Ah... Her var jeg bittelitt nedbrutt. Etter å ha gått i fire dager visste jeg at fjellstøvlene mine ikke gjorde jobben sin, en akilles-sene protesterte intenst og smertefullt for hvert steg jeg tok, og det var ikke særlig mye hud igjen under føttene mine. Jeg var ikke sliten, bare ødelagt. Så lite tilfreds som jeg er her er det ikke mange som har sett meg.

Trikset ble å gå fem kilometer østover akkurat herfra, til Eina jernbanestasjon. For 179 kroner tok NSB meg hjem, hvor jeg kjøpte nye sko, satte på nye føtter og spiste mye sjokolade. Så tok jeg toget tilbake og fortsatte.

Ah... The look of despair. After four days of walking I knew that my hiking boots were no good. My Achilles' tendon complained loudly and painfully and I had no skin left under my feet. I wasn't tired, just damaged beyond a comfortable level.

The solution became to walk five kilometres straight east from here, to Eina railway station. I took the train back to Oslo, bought new boots, grew new feet and ate a lot of chocolate. Then I got back on the train and continued my walk.