Rundskriv

Hovednr. 45 - Kapittel 19 - Alderspensjon

Utarbeidet av Arbeids- og velferdsdirektoratet 27.01.2012, Fagstab ytelser, kontor pensjon.

 

Sist endret 03.12.2015, av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Regelverkskontoret, se overskrifter med endringsmerking 12/15

 

19.1 Generell kommentar

[Endret 4/14, 12/15]

Europaparlamentets og Rådets forordning 883/2004 og 987/2009 trådte i kraft for EFTA/EØS-landene Norge, Island og Liechtenstein 1. juni 2012. Forordningene erstatter tidligere Rådsforordning 1408/71 og 574/72. Tidligere forordninger og rundskriv finnes under Hovednr. 40.

Det følger av artikkel 4 i forordning 987/2009 at all utveksling av trygdeinformasjon mellom medlemslandene skal skje elektronisk og ikke i form av papirblanketter. De elektroniske blankettene kalles SED (Strucrured Electronic Documents). Det er laget egne serier av SED for de forskjellige fagområdene. For pensjoner anvendes SED i P-serien. Se rundskriv til kapittel 0 under Hovednr. 45 og oversikt og veiledning i vedlegg til dette rundskrivet.

Norge vil i en overgangsperiode fram til den elektroniske løsningen er på plass fortsette med å bruke E-blanketter framfor SED på pensjonsområdet.

Alderspensjon kommer inn under EØS-avtalens regler. Dette følger av artikkel 3 nr. 1 bokstav e i forordning 883/2004 og forskrift om inkorporasjon av trygdeforordningene i EØS-avtalen. Beregningsreglene for pensjoner står i artikkel 50-60 i forordning 883/2004.

Forordning 883/2004 gjelder for personer som er statsborgere av en medlemsstat og for flyktninger/statsløse som er eller har vært omfattet av trygdelovgivningen i en medlemsstat. Jf. artikkel 2 nr. 1. Det betyr at også ikke yrkesaktive har rettigheter etter forordningene. Dette til forskjell fra Forordning 1408/71 som kun ga direkte rettigheter til de yrkesaktive.

De nevnte gruppenes familiemedlemmer er også omfattet. Det er ikke stilt krav til at disse må være statsborgere av et EU/EØS-land. Av artikkel 2 nr. 2 fremgår det at gjenlevende etter tredjelandsborgere også er omfattet hvis de selv er statsborgere av et medlemsland.

Forordningens regler medfører at folketrygdlovens regler om forutgående og fortsatt medlemskap kan fravikes. Medlemskap i andre EØS-lands trygdeordninger kan anvendes til sammenlegging for å fylle inngangsvilkårene for rett til pensjon. Det kreves som hovedregel til sammen minst ett års medlemskap i folketrygden for at sammenlegging kan gjøres. Se punkt 19.2. Personer som ikke har vært yrkesaktive i noe EØS-land må likevel ha vært bosatt i Norge i til sammen minst tre år for å få rett til alderspensjon. Se punkt 19.3.

Alderspensjon beregnes etter folketrygdlovens beregningsregler, jf. artikkel 52 nr. 4 og vedlegg VI til EØS-avtalen. Folketrygdlovens beregningsregler for alderspensjon er pro rata beregningsregler og gir derfor vanligvis det samme resultat som beregning etter forordningens regler. Se punkt 19.4. Pro rata beregning av alderspensjon fra folketrygden etter forordningen er bare aktuelt ved overgang fra pro rata uføretrygd til alderspensjon ved 67 år, eller ved overgang fra pro rata gjenlevendepensjon til alderspensjon ved 67 år eller tidligere. Se punkt 19.5 og rundskrivet til kapittel 3 om beregning av pensjoner under Hovednr. 45.

19.2 Vilkår om minst ett års medlemskap i folketrygden

[Endret 12/15]

Etter artikkel 57 nr. 1 er et land ikke forpliktet til å gi ytelser basert på medlemstid som samlet er kortere enn ett år, med mindre landets lovgivning gir slik rett. Andre land hvor det er opptjent pensjonsrettigheter, skal ved sin pro rata beregning av pensjon medregne slike medlemsperioder. Se punkt 3.6 i rundskrivet til kapittel 3 under Hovednr. 45.

Ettersom folketrygdloven ikke åpner for å gi rett til pensjon basert på kortere medlemstid enn ett år, kreves det at vedkommende har vært medlem i folketrygden i minst ett år for at det skal kunne foreligge rett til pensjon etter EØS-avtalens regler. Flere medlemsperioder kan legges sammen for å oppfylle dette kravet. Det skal i denne sammenheng bare regnes med faktiske medlemsperioder, ikke trygdetid for opptjente poengår. Alle medlemsperioder medregnes, også perioder før 1.1.1967. Perioder med løpende kontantytelser i form av sykepenger, fødselspenger, svangerskapspenger, adopsjonspenger, omsorgspenger mv., samt perioder med dagpenger under arbeidsløshet, likestilles med arbeidsperioder.

For ikke-yrkesaktive personer kreves det likevel til sammen minst tre års medlemstid i Norge for rett til alderspensjon, se punkt 19.3.

Bestemmelsene i artikkel 57 nr. 3 inneholder regler om unntak fra kravet til minst ett års medlemskap, slik at dersom vedkommende ikke har minst ett års medlemstid i noe EØS-land, og Norge er det landet der vedkommende sist var medlem, skal vi likevel utbetale pensjon, forutsatt at folketrygdlovens vilkår om forutgående medlemskap kan oppfylles gjennom sammenlegging. Alderspensjonen beregnes da etter folketrygdlovens regler som om all EØS-trygdetid hadde vært i Norge. Se punkt 3.6 i rundskrivet til kapittel 3 under Hovednr. 45.

Selv om folketrygdloven ikke åpner for å gi rett til pensjon basert på kortere medlemstid enn ett år, er ikke forordningen til hinder for å gi slik rett. Det finnes EØS-land som har nasjonal lovgivning som åpner for dette. Saker der medlemmet har oppgitt å ha kortere opphold i et annet EØS-land enn ett år skal således også behandles som et krav om pensjon i det andre landet, se avsnitt 19.11.3 nedenfor.

19.3 Sammenlegging av medlemsperioder

[Endret 12/15]

Trygdetid i andre EØS-land kan anvendes til sammenlegging for å fylle vilkåret om minst tre års trygdetid i folketrygdloven § 19-2 første ledd. «Poengår» i annet EØS-land kan anvendes til sammenlegging for å fylle vilkåret om minst tre poengår i folketrygdloven § 3-8. Hva som regnes som «poengår» i annet EØS-land framgår av rundskriv til kapittel 3 under Hovednr. 45, punkt 3.3.2.  

Forordning 883/2004 omfatter både yrkesaktive og ikke-yrkesaktive personer. Som hovedregel skal opptjeningstid legges sammen hvis det er nødvendig for å fylle vilkårene i et lands lovgivning om en minste trygde- eller opptjeningstid, jf. artikkel 6.

Det er likevel en forutsetning for sammenlegging at vedkommende har vært medlem i folketrygden i til sammen minst ett år, se punkt 19.2.

Personer som ikke har vært yrkesaktive i noe EØS-land må ha vært bosatt i Norge i til sammen minst tre år forut for pensjonstilfellet for å få rett til norsk pensjon. Flere medlemsperioder i Norge kan legges sammen for å oppfylle dette kravet. En ikke-yrkesaktiv person som fyller vilkåret om minst tre års bosetting i Norge vil også fylle vilkåret om minst tre års trygdetid for rett til alderspensjon etter § 19-2, slik at sammenlegging ikke er aktuelt. Dette unntaket for Norge framgår av merknad til vedlegg XI til forordning 883/2004, gitt i vedlegg VI til EØS-avtalen.

Ved anvendelse av prinsippet om sammenlegging er det kun de trygdetidsperioder som er dokumentert av et annet medlemsland på SED P5000 som skal tas i betraktning.

19.4 Beregning av alderspensjon etter sammenlegging av medlemsperioder

[Endret 12/15]

Folketrygdlovens beregningsregler for alderspensjon er pro rata beregningsregler. Folketrygdlovens regler gir derfor vanligvis det samme resultat som beregning etter forordning 883/2004. I EØS-avtalen er det derfor gitt unntak for Norge fra å beregne alderspensjoner pro rata etter artikkel 52, jf. artikkel 52 nr. 4, som for Norge sin del åpner for å anvende nasjonale beregningsregler på alderspensjon. Dette gjelder alle alderspensjoner unntatt uføre- og gjenlevendepensjoner som går over til alderspensjon, jf. merknad til vedlegg VIII til forordning 883/2004, gitt i vedlegg VI til EØS-avtalen.

Selv om alderspensjonen blir beregnet etter kortere trygdetid enn tre år som følge av sammenlegging med medlemstid og «poengår» i andre EØS–land, beregnes alderspensjonen etter folketrygdens regler, dvs. med 1/40 eller 2/40.

Eksempler

Arne er født i 1948 og søker om uttak av alderspensjon ved 67 år i 2015.  Han arbeidet i Norge fra 1.5.2002 til 1.5. 2003 og tjente opp pensjonspoeng i 2002 og 2003. For øvrig har han hele sitt yrkesaktive liv arbeidet i andre EØS-land.

Han har to poengår og to års trygdetid i Norge på uttakstidspunktet.

Han fyller vilkåret om minst tre års trygdetid i folketrygdloven § 19-2 gjennom sammenlegging med trygdetid i annet EØS-land. Han fyller også vilkåret om minst tre poengår i § 3-8 andre ledd for rett til tilleggspensjon gjennom sammenlegging med «poengår» i annet EØS-land.

Arne får 2/40 grunnpensjon og 2/40 tilleggspensjon etter sammenlegging med trygdetid og «poengår» i annet EØS-land. 

Anna er født i 1950og søker om uttak av alderspensjon ved 65 år i 2015.  Hun arbeidet i Norge fra 1.5.2013 til 1.5. 2014. og tjente opp pensjonspoeng i disse to årene. For øvrig har hun hele sitt yrkesaktive liv arbeidet i andre EØS-land. Det forutsettes at hun fyller vilkårene for tidlig uttak, se punkt 19.6.

Hun har to opptjente poengår og to års trygdetid i Norge.

Hun fyller vilkåret om minst tre års trygdetid i folketrygdloven § 19-2 gjennom sammenlegging med trygdetid i annet EØS-land. Hun fyller også vilkåret om minst tre poengår i § 3-8 andre ledd for rett til tilleggspensjon gjennom sammenlegging med «poengår» i annet EØS-land.

Ved uttak i 2015 er inntekten for 2014 ikke ferdigliknet, og trygdetid og pensjonspoeng for 2014 kan ikke medregnes fordi det ikke er et ferdigliknet år. Ved uttak i 2015 får Anna 1/40 grunnpensjon og 1/40 tilleggspensjon. Se folketrygdloven §§ 3-5 sjette ledd og 19-5 andre ledd om medregning av opptjening for ferdigliknet år.

Fra 1. januar 2016 får Anna 2/40 grunnpensjon og 2/40 tilleggspensjon.

19.5 Pro rata beregning av alderspensjon

[Endret 12/15]

Pro rata beregning av alderspensjon etter forordningen artikkel 52 nr. 1 for sammenligning er nødvendig ved

• overgang fra pro rata beregnet uføretrygd til alderspensjon ved 67 år, eller
• overgang fra pro rata beregnet gjenlevendepensjon til alderspensjon til gjenlevende ektefelle

Uføretrygd skal omregnes til alderspensjon ved 67 år. Gjenlevendepensjon omregnes til alderspensjon med gjenlevendetillegg senest når gjenlevende fyller 67 år. Pensjon til gjenlevende ektefelle fra folketrygden beregnes som en gjenlevendetillegg til alderspensjon, jf. folketrygdloven § 19-16. Hvis uføretrygden eller gjenlevendepensjonen er pro rata beregnet etter EØS-reglene skal det beregnes en pro rata alderspensjonsgaranti ved overgang til alderspensjon. Det skal foretas en sammenliknende beregning mellom en pro rata alderspensjonsgaranti og en vanlig beregning av alderspensjon etter folketrygdlovens regler. Den beregningen som gi det høyeste beløpet skal velges.

Beregningsreglene er nærmere beskrevet i rundskrivet til kapittel 3 under Hovednr. 45.

19.6 Alderspensjon til personer som er mellom 62 og 67 år på uttakstidspunktet

[Endret 12/15]

Ved vurderingen av om en person fyller vilkåret om minste pensjonsnivå ved 67 år etter folketrygdloven § 19-11, skal det om nødvendig tas hensyn til opptjening i land Norge har trygdeavtale med som gir rett til pensjon gjennom sammenlegging. Dette gjelder opptjening i EØS-land (inkl. Sveits), USA, Chile, Israel, Australia, Canada, Quebec, India og fremtidige avtaler som gir rett til pensjon etter sammenlegging av trygdetid. Det samme gjelder dersom søkeren omfattes av avtalen med Storbritannia eller Portugal.

Det kreves minst en måneds (30 dager) opptjening til sammen i det enkelte avtaleland for at opptjeningstiden i landet skal kunne anvendes ved proratisering av minste pensjonsnivå.

Reduksjonen av minstekravet gjøres ved å proratisere minste pensjonsnivå etter forholdet mellom trygdetid i Norge og samlet trygdetid i Norge og aktuelle avtaleland. Dette gjør det enklere å fylle vilkåret for tidliguttak for personer som har opptjent trygdetid i avtaleland. Regelen virker slik at jo lavere trygdetiden i Norge er i forhold til samlet trygdetid i avtaleland, jo lavere blir kravet til minste pensjonsnivå ved 67 år.

Regelen om proratisering av minste pensjonsnivå er nærmere beskrevet i rundskriv til folketrygdloven § 19-11.

19.7 Skjermingstillegg etter folketrygdloven § 19-9 a på grunnlag av overgang fra uføretrygd til alderspensjon i annet EØS-land

[Tilføyd 4/14, Endret 8/14, 12/15]

Arbeids- og sosialdepartmentet har kommet til at Norge har plikt etter forordningen artikkel 5 om likebehandling til å likestille uførhet konstatert i et annet EØS-land med uførhet konstatert i Norge, for så vidt gjelder skjermingstillegget. Begrunnelsen for dette er at skjermingstillegget skal kompensere for manglende opptjeningsmuligheter på grunn av uførhet, samtidig som størrelsen av det helt ut knytter seg til opptjeningen i Norge.

Dette innebærer at det skal gis skjermingstillegg til personer som ikke mottar norsk uføretrygd ved 67 år, men mottar uføreytelse fra et annet EØS-land når denne går over til alderspensjon. Overgangen fra uføreytelse til alderspensjon i andre EØS-land vil i regelen skje tidligere enn ved 67 år, men situasjonen skal likestilles med en norsk aldersovergang, for så vidt gjelder rett til skjermingstillegg fra 67 år.

I praksis vil dette gjelde tilfeller hvor det ikke er satt fram krav om, eller hvor det er gitt avslag på norsk uførepensjon eller uføretrygd. Når det kreves norsk alderspensjon, vil den utenlandske uføreytelsen ofte allerede ha gått over til en alderspensjon.

Skjermingstillegget beregnes etter bestemmelsene i § 19-9 a på grunnlag av uføregraden i den utenlandske uføreytelsen på det tidspunktet denne gikk over til alderspensjon.

Personer som tilhører de aktuelle årskullene født fra 1944 som kan ha rett til skjermingstillegg, og som allerede mottar norsk alderspensjon, tas opp til behandling dersom det settes fram krav eller NAV blir oppmerksom på dem av andre grunner. I så fall etterbetales skjermingstillegg med virkning fra måneden etter fylte 67 år, men tidligst fra 1. februar 2012, da ordningen ble innført.

19.8 Eksport av alderspensjon

19.8.1 Generell kommentar

[Endret 12/15]

Artikkel 7 i forordning 883/2004 opphever bostedsvilkår gitt i nasjonal lovgivning. Dette medfører at folketrygdlovens krav om fortsatt medlemskap i trygden i § 19-3 første ledd fravikes, idet kontantytelser skal utbetales uavhengig av hvilket EØS - land vedkommende bor i. Det kan gjøres unntak for såkalte "ikke - avgiftsbaserte ytelser" etter artikkel 70 i forordningen. Slikt unntak for Norge er gitt for ytelser etter reglene for unge uføre, se punkt 19.8.3.

19.8.2 Pensjon som eksporteres fritt

[Endret 12/15]

Forordning 883/2004 artikkel 7 medfører” fri eksport” av alderspensjon til andre EØS-land for personer som kommer inn under forordningens personkrets (EØS-borgere). Personkretsen som har rett til eksport utvides imidlertid på grunn av bestemmelser i Nordisk konvensjon, slik at retten til eksport er uavhengig av statsborgerskap.

Nordisk konvensjon om trygd artikkel 8 gir rett til fri eksport av grunnpensjon innenfor hele EØS-området. Dette gjelder alle som omfattes av personkretsen i Nordisk konvensjon, også statsborgere fra land utenfor EØS-området (tredjelandsborgere), jf. artikkel 3 i konvensjonen. Se rundskriv til Nordisk konvensjon under Hovednr. 41.

19.8.3 Pensjon som ikke kan eksporteres

[Endret 12/15]

Alderspensjon beregnet med rettighet som ung ufør

Artikkel 70 i forordning 883/2004 bestemmer at visse ytelser som kommer inn under forordningen likevel skal være unntatt fra regelen om opphevelse av bostedsvilkåret i artikkel 7. Dette gjelder bestemte såkalte "ikke-avgiftsbaserte ytelser". Slike ytelser skal være oppført i vedlegg X til forordningen. Unntak fra fri eksport for Norges del er tatt inn i merknad til Vedlegg X, gitt i Vedlegg VI til EØS-avtalen.

Det er i merknaden gitt unntak for Norge for «garantert minste tilleggspensjon etter folketrygdlovens regler til personer som har blitt uføre i ung alder«. Dette innebærer eksportforbud for garantert tilleggspensjon til unge uføre eller etter avdød ung ufør/ung død med rettigheter gitt etter folketrygdlovens tidligere § 3-21 og etter § 3-22. Eksportforbudet skal også gjelde når uføretrygd er gitt som minste årlige ytelse til unge uføre etter folketrygdloven § 12-13 tredje ledd.

Eksportforbudet gjelder også rettigheter etter reglene for unge uføre som er videreført i beregningen av en alderspensjon. Slike rettigheter kan være videreført fra en uførepensjon, uføretrygd, gjenlevendepensjon eller som gjenlevenderett i alderspensjon.

Dette er i samsvar med eksportforbudet for ytelser til unge uføre etter folketrygdloven § 19-3 fjerde ledd, jf.§12-3 fjerde ledd og § 17-4 fjerde ledd.

Alderspensjonen skal ved eksport til EØS-land beregnes uten rettighetene som ung ufør. For øvrig beregnes pensjonen som om personen bodde i Norge, i samsvar med forordningen artikkel 7.

Flyktninger

For personer som har fått alderspensjon etter særreglene for flyktninger i folketrygdloven gjelder eksportforbudet i folketrygdloven § 19-3 fjerde ledd også ved flytting til EØS-land. Slike ytelser anses ikke å være omfattet av EØS-reglene. Se rundskrivet til folketrygdloven § 19-3 om omregning ved eksport.

19.8.4 Eksport av grunnpensjon omregnet etter Nordisk konvensjon om trygd

En del pensjoner er blitt omregnet etter tidligere nordisk konvensjon av 15. juni 1992 artikkel 27 nr. 4 som gjaldt fra 1. januar 1994 til 1. september 2004. En alderspensjonist som har fått garantitillegg som følge av omregningen og senere flytter til et annet nordisk land eller til et EØS-land utenfor Norden, beholder garantitillegget.

19.9 Barnetillegg og ektefelletillegg

[Endret 12/15]

Forsørgingstillegg for ektefelle og barn er i henhold til art. 69 i forordning 883/2004 definert som tillegg til pensjonen og skal beregnes etter bestemmelsene i art. 52 i forordning 883/2004, se punkt 19.4. Se nærmere om forsørgingstillegg til alderspensjon i punkt 3.13 i rundskrivet til kapittel 3 under Hovednr. 45.

19.10 SED som anvendes i alderspensjonssaker

Følgende SED i P-serien er aktuelle for alderspensjon:

P2000	Krav om alderspensjon (31 landsspesifikke SED)
P5000	Trygdetid
P4000	Opplysninger om trygdetid (Opplysninger som gis på denne SED skal være gitt av søkeren)
P6000	Melding om vedtak om pensjon
P7000	Samlet melding om vedtak

Se for øvrig vedlegg til Hovednr. 45 ’Oversikt over P-SED.

Norge vil i en overgangsperiode, fram til den elektroniske løsningen er på plass fortsette med å bruke E-blanketter framfor SED på pensjonsområdet. Norge vil i overgangsperioden kunne motta SED fra andre medlemsland.

Veiledning til SED i P-serien er gitt i vedlegg til dette rundskrivet.

19.11 Praktiske retningslinjer for behandling av alderspensjonssaker for personer bosatt i Norge

19.11.1 Generelt

[Endret 12/15]

Et krav om pensjon i et EØS-land er samtidig et krav om pensjon i andre EØS-land hvor vedkommende har opptjent pensjonsrettigheter. Kravet skal behandles i alle de aktuelle landene. Om kravfremsettelse, se punkt 21.2 i rundskrivet til kapittel 21 under Hovednr. 45.

Behandlingen av kravet koordineres av trygdeinstitusjonen i det landet der søkeren bor, forutsatt at vedkommende har opptjent rettigheter i dette landet. I Norge er det NAV Pensjon Oslo som har denne koordineringsoppgaven og er kontaktinstitusjon i alderspensjonssaker. Krav fremsatt til NAV skal sendes videre til andre berørte EØS-land, slik at det kan bringes på det rene hvilke pensjonsrettigheter vedkommende har der. Andre land skal ha underretning om Norges vedtak i alderspensjonssaken både ved innvilgelse, avslag og endring.

Når det gis alderspensjon fra Norge, kan det føre til at pensjon som allerede er gitt fra andre land blir endret.

Selv om alderspensjon fra Norge gis etter full opptjening (40 års trygdetid), kan søkeren i tillegg ha rett til pensjon fra annet EØS-land der han eller hun har opptjent pensjonsrettigheter.

19.11.2 Fleksibel alderspensjon

For personer bosatt utenfor Norge som søker om alderspensjon fra Norge med virkning fra tidligst 1. januar 2011, er det i samråd med Arbeidsdepartementet besluttet at NAV kan innvilge hel alderspensjon, dersom bruker ikke har angitt ønsket uttaksgrad. Dersom bruker ikke har rett til hel alderspensjon innvilges høyeste mulige grad. Bakgrunnen for dette er at NAV unngår ekstra saksbehandling for å avklare ønsket grad. Dersom NAV av andre årsaker i forbindelse med kravet har kontakt med bruker, bør ønsket grad likevel avklares før vedtaket fattes.

19.11.3 Framsettelse av krav

[Endret 12/15]

Krav fra en person som er bosatt i Norge skal settes fram for NAV. Dette kan skje ved henvendelse til NAV-kontoret, i Din pensjon eller ved å sende kravet til NAV Pensjon. Krav om alderspensjon der bruker har vært eller er bosatt i et avtaleland skal behandles av NAV Pensjon.

Vanligvis starter en EØS-sak samtidig med den norske pensjonssaken, og det skal fremgå av den norske kravblanketten hvorvidt vedkommende har vært bosatt eller arbeidet utenfor Norge etter fylte 16 år. Andre indikasjoner på at det kan være rettigheter i andre land kan f.eks. være utenlandsk navn/statsborgerskap. Opptjeningsregisteret og folkeregisteret kan også gi indikasjoner på utenlandsopphold. Dersom krav fremsettes gjennom Din Pensjon, og bruker har oppgitt å ha vært bosatt utenfor Norge, vil kravet komme til manuell behandling.

Det er også mange saker som oppstår/oppdages på andre måter. Eksempler på hvordan EØS-alderspensjonssaker oppdages/oppstår kan være:

• henvendelser til NAV vedr. rettigheter i annet land før oppnådd norsk pensjonsalder
• krav om AFP (AFP er i seg selv ikke omfattet av EØS-reglene, men utenlandsopphold skal framgå av kravblanketten, og kravet vil derfor kunne utløse en EØS-sak)
• overganger fra gjenlevendepensjon eller uføretrygd til alderspensjon (når saken tas fram, vil opplysninger om utenlandsopphold kunne framgå av saksdokumentene)
• krav om omregning av løpende pensjon etter avtalebestemmelser (jf. overgangsregler i EØS-avtalen/nordisk konvensjon)
• melding fra annet EØS-land om krav om pensjon

For ytterligere opplysninger om kravframsettelse og kravdato, se punkt 21.2 i rundskrivet til kapittel 21 under Hovednr. 45.

Etter artikkel 50 nr. 3 kan en person anmode om at alderspensjonen i et annet EØS-land stilles i bero. Dersom en person i forbindelse med framsettelse av krav om norsk pensjon uttrykkelig ber om at alderspensjon fra ett eller flere land stilles i bero, må dette angis på P2000 ved oversendelse av kravet. Dette følger av at andre land kan ha lignende bestemmelser som Norge om gradvis økning av pensjonen ved utsatt uttak, men slik at det forutsetter at det er satt fram et krav, for eksempel prosentvis økning av pensjonen ved utsatt uttak så lenge søknad er satt fram ved pensjonsalderen i landet.

Opphold i andre EØS-land på mindre enn ett år

SED skal fylles ut og sendes til berørte land i alle tilfeller der søkeren har opplyst å ha bodd og eller arbeidet i et annet EØS-land uavhengig av forholdets lengde. Selv om landene i henhold til forordningen ikke er pålagt å tilstå pensjoner for medlemskapsperioder som har vart kortere enn 12 måneder, er det enkelte land som har nasjonal lovgivning som innebærer at pensjon kan tilstås for kortere perioder, og det er da viktig at disse kravene oversendes.

I enkelte tilfeller kan det vurderes om det er tilstrekkelig å sende en forenklet forespørsel på SED P5000 og P4000, for eksempel der medlemmet mener at han/hun ikke har opptjent rettigheter i det aktuelle landet. NAV fyller da ut en P5000 og P4000. En slik forenklet rutine bør bare brukes i tilfeller der det er svært korte opphold i det andre landet (mindre enn ett år). Har oppholdet vært av lengre varighet, bør NAV sende over saken etter retningslinjene gitt nedenfor.

Saker der pensjonisten ikke ønsker at kravet sendes det andre landet

Det kan oppstå tilfeller der søkeren ikke ønsker å fremsette krav om pensjon i det andre landet. I slike saker skal NAV orientere søkeren om at kravet om pensjon fra folketrygden også er et krav om pensjon fra det andre landet, jf. artikkel 45 i forordning 987/2009 og artikkel 50 i forordning 883/2004, og at saken må sendes til det berørte landet. Dersom søkeren fremdeles ikke ønsker dette, bør NAV få en skriftlig bekreftelse på dette fra bruker som legges ved saken når den sendes til berørt land.

I slike tilfeller kan det også vurderes om det er tilstrekkelig å sende en forenklet forespørsel på SED P5000 og P4000. Denne rutinen er beskrevet i punktet ovenfor, ”Opphold i andre EØS-land på mindre enn ett år”.

19.11.4 Behandling av krav om alderspensjon som skal oversendes institusjoner i andre EØS-land

[Endret 12/15]

Oversendelsen skal inneholde:

• P2000 Krav om alderspensjon (31 landsspesifikke SED) P5000 Trygdetid
• P4000 Opplysninger om trygdetid (Opplysninger som gis på denne SED skal være gitt av søkeren)
• Kopi av foreløpig vedtak om norsk pensjon oversendes
• Kopi av folketrygdens kravblankett dersom det er nødvendig å dokumentere en gammel kravdato

Andre land kan ha andre vilkår for rett til alderspensjon og andre krav til dokumentasjon enn vi har. I noen tilfeller ber derfor andre land om tilleggsopplysninger. P9000 brukes til å besvare forespørsler sendt i P8000.

I tilfeller hvor NAV som kompetent institusjon skal oversende tilleggsopplysninger til berørte institusjoner, uten å ha mottatt en forespørsel om det, skal SED P10000 brukes

Om utfylling av SED i P-serien, se SED-veiledningen i vedlegg til dette rundskrivet.

Personer som ikke har vært medlem i folketrygden

Personer som bor i Norge, men ikke har vært medlem i trygden her, kan sette fram krav om pensjon fra andre EØS-land gjennom NAV. I disse tilfellene sendes SED P2000 og P4000.

Videre behandling av kravet

Krav om alderspensjon etter EØS-reglene avgjøres av NAV Pensjon.

Når folketrygdlovens vilkår om forutgående medlemskap er oppfylt

Foreløpig vedtak

Når vilkårene om alderspensjon er oppfylt etter folketrygdlovens regler uten sammenlegging, skal det utbetales en foreløpig ytelse. Det fattes derfor et foreløpig vedtak om utbetaling av alderspensjon. NAV sitt vedtak er foreløpig inntil alle berørte land har behandlet søknaden og NAV har fattet endelig vedtak gjennom sluttbehandling av saken.

Bestemmelsen om utbetaling av foreløpig ytelse står i forordning 587/2009 artikkel 50 nr. 1.

Endelig vedtak

Når NAV har mottatt vedtak fra alle berørte land, fattes det endelige vedtaket. P7000 fylles ut og sendes berørte land. Det portable dokumentet P1 (tilsvarer P7000) sendes bruker.

Når folketrygdlovens vilkår om forutgående medlemskap ikke er oppfylt

Dersom folketrygdlovens inngangsvilkår i § 19-2 ikke er oppfylt og det på vedtakstidspunktet ikke er mottatt bekreftede opplysninger om at vedkommende hadde forutgående trygdetid i annet avtaleland, kan det ikke avgjøres om inngangsvilkårene for rett til pensjon er oppfylt. NAV fatter et foreløpig vedtak om avslag hvor det fremgår hvorvidt de øvrige vilkår for pensjon er oppfylt.

Trygderetten har avvist anke på tilsvarende foreløpig avslag i uføresak, fordi det ikke er et fullbyrdelsesvedtak. Dvs. at et foreløpig avslag på alderspensjon ikke anses som et vedtak som kan påklages.

Foreløpig vedtak (forskudd)

Når det foreligger bekreftede opplysninger om trygdetid i andre avtaleland som tilsier at vilkårene for alderspensjon er oppfylt ved sammenlegging, skal det utbetales et forskudd.

Bestemmelsen om utbetaling av forskudd står i forordning 587/2009 artikkel 50 nr. 2.

Endelig vedtak

Når NAV har mottatt vedtak fra alle berørte land, fattes det endelige vedtaket. P7000 fylles ut og sendes berørte land. Det portable dokumentet P1 (tilsvarer P7000) sendes bruker.

Når folketrygdlovens krav til minste pensjonsnivå for rett til uttak før fylte 67 år ikke er oppfylt

Dersom kravet til minste pensjonsnivå ved fylte 67 år ikke er oppfylt med norsk trygdetid, kan minste pensjonsnivå proratiseres, jf. punkt 19.6. I slike saker må NAV innhente trygdetid fra berørte EØS-land og andre aktuelle avtaleland slik at man kan proratisere minste pensjonsnivå etter folketrygdloven § 19-11 (proratabrøken anvendes kun i vilkårsprøving og ikke i pensjonsberegningen). Dette gjelder uavhengig av om brukeren er bosatt i Norge eller i et annet EØS-land. Se rundskrivet til folketrygdloven § 19-11.

Det kan være aktuelt å gjøre en eller flere mellombehandlinger før endelig vedtak fattes, for eksempel dersom flere avtaleland er involvert og opptjening/trygdetid i ett avtaleland ikke er nok for å få innvilget graden det er søkt om. Siden minstekravet til pensjonens størrelse ved 67 år reduseres forholdsmessig med trygdetiden i Norge og avtaleland, økes sannsynligheten for å nå opp på minstekravet, jo flere avtaleland vi har fått dokumenterte trygdetidsopplysninger fra. For EØS-land er det kun opptjeningstid/trygdetid dokumentert på P5000 som kan anvendes i proratisering av minste pensjonsnivå.

19.11.5 Behandling av krav som fremsettes før fylte 62 år

Dersom søkeren henvender seg til NAV før det er aktuelt å søke om alderspensjon fra folketrygden, skal NAV oversende aktuelle SED til berørte land. Bruker behøver ikke fremsette krav om norsk alderspensjon.

Personer som har fått pensjon fra et annet EØS-land før de får alderspensjon fra folketrygden

I en del tilfeller blir pensjon tilstått fra andre land før medlemmet har fylt 62 år.Når medlemmet får alderspensjon fra Norge, må det meldes fra til det andre pensjonslandet om at norsk pensjon er innvilget. NAV skal oversende følgende til berørte land:

• P6000 Melding om vedtak om pensjon
• P5000 Samlet melding om vedtak

Det andre landet vil vurdere pensjonen på nytt etter EØS-reglene, jf. artikkel 50 nr. 4. I noen tilfeller kan dette medføre reguleringer i den utenlandske pensjonen, og medlemmet kan i noen tilfeller få melding om dette direkte fra det andre landets pensjonsordning.

Dersom det er tilstått forsørgingstillegg, kan den utenlandske pensjonen påvirke tilleggets størrelse, se punkt 3.13 i rundskrivet til kapittel 3 under Hovednr. 45.

19.11.6 Klage og anke

[Tilføyd 12/15]

NAV anser at foreløpig vedtak og forskudd som utbetales etter forordning 587/2009 artikkel 50 nr. 1 og 2 kan påklages i sin helhet, jf. artikkel 50 nr. 3 og folketrygdloven § 21-12 om klage og anke i trygdesaker. Det samme gjelder endelig vedtak omtalt under punkt 19.11.4..

19.11.7 Krav om ny vurdering etter samlet melding om vedtak

[Tilføyd 12/15]

Når personen har mottatt samlet melding om endelige vedtak om pensjon fra kontaktinstitusjonen kan det settes fram et krav om ny vurdering dersom søkeren mener at hans/hennes rettigheter er blitt forringet fordi vedtak fra to eller flere institusjoner har innvirket på hverandre. Jf. forordning 587/2009 artikkel 48 nr. 2 og rundskriv til kapittel 21, punkt 21.6.3, under Hovednr.45. Orientering om ordningen til søker framgår av den portable blanketten P1 som sendes søker samtidig med samlet melding om vedtak på P 7000 til institusjonene.

Klagefristen løper fra endelig vedtak ble fattet. Når kontaktinstitusjonen er i Norge vil fristen for klage på det norske endelige vedtaket normalt være sammenfallende med fristen for krav om ny vurdering.

19.12 Praktiske retningslinjer for behandling av alderspensjonssaker for personer bosatt i annet EØS-land

[Endret 12/15]

Krav fra personer bosatt i annet EØS-land skal behandles av NAV Pensjon Oslo. NAV Pensjon Oslo er kompetent institusjon i Norge for saken. Disse kravene mottas fra kontaktinstitusjonen som koordinerer kravet. Dette vil være institusjonen i bostedslandet eller det landet hvor vedkommende sist var medlem.

Når NAV har fattet vedtak om norsk pensjon skal følgende oversendes kontaktinstitusjonen:

• P5000 Trygdetid
• P6000 Melding om vedtak om pensjon

Dersom NAV ser at det vil ta tid å behandle saken skal P5000 oversendes kontaktinstitusjonen så snart som mulig, og uavhengig av om norsk vedtak er fattet.