Rundskriv

Hovednr. 45 - Kapittel 17 - Ytelser til gjenlevende ektefelle

Utarbeidet av Arbeids- og velferdsdirektoratet 27.01.2012, Fagstab ytelser, kontor pensjon.

Sist endret 17.11.2014 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Regelverkskontoret, jf. overskriftene:

17.1 -  Generell kommentar

17.2.1 - Generelt

17.2.2 - Sammenlegging med medlemsperioder i andre EØS-land

17.2.5 - Tilfeller hvor sammenlegging ikke kan gjøres

17.4.1 - Generell kommentar

17.4.2 – Eksport av pensjon/overgangsstønad

17.4.3 - Pensjon/overgangsstønad som ikke kan eksporteres

 

 

17.1 - Generell kommentar

[Endret 11/14]

Europaparlamentets og Rådets forordning 883/2004 og 987/2009 trådte i kraft for EU 1.mai 2010 for medlemslandene i EU, og for EFTA/EØS-landene Norge, Island og Liechtenstein 1. juni 2012. Forordningene erstatter tidligere Rådsforordning 1408/71 og 574/72. Tidligere forordninger og rundskriv finnes under Hovednr. 40.

Det følger av artikkel 4 i forordning 987/2009 at all utveksling av trygdeinformasjon mellom medlemslandene skal skje elektronisk og ikke i form av papirblanketter. De elektroniske blankettene kalles SED (Strucrured Electronic Documents). Det er laget egne serier av SED’er for de forskjellige fagområdene. For pensjoner anvendes SED’er i P-serien. Se rundskriv til kapittel 0 under Hovednr. 45 og oversikt og veiledning i vedlegg til dette rundskrivet.

Norge vil i en overgangsperiode fram til den elektroniske løsningen er på plass fortsette med å bruke E-blanketter framfor SED på pensjonsområdet.

Gjenlevendepensjon kommer inn under EØS-avtalens regler. Dette følger av artikkel 3 nr. 1 bokstav e i forordning 883/2004 og forskrift om inkorporasjon av trygdeforordningene i EØS - avtalen, Beregningsreglene for pensjoner står i artikkel 50-60 i forordningen 883/2004.

Forordning 883/2004 gjelder for personer som er statsborgere av en medlemsstat og for flyktninger/statsløse som er eller har vært omfattet av trygdelovgivningen i en medlemsstat. Dette betyr at også ikke yrkesaktive har rettigheter etter forordningene. Dette til forskjell fra Forordning 1408/71 som kun ga direkte rettigheter til yrkesaktive. Forordningens regler kan også komme også til anvendelse for statsborgere fra land utenfor EØS Norden gjennom Nordisk konvensjon om trygd.

De nevnte gruppenes familiemedlemmer og gjenlevende er også omfattet. Det er ikke stilt krav til at disse må være statsborgere av et EU/EØS-land. Av artikkel 2 nr. 2 fremgår det at gjenlevende etter tredjelandsborgere også er omfattet hvis de selv er statsborgere av et medlemsland.

Forordningens regler medfører at folketrygdlovens regler om forutgående og fortsatt medlemskap kan fravikes. Medlemskap i andre EØS-lands trygdeordninger kan anvendes til sammenlegging for å fylle inngangsvilkårene for rett til pensjon. I forhold til ikke-yrkesaktive personer, og forordningens bestemmelser i artikkel 6 om sammenlegging av trygdetid, er det i vedlegg XI til forordning 883/2004,jf. vedlegg VI til EØS-avtalen gitt unntak for Norge fra å innvilge pensjon etter ikke-yrkesaktive personer som ikke har vært bosatt i Norge i minst tre år. Det betyr at sammenleggingsbestemmelsene i artikkel 6 for å oppfylle kravet om forutgående medlemskap ikke kan anvendes for en person som ikke har vært yrkesaktiv i noe EØS-land og ikke har bodd minst tre år i Norge.

Når det gjelder personkretsen, vilkårene om ekteskapets varighet/barn i ekteskapet mv., gjelder bestemmelsene i folketrygdloven kapittel 17.

Beregningsreglene for pensjoner i forordning 883/2004 er pro rata beregningsregler, jf. artikkel 52 nr. 1 i forordningen. Dersom avdøde fyller vilkårene for en folketrygdberegnet pensjon skal det gjøres en sammenlignende beregning, jf. artikkel 52 nr. 3. Forordningens regler om beregning av pensjon og overgangsstønad til gjenlevende er behandlet i kapittel 3 i dette rundskrivet.

17.1.1 - Avledede rettigheter og kravet til statsborgerskap

Pensjon til gjenlevende ektefelle er en avledet pensjon, slik at det er avdødes trygdetilknytning og opptjening som utløser retten til ytelser som gjenlevende ektefelle. Dette medfører at gjenlevende ektefelle som ikke selv er EØS - borger får rett til pensjon til gjenlevende ektefelle etter avtalen dersom avdøde var EØS-borger og omfattet av EØS-avtalens regler.

En gjenlevende ektefelle som selv er EØS-borger og som er gjenlevende ektefelle etter en ikke - EØS - borger, er også omfattet av avtalen dersom avdøde var omfattet av lovgivningen i et EØS-land ved dødsfallet. Jf. artikkel 2 nr. 2 i forordning 883/2004.

17.2 - Forutgående medlemskap i andre EØS-land - sammenlegging av medlemsperioder

17.2.1 - Generelt

[Endret 11/14]

Regelen om sammenlegging av medlemstid for rett til ytelser står i artikkel 6 og artikkel 51 i forordning 883/2004.

Avdødes medlemstid i andre EØS-land medregnes ved vurderingen av inngangsvilkår om forutgående medlemskap i folketrygdloven § 17-3 første ledd bokstav a. For å fylle vilkårene for rett til pensjon til gjenlevende, kan således avdødes medlemstid fra andre EØS-land legges sammen med avdødes norske trygdetid/poengår. Se punkt 17.2.2.

Dessuten kan det i visse tilfeller medregnes perioder som i andre land ikke regnes som pensjonsgivende medlemsperioder, for å oppfylle folketrygdlovens vilkår om forutgående medlemskap. Se punkt 17.2.3.

Reglene om medregning av perioder i andre EØS-land gjelder likevel ikke ved anvendelse av unntaksreglene i folketrygdloven § 17-3 fjerde ledd. Dette er en etablert praksis etter tidligere forordning 1408/71, som er besluttet videreført. Se også punkt 17.2.5.

Artikkel 6 og artikkel 51 om sammenlegging skal også anvendes på bestemmelser som stiller krav om trygdetilknytning på et bestemt tidspunkt, slik at medlemskap i et annet EØS-land likestilles med medlemskap i folketrygden for å gi rett til pensjon. Se punkt 17.2.3 og 17.2.4.

17.2.2 - Sammenlegging med medlemsperioder i andre EØS-land

[Endret 11/14]

Forordning 883/2004 omfatter både yrkesaktive og ikke-yrkesaktive personer, jf. artikkel 6 i forordningen. Som hovedregel skal opptjeningstid legges sammen hvis det er nødvendig for å fylle vilkårene i et lands lovgivning om en minste trygde- eller opptjeningstid. Det er i midlertidig viktig å være oppmerksom på at gjenlevende etter en ikke yrkesaktiv person kun har rett til ytelser etter sammenlegging dersom avdøde tidligere har hatt minst tre års bosetting i Norge med medlemskap som omfattet pensjonskapitlene, jf. Norges unntaksbestemmelse til art. 6 slik den fremkommer i merknad til vedlegg XI til forordning 883/2004, gitt i Vedlegg VI til EØS-avtalen..

Unntaksbestemmelsen for ikke yrkesaktive personer tilsvarer bestemmelsen i Nordisk konvensjon om trygd av 18. august 2003, artikkel 8 nr. 1. Ny nordisk konvensjon av 12. juni 2012 trådte i kraft 1. mai 2014. Denne omfatter fortsatt tredjelandsborgere innenfor Norden.

Hva som skal regnes som medlemstid i et land defineres av vedkommende lands myndigheter og oppgis på SED P5000.

Periodene som oppføres på SED P5000 brukes til beregning av pensjon. Det kan derfor forekomme at vedkommende har mer faktisk medlemstid enn det som oppføres på SED P5000. Dette vil spesielt gjelde i land med bosettingstrygd, som f.eks. i de nordiske land. Faktisk medlemstid i et EØS-land skal anvendes til sammenlegging, selv om reglene i vedkommende land er slik at tiden umiddelbart forut for et stønadstilfelle ikke brukes til beregning og derfor ikke føres opp på SED P5000.

Perioder med løpende kontantytelser som dagpenger under arbeidsløshet, sykepenger mv., medregnes også ved sammenlegging for å fylle vilkåret om forutgående medlemskap, selv om vedkommende land ikke har ført periodene opp på SED P5000.

 

17.2.3 - Sammenlegging når periodene på SED P5000 ikke er dekkende

Ved sammenlegging gjelder følgende retningslinjer:

A - Den avdøde bodde i et land med botidsbasert trygdesystem og mottok pensjon etter en ordning som er omfattet av forordning 883/2004 eller av nordisk konvensjon om trygd.

Avdødes botid fram til tidspunktet for dødsfallet brukes til sammenlegging etter artikkel 6.

B - Den avdøde bodde i et land med utelukkende yrkes - eller inntektsbasert opptjening og mottok pensjon etter en ordning som er omfattet av forordning 883/2004.

Avdødes perioder som pensjonist etter en ordning omfattet av forordning 883/2004 likestilles med medlemstid i folketrygden med rett til ytelser etter pensjonskapitlene/perioder med pensjon fra folketrygden og brukes til sammenlegging etter artikkel 6 og 51.

C - Den avdøde var i arbeid i et land med utelukkende yrkes - eller inntektsbasert opptjening.

Avdødes arbeidsperioder brukes til sammenlegging etter artikkel 6 og 51. Dette skal også gjelde når vedkommende var over aldersgrensen for pensjonsopptjening i arbeidslandet, noe som kan være aktuelt dersom vedkommende hadde utsatt uttak av alderspensjon. (De som hadde alderspensjon vil komme inn under tilfeller som nevnt foran under punkt B.)

17.2.4 – Bruk av sammenleggingsbestemmelsen ved krav om medlemskap på dødsfallstidspunktet

Reglen om sammenlegging av trygdetid i artikkel 6 og artikkel 51 skal komme til anvendelse også på bestemmelser som stiller krav til trygdetilknytning på et bestemt tidspunkt. Dette innebærer at medlemskap i et avtaleland må likestilles med medlemskap i Norge i forhold til vilkåret om medlemskap på dødsfallstidspunktet i folketrygdloven § 17-3 sjuende ledd som gjelder tilfeller der avdøde hadde lang tidligere opptjening i folketrygden. Det vil således kunne gis pensjon etter denne unntaksbestemmelsen selv om avdøde oppholdt seg og var medlem i et avtaleland på dødsfallstidspunktet. Pensjon gitt etter denne bestemmelsen kan eksporteres til EØS-land, jf. punkt 17.5.

17.2.5 - Tilfeller hvor sammenlegging ikke kan gjøres

[Endret 11/14]

Reglene om medregning av perioder i andre EØS-land gjelder ikke ved anvendelse av unntaksreglene i folketrygdloven § § 17-3 fjerde ledd. Dette er tatt inn i vedlegg X til forordning 883/2004 og vedlegg VI til EØS - avtalen.

I praksis betyr dette:

• Når dødsfallet er inntruffet før avdøde fylte 26 år kan det ikke anvendes medlemstid i et annet EØS-land for å oppfylle vilkåret om å ha vært medlem i trygden på tidspunktet for dødsfallet.
•  Når avdøde mangler mer enn 5 års trygdetid i Norge når dødsfallet inntreffer, kan medlemstid i andre EØS-land ikke anvendes for å oppfylle vilkåret i § § 17-3 fjerde ledd bokstav b.
• Ventetiden som er nevnt i § 17-3 femte ledd kan ikke oppfylles med anvendelse av medlemstid i andre EØS-land.
• Pensjon fra annet EØS-land likestilles ikke med pensjon fra folketrygden, jf. § 17-3 første ledd bokstav b, for å oppfylle vilkår etter § 17-3 fjerde ledd. 

Eksempel 1 – forutgående medlemskap

A har bodd i Norge i 5 år fra fylte 16 år. Flytter til et EØS-land som ikke har ett bostedsbasert trygdesystem uten å ha vært i arbeid i Norge. Arbeider heller ikke i det andre EØS-landet. Dør etter 5 år i dette landet og etterlater seg ektefelle og barn. Avtalen får ingen betydning for de gjenlevende da avdøde ikke har noen opptjening eller opptjeningstid i bostedslandet. De får heller ingen pensjon som gjenlevende etter folketrygdlovens regler.

Eksempel 2 – forutgående medlemskap

B er gift og har bodd i Norge i 5 år fra fylte 16 år. Flytter så til et annet EØS-land. Dør etter å ha vært medlem i det andre EØS-landet i 5 år og etterlater seg ektefelle. Gjenlevende ektefelle har rett til pensjon fra Norge (del - pensjon) etter EØS-avtalen, jf. bestemmelsen i artikkel 6 i forordning 883/2004 om sammenlegging av medlemstid. Kan også ha rett til pensjon fra det andre EØS-landet, etter dette landets lovgivning og etter forordning 883/2004.

17.3 - Vilkår om minst ett års medlemskap i folketrygden

Etter artikkel 57 nr. 1 er et land ikke forpliktet til å gi ytelser basert på medlemstid som samlet er kortere enn ett år, med mindre landets lovgivning gir slik rett. Andre land hvor det er opptjent pensjonsrettigheter, skal ved sin pro rata beregning av pensjon medregne slike medlemsperioder (artikkel 57 nr. 2 ), se nærmere om dette i punkt 3.4 i rundskrivet til kapittel 3 under hovednr. 45.

Ettersom folketrygdloven ikke åpner for å gi rett til pensjon basert på kortere medlemstid enn ett år, kreves det således at avdøde hadde vært medlem i folketrygden i minst ett år for at det skal kunne foreligge rett til pensjon som gjenlevende ektefelle etter EØS-avtalens regler. Flere medlemskapsperioder kan legges sammen for å oppfylle dette kravet. Det skal i denne sammenheng bare regnes med faktiske medlemskapsperioder, ikke godskrevne poengår. Alle medlemskapsperioder medregnes, også perioder før 1. januar 1967. Perioder med løpende kontantytelser i form av sykepenger, fødselspenger, svangerskapspenger, adopsjonspenger, omsorgspenger mv., samt perioder med dagpenger under arbeidsløshet, likestilles med arbeidsperioder.

Bestemmelsene i artikkel 57 nr. 3 inneholder regler om unntak fra kravet til medlemskap, slik at dersom avdøde ikke hadde minst ett års medlemstid i noe EØS-land, og Norge er det landet der avdøde sist var medlem som yrkesaktiv, skal vi likevel utbetale pensjon, beregnet som om all EØS-trygdetid hadde vært i Norge.

Selv om folketrygdloven ikke åpner for å gi rett til pensjon basert på kortere medlemstid enn ett år, er ikke forordningen til hinder for å gi slik rett. Det finnes flere EØS-land som har nasjonal lovgivning som åpner for dette. Saker der det er opplyst at avdøde har hatt kortere opphold i et annet EØS-land enn ett år skal således også behandles som et krav om pensjon i det andre landet og oversendes dette landet for videre behandling, se avsnitt 17.8.2 nedenfor.

17.4 - Eksport av pensjon/overgangsstønad til gjenlevende

17.4.1 - Generell kommentar

[Endret 11/14]

Artikkel 7 i forordning 883/2004 opphever bostedsvilkår gitt i nasjonal lovgivning. Dette medfører at folketrygdlovens krav om fortsatt medlemskap i trygden (§ 17-4 første ledd) oppheves, idet kontantytelser skal utbetales uavhengig av hvilket EØS - land vedkommende bor i. Det kan gjøres unntak for såkalte "ikke - avgiftsbaserte ytelser" etter artikkel 70 i forordningen. Unntak fra fri eksport for Norges del er gitt for garantert minste tilleggspensjon til unge uføre. Dette er tatt inn i merknad til Vedlegg X til forordning 883/2004, gitt i Vedlegg VI til EØS-avtalen.

17.4.2 – Eksport av pensjon/overgangsstønad

[Endret 11/14]

Så lenge folketrygdlovens alminnelige inngangsvilkår er oppfylt, eventuelt etter sammenlegging (jf. punkt 17.2), er det "fri eksport" innenfor EØS-landene av pensjon/overgangsstønad når avdøde har vært medlem i folketrygden i minst ett år og har vært yrkesaktiv i Norge eller et annet EØS-land, eller vært medlem som bosatt i Norge i minst tre år (se punkt 17.3 første avsnitt). Dette følger av artikkel 7 i forordning 883/2004.

Personkretsen som har rett til eksport av pensjon utvides imidlertid p.g.a. bestemmelser i Nordisk konvensjon, slik at retten til eksport er uavhengig av statsborgerskap. Nordisk konvensjon artikkel 8 gir rett til fri eksport av grunnpensjon innenfor hele EØS-området. Tredjelandsborgere vil derfor ha rett til eksport etter nordisk konvensjon, jf. konvensjonen artikkel 3 nr. 2 bokstav a. I praksis betyr dette at nordisk konvensjon gir fri eksport av pensjon innenfor EØS-området, med de unntak som er nevnt i neste punkt. Se rundskriv til Nordisk konvensjon.

NAV har hittil praktisert eksportforbud for gjenlevendepensjon tilstått etter folketrygloven § 17-3 fjerde ledd. Arbeids- og sosialdepartementet har gitt uttrykk for at denne praksis har vært i strid med EØS-avtalen, og gir anvisning på at praksis legges om etter forordning 883/2004, slik at ytelser etter § 17-3 fjerde ledd kan eksporteres etter artikkel 7. Eldre saker der det er gitt avslag på eksport kan tas opp til ny behandling i den utstrekning de kan gjenfinnes.  

17.4.3 - Pensjon/overgangsstønad som ikke kan eksporteres

[Endret 11/14]

Artikkel 70 til forordning 883/2004 bestemmer at visse ytelser som kommer inn under forordningen likevel skal være unntatt fra regelen om opphevelse av bostedsvilkåret. Dette gjelder bestemte såkalte "ikke - avgiftsbaserte ytelser". Slike ytelser er angitt i Vedlegg X til forordningen.

I Vedlegg VI til EØS-avtalen er det angitt hvilke ytelser fra folketrygden som skal være unntatt fra retten til eksport. For gjenlevende gjelder dette:

• Garantert tilleggspensjon etter unge døde etter folketrygdloven § 3-21 og § 3-22. Dette er i samsvar med folketrygdloven § 17-4 fjerde ledd. Dette er i samsvar med folketrygdloven § 17-4 fjerde ledd.

Personer som har fått garantert minste tilleggspensjon til unge døde, skal få omregnet pensjonen ved eksport til EØS-land. Tilleggspensjonen omregnes på grunnlag av avdødes egen opptjening. Hvis avdøde ikke hadde egen opptjent tilleggspensjon, ytes det grunnpensjon og særtillegg etter den trygdetiden (faktisk og framtidig) som pensjonen er beregnet etter. Dette gjelder enten gjenlevendepensjonen er gitt etter reglene om forutgående medlemskap i § 17-3 første ledd eller fjerde ledd.

For personer som har fått pensjon etter særreglene for flykninger i folketrygdloven, gjelder eksportforbudet i folketrygdloven § 17-4 fjerde ledd også ved flytting til EØS-land. Slike ytelser faller utenfor EØS-reglene.  

17.4.4 - Eksport av grunnpensjon omregnet etter nordisk konvensjon

En del pensjoner er blitt omregnet etter tidligere nordisk konvensjon av 15. juni 1992 artikkel 27 nr. 4 som gjaldt fra 1. januar 1994 til 1. september 2004. En gjenlevendepensjonist som har fått garantitillegg som følge av en slik omregning og senere flytter til et annet nordisk land eller til et EØS-land utenfor Norden, beholder garantitillegget.

17.5 – SED’er som anvendes i gjenlevendesaker

Følgende SED’er i P-serien er aktuelle i gjenlevendesaker:

P2100	Krav om pensjon til gjenlevende ektefelle og barn (31 landsspesifikke SED)
P5000	Trygdetid
P4000	Opplysninger om trygdetid (Opplysninger som gis på denne SED skal være gitt av søkeren)
P6000	Melding om vedtak om pensjon
P7000	Samlet melding om vedtak

Veiledning til SED’er i P- serien er gitt i vedlegg til dette rundskrivet.

Norge vil i en overgangsperiode, fram til den elektroniske løsningen er på plass fortsette med å bruke E-blanketter framfor SED på pensjonsområdet. Vær oppmerksom på at Norge i overgangsperioden vil kunne motta SED’er fra andre medlemsland.

Se for øvrig vedlegg til hovednr. 45 ’Oversikt over P-SED’er’.

17.6 - Særregler om fradrag for forventet arbeidsinntekt

Reduksjon av pensjon til gjenlevende ektefelle gjøres etter bestemmelsene i folketrygdloven § 17-8. Det er imidlertid gitt særregler som gjelder tilfeller der det ytes pensjon fra ett eller flere andre EØS-land, og dette/disse landene også reduserer sin ytelse på grunn av arbeidsinntekt, jf. § 2 andre ledd i Forskrift om pensjonsberegning mv. av 23.12.93. Hensikten med disse særreglene er å hindre dobbelt reduksjon på grunn av den samme inntekten. Vi gjør oppmerksom på at paragrafhenvisningene i forskriften gjelder den tidligere folketrygdloven av 1966.

I de tilfellene særreglene kommer til anvendelse gjelder bestemmelsene i § § 14-16 i forskriften. Dette vil si at fribeløpet på 1/2 G reduseres forholdsmessig etter pro rata brøken for grunnpensjon (forholdstallet, se § 3 nr. 1 tredje ledd i forskriften). Den forventede arbeidsinntekten reduseres etter det samme forholdstallet. Dette gjelder selv om den norske pensjonen er beregnet etter nasjonale regler fordi dette gir et bedre resultat enn pro rata beregnet pensjon etter EØS-reglene. Reglene gjelder også når fremtidig trygdetid og/eller poengår avkortes etter artikkel 10 (tidligere artikkel 13 og 15) i Nordisk konvensjon om trygd av 18. august 2003.

Eksempel - bruk av særreglene om forventet arbeidsinntekt

Gjenlevende ektefelle får pensjon både fra Norge og fra et annet EØS-land. Gjenlevende er i arbeid med en arbeidsinntekt på 120 000 kroner pr. år. Både Norge og det andre EØS-landet skal redusere sin pensjon på grunn av denne arbeidsinntekten. For å unngå dobbelt fradrag, anvender vi bestemmelsene i forskriftens §§ 15 og 16. Beregningen blir som følger:

Faktisk trygdetid i Norge 17 år		=	144	md.
Faktisk trygdetid i det andre EØS - landet 9 år		=	108	md.
Samlet faktiske EØS — trygdetid		=	252	md.
Pro rata brøk for grunnpensjon = 144/252.
Grunnlaget for fradraget for forventet arbeidsinntekt:
	F = 120 000 x 144/252	=	68 571
	- 1/2 G 27 085 x 144/252	=	15 477
	Inntekt som fradraget beregnes av	=	53 094
Fradraget i norsk pensjon blir etter dette:
	53 094 x 0,40 = 21 238: 12	=	1 770	kr. pr. md.

 

17.7 - Praktiske retningslinjer for behandling av saker vedrørende gjenlevende ektefelle bosatt i Norge

17.7.1 - Generelt

Et krav om pensjon i et EØS - land er samtidig et krav om pensjon i andre EØS - land hvor den avdøde har opptjent pensjonsrettigheter, jf. artikkel 45 i forordning 987/2009 og artikkel 50 i forordning 883/2004. Kravet skal behandles i alle de aktuelle landene. Om kravfremsettelse, se punkt 21.2 i rundskrivet til kap. 21 under hovednr. 45.

Behandlingen av kravet koordineres av trygdeinstitusjonen i det landet der søkeren bor, forutsatt at den avdøde har opptjent rettigheter i dette landet. I Norge er det NAV Pensjon Oslo som har denne koordineringsoppgaven. Krav fremsatt til NAV skal sendes videre til andre berørte EØS-land, slik at det kan bringes på det rene hvilke pensjonsrettigheter vedkommende har der. Andre land skal ha underretning om Norges vedtak i pensjonssaken både ved innvilgelse og avslag.

Når det gis gjenlevendepensjon fra Norge, kan det føre til at pensjon som allerede er gitt fra andre land blir endret.

Selv om gjenlevendepensjon fra Norge gis etter full opptjening (40 års trygdetid), kan den gjenlevende i tillegg ha rett til pensjon fra annet EØS-land der den avdøde har opptjent pensjonsrettigheter.

Det er viktig å være oppmerksom på at andre land - både dem vi har trygdeavtale med og land vi ikke har slik avtale med - kan ha nasjonale regler som kan gi en person rett til ytelser selv om vedkommende er bosatt i Norge. I slike saker benyttes også SED’ene til å oversende krav til andre EØS-land.

17.7.2 – Fremsettelse av krav

Krav fra en person som er bosatt i Norge skal settes fram for NAV. Dette kan skje ved henvendelse til navkontor eller ved å sende kravet til NAV Pensjon. Krav om gjenlevendepensjon der avdøde har vært eller er bosatt i et avtaleland skal behandles av NAV Pensjon Oslo.

Når NAV mottar krav om pensjon etter en avdød som har bodd eller arbeidet i et eller flere andre EØS-land, skal kravet med de aktuelle SED’er og nødvendig dokumentasjon sendes berørte land så raskt som mulig, slik at saksbehandlingen kan starte og foregå parallelt med saksbehandlingen i Norge.

Opphold i andre EØS-land på mindre enn ett år

SED’er skal fylles ut og sendes til berørte land i alle tilfeller der søkeren har opplyst at avdøde har bodd og eller arbeidet i et annet EØS-land uavhengig av forholdets lengde. Selv om landene ihht. forordningen ikke er pålagt å tilstå pensjoner for en medlemsperiode som har vart kortere enn 12 måneder, er det enkelte land som har nasjonal lovgivning som innebærer at pensjon kan tilstås for kortere perioder, og det er da viktig at disse kravene oversendes.

I enkelte, spesielle tilfeller kan det vurderes om det er tilstrekkelig å sende en forenklet forespørsel på SED P5000 og P4000, for eksempel der søker mener at avdøde ikke har opptjent rettigheter i det andre landet. NAV fyller da ut P5000 og P4000 og oversender dette sammen med eventuelle arbeidsattester/annen dokumentasjon søkeren har på avdødes opphold i utlandet til det andre landet. En slik forenklet rutine bør bare brukes i tilfelle der det er svært korte opphold i det andre landet (mindre enn ett år). Har oppholdet vært av lengre varighet, bør NAV sende over saken etter retningslinjene gitt i punkt 17.8.3.

Saker der pensjonisten ikke ønsker at kravet sendes det andre landet

Det kan oppstå tilfeller der søkeren ikke ønsker å fremsette krav om pensjon i det andre landet. I slike saker skal NAV orientere søkeren om at kravet om pensjon fra folketrygden også er et krav om pensjon fra det andre landet, jf. artikkel 45 i forordning 987/2009 og artikkel 50 i forordning 883/2004, og at saken må sendes til det berørte landet. Dersom søkeren fremdeles ikke ønsker dette, bør NAV få en skriftlig bekreftelse på dette fra bruker som legges ved saken når den sendes til berørt land.

I slike tilfeller kan det også vurderes om det er tilstrekkelig å sende en forenklet forespørsel på SED P5000 og P4000. Denne rutinen er beskrevet i avsnittet ovenfor om ”Opphold i andre EØS-land på mindre enn ett år”.

17.7.3 Behandling av krav om gjenlevendepensjon som skal oversendes berørte land

Oversendelsen skal inneholde:

•        P2100 Krav om pensjon til gjenlevende ektefelle og barn (31 landsspesifikke SED)

•        P5000 Trygdetid

•        P4000 Opplysninger om trygdetid (Opplysninger som gis på denne SED skal være gitt av søkeren)

Andre land kan ha andre vilkår for rett til alderspensjon og andre krav til dokumentasjon enn vi har. I noen tilfeller ber derfor andre land om tilleggsopplysninger. P9000 brukes til å besvare forespørsler sendt i P8000.

I de tilfeller hvor NAV som kompetent institusjon skal oversende tilleggsopplysninger til berørte institusjoner, uten å ha mottatt en forespørsel om det, skal SED P10000 brukes

Om utfylling av SED’er i P-serien, se SED-veiledningen i vedlegg til dette rundskrivet.

Når avdøde ikke har vært medlem i folketrygden

Gjenlevende som bor i Norge, kan sette fram krav om pensjon fra andre EØS-land gjennom NAV.  I disse tilfellene sendes blankett P5000 og P4000.

Videre behandling av kravet

For personer som er bosatt i Norge, skal krav om pensjon til gjenlevende ektefelle så langt det er mulig avgjøres av NAV når det gjelder de spørsmål som skal behandles utelukkende etter folketrygdlovens regler. Vilkår for rett til og utmåling av pensjon til gjenlevende ektefelle avgjøres helt ut etter folketrygdlovens regler (ekteskapets varighet eller barn med avdøde, dødsfall, forventet arbeidsinntekt og virkningstidspunkt). NAV skal også vurdere om inngangsvilkårene i folketrygdloven § 17-3 og § 17-4 er oppfylt.

Når folketrygdlovens vilkår om medlemskap er oppfylt

Foreløpig vedtak

Når vilkårene om gjenlevendepensjon er oppfylt etter folketrygdlovens regler uten sammenlegging skal det fattes et foreløpig vedtak om ytelse. Inntil alle landene som er involvert i en EØS-sak har behandlet saken og NAV har fattet endelig vedtak er NAVs vedtak foreløpig.

Endelig vedtak

Når NAV har mottatt vedtak fra alle berørte land fattes det endelige vedtaket. P7000 fylles ut og sendes berørte land. Det portable dokumentet P1 (tilsvarer P7000) sendes bruker.

Når folketrygdlovens vilkår om medlemskap ikke er oppfylt

Dersom folketrygdlovens vilkår om forutgående og fortsatt medlemskap (§ § 17-3 og 17-4) ikke er oppfylt og det på vedtakstidspunktet ikke er mottatt bekreftede opplysninger om at avdøde hadde forutgående trygdetid i annet avtaleland, kan det ikke avgjøres om inngangsvilkårene for rett til pensjon er oppfylt. NAV fatter et foreløpig vedtak om avslag hvor det fremgår hvorvidt de øvrige vilkår for pensjon er oppfylt. Dersom det ikke foreligger rett til foreløpige ytelser fra berørte land, kan NAV fastsette et forskudd, jf. punkt 22.2 i rundskrivet til kapittel 22 under hovednr. 45.

Når NAV har mottatt vedtak fra alle berørte land fattes det endelige vedtaket. P7000 fylles ut og sendes berørte land. Det portable dokumentet P1 (tilsvarer P7000) sendes bruker.  

17.8 - Praktiske retningslinjer for behandling av gjenlevendepensjonssaker for personer bosatt i annet EØS-land

Krav fra personer bosatt i annet EØS-land skal behandles av NAV Pensjon Oslo. NAV Pensjon Oslo er berørt institusjon i saken. Disse kravene mottas fra institusjonen i det behandlende landet.   

Når NAV har fattet vedtak om norsk pensjon skal følgende SED’er oversendes behandlende institusjon:

•        P6000 Melding om vedtak om pensjon

•        P5000 Trygdetid

Dersom NAV ser at det vil ta tid å behandle saken skal P5000 sendes behandlende institusjon så snart som mulig uavhengig av om norsk vedtak er fattet.  

17.9 - Stønad til barnetilsyn og utdanningsstønad

Stønad til barnetilsyn og utdanningsstønad skal eksporteres på linje med andre kontantytelser. Dette følger av forordning 647/2005 som kom med virkning fra 1. juli 2007. Bestemmelsen videreføres i artikkel 7 i forordning 883/2004.

Klassifisering av ytelser

Utdanningsstønad anses som en kontantytelse etter forordningens artikkel 70. Den skal dekke nødvendige dokumenterte utgifter for inntil 3 års yrkesutdannelse som gir oppnådd yrkeskompetanse (folketrygdloven § 15-12) og reduseres ikke pga manglende trygdetid.

Utdanningsstønad reduseres med tilsvarende ytelser vedkommende eventuelt mottar fra annet EØS-land på samme måte som avkorting mot stipend som ikke er behovsprøvd, jf. forskrift om utdanningsstønad av 11. mars 1997 nr 223.

Stønad til barnetilsyn anses som en familieytelse i forhold til forordning 883/2004. Stønaden reduseres ikke pga manglende trygdetid. Stønaden skal koordineres etter forordning kapittel 8 (artikkel 67-69) for å unngå dobbeltutbetaling.

Krav til forutgående medlemskap og fortsatt medlemskap som vilkår for rett til ytelsene

Eksport av stønad til barnetilsyn og utdanningsstønad gis til personer som har fått slik stønad under opphold i Norge og som i løpet av stønadsperioden flytter til et annet EØS-land, forutsatt at vilkårene for stønadene fortsatt er oppfylt etter flyttingen, jf. artikkel 7 i forordning 883/2004.

Stønad til barnetilsyn og utdanningsstønad gis til gjenlevende som er bosatt i et EØS-land og har rett til gjenlevendepensjon eller overgangsstønad fra folketrygden, forutsatt av vilkårene for stønadene er oppfylt.

Stønad til barnetilsyn når den gjenlevende bor i annet EØS-land

Vilkårene for rett til stønad til barnetilsyn er gitt i folketrygdloven § 17-9, som henviser til reglene i kapittel 15. Retningslinjene gitt til dette kapitel vil også gjelde når den gjenlevende bor i utlandet. Det forusettes at den gjenlevende gir opplysninger og fremlegger nødvendig dokumentasjon slik at det kan vurderes om vilkårene for å gi stønad er oppfylt. Slik dokumentasjon må bekreftes av trygdemyndighetene i bostedslandet. Det vil kunne forekomme tilfeller hvor skolestart i utlandet ikke samsvarer med norske regler. Stønad gis uten hensyn til andre lands skolestart, dvs. til det tidspunktet barnet ville gått ut fjerde skoleår i Norge.

Utdanningsstønad når den gjenlevende bor i annet EØS-land

Vilkårene for rett til utdanningsstønad er gitt i folketrygdloven § 17-9, som henviser til reglene i kapittel 15. Retningslinjene gitt til dette kapitel vil også gjelde når den gjenlevende bor i utlandet. Det forusettes at den gjenlevende gir opplysninger og fremlegger nødvendig dokumentasjon slik at det kan vurderes om vilkårene for å gi stønad er oppfylt. Slik dokumentasjon må bekreftes av trygdemyndighetene i bostedslandet. Statens Lånekasse for Utdanning har kunnskap om utdanning i utlandet, og det vil kunne være aktuelt å kontakte lånekassen med tanke på opplysninger om en aktuell utdanning.

Reglene slik de var før 1. juli 2007

Stønad til barnetilsyn og utdanningsstønad var omfattet av EØS - avtalens bestemmelser om ikke avgiftsavhengige ytelser, jf. Artikkel 10a nr. 1 i forordning 1408/71. Ytelsene var fra Norges side oppført i vedlegg IIa. Slike ytelser skal gis av bostedslandet.

Dersom Norge var bostedsland, skulle vi således yte stønad til barnetilsyn og utdanningsstønad til gjenlevende ektefeller som var bosatt i Norge og omfattet av forordning 1408/71, selv om de var unntatt fra medlemskap i folketrygden.

Stønad til barnetilsyn og utdanningsstønad ble ikke eksportert ved flytting til andre EØS - land, verken etter folketrygdens regler eller etter EØS - reglene. De ble heller ikke gitt som oppsatte ytelse.