8. Ches 1374 DR. Etter en lang natt med våking og bønn så ble det frokost til slutt. Shandri ser mye bedre ut, og hun har hatt en visjon. Hun kaller det en drøm, men det er ganske klart at det er en visjon hun har hatt. Hun møtte Stavin og Kelemvor og Stavin så ut som en gud. Han klarte med andre ord det han forsøkte. Kelemvor var kanskje ikke fornøyd, men han sa at Shandri hadde valgt rett. Mange ting vil endre seg fremover, og noen effekter av porteføljen vil henge igjen i henne. Hun vil ikke ha noen problemer med vandøde fremover, mente han. Han var også rimelig klar på at Shandris gudeblod fra Mulhorand ville komme tydeligere frem. Jeg er spent på hvordan det vil åpenbare seg. Kanskje det er der Åpneren kommer inn? Ellers avsluttet Kelemvor med å be henne passe seg for Cyric. Som om det var noe vi trengte å fortelles...
Så diskuterer vi hva vi skal gjøre videre. Grimm forespør Dumathoin om tårnet, og får noen mystiske svar. Vi mistenker at det kan eksistere en Sphere of Annhilation der inne, som er av betydning for hvordan vi skal pasifisere trusselen. Uansett bestemmer vi oss for å ta noen dager tenkepause før vi går inn.
9. Ches 1374 DR. Tammith tar meg med til Hap. Teleportering er noe skikkelig dritt, men det er raskere enn å fly. I alle fall nå som jeg ikke har Luminor lenger. Jeg begynner med å se over Shandris Shrine. Der er ingen ting forandret. Rosene blomstrer i regnværet og det er trygt, rolig og fredelig. Jeg går rolig inn til byen etterpå. Det blir et svare oppstyr. Jeg har etter hvert vent meg til å ha vingene på ryggen, men her har jo ingen sett dem før. Jeg får snakket med Cathalandra, og bruker dagen med menigheten. Det er viktig å holde dem til den rette troen, og fokusere på at Sûne er Kjærlighet, Skjønnhet og Lidenskap. Det er slitsomt, men det er deilig å kunne gjøre noe som helt sikkert fremmer Hennes sak. Ingen tvil om hva som er riktig eller haster mest eller kanskje er litt riktigere enn noe annet. Enkelt og greit riktig arbeid er tingen.
10. Ches 1374 DR. Etter morgenbønn og meditasjon i Tempelet så tar Tammith oss tilbake til Dagger Falls.
11. Ches 1374 DR. Det blir mye papirarbeid bare man er borte noen dager. Den nye NK-spiren ser ut til å gjøre en god jobb, men han har ikke nok myndighet og tillitt til å dekke helt opp når jeg er vekke ennå. Men det er helt klart potensial for forfremmelser hos ham. Kanskje jeg kan komme meg vekk fra Daggerdale etter hvert.
12. Ches 1374 DR. Dæsken som det smalt. Vi har rast tårnet, men jeg får ta det fra starten av.
Grimm mente at nå var det riktig dag, så vi gjorde oss klare og gikk inn i tårnet. Storm gikk i midten med et aktivt antimagisk felt og vi andre gikk i tett formasjon rundt henne. Gangen inn til tårnet inneholdt en gassfelle, en ødelagt steingolem som så ut som en dverg og til slutt en lås som krevde alle Shandris ferdigheter og oppmuntrende sang fra Storm for å få åpnet. Og så var vi inne.
Vi startet i et lagerrom og fant snart frem til en trapp. Fra det øyeblikket vi satte føttene inn i tårnet gnistret det av lyn og ildkuler og tynne, grønne stråler, men feltet beskyttet oss. Det holdt de 4 alippene unna også, så vi klatret oppover. Det var feil vei. Vi fant liket til Talos-halflingen, men når vi forsøkte å fiske det til oss kom det en Jerngolem. Vi løp og den sluttet å forfølge oss. Så etter en liten pustepause gikk vi nedover i stedet.
En etasje ned fant vi tre spor inn og bare to ut og videre nedover. Vi så ikke noe behov for å sjekke hvordan en Talos-slusk til hadde dødd, så vi fortsatte nedover. Shandri fant en felle og satt den av for å desarmere den. Det fungerte svært dårlig. En pendeløks dekket av gift hugget henne stygt i siden, og Hurin og jeg måtte ut fra antimagifeltet. Hurin jaget vekk alippene mens jeg helbredet Shandri. Så boltet hun fella i lås.
En etasje til nedover var slutten på trappa men ikke på tårnet. Det var en svært dyp sjakt som hadde vært en felle. Vi la noe over og så sendte jeg en hest fra vår Bag of Tricks fremover. Den fant ikke flere feller, men ble spist av alippene som var kommet tilbake. Uansett fortsatte vi sakte innover og kom til et rom med ganger til begge sider. Vi valgte høyre gang siden jegerne mente det var sannsynlig at vi fant det vi lette etter (levende talos-svin) der. Shandri bruker laaaang tid på å undersøke innover, og det betaler seg: en lang seksjon av den svakt buede gangen er konstruert for å smadre alt som passerer den. Shandri blokkerer den, og vi bli ikke smadret
Etter å ha gått en trekvart runde i det som antakelig var nederste kjeller ser vi en åpen dør. Det er et godt utsmykket rom bak døren og vi kan se et og annet lynglimt gå av langt inne i rommet. Når vi nærmer oss døren ser vi også en kropp som ligger på gulvet. Det kan se ut til at rommet er et bibliotek. Vi har all oppmerksomhet mot kroppen, som vi venter kan komme til å reise seg, men faren lå et annet sted. To magispisende monster angrep oss. Grimm sier det var Nishru'er og det som virkelig skapte problemer var at man trengte magiske våpen for å skade dem, og de undertrykte magien når man traff dem. Først så det ikke så farlig ut, men så spiste de opp antimagifeltet vårt og forsøkte å presse seg inn i Grimm. Alle gikk løs på dem, og storm badet deler av rommet i Spellfire. Og så reiste kroppen seg. Det så ikke ut som jeg gjorde noen nytte mot Nishru'ene så jeg stormet løs på liket. Svaret kom fra rommet da en enorm ildkule slo ned i meg. Det tok rotta på Nishru'ene og så fikk Storm liket til å danse og vi ødela det.
En rask formasjonsregruppering puttet oss alle tilbake i et antimagisk felt og når vi undersøkte biblioteket så vi at det ikke var noe fornuft i bøkene. Det virker som om den magien som gjenoppbygger og gjenoppretter skader i tårnet ikke klarer å beholde meningen i bøker. Uansett var vi ikke så klare for lange undersøkelser så vi fulgte lynglimtene inn i en gang og frem til en åpen dobbeldør. Bak døren så vi en enorm hall.
Til høyre kunne vi skimte 2 enorme jerngolemer, men det skremmende var til venstre. Under en melonstor kule som ser ut til å være perfekt rund og sort er en enorm blob av same type som spiste Arkath og meg utenfor tårnet. Denne var over ti meter tvers over, og så ut til å sitre opp mot kula. Bak den så vi leder for Talos-gjengen som vi hadde sett ham gjennom scrying, stående i et lyn. Litt bortenfor ham stod en skyggeskapning som hade så sterke mørkekrefter at ikke engang Sûnes lysgave kunne lyse opp området rundt ham. Og på samme side som oss stod en lich. Alle skapningene, med unntak av den vibrerende blobben var urørlige. Og på veggen bak blobben er en rift i virkeligheten som så gjorde vondt å se på.
Vi stod i mellomgangen og diskuterte. Storm kunne fortelle oss at lichen var Iltond, en Zentharim magiker som har blitt mektigere enn sist hun møtte ham. Skyggen er en Shade-magiker som heter Gotharil. Iltond er visstnok den som kontrollerte tårnet sist. Og Barric 'kjente' vi fra før. Riften antar Storm er en rift til et annet plan. Kanskje en annen verden. Den sorte kula er en Sphere of Anhilation som tilintetgjør alt den kommer i kontakt med. Vi står i gangen og diskuterer muligheter. Det eneste vi klarer å tenke ut som kan stoppe bråket er å presse Kula inn i sprekken. Kula kan styres med ren tankekraft, men det vil ikke gå fort, og det kan se ut som om vi ikke er de eneste som vil kontrollere den. Men først måtte vi finne en måte å overleve inne i rommet.
Den første inn var Shandri med magi fra Grimm. Shandri kunne konstatere at hele rommet var badet i mektig magi. Og at golemene ikke angrep når hun kom inn i rommet. Den neste inn var jeg, og dermed oppdaget vi at det var magi som påvirket alle som gikk inn også. Jeg kjente uendelige krefter i meg og de andre sier jeg slang magi på meg selv. Holy Smite, for ordens skyld, så effekten var liten. De andre fikk meg ut i gangen igjen, og så brukte vi en del tid (og tau) på å få alle inn i rommet uten at vi mistet kontrollen over magien. Storm ble mer enn litt overrasket over at antimagen hennes ble undertrykt, men vi endte opp i rommet alle sammen.
Så forsøkte vi å snike (dvs gå åpent og fryktløst) mot blobben for å komme innenfor rekkevidde av Kula. Det gikk bra helt til blobben plutselig sanset artifactene våre. Og dermed endte vi opp med at Borovic stod for seg selv midt mellom Golemene og blobben med artifactene og resten gikk nesten inntil blobben. Vi forsøkte alle sammen å dytte Kula med tankene. Langsomt flytter den seg mot sprekken i verden. Ettersom den kommer nærmere og nærmere så blir blobben stadig mer agitert. Til slutt begynner den å ta tak i en del folk. Jeg står unna sammen med Storm, og vi begynner å få Kula svært nær sprekken når Iltond tilsynelatende gir opp. Tammtih har kommet seg løs fra blobben og tar med sa alle unntatt Storm, dvergene og meg ut, og så klarer Storm å dytte Kula inn i sprekken.
Det første som skjer er en enorm bølge av energi som jeg klarer å dukke unna det verste fra bak Blobben. Så tar Storm og jeg hver vår døde dverg fra liket av blobben og Storm teleporterer oss ut. Vi stormer ut og ser en himmelhøy flerfarget energispray stå opp fra tårnet før tårnet kollapser inn i seg selv og ned i kjelleren. Det tar litt tid, men alt som er etterlatt er en liten haug med stein og en masse støv.
Så holder vi Lord's Council i Daggerdale. Som nestkommanderende og stedfortreder for den døde Lorden leder Shandri møtet og rådgiverne bevilger penger fra statskassen for en True Resurrection av Lorden og hennes ektemann. Storm effektuerer beslutningen med en rask tur til Waterdeep. Shandri og jeg bruker dagen på å roe ned byen og markere at vi har ryddet opp, er i livet og har kontroll. Vi setter likevel opp vakthold rundt tårnruinen, og når Storm kommer tilbake har vi et nytt rådsmøte.
Grimm mumler litt om pengebruken når Lorden er borte, men virker ikke alt for misfornøyd. Hun har også fått noen merkelige effekter av å være død. Øynene er totalt sorte nå og det er metallhår blandet inn i håret hennes. Rådsmøtet er ellers en rask gjennomgang av hva vi vet så langt:
Vi mistenker at alle tre døde når det smalt, men det er alltid usikkert med mektige magikere, og særlig licher. Barric er vi sikrere på at er død. 10 forsøk på å scrye ham gav ikke noe resultat og han var låst fast i et lyn når det smalt. De to magikerne er det ikke noe poeng i å forsøke å scrye. Om de dukker opp igjen er det nok Storm de vil ha tak i, og det er neppe noen stor forandring fra tidligere.
14. Ches 1374 DR. Storm kommer tilbake etter å ha snakket med "de andre". Det er ikke så mye mer de har kunnet bidra med bortsett fra at riften sannsynlig vis var til noe som hun kaller "de andre planene" og det som lakk gjennom var en svært annerledes magisom ville kunne skape store problemer her i Faerun. Hun virker godt fornøyd med at vi har fått stengt den.
15. Ches 1374 DR. Det har gått overraskende greit å få orden i Dagger Falls igjen. Det hjelper nok med tre diplomater som heller olje på havet, men likevel synes det som om byen begynner å komme seg i orden. Om vi får et godt år for bøndene så skulle Daggerdale være en bra dal igjen så snart vi får naturalisert flyktningene og får inn flere nybyggere.
Storm kom med Vaina fra Waterdeep i dag, og nå er vi i Hap. Det ser ut til at hun og Cathalandra kommer bra ut av det med hverandre, og Vaina er en dyktig taler. Han har vært trubadur før hun ble prestinne. Jeg planlegger å bruke resten av måneden her for å hjelpe henne i gang. Jeg vet jo at hun har flerdelt lojalitet, men jeg tror ikke jeg har så mange hemmeligheter Storm ikke kjenner lenger, så jeg kan leve med det. Jeg har nesten tatt en slik nål før også, så det burde ikke være problematisk.
16. Ches 1374 DR. Og så var det den visa igjen. Far, om du kan se eller høre meg så vit at jeg savner deg, jeg ønsker deg tilbake og jeg vil være villig til å legge mitt eget liv inn for å klare å frelse deg, men dette du har gjort med å gjemme Kjærligheten er så nært utilgivelig jeg kan komme. Kom tilbake og bli den du var ment å være.
Jeg har brukt dagen til å forklare Vaina at Sûne er Kjærlighet først, Så Skjønnhet og Lidenskap. Som de andre prestene hadde hun helt glemt Kjærligheten. Jeg kan bare ikke se hva som er problemet. Det står i bøkene og de visste hva de underviste når jeg forklarte dem feilene. Det virker som om de alle er forvirret av en slags guddommelig renkespill og gjemselleker. Jeg kan gjerne leke gjemsel med gudene, men de får slutte å gjemme vekk Kjærligheten. Den er nødvendig i Verden og Sûne er Kjærlighetens gudinne. Om jeg så skal skjære den løs fra Orcus med en kjøkkenkniv skal den tilbake til Henne.
1. Tarsak 1374 DR. Så var det slutt på å jobbe med menigheten. Grimm vil ha meg tilbake til Dagger Falls, og det kan jeg forstå når jeg ser oppgavene som skal utføres. Det går uanset bra i Hap nå. Vaina lærte fort å ta med Kjærligheten, og det virek faktisk som om hun kan komme til å trives der. Jeg tror ikke hun vil slå seg ned for evig så langt fra skikkelige byer, men hun gjør en viktig jobb, og det ser ut som om hun liker det.
Her i Daggerdale har vi fått en stor vårflom nå. Det stiger og stiger og det er fremdeles mye snø. De gamle sier at det blir ille om det ikke blir litt kaldtvær snart. Det blir uansett Marek og Arkath som må ta seg av til å begynne med. Jeg skal ut og snakke med folk. De andre har planlagt plasseringen av integreringslandsbyene for flyktningene og Shandri og jeg skal rundt i alle nabolandsbyer og snakke med dem. Mest meg siden Shandri skal organisere de nye landsbyene og sentrene. Og finne passende kandidater til å lede dem til å begynne med.
5. Tarsak 1374 DR. Sûne hjelpe meg for en samling treskaller, stabeiser og bygdeoriginaler. Daggerdøler er sære og håpløse. Det at bestefaren deres var en venn av en fetter til oldebarnet til en Shadowdøl betyr ikke at han er spion. Og det at noen vil forsøke på nytt betyr ikke at man skal ta tredobbel pris og banke dem opp når de komme for å snakke. Det er en tålmodighetsprøve av en annen verden å holde orden og snakke med disse folka. Og jeg er ufattelig missunnelig på Tammiths småmagi for å krydre maten. Enkelte av disse gubbene kunne ikke kokt noe spiselig om du gav dem 100 gull til å handle råvarer for.
11. Tarsak 1374 DR. Endelig litt fri fra diplomatiet. Forhandlinger er jo gøy, men enkelte av landsbylederne er drepen. Men nå har steinbroa over elva i Hereford røket. Det har ikke blitt kaldvær men sol og varme, så flommen ble like ille som de mest pessimistiske gamlingene trodde. La oss håpe at den drukner alt av utysker i Spider Haunt og i sumpen.
Siden vi har matforsyningene nord for elva, og et stort forsyningsområde med vogner sør for elva trengs en måte å frakte en to, tre, fire tonn mat over ei flomdiger elv hver dag ut måneden. Vi kunne prøvd med båt eller line eller noe, men hvorfor det når jeg kan gjøre jobben. Det er kanskje litt i det Marek sier om vinterslappe muskler og uansett er det deilig å arbeide litt i solsteiken. Kroppen har godt av litt sol. Alle de unge damene som kikker på gjør det ikke mindre attraktivt å jobbe i bar overkropp med å fly varene over. Det er slitsomt, men jeg regner med at det skal være grei skuring i løpet av noen få dager.
28. Tarsak 1374 DR. Variasjon i arbeidet hjelper jo litt på, men røvere er aldri gode nyheter. De som kom seg ut i straffearbeid vil sannsynlig vis spre noen ville rykter om hvordan røvere behandles i Daggerdale. Det startet med at Shandri fikk inn meldinger om røvere i åsene vest for Redgrass. Marek og Arkath sporet dem og fant en bande på opp mot 50 stykker. De har drept noen bønder og stjålet en del. I ettertid ser jeg at Marek kunne fjernet hele banden alene, men vi gikk inn for å arrestere dem. Grimm, Hurin og jeg marsjerte inn og ba dem overgi seg. De sloss, og Tammith fylte området med svarte tentakler. Etterpå sa hun at hun ikke tenkte over at vi tåler mer enn vanlige røvere og hun virker grundig betenkt over at hun drepte over halvparten ved å klemme dem til døde og rive dem i flere deler. Resten overgav seg ikke heller, men effektiv bruk av flatsiden av sverdet gav oss 20 fanger.
I dag var det så dom ved Grimm. De 5 som ble utpekt som mordere blir hengt og resten dømmes til slavearbeid i 2-5 år. En blodig kamp, uten problemer og en rask rettssak. Tror ikke det er mange bønder i dette området som tror røveri er en god plan lenger.
Greengrass 1374 DR. Enda en pause i arbeidet. Tammith ordner så Greengrass kan feires i Hap. Arkath, Tam og Borovic blir også med og det blir en glimrende fest. Det hjelper på stemningen at vi nå er tre som kan spille og synge og vi har med nok god drikke. Ikke for det, ølet til Silas smaker også greit utover natten. Vaina er der og langt ut på natten finner jeg ut at jeg skal høre om Luminor er der også. Og det er hun. Det bringer meg tilbake til tidligere netter og fester og ikke minst så fylles jeg nok en gang av Hennes varme og ting føles riktig igjen. En god dose ekstra krefter for å fortsette arbeidet.
18 Mirthul 1374 DR. Shandri kaller sammen til krisemøte. Krisen er ikke av de som vil ødelegge verden, men Ember ar blitt magisk inaktiv. Og det smitter. Ingen magi virker på henne, og ikke på den som bærer henne. Hun stopper all magi. Også sverdene til Arkath og Khar-Ammon. Det eneste vi klarer å få til å virke er det Tammith kaller Conjuration (Healing). Det er ikke som om vi kan gjøre noe med det, men det skaper problemer med mobiliteten vår.
23. Mirthul 1374 DR. Storm kom tilbake i dag med litt nyheter og informasjon. Det er kommet en "ny" ruin i ørkenen i nord, og noen bør undersøke den. Den er Netheril-aktig så man mistenker at det kan finnes mektig magi i den. Shandri er visst ikke like usynlig som før. Hun er "av og til" synlig, uten at Storm kan forklare det noe nærmere eller vet noe om hvorfor. Det kommer sikkert til å gjøre Shandri mindre nervøs...
I passet mot Cormyr er det kommet kjemper igjen. Det er en stamme med iskjemper, og de har vel da fordrevet dragen som var der en periode. Det som er vikelig foruroligende nyheter i den sammenhengen er at Baran Falkoneren også er der oppe. Om de allierer seg vil Baran ha en ubehagelig sterk maktbase å bygge seg opp fra.
Vi diskuterer en del, men kommer til at vi ikke har mulighet til å undersøke ørkenruinen for Storm. I stedet sender vi Arkath og Marek ut for å undersøke kartet vi har til et Dragekultsted sør for Harrowdale. Shandri tar med seg Ember og jeg slår følge til Essembra for å snakke med Ilmeth om Tammiths lille hær som hun må ha en avtale om.
28. Mirthul 1374 DR. Og så var vi i Essembra igjen. Her var det også et svare oppstyr med vingene. Det er ikke så mange halvengler som går omkring skjønner jeg. Lurer på hvordan det blir når jeg skal til Waterdeep neste gang. De er vel kanskje litt mer vant til slikt, men ikke mye. Jeg kan ikke huske å ha møtt noen engler før Jehlonna og Octesian.. Uansett er det harde tider i vertshusbransjen. Det er en mystisk dame som har kommet sørfra, tatt over vertshus i Essembra og Ashabenford og presset prisene langt ned. Shandri er veldig interessert og undersøker videre.
Og så snakket vi med Ilmeth. Det er bråk og uro mellom Dalene og alvene, men ikke veldig aktivt foreløpig. Og noen har forsøkt å bryte opp avtalen med Drowene og harperne har ordnet opp. Men de har ikke fortalt Ilmeth noe. Han er temmelig muggen over det, så vi snakker om andre ting siden vi ikke har noe informasjon om det. Veien går greit og vil være ferdig i løpet av sommeren.
Til slutt forhandlet vi avtale for Tammiths tropper. De blir stilt under Tammith med en indirekte kommandolinje. Dvs at Tamtih må stå til ansvar for det de gjør, og i tillegg poengterer han at styrkene ikke får dømmende makt. En helt grei avtale. Vi har nesten greiere forhold til lorden av Battledale enn i Daggerdale, men det kan skyldes at vi ikke åpenlyst kaller lorden av Battledale for en hårete idiot.
Vi nevnte vertshussaken for Ilmeth også, men han hadde ikke noe mer informasjon enn oss. Og nå har Marek og Arkath kommet inn også. De har funnet det de tror er Dragekultstedet, og det ser ikke ut til å være i bruk. Vi setter kursen hjemover og Shandri og Marek undersøker vertshusforholdene i Blackfeather Bridge.
4. Kythorn 1374 DR. Alle er tilbake og vi bestemmer oss for å ta et raid på dragekulten i slutten av måneden. Blackfeather Bridge hadde ikke sett noe til vertshusdamen sørfra.
Shandri og Marek vil gjerne dra ut allerede i morgen for å ha tid til å besøke Ashabenford og undersøke ting før de fortsetter til Hap. Vi andre kommer etter mot slutten av måneden. Tammith er blitt helt oppslukt av å skrive bøker for å slippe inn i Candlekeep. Jeg burde kanskje søke etter kunnskap der jeg også, sier hun, men jeg vet ikke om jeg vil makte å skrive ned noe som gir meg tilgang.
5. Kythorn 1374 DR. Det går faktisk nesten som smurt i systemet her nå. Shandris NK gjør en bra jobb, min adjutant lesser av meg det meste av arbeidet og ting ser ut til å gli glatt. Shandri og Marek dro ut i morges, og jeg har faktisk tid til å starte malingen igjen.
14. Kythorn 1374 DR. Endelig er et maleri ferdig igjen. Denne gangen et storslått maleri av Slaget om Shadowdale. Det henger over kontorpulten min i HK for tiden, men det er fordi Tammith ikke har noe bedre sted å henge det.
25. Kythorn 1374 DR. Og da var vi klare for å rydde etter CoD. Grimm har fått beskjed om at hun må være tilbake 4. Flamerule for å ta imot Jernklanen, så vi har ikke mye mer enn tiden og veien. I dag teleporterte vi til Hap, og etter en Grand Revel i kveld skal vi ut på tur i morgen. Det er godt å starte viktige oppgaver med en hyllest til Sûne. At det er en skikkelig fest skader ikke heller. Jeg håper det blir overskyet i morgen...
28. Kythorn 1374 DR. Så mye for håp om kjølig vær. Det er lenge siden jeg har marsjert i så mye sol og varme. Men nå har vi kommet oss frem til stedet. Det kan ikke ha vært noen her på lenge. Marek advarte mot Griffiner, og det er umulig å gå i tornekratt med vinger. Jeg flyr opp, og Tammith insisterer på at jeg skal være usynlig. Det går greit og vi kommer opp til noen skyteskår Marek og Arkath fant sist.
Vi fant en hemmelig dør inn i komplekset og en felle på en dør litt lenger inne. Shandri forsøkte å disarmere den, men den gikk av og badet hele gangen i tåke. Og så klarer ikke Shandri å få opp døren. Tammith løser det ved å disintegrere den. Tåka gir seg ikke. Trappene er fulle av spindelvev også, så vi bruker litt tid på å finne en vei opp til vaktrommet med skyteskår. Der er det ikke tåke. Tammith og Grimm mener magien burde gi seg om en dag eller to. Så vi venter.
30. Kythorn 1374 DR. I dag kom Tammith til den glitrende analysen at hun kunne forsøkt å dispelle fella på døren, men at det nå ikke går an siden den er borte. Og at magien derfor sannsynlig vis ikke kan fjernes. Vi har brukt mye magi for å forsøke å fjerne tåka, men det hjelper ikke. Magien er for kraftig. I tillegg har Grimm spurt Dumathoin om hvordan vi kan komme oss inn, og det skal være illusjoner og 'evige voktere' her inne. Vi gjetter vandøde og golemer. Kanskje ikke så veldig spennende gjetting siden det er magikere som tilber vandøde drager som har laget stedet.
1. Flamerule 1374 DR. Etter et siste forsøk på å bli kvitt tåka fikk vi idéen om å sjekke fra den andre siden. Vi fant ikke noen dør, men Grim laget et hull ved å utvide skyteskåret. Gleden ble begrenset av at vi etter å ha gått inn og ned og tilbake møtte på tåken igjen, men denne gangen fant vi ut at vi skulle gjøre jobben ferdig. Vi gikk inn i tåka med tau og tett på rad. Trappene brant vi tomme for Web og vi fant veien tilbake til utgangen og vaktrommet vi hadde vært i de siste dagene. Så gikk vi inn.
Et stykke inn i komplekset fant vi en hemmelig gang (som vi lot være foreløpig) og et oppholdsrom. Det kan virke som det sentrale vaktrommet i komplekset, og det lå en gruppe vakter der. Døde. Drept med kraftig sverdhugg for et års tid siden. Muligens en Melediensak. De hadde CoD tatoveringer alle sammen. Lagerrommet og soverommet for vaktene var ransaket.
Neste interessante sak var mer skremmende. Vi kom inn i en lang og naturlig hule, og skimtet noe magisk skimrende som en enorm kuppel lenger borte. Marek snek seg bort mot det, og Tammith sjekket med linsa. Det var noe umulig magi med beskyttelse og necromancy i seg. Marek kom forholdsvis fort tilbake og sa at under en skimrende kuppel av magi ligger det en enorm dracolich. Vi følte oss ikke klare for å sloss verken med den eller med kuppelen så vi trakk oss tilbake. Den andre veien i denne delen fant vi noen edelsteingolemer, og når vi spurte Dumathoin om hjelp sa han at det kom til å gå både vel og ille. Så vi sjekket ut resten av komplekset i stedet.
Først fant vi en vei ut med et lite rom og en enorm dragesal. På salen fant vi et blått drageskjell, og i rommet fant vi en hemmelig dør ut. I en annen gang fant vi en vei til som gikk ut. Denne gikk opp til en landingsplass for griffer, med et innebygd forslag om å hoppe utfor kanten. flere hundre meter rett ned. Heldig vis klarte Arkath å motstå forslaget.
Og til slutt sjekket vi den hemmelige gangen. Den var trang. Og smal. Og laget for små hårete idioter. Men som bakerste mann krøp jeg innover etter de andre. Og angret så snart noen i fronten sa at vi skulle snu. Hulen sluttet på veggen høyt i hulen hos Dracolichen. Og den var enormt stor. Å krype bakover motfjærs i en trang gang er ikke enkelt. Og svært ubehagelig. Det gikk egentlig ikke i det hele tatt. Men så fikk jeg Tammith til å kaste fly-magi på meg, og foldet vingen rundt meg. Så kunne Tammith dytte meg ut, og det gikk sånn noenlunde greit. Og så gav vi oss for i dag. I morgen er det golemene og deres hemmeligheter som skal undersøkes.
2. Flamerule 1374 DR. Når vi var klare for å sloss var ikke golemene så veldig tøffe. Det var noe med at de regenererte, men de var av rubin, og dermed ikke av de tøffeste. Hurins eller Grimms våpen var solid nok til å legge dem endelig til ro, så det gikk greit. Adamantsverdet gjorde vei i vellinga. Når Grimm skulle undersøke rommet de stod i forsvant hun i noen sekunder, og kom så tilbake igjen. Hun sa hun hadde gått inn i en Maze. En svært avansert magisk felle.
Heldig vis fant Marek en hemmelig gang rett utenfor rommet, og den fulgte vi. En liten stund. Og så bråstoppet Arkath (som var speider) og var blitt tappet for livskraft. Tammith sjekker med linsa igjen og ser noe merkelig necromancy som svever i luften og slurper til seg livskraft. Etter litt diskusjon kurere Grimm Arkat, og drar opp et antimagifelt. Så går vi inn og undersøker den siste delen av komplekset. Det er et oppholdsområde. Først finner vi et kjøkken og et soverom med klare tegn på at et par har bodd her. Vi mistenker Markes foreldre.
Lenger inne er det et digert rom med noe som ser ut som mumifiserte slangedragemenn i. Hurin går ut av antimagien, og merker at hans Death Ward nesten svikter. Vi trekker oss ut og sender Hurin inn for å lokke slangedragemennene ut til oss andre for å drepe dem et sted det ikke er så masse necromancy. Det feiler spektakulært ettersom Hurin først ikke vil komme ut, men heller blir stående å sloss, og deretter (når vi løper inn for å "redde" ham) nekter drageslangemennene å gå ut av det store rommet. Så vi slår leir og forbereder oss på å ta dem ut i morgen.
3. Flamerule 1374 DR. Og så kom det til slag mellom Drageslangemennene og Heltene... Eller noe slikt. Vi rykket inn under beskyttelse av Deathward, forsterket av Haste og med en plan om at Shandri og jeg skulle ta oss av monstrene. Ingen var særlig flinke til å huske det, men det hjalp nok godt på at magikerne tok seg av fiendtlig magi. Drageslangemanndrepervåpnene skar gjennom dem som kniver i mykt kjøtt, og Shandri fant merkelig nok vitale organer på disse vandøde. Et eller annet er ikke helt som normalt, men vi slaktet dem ned.
Men problemet var vel heller riften i virkeligheten. Her var det nemlig også en slik. Inne i et rom som var innredet som en lab skimret en svart rift og gav fra seg et skimrende lys. Og en masse necromancy. Hele rommet vi var i var badet i svineriet, og alle følte ubehag unntatt Shandri. Så dermed gikk Shandri raskt gjennom rommet med riften, tok med alt av interesse og lukket den tunge, doble blydøren. Plutselig føltes verden mye bedre og vi gikk kjapt gjennom rommet hvor vi hadde drept slangedragemennene.
Vi diskuterte kort og kom til at dette var viktig nok til at Storm burde vite om det, og Grimm satt seg ned for å gi beskjed til Simbulen. Marek og Shandri går ut, mens vi andre venter på Grimm. Så kommer en kraftig rumling i fjellet. Grimm blir ferdig og sier at fjellet er solid og ikke holder på å rase. Da kommer jeg på at vi burde sjekke opp med Dracolichen. Den var i en kuppel av skimrende necromancy (og andre ting) og vi har lukket inne en kilde til skimrende necromancy. Grimm kan se gjennom fjellet, og dracolichen er borte. Ooops. Ny sending til Simbulen, som synes at Grimm maser.
Marek og Arkath går ut og speider (og finner en stor griffon revet i biter.) Tammith tar med seg Borovic og meg og drar til Essembra. Jeg snakker kjapt med Ilmeth, som tar det hele ganske rolig, og så returnerer vi til CoD komplekset. Da er Storm kommet. Hun synes definitivt det var verd å tilkalle henne, og blir glad når hun kan overta de 3 drageeggene som har ligget badet i vandødhet i lang tid. Og så skal vi undersøke restene av stedet.
Først klarer ikke Storm å kvitte seg med tåka heller. Det gjør nok ganske godt i selvfølelsen til Hurin og Tammith. Uansett blir hun lei og så bruker hun Dimension Door inn i dracolichhulen. Der har dracolichen brutt seg ut gjennom et sett meget solide dører, og vi finner veien ut og en vei ned i Underdark. Veien ned går visstnok også over til Dracandros' Tårn ved Hap.
Det er ikke så mye mer å gjøre her. Storm har ikke noen Sphere of Anhilation tilgjengelig, så her må man vente til Simbulen eller noen tilsvarende mektige klarer å finne tid. Vi diskuterer dracolichen. Harperne var klar over at den lå her, og Storm er rimelig sikker på at det er en eldgammel skyggedrage fra dette området som er gjort om. Hvorfor den var fanget aner hun ikke, men vi kan jo håpe at den er sur og sint på CoD og ikke på oss og verden generelt. Når vi vil ha dracolichen sammenlignet med den enorme skyggedragen i Tethyamar svarer Storm at denne kunne vært far eller mor for Tethyamar-dragen. Og vi som trodde den i Tethyamar var nær uoverkommelig.
Storm drar tilbake til hva det nå var hun holdt på med, og vi andre drar hjem. Det er ufattelig hvor tette enkelte av de andre kan være noen ganger. Selv Marek måtte trå til å fortelle at "Vi kan gjerne gå hjem vi" før jeg klarte å få Tammith og Arkath til å innse at det ikke var en god idé å teleportere flere ganger for å hente folk og overtale Ember til å leke i Baby Pocket'en. Hun vil nå uansett ikke, og nå får Marek og Shandri litt tid for seg selv. Det er bra.