Frykt og vemmelse i Hillsfar

Fuglene kvitret, humlene brummet, små og store dyre drev med sitt i busker og kratt, solen skinte og alt åndet av fred og ro i den lille dalelandsbyen. Våren var kommet og verden frydet seg.

Våre venner følte atter en gang kallet fra Gamle Skalle, og som trekkfugler og sargassoål forflyttet de seg ivrig i retning Jhaeles forgjettede drikkevarer. Gjensynsgleden var stor, men etter et par dagers venting ble man noe urolig. Tatjana dukket ikke opp. Det gjorde derimot et brev fra henne. Hun var i Hillsfar hvor det foregikk ting vi burde ta en titt på.

Jepp, så kryptisk var det. Det var ingen vei utenom, så våre helter pakket ryggsekker og spellkompontentpunger og la i vei. De av alvisk herkomst (Thalassar) var ikke overlykkelig, da det var et velkjent faktum at alver ikke akkurat var velkomne i Hillsfar. Heldigvis hadde han forkledning.

På vertshuset Den Røde Okse utenfor byen møtte vi på en purung alvejente som også viste seg å være Lathanderprestinne. Hun kunne fortelle at ikke bare hadde Tatjana dratt inn i byen, de hadde også Tatjanas lille guide. Willow. Willow Khalerian. Thalassar holdt på å få akutt hjerneblødning. Den unge alvejenta het Tessandria og kunne også fortelle oss at Tatjana pleide å frekventere vertshuset Den Fagre Kriger inne i byen. Vertshuseieren 'Kjekke John' skulle visstnok være alvevennn. Så vi dro dit, vi.

In disguise...

Kjekke John viste seg å være pensjonert eventyrer og en hyggelig kar. Vi tok inn hos ham og startet etterforskningen. Etter en del diskret spørring rundt fant vi ut at ingen hadde sett Tatjana eller Willow på en stund. Dette påførte Thalassar enda flere hjerte- og karsykdommer.

Heltene delte seg opp og begynte å finkjemme Hillsfar for Spor. De fant vi dessverre plenty av, og det var høyst uklart hvorvidt de hadde noe med hverandre å gjøre i det hele tatt.

Dag 1: Tøfler rundt til alle templene i byen og Etterforsker. Får napp hos ei berte ved navn Janine og avtaler et møte sent på kvelden ute i byen. Det er et bakhold og vi moser dustene. Finner papirer på henne med et Spor(TM): "Det gule varehuset. Send utenbys fanger dit for behandling." Vi starter øyeblikkelig letingen etter Det Gule Varehuset. Der bryter vi oss heller uelegant inn og kverker alt som rører seg. Først og fremst fordi rørelsene prøvde å kverke oss. Etter den obligatoriske massakren gjennomsøkte vi varehuset og fant en lapp med en snodig beskjed: "Shuluth trenger mer varer." Til vår store overraskelse fant vi også et eldgammelt, forlatt Lathandertempel i kjelleren. En liten sensasjon da hverken historikeralven Thalassar eller Lathanderprestinnen Tessandria noen sinne hadde hørt om at det skulle være noe slikt i Hillsfar.

Dag 2: Vi drar innom vaktkapteinen Lucian for å handle informasjon. Der er de ikke vennlige mot fremmede i det hele tatt og situasjonen blir svett. Så svett at slossing er uungåelig. Vi kjemper oss ut og stikker av. Finner et passe skjulested i et forlatt hus i den mer lugubre delen av byen. Thalassar drar til Liiratempelet (et luksusbordell!!!) for å Etterforske. (Helt sant!!) Det får han vite at Kaptein Lucian hadde vært fast gjest, men hadde mer eller mindre sluttet å komme. Han var blitt mutt og grinete av seg, hadde han. Jotakk.. Det hadde vi nå liksom merket, det da..

Deler av gjengen deltar på et vekkelsesmøte. En ny hallelujasekt ledet av Mester Enoch, prediket Den Store Lords evangelium og brukte et netheresisk scepter som symbol. I vår bakgård!! Siden Enoch jukset for å hjelpe på sine manglende talegaver, "innså" enkelte av oss at jammen hadde han noen gode poenger. Lykkeligvis hindret ikke det oss i å plotte for å få slutt på tullet. Vår første tur ned i kloakkene skjer samme kveld i vill jakt på et eller annet slemt. Der finner vi tentakkelmostre og noe som kan være illithidlarver. Yuk!

Dag 3: Mester Enoch står for fall. Noen (tyvalauget?) lager bråk og opptøyer under showet hans, og vi benytter sjansen til å komme oss inn i tårnet hans via en hemmelig rute gjennom flere hus og kjellere. Det ble en del hard slossing. Nanoc tok sin død av det, Thalassar var klønete og fikk en eksplosjon rett i maska, alle lærte at mindflayere er vemmelige og at golemer er Farlige! Men vi tok tårnet selv om de kuleste slemmingene kom seg unna. Belbrina tok med seg Nanoc til Tempustempelet for å høre om de kunne gjenopplive ham. Det kan de, men dvergene returnerer aldri derfra. Gjennomsøking av tårnet (etter at alle har kommet til bevissthet igjen) gir oss litt stæsj og en lapp vår gamle venn F'Zoul Chembryl til denne Shuluth. Fant også på et eller annet tidspunkt et dagboksnotat fra Lucien: "Bare døden kan befri meg fra Shuluth, den nye Mester, bringer av endring. Resultatene av mine gjerninger lever nå under Hillsfar."

Dag 4: Den slemme, grådige, sleipe, falige, etc., etc. sjefen i Hillsfar, Malthiir, sender inn folkene sine og river Mester Enochs tårn. Heldigvis var ikke vi inni det. Denne dagen ligger vi lavt mens vi spekulerer på hva i hule helsikke dvergene har gjort av seg. Utpå ettermiddagen hører vi at utropere tasser rundt og roper etter Thalassar Khalerian og kompani. Det er visst noe offisielt som muligens ikke involverer arrestasjon og henrettelse i gladiatorarenaen. Etter mye nerving sender vi ut en ekspedisjon og får tak i budskapet. Det er en invitasjon i møte hos Malthiir, formulert på en slik måte at vi faktisk tar sjansen på å dra. Han gjør et stort nummer ut av å intimidere oss med golemer og beintøffe soldater væpnet til tennene. Vi må legge igjen våpnene i våpenhuset, men rustningene forblir på etter at Thalassar påpeker at han ikke har tenkt å gå inn naken!

Møtet var streit nok det: Vi fikk to dager på oss til å rydde opp i kloakkene og stoppe Scepter-kulten fra å "overta" Hillsfar. Den gjengen hadde allerede full kontroll over Zhentil Keep og Mulmaster, og Malthiir hadde ingen planer om å lide samme skjebne. Kulten skulle ha hovedkvarterer i kloakkene. Han ga tynt beng i illithidklekkeriene der nede, for de var nå vårt problem. Hvis vi ikke gikk med på denne dealen, ville dvergene bli henrettet på arenaen sammen med Thalassars lillesøster. (Thalassar klarte med en kraftanstrengelse å la være å si ting som ville startet krig.) Vi gikk med på dealen.

Dag 5: Vi vasser ned i kloakkene igjen og herjer og brenner larver og tentakler for fote. Alle er i dårlig humør og innstilt på å bli ferdig så fort som overhodet mulig. Vi ville vekk fra den tre ganger fordømte møkkabyen!! Vi kommer over noe som tydeligvis er et tempel for denne nye sekten. Nysydde kjortler med sceptersymbolet henger der. VI ødelegger hele greia. Så kommer vi inn i et mer interessant område hvor motstanden er hard. Illithder er vemmelige vesner, og når vi så går oss på en super-illithd med ørten digre snabler som svinger sverd mot oss samtidig som magiske ting skjedde... Vel det holdt på å gå forferdelig galt. Kun en megasuperkjempeoptifenomenalistisk giga-teleport utført av Glendar reddet oss fra å bli kjøttdeig. Tilbake i Krystallslottet helbredet vi oss og returnerer til kloakkene per ny teleport og ikke alle på en gang.

Ny slossing følger, men eklingen stikker av og vi tar oss inn i rommet den voktet og møter... F'Zoul Chembryl i egen høye og særdeles fornøyde person. Det var liksom ikke måte på hvor hyggelig han var. En riktig sjarmerende jævel. Litt ord-pingpong senere mister noen tålmodigheten og angriper ham. Vi får inn et treff før han bopper vekk. Bak han var det et lite rom med noen folk innesperret i veggmembranene (Ikke spør! Det var vemmelig!), og der finner Thalassar igjen sin elskede lillesøster! Klemming og trøsting av desperat vettskremt lillesøster skjer, og så kommer vi oss opp av kloakken.

Dag 6: Alle har fått vasket seg og fått på nye klær og roet seg. Vi drar på middag hos Malthiir, hvor vi får dvergene våre tilbake, pluss alt stæsjet deres etter litt forhandlinger. Vi får også en symbolsk betaling for oppdraget fordi Malthiir er en patroniserende drittsekk som bruker alle de hersketeknikkene han bare kan. Null spor whatsoever av Tatjana. Vi blir for sikkerhets skyld erklært uønskede i Hillsfar og lovet arrestasjon om vi viser oss der igjen. Ha ha! Som om vi noensinne ville finne på å nærme oss det helveteshølet igjen! Da heller til Zhentil Keep. F'Zoul er i det minste kul!

Lettede forlater vi byen så fort vi bare kan. Willow for skjenn av storebror og beskjed om å dra rett hjem til Tangled Trees. Storebror minner henne på at han er i stand til å sjekke at hun faktisk gjør som han sier. (Visse fordeler skal man ha av å ha bundet sjelen sin til en diger skog!)

Tilbake i Shadowdale og Gardaks dal oppdaget vi hvorfor F'Zoul var i slikt perlehumør. Glendar hadde hatt ubudne gjester på besøk i Krystallslottet, og Enhjørningens Svarte Bok var Vekk. Stemningen blant Heltene var mildt sagt dyster...

På et eller annet tidspunkt i Hillsfar hadde snappet opp at en gjeng eventyrere som kalte seg Dukkemestrene hadde blitt hyret av Mester Enoch for å plyndre en gammel Netheril-hule nord for Darkhold. Adzeraks Gravkammer eller noe sånt. Glendar hadde litt peiling trodde han kanskje, og vi hadde teorier om at det var den samme hulen som han hadde hørt om som kanskje var interessant eller ikke og som vi hadde planlagt å finne opptil flere ganger.

Glendar, Thalassar, Nanoc, Belbrina og deres nye venninne Tessandria la i vei vestover i stor fart. Vi håpte på å komme oss raskere frem enn Maskottene...unnskyld...Dukkemestrene siden vi var få og Glendar hadde ideer..

Fortsettelse i Adzerak.