tidligere inntekt er beregnet til 370 000 kroner. Arbeidstaker beholder 54% av tidligere inntekt og skal ha pensjon for inntektsnedgangen på 46%.

Full pensjon inklusive AFP-tillegg utgjør 220 000 kroner pr år/ kr 18 500 pr måned. Når han fortsetter i arbeid med 54% av tidligere inntekt, vil pensjonen utgjøre kr 102 120,- pr år (8 510 pr måned).

Arbeidstakerens samlede inntekt etter pensjonering:

Arbeidsinntekt (54%) kr 200 000

Pensjon (46%) kr 102 120

Til sammen kr 302 120 (81% av tidligere inntekt)

Dersom pensjonistens faktiske pensjonsgivende inntekt ved skatteligningen utgjør kr 180 000, dvs kr 20 000 mindre enn tidligere anslått, vil han få etterbetalt (220 000/370 000) x 20 000 = 11 892 kroner. Dersom faktisk pensjonsgivende inntekt blir kr 220 000, dvs. kr 20 000 mer enn anslått, skal for mye utbetalt pensjon (kr 11 892) trekkes i fremtidige pensjonsutbetalinger.

Eksempel 2

A sier at hun ikke vil tjene over 15 000 kroner. Hun får dermed utbetalt 100% AFP ut fra en 0-inntekt fra januar måned. I september melder hun fra om faktisk arbeidsinntekt på 21 000 kroner, dvs 6 000 kroner mer enn toleransebeløpet på 15 000 kroner. Med en pensjonsdekning på 60% av tidligere arbeidsinntekt risikerer hun da å måtte betale tilbake 12 600 kroner, dvs 60% av arbeidsinntekten på 21 000 kroner.

A får råd om å legge inn trekk i løpende AFP for merinntekten på 6 000 kroner. Trekk i pensjon for forventet arbeidsinntekt vil i dette tilfellet måtte skje fra oktober måned. Det må minst registreres en fremtidig inntekt på 24 000 kroner, dvs. 6 000 kroner x 12/3. For sikkerhets skyld velger A å oppgi en fremtidig arbeidsinntekt på 26 000 kroner. Hun får da AFP beregnet med forventet arbeidsinntekt på kr (26 000 x 3/12), dvs. i alt 6 500 kroner. Det betyr at hun kan ha en pensjonsgivende inntekt på 21 500 kroner uten at differansen mellom denne og den inntekten som er lagt til grunn for utmålingen av pensjonen - 6 500 kroner - overstiger toleransebeløpet på 15 000 kroner.

Eksempel 3

B tar ut 100% AFP 1.9. 2003. I februar 2004 begynner han i jobb med en inntekt på kr 357 000 pr år. Han ber om at pensjonsutbetalingene blir stoppet for en periode, men NAV velger å regne om pensjonen etter den nye arbeidsinntekten fra 1. februar 2004. Den fremtidige arbeidsinntekten ble oppregulert til 376 500 kroner pr år etter G-reguleringen fra 1.5.04. Da han slutter i arbeid 1. oktober 2004 utbetaler NAV uredusert pensjon.

Etteroppgjøret av AFP for 2004 viste at B hadde fått utbetalt AFP ut fra en arbeidsinntekt på 246 125 kroner. Dette følger av at det for månedene februar — april ble tatt hensyn til en inntekt på kr 357 000 x 3/12, dvs 89 250 kroner, og at det for de påfølgende 5 måneder ble regnet med kr 376 500 x 5/12, dvs 156 875 kroner. Det ble mao beregnet trekk i pensjon for 8/12 av forventet årlig arbeidsinntekt.

Skatteligningen viste en pensjonsgivende inntekt på 310 800 kroner, dvs en merinntekt på 64 675 kroner i forhold til det som ble lagt til grunn ved utmåling avB´s løpende pensjon. Med ny pensjonsberegning hadde han rett til 41 611 kroner i AFP for året 2004 og ikke de 77 752 kroner som han tidligere hadde fått utbetalt.

B skulle i dette tilfellet anslått sin pensjonsgivende inntekt (inkl feriepenger) i 2004 fremfor å oppgi årslønn for stillingen. Det ville gitt bedre grunnlag å beregne aktuelle fradrag og følge opp endringer i arbeidsinntekten. Med faktisk inntekt på 310 800 kroner for 2004 - og trekk for toleransebeløpet på 15 000 kroner - måtte forventet årsinntekt vært satt til kr (295 800 x 12/8) = 443 700 kroner for å få beregnet høye nok trekk i pensjonen over en periode på 8 måneder. Dette ville være en høyere inntekt enn det B har fått beregnet som tidligere arbeidsinntekt, jf. 357 000 kroner pr år fra 1.2.2004 og 376 500 kroner pr år etter G-regulering fra 1.5. 2004. Fordi AFP kun er ment å gi pensjonsdekning i forhold til tap av tidligere arbeidsinntekt, kan man ikke regne med en fremtidig inntekt som er større enn tidligere inntekt.

I B´s tilfelle skulle trekk i pensjonen skjedd over en lengre periode enn de 8 måneder han faktisk var i arbeid. Med en forventet arbeidsinntekt på 357 000 kroner fra februar 2004 - samt G-regulering av inntekten til 376 500 kroner fra mai 2004 - kreves trekk i pensjon for 2 ekstra måneder (oktober og november) for å få pensjonen riktig beregnet. Selv uten utbetaling av AFP i månedene februar — september (fremtidig arbeidsinntekt lik tidligere arbeidsinntekt), ville krav om tilbakebetaling av pensjon ikke kunne unngås. Også da skulle man unnlatt å utbetale pensjon for oktober måned og i tillegg lagt inn trekk i november for en forventet arbeidsinntekt på 72 000 kroner pr år.

3.3.3 Etterslepsinntekter

Etter reglene om pro rata beregnet AFP skal all inntekt som stammer fra arbeid før uttak av AFP - det vil si før pensjonen ble tatt ut første gang - holdes utenfor inntektsprøving av pensjonen. Dette gjelder uavhengig av om pensjonisten har tatt ut full eller gradert AFP og uavhengig av tidspunktet for utbetalingen av inntekten.

Reglene innebærer at en person som tar ut delpensjon fra AFP-ordningen fra 1. juni 2004 vil ha rett til å få følgende inntekter holdt utenfor inntektsprøving av pensjonen:

•        Fulle feriepenger for 2004 (tjent opp mens vedkommende var i fullt arbeid i 2003)

•        Deler av feriepengene for 2005 (tjent opp i månedene januar - mai 2004)

•        Annen inntekt som stammer fra arbeid før første uttak av AFP i juni 2004.

Annen inntekt som stammer fra arbeid før uttak av AFP kan være etterbetalinger av honorar, bonus og royalties. Et eksempel på dette kan være inntekter fra salg av tidligere utgitte lærebøker. Pensjonsgivende inntekt som fremkommer ved realisering av tidligere tildelte opsjoner vil også kunne unntas inntektsprøving. Det samme gjelder sluttvederlag og gavepensjoner som gis av arbeidsgiver for lang og tro tjeneste.

En forutsetning for å holde etterslepsinntekter utenfor inntektsprøving er at det foreligger dokumentasjon fra arbeidsgiver på den del av inntekten som stammer fra arbeid før første uttak av AFP. All inntekt som er opptjent samtidig med utbetaling av AFP eller stammer fra slik samtidig arbeid, skal inntektsprøves mot pensjonen. Som arbeidsinntekt regnes i denne forbindelse også feriepenger som er opptjent etter første uttak av AFP.

Statens Pensjonskasse har en annen praksis for inntektsprøving av etterslepsinntekter når AFP beregnes som tjenestepensjon etter fylte 65 år enn den som gjelder når AFP beregnes etter folketrygdens regler. Dette gjelder særlig for feriepenger, der SPK konsekvent holder feriepenger utenfor inntektsprøving av AFP. Det vil si at man ikke vektlegger om de er opptjent før eller etter uttak av AFP. SPK unntar også å inntekts-prøve eierinntekter fra aksjeselskap som pensjonisten ikke lenger er aktiv deltaker i. AFP-pensjonister i statlig sektor må gjøres særskilt oppmerksom på at feriepenger som opptjenes samtidig med rett til AFP inntektsprøves mot pensjonen frem til fylte 65 år.

3.3.4 Tidligere arbeidsinntekt

[Endret 1/11, 5/13]

Pensjonen skal fastsettes ut fra hvor mye en regner med at den framtidige arbeidsinntekten vil utgjøre i forhold til tidligere arbeidsinntekt. Den tidligere arbeidsinntekten fastsettes ut fra gjennomsnittlig arbeidsinntekt i de tre beste av de fem inntektsårene som ligger forut for året før pensjonering. For personer som tar ut AFP fra fylte 62 år, vil det være inntekten for de årene vedkommende fylte 56 — 60 år som definerer tidligere arbeidsinntekt. For personer som tar ut AFP fra fylte 63 år eller 64 år, vil det være arbeidsinntekten i de årene de fylte henholdsvis 57 — 61 år og 58 — 62 år som bestemmer tidligere inntekt.

Det regnes med all pensjonsgivende inntekt opp til 12 ganger grunnbeløpet (G) i folketrygden. Den pensjonsgivende inntekten for det enkelte år omregnes til et forholdstall ut fra gjennomsnittlig G-verdi. Det vil si at inntekten divideres med gjennomsnittlig G i det aktuelle året. Aktuelle forholdstall fastsettes med to desimaler. Nivået på tidligere inntekt settes lik gjennomsnittet av de tre høyeste forholdstallene og det tallet som da fremkommer multipliseres med gjeldende G-beløp til enhver tid for å beregne tidligere pensjonsgivende inntekt. Dette fører til at nivået på tidligere arbeidsinntekt blir justert opp med G-verdien når pensjonen reguleres som følge av G-endring.

Eksempel:

AFP fra 1.7.2004. Pensjonsgivende inntekt i 5 siste år før året før uttaksåret:

År Pensjonsgiv.inntekt Gjennomsnittlig G Forholdstall

1998 kr 343 900 kr 44 413 7,74

1999 kr 368 900 kr 46 423 7,95 7,95

2000 kr 405 300 kr 48 377 8,38 8,38

2001 kr 423 400 kr 50 603 8,37 8,37

2002 kr 398 300 kr 53 233 7,48

Gjennomsnittlig forholdstall pga de 3 høyeste forholdstallene:

(7,95 + 8,38 + 8,37) /3 = 8,23

Beregnet tidligere arbeidsinntekt i 2004 blir:

Kr 56 861 x 8,23 = kr 468 000 x 4/12 = kr 156. 000

Kr 58 778 x 8,23 = kr 484 000 x 8/12 = kr 322.667

                                                                kr 478 667

Beregnet tidligere arbeidsinntekt i 2005 blir:

Kr 58 778 x 8,23 = kr 484 000 x 4/12 = kr 161. 333

Kr 60 699 x 8,23 = kr 500 000 x 8/12 = kr 333.333

                                                                kr 494 667

Denne måten å beregne tidligere arbeidsinntekt på fører til at det sjelden er helt samsvar mellom det som angis som tidligere arbeidsinntekt ved AFP-beregningen og den faktiske arbeidsinntekten man hadde umiddelbart forut for uttaket av pensjon. Den tidligere arbeidsinntekt som brukes ved AFP-beregningen vil i svært mange tilfeller være høyere enn det den enkelte har hatt i faktisk arbeidsinntekt. Grunnen til at det blir slik er at eldre arbeidstakere sjelden har hatt så stor lønnsøkning de siste årene som økningen i folketrygdens grunnbeløp (G).

3.4 Kontroll av arbeidsinntekt

[Endret 1/11]

Det skal foretas et etteroppgjør av pensjonen når den faktiske pensjonsgivende inntekten for det enkelte kalenderår er kjent. Dersom faktisk arbeidsinntekt avviker fra det som tidligere er lagt til grunn som forventet arbeidsinntekt, skal pensjonen omregnes tilbake i tid. Dette gjelder likevel ikke dersom den faktiske pensjonsgivende inntekten er mindre enn 15 000 kroner for kalenderåret, eller når avviket mellom faktisk inntekt og det inntektsanslaget som delpensjonen er utmålt etter er mindre enn 15 000 kroner. Disse toleransebeløpene gjelder også når pensjonisten bare har mottatt pensjon i en del av året. Samlet toleransebeløp kan ikke overstige 15 000 kroner.

For lite utbetalt pensjon skal etterbetales i form av et engangsbeløp fra pensjonsordningen. For mye utbetalt pensjon skal trekkes i framtidige pensjonsutbetalinger. Tilbakebetalingen skal skje i løpet av 12 kalendermåneder. Dersom trekket i pensjonen overstiger 25 prosent av den månedlige ytelsen, kan tilbakebetalingen likevel foretas over en lengre periode. Det kan også foretas trekk i vedkommendes alderspensjon fra folketrygden. Pensjonisten kan samtykke til at tilbakebetalingen foretas over en kortere periode eller som et engangsbeløp.

AFP-pensjonister som mottar tillegg i pensjonen for forsørget ektefelle over 60 år, er pliktig å melde fra om de endringer i egen og ektefelles inntekt som kan ha betydning for utmålingen av ektefelletillegget. Også AFP-pensjonister som har grunnpensjon som til enslig pensjonist (lik full G) eller rett til minste pensjonsnivå som enslig pensjonist er pliktig til å melde fra om forhold som kan føre til at denne skal beregnes etter lavere sats (85% av G). Slik omregning skal bl.a. foretas når ektefelle får en års inntekt over 2 G eller man har vært samboer i 12 av siste 18 måneder. Slike forhold som endrer forutsetningene for hvordan den enkeltes fulle pensjon skal beregnes, må det snarest meldes fra om. Dette for å unngå at det blir en feilutbetalingssak. For mye utbetalt grunnpensjon og ektefelletillegg pga feilaktige eller mangelfulle opplysninger vil ikke inngå som en del av det regulære etteroppgjøret av AFP, men må behandles separat etter bestemmelsene i folketrygdloven § 22-15.

3.5 Sykdom som oppstår etter uttak av AFP

Rett til sykepenger etter uttak av AFP reguleres av folketrygdloven § 8-52. Etter denne bestemmelse foreligger ikke rett til sykepenger til medlem som mottar full AFP. De som mottar gradert AFP har rett til sykepenger etter de vanlige bestemmelsene i kapittel 8. Sykepengegrunnlaget skal da fastsettes ut fra den arbeidsinntekt som medlemmet har i tillegg til den graderte pensjonen.

Personer som blir varig uføre pga sykdom som er oppstått etter uttak av AFP, kan søke om uførepensjon etter folketrygdloven kapittel 12. Ved overgang til uførepensjon fra folketrygden foretas ny beregning av fremtidige pensjonspoeng etter bestemmelsene i folketrygdloven § 3-18. AFP-pensjonister som har hatt AFP og redusert arbeidsinntekt i år før uføreåret, kan få lavere tilleggspensjon i uførepensjonen fra folketrygden enn den som ble beregnet i sammenheng med uttak av AFP.

Når en AFP-pensjonist har fått rett til uførepensjon fra folketrygden og ønsker å frasi seg AFP til fordel for uførepensjonen, har AFP-ordningen krav på å få refundert det som er utbetalt i AFP for den perioden som uførepensjonen blir etterbetalt. Refusjonskravet begrenses til det som faktisk er utbetalt i AFP for samme tidsrom og vil heller ikke kunne overstige det etterbetalingen av uførepensjon utgjør beløpsmessig.

3.6 Samordning av pensjon

[Endret 1/11]

Pensjon fra AFP-ordningen etablert i henhold til lov av 25. juni 2010 nr 28  er omfattet av bestemmelser i samordningsloven. Når AFP er beregnet etter folketrygdens regler samordnes den som en pensjon fra folketrygden. Utbetaling av AFP kan derfor føre til reduksjon av andre pensjoner, som tjenestepensjon og pensjon fra personskadetrygd (krigspensjon og ”gammel” Y-pensjon). Når AFP beregnes som tjenestepensjon i offentlig sektor — det vil si mellom fylte 65 og 67 år — anses den å være tjenestepensjon i forhold til samordningsloven. Man kan ikke få utbetalt både tjenestepensjonsberegnet AFP og gjenlevendepensjon fra folketrygden. Jf. folketrygdloven § 17-11.

Den opplysningsplikt NAV har vedrørende samordningsfradrag i annen pensjon gjelder primært de pensjonsordninger og trygder som hører inn under Arbeids- og velferdsetaten. Det forutsettes likevel at NAV i noen grad også kan orientere om hovedprinsippene vedrørende samordning av tjenestepensjon og folketrygdberegnet AFP. Dersom den trygdede ønsker mer detaljerte og nøyaktige opplysninger om samordningsfradrag i annen pensjon, må han henvises til vedkommende pensjonsordning. I den forbindelse må NAV kunne gi opplysninger om den AFP som eventuelt kan tas ut.

3.7 Tilståelse og utbetaling i utlandet

Under opphold i utlandet utbetales AFP etter de samme regler som for alderspensjon etter folketrygdloven § 19. Det vil si at AFP alltid kan eksporteres dersom man har minst 20 års faktisk botid i Norge etter fylte 16 år. Dersom man ikke har bodd minst 20 år i Norge etter fylte 16 år, men har opptjent rett til tilleggspensjon, kan denne eksporteres sammen med grunnpensjon etter tilsvarende trygdetid som antall poengår.

AFP omfattes ikke av de trygdeavtaler som Norge har inngått med andre land, for eksempel med land innenfor EØS-området.

3.7.1 Helsetjenester ved flytting til utlandet

[Endret 1/11]

Europeisk helsetrygdkort gjelder kun under midlertidig utenlandsopphold, og skal derfor ikke utstedes dersom AFP-pensjonister flytter fra Norge til annet EØS-land og ikke lenger er medlem i folketrygden.

Det er ellers viktig å være klar over at AFP ikke er omfattet av trygdebestemmelsene i EØS-avtalen. Det vil si at AFP heller ikke i andre tilfeller gir rettigheter etter forordning 1408/71 ved flytting til et annet EØS-land. Se forordningen artikkel 28, jf. artikkel 1 bokstav j. Verken europeisk helsetrygdkort eller annen EØS-blankett skal følgelig gis i slike tilfeller.

I de tilfeller hvor AFP-pensjonister flytter til utlandet har NAV veiledningsplikt etter bestemmelsene i lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) § 11. Det fastslås her at et forvaltningsorgan har veiledningsplikt innenfor sitt saksområde og at formålet med veiledningen skal være å gi partene mulighet til å ivareta sine interesser på best mulig måte.

Det er viktig å formidle til AFP-pensjonister som flytter til utlandet at de vil ha rett til å tegne frivillig medlemskap i folketrygden etter bestemmelsene i folketrygdloven § 2-8 annet ledd. De må få vite at de som utenlandsbosatte AFP-pensjonister - uten frivillig medlemskap i folketrygden - selv må dekke utgifter til helsetjenester som de mottar på norsk sykehus under midlertidig opphold i Norge. Det skal søkes om slikt frivillig medlemskap i folketrygden til NAV internasjonalt.