Prolog til Avatarkrisen

Vinteren 1357/58 tilbragte våre venner hver for seg. Pius Idowa var hjemme i skogen sin, Glendar studerte som en helt i Waterdeep, Nanoc var hos Jernklanen og sloss mot de stadig mer nærgående patruljene fra Darkhold. Thalassar var...øh.... Han var litt.... Hmm... Det hadde seg slik at han til sin store skrekk og gru oppdaget at han plutselig var blitt voksen. En ny og hittil ukjent følelse hadde listet seg frem og overfalt ham: Ansvar. Det resulterte i en usedvanlig travel vinter hvor han blant annet besøkte Sjøalvene i Stjernehavet og Mystratempelet i Saerloon (Sembia).

Vi møttes i Shadowdale 30/4 1358 DR og utvekslet nytt og rykter. Zhentarim hadde økt aktivitetsnivået sitt rundt Darhold vest for Cormyr, santrielene hadde begynt å trekke seg tilbake til Faerie og noe som sannynligvis var Karsus-kulten var litt vel aktive med dommedagsprofetier o.l.

Vi var litt usikre på hva vi skulle ta oss til, men ble enige om å avlegge Dvergesølv i Gardaks Dal et besøk. På kvelden kom det til en vemmelig episode med noen leiesoldater på vertshuset Gamle Skalle. Høylydt skryt om ugjerninger begått i Daggerdale året før, falt ikke i god jord hos resten av klientellet - for ikke å snakke om Jhaele selv. Men vi tok oss av dem. De red gjennom skogen for å komme seg videre nordover. Etter mørkets frembrudd. Big Mistake.... Skogsmagi, forvirringsmagi og en isstorm ble deres bane.

Neste dag ville Elminster møte oss, og til tross for Thalassars angstnevroser mht. Shadowdales kanskje mest berømte beboer, ble det et riktig givende møte. Ha ba om vår hjelp til å stenge en portal i Myth Drannor slik at Zhentarim ikke lenger kunne gate inn demoner fra et av hovedkvarterene sine. Naturligvis ville vi hjelpe til, og vi satte kursen for Gardaks dal samme formiddag. Der skulle det nemlig befinne seg en portal inn til Dyretemmerlaugets seremonisal.

På en platting i inngangen til dalen skulle Elminster aktivere portalen. Denne plattingen var basen til en alvisk utpost som hadde blitt bygd av en Khalerian, kunne El fortelle. Thalassar var i ekstase, og den ble ikke akkurat mindre av at han fikk vite at tårnet fortsatt var der - man måtte bare ha en spesiell 'nøkkel' for å få det frem igjen.

Planen var som følger: Elminster skulle åpne portalen som ledet inn til Dyretemmernes gamle seremonisal. Der skulle vi finne en ny portal som vi skulle gå gjennom. Det var sannsynligvis bare én portal der, i følge Elminster. Denne portalen ville føre oss til et Zhentarim-sted. Sannsynligvis. Der skulle vi snu og gå tilbake, og den som gikk sist skulle snurre en eggeformet juvel (Shoons egg) på håndflaten. Denne gjenstanden ville ødelegge portalen. Så skulle Elminster åpne en av portalene i Salen, "vri" litt på magien slik at vi kom tilbake til start. I utgangspunktet enkelt...

Det gikk bra i starten. Vi hoppet gjennom til seremonisalen, fant en ny og aktiv portal, hørte demoner i et tilstøtende rom (men de bråkte og festet så voldsomt at de iike hørte oss), gikk gjennom den nye portalen, kom til et Bane-tempel vi ikke visste hvor var, snudde og gikk tilbake med Glendar som sistemann og eggesnurrer. Portalen døde, og alt var flott - bortsett fra én essensiell ting: Fraværet av portal tilbake til Elminster var påtrengende.

Det var ikke spesielt hyggelig å stå midt i en diger seremonisal hvor vi visste at Ara og hennes konklave pleide å påkalle demoner. Særlig når vi kunne høre lydene fra demonfesten... Hvor lang tid ville det ta før de merket at vi var der? Svaret var: Litt i snareste laget.

Heldigvis åpnet det seg en portal midt i rommet i det ett eller annet var i ferd med å åpne døra, så vi stupte gjennom til....

Stummende mørke...