Rundskriv

Tilknytning av yrkesskadetrygdens ytelser til folketrygdens grunnbeløp, forhøyelse av ytelsene fra 1. januar og 1. mai 1980

RIKSTRYGDEVERKET 10.6.80

Sist endret 8/80.

1 Lovendring

Ved lov av 10. mai 1980 om endringer i lov av 12. desember 1958 nr. 10 om yrkesskadetrygd er det blant annet gitt bestemmelser om forhøyelse av de løpende pensjoner og om tilknytning til folketrygdens grunnbeløp. I endringsloven heter det blant annet:

§ 57 (ny) skal lyde:

1.	Når grunnbeløpet i folketrygden blir endret, skal følgende satser endres prosentvis i takt med grunnbeløpet:
a)	satsene for uførepensjoner, enkepensjoner og barnepensjoner til første barn når begge foreldre er døde, forutsatt at skadetilfellet enten er inntruffet i tidsrommet 1. januar 1960 - 31. desember 1970. eller går inn under loven her ved omregning etter § 53 punkt 1 eller etter kapittel II i endringsloven av 9. juni 1961 nr. 19.
b)	satsene for invaliderenter med forsørgingstillegg og hjelpeløshetstillegg til en skadd som var fylt 70 år før 1. januar 1960, forutsatt at skadetilfellet går inn under en av lovene nevnt i § 53 punkt 1 bokstavene a - c. og arbeidsevnen er nedsatt med minst 30 prosent.
2.	Bestemmelsene i nr. 1 gjelder ikke invaliderenter for skadetilfeller inntruffet før 1. januar 1960, dersom uføregraden er fastsatt lavere enn 30 prosent etter reglene i loven her. Bestemmelsene får heller ikke anvendelse på barnetillegg. pleietillegg. bevilgede enke- og enkemannspensjoner og ascendentpensjoner.
3.	Ved anvendelse av § 12 nr. 3 annet til femte ledd og § 19 nr. 1 annet til fjerde ledd i loven her skal trygdet arbeidsinntekt settes til et beløp svarende til vedkommendes fulle uførepensjon eller fulle enkepensjon dividert med henholdsvis 0,6 eller 0,4.
4.	Departementet kan gi nærmere forskrifter om gjennomføringen av bestemmelsene ovenfor

 

II - denne lov trer i kraft straks.

......................

Endringen i § 57 gis virkning fra 1. januar 1980. Ved første regulering av ytelsene etter bestemmelsene i paragrafen. skal endringer i grunnbeløpet etter 1. januar 1979 tas med ved beregningen.

Opp til i dag har pensjonene etter yrkesskadetrygdloven blitt justert ved en egen tilleggslov for hver enkelt forhøyelse.

Fra og med 1975 har det vært årlige reguleringer pr. 1. januar ut fra endringene i grunnbeløpet i folketrygden.

Med den nye § 57 som nå er vedtatt er det innført som prinsipp at pensjoner som løper etter lov om yrkesskadetrygd fra og med 1. januar 1980 automatisk skal reguleres prosentvis i takt med folketrygdens grunnbeløp.

Til § 57 nr. 1:

Når det gjelder spørsmålet om hvilke ytelser som omfattes av bestemmelsene om regulering i takt med grunnbeløpet, skal retningslinjene fra de tidligere forhøyelser legges til grunn, jfr. tidligere rundskriv til H.nr. 35.

Dette innebærer at uførepensjoner og enkepensjoner m.v. for skadetilfeller som inntraff under yrkesskadetrygdlovens virkeperiode (1860-70), vil bli justert automatisk. Det samme gjelder ytelser tilstått etter de gamle ulykkestrygdlovene m. v. som er omregnet til ytelser etter yrkesskadetrygdloven. Videre vil den automatiske reguleringen omfatte enkelte ytelser etter ulykkestrygdlovene som ikke er omregnet - nemlig tilfelle hvor den skadede var fylt 70 år før 1960, men hvor arbeidsevnen er nedsatt med minst 30 prosent. På samme måte som ved de tidligere reguleringer, skal eventuelt hjelpeløshetstillegg til de sistnevnte stønadene begrenses oppad til kr 2 400, - pr. år.

Til § 57 nr. 2:

I paragrafens nr. 2 er regnet opp hvilke ytelser etter lov om yrkesskadetrygd som ikke skal reguleres automatisk. Bestemmelsene var de samme ved de tidligere forhøyelser.

Invaliderenter tilstått etter ulykkestrygdlovene som ikke er omregnet til ytelser etter yrkesskadetrygdloven fordi uføregraden etter yrkesskadetrygdloven ville bli lavere enn 30 prosent. omfattes ikke av den automatiske reguleringen. Disse tilfellene er holdt utenfor fordi de allerede står i en begunstiget særstilling i forhold til skadetilfelle inntruffet etter at yrkesskadetrygdloven trådte i kraft 1. januar 1960. Etter yrkesskadetrygdloven ville det i disse sakene enten ikke blitt tilstått ytelser, eller pensjonen ville blitt utløst en gang for alle med et beløp svarende til tre årspensjoner.

Videre er bevilgede enke- og enkemannspensjoner og ascendentpensjoner holdt utenfor den automatiske reguleringen. Dette er ytelser som er tilstått av Rikstrygdeverket etter en skjønnsmessig vurdering i det enkelte tilfelle.

Disse sakene kan tas opp til revurdering uavhengig av den automatiske reguleringen. For øvrig vil disse pensjonistene som oftest få sitt pensjonsbehov dekket gjennom egen alders-, uføre- eller etterlattepensjon fra folketrygden.

Som tidligere er pleietillegg etter yrkesskadetrygdloven unntatt fra reguleringene. Pensjonister med pleiebehov vil i alminnelighet være berettiget til hjelpestønad etter folketrygdlovens § 8-2 . Denne ytelsen fastsettes som kjent i forhold til grunnbeløpet, slik at stønadsmottakeren allerede i dag er sikret automatisk regulering av støtten til pleie.

Barnepensjoner etter yrkesskadetrygdloven er allerede i dag direkte knyttet til grunnbeløpet, jfr. lovens § 22. Et unntak gjelder for pensjon til første barn når begge foreldre er døde, hvor ytelsen etter nærmere regler skal beregnes som etterlattepensjon. Barnepensjon vil her bli regulert i medhold av § 57 nr. 1.

For ordens skyld tilføyes at forsørgingstilleggene ikke berøres av lovendringen. Forsørgingstilleggenes størrelse fremgår av yrkesskadetrygdlovens § 13 nr. 1.

Til § 57 nr. 3:

I yrkesskadetrygdlovens §§ 12 nr. - 3 annet til femte ledd og 19 nr. 1 annet til fjerde ledd er det tidligere gitt bestemmelser om samordning av pensjon etter yrkesskadetrygdloven med andre ytelser. Bestemmelsene medfører blant annet at det ved samordningen må legges til grunn en fiktiv tilleggspensjon fra folketrygden beregnet ut fra trygdet arbeidsinntekt etter yrkesskadetrygdloven.

Pensjonsforhøyelse i yrkesskadetrygden har imidlertid ført til at pensjonsbeløpene ikke lenger svarer til det som opprinnelig var fastsatt som trygdet arbeidsinntekt. For å komme fram til den relevante inntekt i forhold til samordningsreglene. må vedkommendes fulle uførepensjon (regnet etter 100 %, uføregrad) eller fulle enkepensjon divideres med henholdsvis 0,6 (uførepensjon) og 0,4 (enkepensjon), som er forholdet mellom den opprinnelige pensjonsytelsen og den opprinnelige trygdede arbeidsinntekt. Regler om dette er tidligere gitt i lov av 8. juni 1973 nr. 52 om endring i lov om yrkesskadetrygd. Disse reglene er nå tatt inn i selve yrkesskadetrygdloven. som 4 57 nr. 3.

Til § 57 nr. 4:

Sosialdepartementets forskrifter av 16. mai 1980 følger vedlagt.

2 Beregningsregler

2.1 Forholdstall.

Som følge av at yrkesskadetrygdpensjonen vil bli regulert prosentvis i takt med folketrygdens grunnbeløp. vil forholdet mellom de to størrelsene holde seg konstant. I hver yrkesskadesak hvor forhøyelse skal skje får vi da et fast forholdstall. som nedenfor er kalt Yg. Det kan uttrykkes slik:

 

Yg =	xxx	(yrkesskadetrygdpensjoner dividert med grunnbeløpet)
	yyyy

 

Med bruk av det konstante forholdstallet Yg, får vi - så lenge uføregraden forblir uendret - en enkel måte å beregne den endrede yrkesskadetrygdpensjonen på. uten at beløpet behøver å letes opp i en ny tabell for hver grunnbeløpsendring:

(ny) Y-pensjon = G x Yg

 

Eksempel:

Y-pensjonen utgjør ved 60 %uføregrad (uten eventuelle barnetillegg) kr 2 157,- pr. mnd., og grunnbeløpet er samtidig kr 1 342, - pr. mnd.

 

Hvis grunnbeløpet som foreslått blir hevet til kr 1 409,- pr. mnd. fra 1. mai 1980, (jfr. melding nr. 3/80 til kap. 15),vil den nye y-pensjonen etter dette eksempel bli:

(ny)Y-pensjon = 1 409 x 1, 61 = kr 2 268,49 som avrundes til kr 2 269,-.

Hertil kommer eventuelle barnetillegg.

2.2 Forholdstallet ved endret uføregrad.

Dersom uføregraden endres. endres også pensjonsstørrelsen og forholdstallet Yg.

Den nye størrelsen av pensjonen finnes slik:

Det nye forholdstallet blir:

I eksempelet under punkt 2.1 var pensjonen 2 157 ved 60°% uføregrad. Dersom uføregraden endres til 100 % (uten at G er endret) blir:

Det nye forholdstallet (med G kr 1 342) blir:

 

Hvis G heves til kr 1 409,- pr. mnd., blir den forhøyede 100°%-pensjonen slik:

(ny) Y-pensjon = 1 409 x 2, 68 = kr 3 777, - (+ evt. barnetillegg)

 

3 Pensjonsforhøyelser

3.1 Forhøyelsen fra 1. januar 1980.

Vedlagt dette rundskrivet følger en tabell (vedlegg 1) som med utgangspunkt i pensjonsbeløp pr. 31. desember 1979 viser pensjonsbeløp pr. 1. januar 1980, dvs. med økning tilsvarende økningen av grunnbeløpet (5,92 %).

Pensjonsbeløpene fra 1. januar 1980 kan altså finnes direkte i tabellen.

Tabellen viser også forholdstallet Yg for de ulike pensjonsbeløp fra 1. januar 1980. Det forholdstallet som står ved siden av pensjonsbeløpet i saken fra 1. januar 1980 vil gjelde i saken så lenge uføregraden ikke endres.

Samtidig med at trygdekontoret i den enkelte sak omregner pensjonen pr. 1. januar 1980 må det på eget skjema (monster følger som vedlegg 2 tildette rundskriv) noteres nytt pensjonsbeløp og forholdstall Yg. Gjenpart av skjemaet sendes 1. yrkesskadekontor . Av kontrollhensyn og fordi Rikstrygdeverkets saksakt må ha opplysninger om Yg i saken. må dette gjøres. Dette er likevel noe som bare skal gjøres denne ene gangen i forbindelse med overgangen til regulering i takt med grunnbeløpet.

3.2 Forhøyelsen fra 1. mai 1980.

(jfr. melding nr. 3/80 til kap. 15.)

Forhøyede pensjonsbeløp som følge av at grunnbeløpet er foreslått hevet fra 1. mai 1980 beregnes ved bruk av forholdstallet Yg. Det vises til eksempelet under punkt 2. 1 ovenfor.

3.3 Senere grunnbeløpsendringer.

Ved fremtidige grunnbeløpsendringer beregner trygdekontoret nytt pensjonsbeløp i yrkesskadesaken ved at det nye grunnbeløp multipliseres med Yg.

Rikstrygdeverket vil ikke sende ut særskilte tabeller som viser nye pensjonsbeløp ved grunnbeløpsendringer.

3.4 Samordning m.v.

Poengtallet Ps som benyttes ved samordning vil også bli en konstant faktor i den enkelte sak fra 1. januar 1980. Ps vil ikke endres selv om uføregraden i saken endres. Vi viser til nytt vedlegg 1 C til rundskriv nr. 114 P.

Hvor det foretas samordning med tjenestepensjon, skal vedkommende pensjonskasse underrettes om forhøyelsen, og refusjonskrav foreligge før eventuell etterbetaling foretas.

Vi viser til melding nr. 11/79 til kap. 15 hvor det ble bestemt at samordning med det nye grunnbeløpet fra 1. januar 1980 skulle utsettes til også yrkesskadepensjonene var forhøyet. Dersom dette i noen tilfelle har ført til at det er utbetalt for meget etter 1. januar 1980 skal det for meget utbetalte ikke kreves tilbake, men pensjonen må reguleres til det korrekte beløp.

4 Godkjennelse av nye saker etter lov om yrkesskadetrygd

Dersom Rikstrygdeverket godkjenner nye (for sent meldte) saker etter lov om yrkesskadetrygd i tiden etter 1. januar 1980 vil vi sammen med vedtaket gi trygdekontoret beskjed om. forholdstallet Yg og poengtallet Ps som gjelder i saken.

Tilsvarende gjelder for tilståelse av enkepensjon.

5 Diverse

5.1 Praktisk gjennomføring. melding til pensjonisten.

Trygdekontoret foretar omregning av ytelsene fra 1. januar 1980 og ved senere grunnbeløpsendringer.

Melding til pensjonisten må inneholde opplysninger om at endringen er skjedd i medhold av lov av 16. mai 1980 om endringer i yrkesskadetrygdloven.

Meldingen må som ved tidligere forhøyelser være spesifisert slik at pensjonisten selv skal kunne kontrollere utregningen. Gjenpart av melding i forbindelse med forhøyelsen fra 1. januar 1980 skal sendes 1. yrkesskadetrygdkontor i Rikstrygdeverket for kontroll. Ved senere endringer skal gjenpart av meldingen ikke sendes Rikstrygdeverket med mindre vi uttrykkelig ber om det.

5.2 Kontroll av at tidligere lovbestemte pensjonsforhøyelser i y-trygden er gjennomført.

Rikstrygdeverket har ved flere anledninger kommet over yrkesskadesaker hvor trygdekontoret ikke har forhøyet ytelsen selv om saken hører med blant dem hvor forhøyelser skulle ha skjedd.

Vi finner det derfor hensiktsmessig å be trygdekontorene~ i forbindelse med forhøyelsen fra 1. januar 1980 å kontrollere at ytelsene i de løpende yrkesskadesaker faktisk er forhøyet som forutsatt.

I den forbindelse viser vi til:

rundskriv	nr. 32 Y	(forhøyelse fra 1963)
“	nr. 42 Y	( “ “ 1967)
“	nr. 50 Y og 52 Y	( “ “ 1967)
“	35 - 00 Nr. 4	( “ “ 1967)
“	35 - 00 Nr. 5	( “ “ 1967)
“	35 - 00 Nr. 6	( “ “ 1967)
“	35 - 00 Nr. 7	( “ “ 1967)
“	35 - 00 Nr. 8	( “ “ 1967)
“	35 - 00 Nr. 9	( “ “ 1967)

Rikstrygdeverket må underrettes om eventuelle manglende forhøyelser.

5.3 Orientering til pensjonistene.

Som vedlegg 3 følger mønster for en orientering til pensjonistene. Denne sendes sammen med meldingen (jfr. punkt 5.1).