Dragekongens Øye

Ved ankomst til Shadowdale, ble vi mottatt av Lord Mourngrym og fikk gitt ham brevrullen. Den viste seg også å inneholde en tryllestav. Lorden ga oss rom for natten, og holdt en fest for oss den kvelden. Under festlighetene teleporterte Shadowdales berømte bard Storm Silverhand innom og lirte av seg et gammelt alvisk profeti:

Krona, Vidunderlig Liv
Septeret, Makt og Begjær

Kronas Ånd er dens Storhet
Septeret råtner innenfra

Septeret spirer på ny
Det kan bare bekjempes i Kronas Ånd

Røttene, Septerets Røtter
Bare troen på Kronas Ånd kan felle det for alltid

På natten ble Thalassar angrepet av en skokk 'Bonebats'. Etter en del tumulter og misforståelser på rommet hans, i gangen og tilbake på rommet, ble problemet annihilert. En fremmed dverg, som senere viste seg å være Nanoc, hjalp til. Vaktene ankom behørig for sent, og ingen hadde noensinne sett slike beinskrømt før. Eller hørt om dem.

Dagen derpå flyttet man seg til vertshuset Gamle Skalle, og diskuterte nattens hendelser og fremtidsutsiktene. Det ble angstet en del over det faktum at flaggerskrømtene var så treffsikre. De hadde flydd rett til Thalassar. Det kunne tyde på at noen overvåket oss, og det kunne igjen bety at det var en fare for at alt vi sa ble overhørt. Noen lokale helter fortalte nytt og rykter fra omengnen. Det var en viss uenighet om det var en trollmann eller en lich som holdt til i Spiderhaunt Skog, men bortsett fra det hadde alle det bra.

Det var stor enighet om at Spiderhaunt skog var neste stoppested. Marcus ville finne septeret og gi det tilbake til Sabbas. Men etter at Glendar hadde fått en nærmere beskrivelse av dingsen og hadde rotet litt i hjernekista si, ble stemningen en tanke trykket. Septeret lignet nemlig på en type som de mektigste magikerne i Netheril hadde. Og de var ikke til å spøke med! (Hverken magikerne eller septerene..)

Det var nå helt utelukket å levere det tilbake til Sabbas. Vi burde heller finne en måte å få det ødelagt på, mente Thalassar. Han ville også bruke en del tid på å forhøre seg litt rundt for om mulig å få vite litt mer om slike ting. Glendar hadde ikke så mye info å komme med, nemlig. (Ikke som han sa til oss, i hvert fall.) De andre var utålmodige, men det var klart at vi kunne trenge å vite litt mer før vi braste avgårde inn i en skog med et mildt sagt dårlig rykte.

Marcus så noe beskjemmet ut da det gikk opp for ham at han hadde plassert en sannsynligvis uhyre mektig magisk gjenstand rett under nesen til en lich.. Og så presterte Glendar å mumle noe om selve sjefs-septeret. Karsus' septer. Det skulle visstnok inneholde en bundet gud; så sa i allefall soga. Det ble stille en stund før alle ble enige om at det septeret var det sikkert ikke! Men det skadet kanskje ikke å planlegge for 'worst case scenario' heller...

Thalassar gikk for å snakke med noen, og resten bega seg ut på diverse erender. Da de møttes på ny, hadde Thalassar med seg en ny venn: Pius Idowa. Han er en santriel; et sjeldent alvevesen som enten har form som en hvit falk med et juvelsmykke om halsen, eller som en knøttliten hobbit - med et juvelsmykke om halsen. Han ville gjerne være med på eventyr, og det fikk han.

Det ble protestert ganske heftig da Thlassar ville vente i to uker med å dra noen steder. Han hadde fått Storm til å høre rundt etter info, men det ville sannsynligvis ta litt tid. Alle var egentlig utålmodige etter å komme i gang. Dersom det virkelig var en lich og en trollmann i skogen, så hastet det! Heldigvis dukket Storm opp samme kveld.

Hun hadde fått tak i Elminster, som tilfeldigvis hadde de rette papirene framme. Noen andre hadde nettopp vært og spurt om det samme. De Netheresiske septerene var bortimot 1/2 meter lange, og alle som en hadde de en stor, eggeformet juvel som toppstykke. Karsus' septer gikk under navnet "Dragekongens Øye", "Kaos' Øye", "Ødeleggelsens Øye", etc., etc. Ikke noen trivelig dings, med andre ord. Årsaken til navnet var at juvelen kunne minne om et digert øye med en kattepupille.

Dragekongen var en gammel kaosgud, som Karsus hadde greid å binde i septeret sitt. Han ville bli en gud selv, men en sammenslutning av alver, mennesker og dverger fra Myth Drannor hadde stoppet ham. Septeret ble gitt i forvaring til en familie menneskelige magikere. Mosammah kunne tilføye at om Dragekongen noensinne slapp fri, så ville han ødelegge alt. Absolutt alt. Han hadde fått et oppdrag fra gudinnen sin om å hjepe til å forhindre at det skjedde. Hun hadde sagt at Dragekongens Øye var ute i verden igjen...

Stemningen var nå dalende. Vi kunne ikke lenger se bort i fra at det var en artifakt som lå gjemt i Spiderhaunt skog. En mektig magisk gjenstand fra Netheril var ille nok, men en ond artifakt... Det gikk et lite kaldgufs rundt bordet. Nå var det i hvert fall ikke noen tid å miste, og vi var skjønt enige om at vi skulle dra allerede dagen etter. Artifakter har det med å 'påvirke' sine omgivelser, og den hadde ligget ute i skogen mer enn lenge nok!