Når skal man avslutte dykket? Av dykkeledere blir man bedt om å "komme opp med 50 bar". Selv om det forsåvidt er fint å komme opp med 50 bar hjelper det deg filla om du ikke vet hva det innebærer. For spørsmålet er ikke hva du skal ha når du er ferdig, spørsmålet er når du skal snu.
Kritisk minumum, s.k. rock bottom, er den minste mengden gass du og din makker trenger for å komme trygt til overflaten fra det dykkets dypeste punkt.
Et eksempel viser prinsippet. Anta et dykk til 30 meter hvor det ikke er båttrafikk el. l. og derfor trygt å gå til overflaten når som helst. Anta at du har en 15 liter 232 bar og din makker har en 12 liter 300 bar.
Hvor mye gass (32%) har dere?
15*232=3480 liter
12*300=3600 liter. For å kompensere for at gasslovene ikke er ideelle over ca 270 bar mulitpliserer man med 0.9 og får 3240 liter
Anta videre at oppstigningsplanen deres er som følger. Planen er fra tabellene til Peter Steinhof.
tid dybde
0 30 m
1 21 m
2 12 m
3 12 m
4 9 m
7 3 m
10 0 m
totalt: 10 minutter
Så langt er alt greit. Men det vi planlegger for er ikke at alt går greit, vi planlegger for at tung går seriøst ugreit. Det verste som skjer er at en går tom for gass på dykkets dypeste punkt. Oppstigningen skal vi allikevel ta sakte og kontrollert, det er ingen grunn til at man skal planlegge med å skade kroppen dersom uhellet er ute. Det krever gode dykkere, og ikke minst godt sammenspleisede lag som passer på hverandre. Mye kan sies om temaet, men vi holder oss til oppstigningplanen og nå blir som følger.
tid dybde
0 30 m - S-drill. Tar vare på vedkommende og roer situasjonen
1 30 m
2 21 m
3 12 m
4 12 m
5 9 m
8 3 m
11 0 m
totalt: 11 minutter
Nå vet vi at vi trenger gass i 11 minutter for 2 personer. Hvor mye gass trengs til det? Svaret avhenger av pusterate og dybde.
Den gjennomsnittlige dybden er 10 meter, d.v.s. 2 atmosfærers trykk. Dersom gjennomsnittet blir ujevnt, f.eks 2.3 ATA runder vi opp til 3 ATA. Poenget med denne øvelsen er ikke å være matematisk korrekt, men å planlegge for å redde liv og helse. Derfor runder vi alltid av konservativt.
Vanlig pusterate under dykk er 20 liter i minuttet. En kritisk hendelse som dette gjør at folk blir vesentlig mer stresset. Derfor regner vi med et respiratorisk minuttvolum (RMV) på 30 liter pr minutt.
Gjennomsn. trykk (atm) 2
x RMV (liter/min) 30
= Reelt forbruk (liter/min) 60
x Tid til oppstigning (min) 11
= Forbruk, alene (liter) 660
x Antall dykkere (#) 2
= Totalt forbruk, par (liter) 1320
Den totale gassmengden vi trenger er dermed 1320 liter. For dykkeren med 12-liters flaske betyr det 110 bar:
Totalt forbruk, par (liter) 1320
/ Flaskevolum (liter) 12
= Kritisk reserve (bar) 110
Og for dykkeren med 15 liters flaske blir det 90 bar (husk konservativ avrunding).
Totalt forbruk, par (liter) 1320
/ Flaskevolum (liter) 15
= Kritisk reserve (bar) 88
Med andre ord må dykkerene starte oppstigningen når første av dem når sitt kritiske minimum, henholdsvis 110 og 90 bar. Tallet kan virke høyt, javel, men tenk over alternativet. Om du planlegger med noe annet planlegger du for å skade deg selv i en nødsituasjon. Det er dykking ærlig tatt ikke verdt.
En liten advarsel til slutt. Manometer er pga ulineær utvidelse av bourdonrøret mest nøyaktig i mellomnivå. Tilsvarende er de ikke alltid presise når gassmengdene er små. Derfor setter man aldri en kritisk minimumsgrense på mindre enn 35 bar.
Spørsmål, kommentarer og innspill er som alltid velkomne.
