Utarbeidet av Arbeids- og velferdsdirektoratet 27.01.2012, Fagstab ytelser, kontor pensjon.
Sist endret 03.12.2015.
Rundskrivet er omarbeidet i sin helhet
Europaparlamentets og Rådets forordning 883/2004 og 987/2009 trådte i kraft 1. juni 1012 for EFTA/EØS-landene Norge, Island og Liechtenstein Forordningene erstatter tidligere Rådsforordning 1408/71 og 574/72. Tidligere forordninger og rundskriv finnes under Hovednr. 40.
Det følger av artikkel 4 i forordning 987/2009 at all utveksling av trygdeinformasjon mellom medlemslandene skal skje elektronisk og ikke i form av papirblanketter. De elektroniske blankettene kalles SED (Structured Electronic Documents). Det er laget egne serier av SED for de forskjellige fagområdene. For pensjoner anvendes SED i P-serien. Se rundskriv til kapittel 0 under Hovednr. 45 og oversikt og veiledning i vedlegg til dette rundskrivet.
Norge vil i en overgangsperiode fram til den elektroniske løsningen er på plass fortsette med å bruke E-blanketter framfor SED på pensjonsområdet.
Reglene om pensjonsberegning er gitt i kapittel 5 (artikkel 50 – 60) i forordning 883/2004. Disse reglene gjelder også for uføretrygd. Regler om beregning av uføretrygd er ikke knyttet til kapittel 3 i folketrygdloven, og er derfor ikke kommentert her, men i rundskriv til kapittel 12 under Hovednr. 45.
Forordningens regler medfører at folketrygdlovens regler om forutgående og fortsatt medlemskap kan fravikes, jf. artikkel 6 og 7 i forordning 884/2004.. Medlemskap i andre EØS-lands trygdeordninger kan anvendes til sammenlegging for å fylle inngangsvilkårene for rett til pensjon. For rett til sammenlegging kreves det at personen tilsammen har minst ett år som medlem i folketrygden før pensjonstilfellet inntreffer. Personer som ikke har vært yrkesaktive i noe EØS-land må likevel ha vært bosatt i Norge i minst tre år før pensjonstilfellet inntreffer for at sammenlegging kan gjøres, se punkt 3.2. Pensjoner eksporteres med visse unntak fritt til andre EØS-land. Bestemmelsene om sammenlegging og eksport er nærmere kommentert i rundskrivene til pensjonskapitlene under Hovednr. 45.
Når en person har vært medlem i trygden i to eller flere medlemsland, skal retten til pensjon prøves etter lovgivningen i alle de berørte land og eventuelle pensjoner gis fra hvert enkelt land, jf. artikkel 52 nr. 1.
Unntak gjelder for alderspensjon dersom vedkommende selv uttrykkelig ber om at ytelser fra ett eller flere land stilles i bero, jf. artikkel 50 nr. 1.
Forsørgingstillegg er i forordning 883/2004 artikkel 69 nr. 2 definert som et tillegg til pensjonen og skal beregnes etter reglene i kapittel 5, dvs. etter reglene for beregning av pensjon. Vær oppmerksom på at barnetillegg etter den tidligere forordningen 1408/71 ble beregnet som en familieytelse etter artikkel 77 og 79. Reglene for beregning av forsørgingstillegg til alderspensjon er beskrevet under pkt. 3.13.
Barnepensjon skal som andre pensjonsytelser beregnes etter reglene i kapittel 5 i forordning 883/2004, jf. artikkel 69 nr. 2. Inntil forordning 1399/99 trådte i kraft 1.september1999 ble barnepensjon ansett som en "familieytelse" og ble beregnet etter kapittel 8 i forordning 1408/71. Den tidligere bestemmelsen om at barnepensjon skulle beregnes som en ”familieytelse” etter kapittel 8 i forordning 1408/71 ble videreført for noen land. Se rundskriv under Hovednr. 40 og under Hovednr. 45 - kapittel 26 om overgangsregler.
Sosial- og helsedepartementet fastsatte 23. desember 1993 forskrift om pensjonsberegning, om tilståelse og beregning av barnetillegg og barnepensjon og om gjennomføringa av folketrygdlovens bestemmelser om inntektsprøving i tilfelle som omfattes av EØS-avtalen. Forskriften gir diverse begrepsdefinisjoner og beregningsregler til bruk ved anvendelsen av EØS-avtalens trygderegler. Forskriften er relatert til reglene i forordning 1408/71, men innholdet anvendes så langt det passer til reglene i forordning 883/2004. Vi gjør oppmerksom på at paragrafhenvisningene i forskriften gjelder den tidligere folketrygdloven av 1966.
Hvis et land har regler som gjør retten til en ytelse avhengig av forutgående opptjening, må det også tas hensyn til tilsvarende opptjening i andre medlemsland hvis det er nødvendig for å åpne rett til ytelsen (sammenleggingsprinsippet). Dette vil føre til "oppsatte pensjoner” (opparbeidede pensjonsrettigheter i påvente av at pensjonstilfellet inntreffer). Sammenleggingsbestemmelsene står i artikkel 6 og 51 i forordning 883/2004 og artikkel 12 i forordning 987/2009.
Pensjonsytelsene vil avhenge av opptjeningstiden i de enkelte land, dvs. at hvert land betaler sin forholdsmessige del (pro rata prinsippet). Forordningen har derfor regler om hvordan delpensjoner skal beregnes forholdsmessig(pro rata). Forordningen innskrenker imidlertid ikke pensjonsrettigheter som følger av nasjonal lovgivning. Hvis vilkårene for pensjon er oppfylt etter nasjonal lovgivning, dvs. uten sammenlegging, skal denne utbetales dersom den gir et høyere beløp enn en delpensjon beregnet pro rata etter avtalen. Regler om beregning av pensjoner står i artikkel 52.
Det er i EØS-avtalen gitt unntak for Norge fra å beregne alderspensjoner pro rata etter artikkel 52 nr. 1 b), siden folketrygdlovens beregningsregler allerede er pro rata beregningsregler og derfor vanligvis gir det samme resultatet. Dette gjelder alle alderspensjoner unntatt uføre- og gjenlevendepensjoner som går over til alderspensjon, jf. merknad til vedlegg VIII til forordning 883/2004, gitt i vedlegg VI til EØS-avtalen.
For å få rett til pensjon etter sammenlegging kreves det at vedkommende har til sammen minst ett år med medlemskap i folketrygden, Dette følger av bestemmelsen i forordning 883/2004 artikkel 57 nr. 1. Det er i EØS-avtalen videre gitt unntak for Norge fra reglene om sammenlegging for personer som ikke har vært yrkesaktive i noe EØS-land. For ikke yrkesaktive personer kreves det til sammen minst tre års bosetting i Norge for å få rett til pensjon etter sammenlegging, jf. merknad til vedlegg XI til forordning 883/2004, gitt i vedlegg VI til EØS-avtalen.
Se nærmere om vilkårene for å få pensjon etter forordningens regler i rundskrivene til pensjonskapitlene under Hovednr. 45.
3.2.1 Eksempler på fastsettelse av pensjon
Alderspensjon
Arne er født i 1948 og søker om uttak av alderspensjon ved 67 år i 2015. Han arbeidet i Norge fra 1.5.2002 til 1.5. 2003 og tjente opp pensjonspoeng i 2002 og 2003. For øvrig har han hele sitt yrkesaktive liv arbeidet i andre EØS-land. Han har to poengår og to års trygdetid i Norge på uttakstidspunktet.
Arne fyller vilkåret om minst tre års trygdetid i folketrygdloven § 19-2 gjennom sammenlegging med trygdetid i annet EØS-land. Han fyller også vilkåret om minst tre poengår i § 3-8 andre ledd for rett til tilleggspensjon gjennom sammenlegging med «poengår» i annet EØS-land.
Arne får 2/40 grunnpensjon og 2/40 tilleggspensjon etter sammenlegging med trygdetid og «poengår» i annet EØS-land.
Daniel bor i Sverige. Han har aldri vært yrkesaktiv i noe EØS-land, men har 25 års trygdetid i Sverige som bosatt. Daniel har 2 års trygdetid som bosatt i Norge.
Daniel har ingen rett til alderspensjon fra folketrygden verken etter folketrygdlovens regler eller etter forordningens regler, fordi han ikke har vært yrkesaktiv i noe EØS-land og ikke har vært bosatt i Norge i minst tre år. Det kan da ikke gis norsk pensjon etter sammenlegging av trygdetid.
Hvis Daniel hadde hatt tre års bosetting i Norge ville han fylt vilkåret om minst tre års trygdetid i folketrygdloven § 19-2 for rett til alderspensjon etter folketrygdloven.
Gjenlevendepensjon
Else bodde og arbeidet i Nederland de siste fem år før hun døde. Hun har tidligere vært yrkesaktiv i flere år i både Tyskland og Norge.
Avdøde er omfattet av forordningen og det skal beregnes delpensjon (pro rata) fra Norge etter forordningens bestemmelser. Vilkåret om forutgående medlemskap er oppfylt ved sammenlegging med Nederlandsk trygdetid.
Frank bodde i Tyskland de siste fem år før han døde. Tidligere hadde han vært bosatt 15 år i Nederland og tre år i Norge. Både Norge og Nederland har botidsbaserte trygdesystemer, men Tyskland har ikke det. Han har aldri vært yrkesaktiv i noe EØS-land.
Gjenlevende ektefelle har ikke rett til gjenlevendepensjon fra folketrygden da vilkåret om forutgående medlemskap ikke er oppfylt verken etter folketrygdlovens eller forordningens bestemmelser.
Bestemmelsene står i forordning 883/2004, artikkel 52.
Pensjon eller overgangsstønad til gjenlevende ektefelle, barnepensjon og ytelse til tidligere familiepleier skal beregnes etter bestemmelsene i artikkel 52 i forordningen.
Ved overgang fra uføretrygd eller gjenlevendepensjon til alderspensjon må ytelsen omregnes. Dersom tidligere uføretrygd eller gjenlevendepensjon var pro rata beregnet etter artikkel 52, må det gjøres en sammenlignende beregning mellom en vanlig alderspensjon og en pro rata alderspensjonsgaranti. Se punkt 3.4 og 3.5.
Alminnelig alderspensjon beregnes etter folketrygdlovens regler, jf. norsk unntak i merknad til vedlegg VIII til forordning 883/2004, gitt i Vedlegg VI til EØS-avtalen. Se punkt 3.2 og rundskriv under Hovednr. 45 - kapittel 19.
Uføretrygd beregnes etter bestemmelsene i artikkel 52. Beregning av uføretrygd er kommentert i rundskriv under Hovednr. 45 - kapittel 12.
3.3.1 Inngangsvilkår oppfylt uten sammenlegging av trygdetid – sammenlignende beregning
Hvis rett til ytelse foreligger uten sammenlegging med trygdetid fra andre EØS-land, jf. artikkel 52 nr. 1, bokstav a, skal pensjonen beregnes både etter nasjonal lovgivning og pro rata etter artikkel 52 nr. 1, bokstav b. Deretter skal det gunstigste alternativet velges, jf. artikkel 52 nr. 3. Se punkt 3.3.2 om pro rata-beregning.
Når folketrygdens alminnelige inngangsvilkår er oppfylt, vil som regel pensjonsberegning etter folketrygdlovens bestemmelser gi det gunstigste resultatet.
I en pensjonsberegning etter folketrygdlovens regler kan bestemmelser i Nordisk konvensjon føre til avkortning av framtidig tid i uføretrygd og pensjon til gjenlevende ektefelle, jf. artikkel 9 i Nordisk konvensjon om trygd av 12. juni 2012. Dette er bare aktuelt når flere enn ett nordisk land beregner pensjon med framtidig tid etter nasjonale regler. Se rundskriv til Nordisk konvensjon under Hovednr. 41.
Når det gjelder alminnelige alderspensjoner skal ytelsen bare beregnes etter folketrygdlovens regler. Se punkt 3.2 og og rundskrivet til kapittel 19 under Hovednr. 45.
3.3.2 Inngangsvilkår oppfylt gjennom sammenlegging av trygdetid – pro rata beregning
Hvis rett til ytelser bare foreligger etter sammenlegging av trygdetid, skal pensjonen beregnes pro rata (forholdsmessig) etter regler gitt i artikkel 52 nr. 1, bokstav b.
Det skal først beregnes et teoretisk beløp lik den pensjon vedkommende hadde fått dersom all trygdetid i EØS-land hadde vært tilbakelagt i vedkommende land, jf. artikkel 52 nr. 1 bokstav b i).
Deretter skal det fastsettes et faktisk beløp ved at det teoretiske beløpet multipliseres med en brøk der tilbakelagt trygdetid i vedkommende land er teller og summen av tilbakelagt trygdetid i EØS-land er nevner, jf. artikkel 52 nr. 1 bokstav b ii).
Sosial- og helsedepartementet fastsatte 23.12.93 Forskrift om pensjonsberegning, om tilståelse og beregning av barnetillegg og barnepensjon og om gjennomføringa av folketrygdlovens bestemmelser om inntektsprøving i tilfelle som omfattes av EØS-avtalen. Denne forskriften presiserer bl.a.:
I tillegg gjelder følgende:
Trygdetid og poengår
Trygdetid og poengår begrenses til tidsrom som kan regnes som trygdetid eller poengår etter folketrygdloven. Det vil si at det kun regnes med poengår og tid innenfor de aldersgrenser og tidsrom som gjelder etter folketrygdloven. Det regnes f.eks. ikke med trygdetid i annet EØS-land før fylte 16 år.
Teoretisk beløp for grunnpensjon beregnes på grunnlag av trygdetid regnet i antall år. Faktisk beløp for grunnpensjon beregnes på grunnlag av trygdetid i antall måneder.
Ved beregningen av teoretisk beløp benyttes samlet trygdetid og antall poengår i EØS-land (inkl. Norge). Ved beregning av faktisk beløp må trygdetiden og antall poengår fordeles på Norge og andre EØS-land. Det skal også sikres at det gis et helt års trygdetid for et poengår i beregningene, jf. folketrygdloven § 3-5 tredje ledd. Det er derfor gitt retningslinjer for praksis når det gjelder godskriving av poengår og fordelingen av trygdetid.
Hvis det er opptjent et poengår i Norge, regnes det også trygdetid i Norge for hele året, jf. folketrygdloven § 3-5 tredje ledd. Dette gjelder selv om det i det samme året er opptjent trygdetid i annet EØS-land.
"Poengår" (år med arbeidsinntekt på mer enn1 G) i andre EØS-land medregnes som poengår, forutsatt at det ikke er tjent opp poengår i Norge i året. Perioder som yrkesaktiv i annet EØS-land på minst tre måneder i et kalenderår fra og med 1967, likestilles med poengår i beregningen av teoretisk og faktisk beløp. «Poengår» i andre EØS-land likestilles også med norske poengår ved vurderingen av rett til å beregne framtidige poengår i det teoretiske beløpet for tilleggspensjon.
Når et år skal regnes som «poengår« i annet EØS-land, skal det som hovedregel også medregnes ett års trygdetid i dette landet. Hvis det i «poengåret» i annet EØS-land også er opptjent trygdetid i Norge, regnes medlemstid på grunnlag av arbeidsforhold som medlemstid i det landet (Norge eller annet EØS-land) hvor den er opptjent. Hvis det er medlemstid i form av botid i Norge resten av året, regnes denne som norsk trygdetid.. Hvis det etter dette gjenstår perioder i året som ikke er dekket, godskrives de som trygdetid i annet EØS-land.
Vær oppmerksom på at det gjelder særlige regler etter Nordisk konvensjon artikkel 18 nr. 2 om medregning av trygdetid opptjent i nordiske land før 1994. Dette er kommentert i rundskriv under Hovednr. 41- kapittel 19 og 26.
Sluttpoengtallet
Ved beregning av teoretisk beløp for tilleggspensjon skal sluttpoengtallet som anvendes være lik gjennomsnittet av de inntil 20 høyeste norske faktiske poengtallene. Dette tilsvarer bestemmelsen om sluttpoengtall i folketrygdloven § 3-11. Det beregnes ikke framtidige poengtall, kun et antall framtidige år.
Pensjon med rettigheter som ung ufør for bosatte i Norge
Det gjelder særlige retningslinjer for beregningen av teoretisk og faktisk beløp for pensjon med rettighet som ung ufør etter folketrygdloven § 3-21 som gjaldt fram til 1. januar 2015, og som fortsatt er aktuell for beregning av gjenlevendepensjon når avdøde var ung ufør eller døde før fylte 26 år, jf.§ 3-23. Sluttpoengtallet skal være gjennomsnittet av de inntil 20 høyeste poengtallene medregnet antatte framtidige pensjonspoeng for unge uføre. Pro rata brøken for tilleggspensjonen skal være lik pro rata brøken for grunnpensjonen dersom det lønner seg for pensjonisten. Det er en forutsetning for en slik beregning at pensjonisten er medlem i trygden, da ytelser beregnet etter regler for unge uføre ikke kan eksporteres.
Pro rata beregning av grunnpensjon
Teoretisk beløp for grunnpensjon:
Full grunnpensjon x samlet trygdetid i alle EØS-land /40 år
Samlet trygdetid er her samlet faktisk trygdetid i alle EØS-land + framtidig trygdetid beregnet etter folketrygdlovens regler ut fra dette grunnlaget.
Faktisk beløp for norsk grunnpensjon:
Det teoretiske beløp x faktisk trygdetid i Norge i antall måneder / samlet antall måneder faktisk trygdetid i alle EØS-land.
Faktisk trygdetid i telleren er her antall måneder faktisk trygdetid i Norge forut for stønadstilfellets inntreden.
Pro rata-beregning av tilleggspensjon
Teoretisk beløp for tilleggspensjon:
G x sluttpoengtall x pensjonsprosent x samlet antall poengår i alle EØS-land / 40 år
Samlet antall poengår er her samlet antall poengår i alle EØS-land + antall framtidige poengår beregnet etter folketrygdlovens regler ut fra dette grunnlaget.
Faktisk beløp for tilleggspensjon:
Det teoretiske beløp x antall faktiske poengår i Norge / samlet antall faktiske poengår i alle EØS-land
Sluttpoengtallet:
Ved beregning av teoretisk beløp for tilleggspensjon skal sluttpoengtallet som anvendes være lik gjennomsnittet av de inntil 20 høyeste norske faktiske poengtallene (gjennomsnittet av alle hvis 20 eller færre).
3.3.3 Eksempler på beregning av gjenlevendepensjon etter EØS-reglene
Grete har vært bosatt i Norge fra fylte 16 år (15.5.1990) til1.5.2008. Hun hadde opptjening av pensjonspoeng i Norge i årene 1996-2008. Grete er gift med Hans. Hans mottar ikke alderspensjon eller uføretrygd.
Grete var bosatt og medlem i annet EØS-land fra 1.5.2008. Grete dør 1.5.2014. Hans får rett til pro rata beregnet gjenlevendepensjon fordi vilkåret i folketrygdloven § 17-3 om tre års medlemskap før dødsfallet er oppfylt gjennom sammenlegging.
Gretes opptjening:
|
Faktisk trygdetid i Norge: 18 år 7 md. 17 dager |
= |
224 |
mnd. |
|
Faktisk trygdetid i andre EØS-land: 6 år 1) |
= |
64 |
mnd. |
|
Samlet faktisk "EØS-trygdetid" 24 år |
= |
288 |
mnd. |
|
1)-(8 mnd. fordi hele 2008 regnes som trygdetid i Norge.) |
|||
Etter "EØS-trygdetiden" er vilkårene for full fremtidig trygdetid oppfylt. Grunnpensjonen i det teoretiske beløp skal da beregnes etter 288 md. + full fremtidig trygdetid, dvs. etter 40 års trygdetid.
|
Poengopptjening i Norge i årene 1996-2008 |
= |
13 |
poengår |
|
Arbeidsinntekt («poengår»)i andre EØS-land fra 1.5.2008 til 1.5.2014 1) |
= |
5 |
poengår |
|
Samlet antall faktiske "EØS-poengår" |
18 |
Poengår |
|
|
1)-(Året 2008 anvendes som norsk poengår og medregnes ikke som år i annet EØS-land.) |
|||
Etter EØS-reglene foreligger det her rett til fulle fremtidige poengår i tillegg til de faktiske poengårene. Det teoretiske beløp for tilleggspensjonen skal da beregnes etter 40 poengår.
Det faktiske beløpet for grunnpensjon blir= Full grunnpensjon x 40/40 x224/288
Det faktiske beløpet for tilleggspensjon = G x sluttpoengtall x pensjonsprosent x 40/40 x 3/18
Hans får rett til gjenlevendepensjon med Gretes pro rata grunnpensjon og 55% av hennes pro rata tilleggspensjon, jf. folketrygdloven § 3-7 og § 3-23. Gjenlevendepensjonen kan inntektsprøves etter reglene i § 17-8. Se også kapittel 17 under Hovednr. 45.
Ivar har vært bosatt i Norge fra fylte 16 år (15.5.1991) til 1.3.1999. Hadde poengopptjening i Norge i årene 1993 - 1998. Var på Filippinene fra 1.3.1999 til 1.3.2012 og bodde deretter i et EØS-land med bostedstrygd fra 1.3.2012, og var i arbeid der i 2012 og 2013. Ivar dør 1.5.2015. Ivar er gift med Inger. Inger mottar ikke alderspensjon eller uføretrygd.
Ivars opptjening:
|
Faktisk trygdetid i Norge: 7 år 9 md. 16 dager |
= |
94 |
mnd. |
|
Faktisk trygdetid i EØS-land: 3 år 2 md |
= |
38 |
mnd. |
|
Samlet faktisk "EØS-trygdetid" 10 år md. 16 dager |
= |
132 |
mnd. |
Den faktiske "EØS-trygdetiden" er mindre enn 4/5 av opptjeningstiden (fra fylte 16 år til dødsfallstidspunktet), og den framtidige trygdetiden skal da reduseres etter folketrygdloven § 3-7 første ledd bokstav a, jf. § 12-12 tredje ledd.
|
Opptjeningstiden fra 1/6-70 til 30/4-94 |
= |
287 |
mnd. |
|
|
Fremtidig trygdetid (12x40) - (287x4/5) |
= |
250 |
mnd. |
|
|
+ faktisk trygdetid i EØS-land (11 år x 12 md) |
= |
132 |
mnd. |
|
|
Samlet "EØS-trygdetid" |
382 |
mnd. |
= 32 år |
Denne trygdetiden legges til grunn ved beregningen av grunnpensjon i "det teoretiske beløp".
|
Poengopptjening i Norge i årene 1993 - 1998 |
= |
6 |
poengår |
|
Arbeidsinntekt («poengår») i andre EØS-land i 2012 og 2013 |
= |
2 |
Poengår |
|
Samlet antall "EØS-poengår" |
8 |
Poengår |
«Poengårene» i annet EØS-land er ikke tilstrekkelige til at Ivar fyller vilkårene for rett til framtidige poengår, jf. folketrygdloven § 3-23 første ledd. Tilleggspensjonen i det teoretiske beløp skal da beregnes med 8 poengår.
Faktisk beløp for grunnpensjonen blir: Full grunnpensjon x 32/40 x 94/132
Faktisk beløp for tilleggspensjon blir: G x sluttpoengtall x pensjonsprosent x 8/40 x 6/8
Inger får rett til gjenlevendepensjon med Ivars pro rata grunnpensjon og 55 % av hans pro rata tilleggspensjon. Gjenlevendepensjon inntektsprøves etter reglene i folketrygdloven § 17-8. Se også kapittel 17 under Hovednr. 45.
Ved overgang fra uføretrygd beregnet pro rata etter EØS-reglene til alderspensjon ved 67 år skal det gjøres en sammenlignende beregning mellom en pro rata alderspensjonsgaranti og en vanlig beregning av alderspensjon etter folketrygdlovens regler. Ettersom uføretrygd ikke beregnes som en pensjon, må pro rata uføretrygd omregnes til en pro rata alderspensjonsgaranti med grunnpensjon og tilleggspensjon (basispensjon) ved aldersovergangen ved 67 år.
3.4.1 Pro rata alderspensjonsgaranti
Alderspensjonsgarantien for grunnpensjonen garanterer trygdetiden i den pro rata-beregnede uføretrygden, jf. trygdetidsgarantien ved overgang til alderspensjon i folketrygdloven § 3-5 sjuende ledd.
Grunnpensjonsgarantien (basispensjon):
Når uføretrygden er en omregnet uførepensjon beregnes grunnpensjonsgarantien pro rata med teoretisk og faktisk trygdetid fra uførepensjonen slik:
Faktisk beløp = Full grunnpensjon x teoretisk trygdetid i uførepensjonen/40 x pro rata brøken for uførepensjonen.
Når uføretrygden er beregnet etter kapittel 12 gjeldende fra 1. januar 2015 beregnes grunnpensjonsgarantien pro rata med teoretisk og faktisk trygdetid fra uføretrygden slik:
Faktisk beløp = Full grunnpensjon x teoretisk trygdetid i uføretrygden/40 x pro rata brøken for uføretrygden.
Tilleggspensjonsgarantien (basispensjon):
Når uføretrygden er en omregnet uførepensjon beregnes tilleggspensjonsgarantien pro rata med samme antall poengår som i teoretisk og faktisk beløp i uførepensjonen slik:
Faktisk beløp = Grunnbeløpet x sluttpoengtall x antall poengår i teoretisk beregning i uførepensjonen/40 x pro rata brøken for tilleggspensjon til uførepensjonen
Sluttpoengtallet kan bli omregnet ved overgang til alderspensjon dersom uførepensjonen eller uføretrygden har vært gradert, se punkt 3.4.2.
Når uføretrygden er beregnet etter kapittel 12 gjeldende fra 1. januar 2015 beregnes tilleggspensjonsgarantien pro rata med teoretisk og faktisk beløp beregnet på grunnlag av antall år med inntekt i Norge og antall år med inntekt i andre EØS-land. Det er ingen nedre inntektsgrense for at et år skal regnes som et år med inntekt. Det skal alltid beregnes framtidige år i teoretisk beløp. Dersom antall framtidige år i grunnpensjonen er begrenset, begrenses antall framtidige år i tilleggspensjonen tilsvarende. Beregningen gjøres slik:
Faktisk beløp = Grunnbeløpet x beregnet sluttpoengtall x samlet antall år med inntekt i EØS-land før uføretidspunktet + beregnet antall framtidige poengår x antall år med inntekt i Norge/ samlet antall år med inntekt i EØS-land.
Sluttpoengtallet beregnes som gjennomsnittet av de inntil 20 beste norske poengtallene før uføretidspunktet (gjennomsnittet av alle hvis 20 eller færre), se punkt 3.3.2. Dette sluttpoengtallet omregnes hvis uføretrygden har vært gradert, se punkt 3.4.2.
3.4.2 Omregning av sluttpoengtallet når pro rata-beregnet uførepensjon eller uføretrygd har vært gradert.
Dersom den pro rata beregnede uførepensjonen eller uføretrygden har vært gradert, skal det tas hensyn til graderingen ved beregning av sluttpoengtallet i alderspensjonsgarantien. Sluttpoengtallet kan da bli lavere enn gjennomsnittet av de inntil 20 beste poengtallene før uføretidspunktet.
Beregningen av sluttpoengtallet gjøres ved først å beregne hvor mange av de framtidige poengårene i teoretisk beløp som skal medregnes for beregning av sluttpoengtallet i alderspensjonen, for deretter å beregne hvilket poengtall som skal anvendes for disse årene. Antall år som skal medregnes beregnes ved å multiplisere antall framtidige år med pro rata brøken for tilleggspensjonen. Poengtallet som skal godskrives beregnes deretter ved å multiplisere sluttpoengtallet med gjennomsnittlig uføregrad (veiet gjennomsnitt).
Eksempel – uføretrygd som er omregnet fra uførepensjon
Klara har hatt pro rata-beregnet gradert uførepensjon og deretter uføretrygd med 60 % i 6 år 100 % i 6 år (vi regner med den høyeste uføregraden vedkommende har hatt i kalenderåret). Sluttpoengtallet i uførepensjonen er gjennomsnittet av de to faktiske poengene, dvs. (3,00 + 6,00) / 2 = 4,50. Pro rata brøken for beregning av tilleggspensjon i uførepensjonsberegningen var 2/30 (2 år med pensjonspoeng i Norge og 28 år i annet EØS-land). Uførepensjonen var beregnet med 2 faktiske poengår og 12 framtidige poengår i teoretisk beløp.
Ved overgang til alderspensjon skal sluttpoengtallet omregnes slik:
Gjennomsnittlig uføregrad er 80 %
Antall framtidige år blir: 12 x 2/30 = 0,8 ~ 1 år
Poengtall for fremtidige år blir: 4,50 x 0,80 = 3,60
Sluttpoengtallet i alderspensjonen blir: 3,00 + 6,00 + 3,60/3 = 4,20
Eksempel – uføretrygd etter kapittel 12 gjeldende fra 1. januar 2015
Lasse har hatt pro rata-beregnet gradert uføretrygd med 50 % i 6 år og 100 % i 6 år (vi regner med den høyeste uføregraden vedkommende har hatt i kalenderåret). Sluttpoengtallet beregnes som gjennomsnittet av de tre faktiske pensjonspoengene han har før uføretidspunktet, dvs. (4,50 + 4,50 + 6,00) / 3 = 5,00. Pro rata brøken beregnes på grunnlag av inntektsår i Norge og EØS-land før uføretidspunktet (også år med inntekt under 1 G medregnes) og blir 4/30 (4 år med inntekt i Norge og 26 år med inntekt i annet EØS-land) Antall framtidige år i teoretisk beløp beregnes til 12 år.
Ved overgang til alderspensjon skal sluttpoengtallet beregnes slik:
Gjennomsnittlig uføregrad er 75 %
Antall framtidige år blir: 12 x 4/30 = 1,6 ~ 2 år
Poengtall for fremtidige år blir: 5,00 x 0,75 = 3,75
Sluttpoengtallet i alderspensjonen blir: 4,50 + 4,50 + 6,00 + 3,75 + 3,75/5 = 4,50
3.4.3 Sammenlignende beregning
Alderspensjonen (basispensjon) skal beregnes etter folketrygdens regler dersom dette gir et høyere beløp enn pro rata alderspensjonsgarantien. Det skal tas hensyn til sammenleggingsbestemmelsene i forordningen hvis det er nødvendig for å åpne rett til en slik beregning.
En folketrygdberegning av alderspensjonen kan lønne seg dersom pensjonisten har opptjening i folketrygden i uføreperioden, evt. etter det 66. året.
En folketrygdberegning kan også lønne seg i tilfeller hvor en beregning med årsbrøk vil medføre et høyere beløp enn en beregning med månedsbrøk. Dette kan for eksempel være aktuelt når en uføretrygdet ikke har pensjonspoeng i Norge og sammenlagt trygdetid i EØS-land er 40 år.
Eksempel
Jens er uføretrygdet. Han har ikke vært yrkesaktiv i Norge og har ikke hatt opptjening i folketrygden i uføreperioden. Uføretrygden er beregnet etter en pro rata brøk på 45/480.
Forholdet mellom 45 måneders norsk trygdetid og 480 måneders samlet trygdetid i EØS-land tilsvarer forholdet mellom 3 år og 9 måneders trygdetid av maks 40 år og vil i en beregning etter folketrygdlovens regler rundes opp til 4 år. Ved omregning til alderspensjon vil han derfor komme gunstigere ut når uføretrygden omregnes til en folketrygdberegnet alderspensjon.
Dersom uføretrygden til Jens istedenfor hadde vært beregnet etter en pro rata brøk på 41/480 ville pro rata-garantien ha slått inn og trygdetiden 41/480 ville blitt videreført i beregningen av alderspensjonen siden en beregning basert på årsbrøken 3/40 ville gitt et lavere beløp.
Ved overgang fra gjenlevendepensjon beregnet pro rata etter forordning 883/2004 artikkel 52 til alderspensjon skal det gjøres en sammenlignende beregning mellom en garantert pro rata-beregning etter forordningen og en vanlig beregning av gjenlevendes alderspensjon etter folketrygdlovens regler. Alderspensjonsgarantien er lik den pro rata-beregnede gjenlevendepensjonen. Det er basispensjonsbeløpene som sammenlignes, jf. folketrygdloven § 19-5 og § 19-9.
Pro rata garantien fra gjenlevendepensjonen gjelder når gjenlevendepensjonen går over til alderspensjon ved 67 år, men også dersom gjenlevende velger å ta ut alderspensjon tidligere. Rettighetene etter avdøde gis som en gjenlevendefordel i den gjenlevendes alderspensjon. Se folketrygdloven § 19-16 om alderspensjon til gjenlevende ektefelle.
Bestemmelsene står i forordning 883/2004 artikkel 57.
Artikkel 57 nr. 1 fritar et land fra å tilstå ytelser på grunnlag av trygdetid på under ett år når dette ikke gir pensjonsrett etter landets nasjonale lovgivning.
Trygdetid under ett år i et EØS-land skal likevel anvendes ved beregningen av det teoretiske beløp, av det eller de EØS-land som skal yte pensjon. Trygdetid på under ett år skal imidlertid ikke medregnes ved beregningen av det faktiske beløp. Det vil si at den ikke tas med i nevneren i pro rata brøken ved beregningen av det faktiske beløp, jf. artikkel 57 nr. 2. Reglene for beregning av teoretisk og faktisk beløp for grunnpensjon og tilleggspensjon er beskrevet i punkt 3.3.2.
Bestemmelsen i artikkel 57 nr. 2 er ikke aktuell for norsk alderspensjon ettersom den ikke skal pro rata beregnes, jf. punkt 3.2.
Hvis vedkommende ikke har minst ett års trygdetid i noe EØS-land, og dermed ingen pensjonsrett i noen av landene, skal det EØS-land hvor vedkommende sist var medlem yte pensjon beregnet etter sin nasjonale lovgivning som om all trygdetid i EØS-land var opptjent der, jf. artikkel 57 nr. 3. Det er en forutsetning at vilkårene for pensjon etter dette landets lovgivning er oppfylt etter sammenleggingen.
På denne måten kompenserer andre land for trygdetid som vedkommende ellers ikke ville fått noe igjen for.
Eksempel - gjenlevendepensjon (artikkel 57 nr. 2)
Lars har opptjent trygdetid i to andre EØS-land, og trygdetiden er under ett år i det ene av landene. Lars dør, og ektefellen får rett til norsk gjenlevendepensjon Pro rata beregningen av den norske gjenlevendepensjonen etter Lars sin opptjening skal gjøres slik:
Faktisk trygdetid i land 1: 11 måneder. Dette gir ingen pensjonsrett i landet
Faktisk trygdetid i land 2: 4 år (48 md). Det tilstås delpensjon fra dette landet.
Faktisk trygdetid i Norge: 16 år og 2 måneder (194 md).
Samlet EØS-trygdetid: 21 år 1 måned (253 md.)
Pro rata beregning av den norske grunnpensjonen skal da gjøres etter følgende mønster:
Det teoretiske beløp skal beregnes på grunnlag av 253 md.
Det faktiske beløp for grunnpensjon blir beregnet pro rata:
Det teoretiske beløp x 194 (md) i Norge / 242 md. i (Land 2 og Norge)
Tilsvarende beregning skal gjøres for tilleggspensjon dersom Lars har hatt poengår i Norge.
Hvis det også foreligger rett til gjenlevendepensjon etter nasjonale regler, sammenlignes denne med den pro rata beregnede pensjonen på vanlig måte etter bestemmelsene i artikkel 52, og det høyeste beløpet velges.
Eksempel – alderspensjon (artikkel 57 nr. 3)
Mario har opptjent trygdetid under ett år i fire ulike EØS-land og det siste landet er Norge. Opptjeningen på under ett år gir ikke rett til pensjon etter lovgivningen i noen av landene.
Trygdetid i land 1: 9 måneder.
Trygdetid i land 2: 11 måneder. Dette gir ingen pensjonsrett i landet.
Trygdetid i land 3: 10 måneder
Trygdetid i Norge: 6 måneder
Samlet EØS-trygdetid: 36 måneder = 3 år
Vilkåret i folketrygdloven § 19-2 om minst tre års trygdetid for rett til alderspensjon er oppfylt etter sammenlegging av periodene, og det gis alderspensjon fra Norge beregnet etter 3/40 trygdetid.
Bestemmelsene står i forordning 883/2004 artikkel 50.
Det kan forekomme at retten til pensjon inntrer på ulike tidspunkt i de berørte land. Dette kan f.eks. skyldes at aldersgrensen for rett til alderspensjon er ulik eller at de medisinske eller ervervsmessige vilkår for rett til uføretrygd er forskjellige i landenes nasjonale lovgivning. Når det gjelder gjenlevendepensjoner kan det tenkes at de får ulike virkningstidspunkt eller at det er ulike regler for opphør av slike pensjoner.
Artikkel 50 nr. 2 og 4 skal anvendes i tilfeller der vilkårene for pensjon ikke samtidig er oppfylt i alle de EØS-land der vedkommende har opptjening.
Hvis vedkommende har bedt om at en alderspensjon stilles i bero, regnes det som om det ikke foreligger noen rett til denne pensjonen.
Artikkel 50 nr. 2 og 4 er ikke aktuell å anvende for beregning av norsk alderspensjon ettersom norsk alderspensjon ikke skal beregnes pro rata etter artikkel 52 nr. 1 bokstav b, jf. punkt 3.2. Bestemmelsen kan likevel være aktuell for andre land som beregner sin alderspensjon pro rata.
Når det i et EØS-land foreligger rett til pensjon uten hensyn til trygdetid i land der vilkårene for pensjon ikke er oppfylt, skal trygdetiden i EØS-land der vilkårene ikke er oppfylt ikke medregnes ved pensjonsberegningen, med mindre det vil lønne seg å gjøre det. Dersom det i slike tilfeller foreligger opptjening i minst tre land, må det foretas to sammenlignende pro rata beregninger og eventuelt sammenlignende beregning etter nasjonal lovgivning. Den beregningen som gir høyest ytelse velges. Dette følger av artikkel 50 nr. 2.
Når det i slike tilfeller bare foreligger pensjonsrett i ett land og vilkårene etter nasjonal lovgivning er oppfylt, skal det foretas en sammenlignende beregning av pensjon etter nasjonale regler og en pro rata beregning som om all opptjening i EØS-land hadde vært tilbakelagt i dette landet. Den beregningen som gir høyest ytelse velges. Hvis vilkårene for pensjon etter nasjonal lovgivning bare er oppfylt etter sammenlegging med trygdetid i annet EØS-land, foretas det kun en pro rata beregning på grunnlag av all opptjening i EØS-land. Dette følger av artikkel 50 nr. 2.
Etter hvert som vilkårene for pensjon oppfylles i andre land, eller tilståtte pensjoner bortfaller, skal den eller de tidligere tilståtte pensjoner omregnes. Jf. artikkel 50 nr. 4.
Eksempel
Nico har opptjent trygdetid i tre land. Nico dør 1.7.2011. Pensjon med rettigheter som gjenlevende etter Nico blir tilstått i følgende rekkefølge:
1.8.2012 - Gjenlevendepensjon tilstås fra Norge uten sammenlegging av trygdetid for å fylle inngangsvilkåret. Pensjonen beregnes både etter norsk lovgivning og pro rata etter forordningens artikkel 52 nr. 1, bokstav a og b (all EØS-trygdetid), og det høyeste beløpet velges. Dette følger av bestemmelsene i artikkel 52 nr. 3.
1.11.2012 - Gjenlevendepensjon fra land B etter sammenlegging med norsk trygdetid for å fylle inngangsvilkåret. Land B skal beregne pensjonen pro rata på to alternative måter:
1. Teoretisk og faktisk beløp basert på all EØS trygdetid (Norge, land B og land C)
2. Teoretisk og faktisk beløp basert på trygdetid opptjent bare etter egen (land B) og norsk lovgivning.
Dette følger av bestemmelsene i artikkel 50 nr. 2.
Den norske gjenlevendepensjonen skal nå beregnes på nytt, slik at beregningen etter norsk lovgivning også sammenlignes med en pro rata beregning hvor det bare tas hensyn til trygdetid i Norge og land B. (Jf. artikkel 50 nr. 4).
1.11.2013 - Alderspensjon med gjenlevenderettigheter tilstås fra land C.
Nå foreligger det rett til pensjon fra alle de tre land hvor Nico hadde opptjent trygdetid, og artikkel 50 kommer ikke lenger til anvendelse for noe land. All EØS-trygdetid skal medregnes ved beregningen av det teoretiske og faktiske beløp i alle tre land. Dersom det beste resultatet til nå har vært en pro rata beregning basert på trygdetid bare i Norge og land B, skal pensjonen fastsettes på nytt og all EØS-trygdetid tas med i pro rata beregningen. For Norge blir det da en ny sammenligning, lik den som ble foretatt pr.1.8.2012 (Jf. artikkel 52 og artikkel 50 nr. 4).
1.11.2014 - Den norske gjenlevendepensjonen går over til alderspensjon. Alle tre land må foreta nye beregninger etter artikkel 52 nr. 1 bokstav b, jf. artikkel 50 nr. 4. Se punkt 3.5 om overgang fra gjenlevendepensjon til alderspensjon.
Bestemmelsen står i artikkel 58 i forordning 883/2004. Den skal ikke lenger anvendes av Norge.
NAV har tidligere anvendt denne bestemmelsen slik at det er blitt gitt et garantitillegg til pensjon fra folketrygden til personer som bor i Norge og har pensjon fra Norge og annet EØS-land. Garantien besto i å sikre en samlet ytelse tilsvarende en minstepensjon fra folketrygden eller minste pensjonsnivå for alderspensjon ved 67 år, beregnet etter samlet trygdetid i EØS-land som utbetalte pensjon. Garantitillegg til fleksibel alderspensjon ble tidligst gitt ved uttak av hel alderspensjon ved 67 år. Det ble gjort et fradrag i minste pensjonsnivå ved 67 år dersom vedkommende hadde tatt ut alderspensjon før fylte 67 år.
Arbeids- og sosialdepartementet vurderte spørsmålet om Norge skal yte garantitillegg på nytt, og kom til at Norge ikke skal yte slike tillegg. Det skal derfor ikke lenger ytes garantitillegg fra Norge. Vedtakene om garantitillegg blir ansett som ugyldige vedtak etter forvaltningsloven § 35 første ledd bokstav c, og alle løpende garantitillegg skal bortfalle innen 1. september 2014.
I brev av 25. juni 2013 til Arbeids- og velferdsdirektoratet skriver departementet bl.a. følgende:
«Etter en ny vurdering av saken, synes det klart at Norge ikke på noe tidspunkt har hatt plikt til å yte de aktuelle garantitilleggene. Selv om tidligere norsk forståelse av de aktuelle bestemmelsene i forordningen innebærer at garantitilleggene fungerer som et naturlig supplement til de øvrige pensjonsreglene i EØS, har vår tolkning av bestemmelsene likevel ikke vært korrekt. De ordninger som forordningsbestemmelsene refererer seg til, er ordninger som gir et tillegg til ytelser fastsatt etter de vanlige reglene om trygdetids- og inntektsbaserte pensjoner når disse ytelsene ikke når opp til et fastsatt minstenivå. Folketrygdloven har ingen slike regler. Supplerende stønad for eldre med kort botid kan i og for seg betraktes som en slik ordning, men denne stønadsordningen har sin egen plass i EØS-systemet.
Den tidligere tolkningen av artiklene om garantitillegg innebar at garantinivået ble satt til minstepensjon beregnet etter reglene for det teoretiske beløpet ved EØS-beregningen av pensjoner. Domspraksis ved EF/EU-domstolen viser imidlertid at det ikke er en slik ordning bestemmelsene om garantitillegg omhandler. Dette framgår særlig klart av dommen i sak C-22/81.»
Når vedkommende har mindre enn 10 års norsk trygdetid før 1967, kreves det 1 års norsk trygdetid før 1967 for hvert år vedkommende er født før 1937 Dette vilkåret kan ikke oppfylles gjennom sammenlegging med trygdetid i andre EØS-land. Jf. merknad til vedlegg XI til forordning 883/2004, gitt i vedlegg VI til EØS-avtalen.
Dette er i samsvar med folketrygdloven § 3-9.
For å få godskrevet omsorgspoeng utenfor riket etter norsk lovgivning, kreves følgende:
Vedkommende må være medlem i folketrygden og enten
Kravet om å være medlem i trygden tilsvarer folketrygdloven§ 3-16 første ledd, der det er stilt krav om at vedkommende skal være medlem i trygden.
Omsorgspoeng for små barn omfattes av forordning 987/2009 artikkel 44. Etter denne bestemmelsen skal det tas hensyn til perioder med omsorg for barn når det gjelder tid som godskrives etter pensjonslovgivningen eller som gir et pensjonstillegg, jf. artikkel 44 nr. 1.
Når perioder med omsorg for barn ikke tas hensyn til etter lovgivningen i det landet hvor vedkommende er medlem skal perioden godskrives etter lovgivningen i det medlemsland vedkommende tidligere var i arbeid og hadde omsorg for barnet. Dette gjelder bare så lenge vedkommende ikke er i arbeid i en annen medlemsstat, jf. artikkel 44 nr. 2 og 3.
Dette innebærer at omsorgspoeng etter folketrygdloven § 3-16 første ledd bokstav a, i noen tilfeller skal godskrives for personer som har flyttet med små barn til annet EØS-land. Forutsetningene er at vedkommende var yrkesaktiv i Norge, og hadde rett til omsorgspoeng for små barn ved utflyttingen, og ikke er blitt medlem i tilflyttingslandet på grunn av yrkesaktivitet.
I merknad til vedlegg XI til forordning 883/2004, gitt i Vedlegg VI til EØS-avtalen er det tatt inn en bestemmelse for Norge som begrenser retten til å få godskrevet omsorgspoeng etter artikkel 44 til personer som er i foreldrepermisjon etter norsk arbeidsrettslovgivning. Dette innebærer i praksis at slike perioder som regel vil være sammenfallende med perioder med rett til foreldrepenger. Det kan også finnes tilfeller med foreldrepermisjon etter arbeidsmiljøloven.
Ved krav om omsorgspoeng etter artikkel 44 anvendes SED P1000 og P1000A. Om utfylling av SED i P-serien, se SED-veiledningen til P-serien i vedlegg til dette rundskrivet.
Særtillegg kan ytes til personer som mottar pensjon eller overgangsstønad etter folketrygdloven kapittel 16, 17 eller 18 (ytelse til tidligere familiepleier, til gjenlevende ektefelle eller barnepensjon til barn som har mistet begge foreldre). Det kan også ytes særtillegg til alderspensjonister født i 1943 eller tidligere som mottar pensjon etter reglene som gjaldt fram til 1. januar 2011, jf. folketrygdloven § 3-3.
Særtillegg ytes til personer som har lav eller ingen tilleggspensjon. Fullt særtillegg i forbindelse med EØS-beregning av pensjon anses å være særtillegg etter den trygdetid grunnpensjonen fra folketrygden blir beregnet etter. Hvis pensjonen er pro rata-beregnet etter EØS-reglene, beregnes særtillegget på samme måte etter den samme trygdetid som grunnpensjonen. Dette særtillegget avkortes så mot den tilleggspensjon som ytes fra folketrygden. Dette er i samsvar med bestemmelsene i folketrygdloven§ 3-3 første ledd.
Personer født i 1943 eller senere som har alderspensjon med virkning fra 1. januar 2011 eller senere kan ha rett til et pensjonstillegg som utgjør differansen mellom minste pensjonsnivå og basispensjonen. Det samme gjelder personer født i 1943 som tok ut alderspensjon før 1. januar 2011, men senere har endret grad eller fått ny opptjening. Pensjonstillegget tilsvarer særtillegget, som utbetales til personer født i 1943 eller tidligere, men skiller seg fra dette i beregningsmetoden. Se rundskrivet til folketrygdloven § 19-9.
Ved lav opptjening av tilleggspensjon utbetales et pensjonstillegg, som beregnes med utgangspunkt i basispensjon og minste pensjonsnivå, jf. folketrygdloven § 19-5 og § 19-8. Minste pensjonsnivå fastsettes etter den trygdetiden som er anvendt ved fastsettelsen av basispensjonen. Dette gjelder også for EØS-beregning av pensjon. Pensjonstillegget er lik differansen mellom minste pensjonsnivå og basispensjonen. Se folketrygdloven § 19-5 og § 19-8.
Ektefelletillegg og barnetillegg omfattes av bestemmelsene i kapittel 5 i forordning 883/2004, og skal beregnes etter reglene i artikkel 52. Dette følger av bestemmelsen i artikkel 69 nr. 2 i forordningen.
Tillegg for ektefelle og barn er ikke ansett som en del av pensjonen etter folketrygdloven, jf. § 3 nr. 3 i forskrift gitt av Sosial- og helsedepartementet 23.12.1993 nr. 1251 om pensjonsberegning mv. i tilfelle som omfattes av EØS-avtalen. Forskriften har i §§ 6, 7 og 8 bestemmelser om hvordan ektefelletillegg skal beregnes og inntektsprøves. Vær oppmerksom på at paragrafhenvisningene i forskriften gjelder den tidligere folketrygdloven av 1966. Forskriften anvendes fortsatt så langt den passer.
Barnetillegg var i tidligere forordning 1408/71 definert som en familieytelse og ble beregnet etter bestemmelsene i artikkel 77 i denne forordningen. Se rundskriv til kapittel 3 under Hovednr. 40. Se rundskriv under Hovednr. 45 - kapittel 26 om overgangsregler om hvordan ytelser innvilget etter den tidligere forordningen skal behandles ved endring eller krav om omregning.
Reglene for ektefelletillegg i forskrift av 23.12.1993 anvendes nå også for barnetillegg.
3.13.1 Beregningen av forsørgingstillegg før inntektsprøving
Ektefelletillegget til en person som mottar alderspensjon og som forsørger ektefelle skal utgjøre 25 % av minste pensjonsnivå med høy sats. Barnetillegget skal utgjøre 20 % av minste pensjonsnivå med høy sats.. Dersom grunnpensjonen er redusert på grunn av manglende trygdetid, reduseres forsørgingstillegget tilsvarende. Jf. folketrygdloven § 3-24, § 3-25 og § 19-8.
Forsørgingstillegg til alderspensjon beregnes alltid etter folketrygdlovens regler, også når det er nødvendig med sammenlegging av trygdetid for å åpne rett til pensjon.
Forskriften § 6 kommer ikke til anvendelse fordi alminnelig alderspensjon er unntatt fra pro rata-beregning, og alltid beregnes etter folketrygdlovens regler, også når den gis etter sammenlegging, se punkt 3.2. Hvis alderspensjonen er beregnet som pro rata alderspensjonsgaranti fra en omregnet uføretrygd som beskrevet i punkt 3.4, vil det også alltid foreligge en rett til alminnelig alderspensjon.
3.13.2 Inntektsprøving av forsørgingstillegg
Fribeløpet
Ektefelletillegg og barnetillegg til alderspensjon skal inntektsprøves etter bestemmelsene i folketrygdloven § 3-26. Fribeløpet fastsettes også i EØS-tilfeller etter folketrygdlovens regler. Hvis grunnpensjonen i alderspensjonen er redusert på grunn av manglende trygdetid, skal fribeløpet reduseres tilsvarende.
Inntektsgrunnlaget
Ektefelletillegg og barnetillegg til alderspensjon skal inntektsprøves etter bestemmelsene i folketrygdloven § 3-26. Inntektsgrunnlaget skal i utgangspunktet beregnes etter folketrygdlovens regler. Etter folketrygdloven skal man se bort fra hele eller deler av en ytelse fra utlandet som inntektsprøves der, jf. § 3-26 tredje ledd bokstav f.
Etter forskriften § 8 skal øvrige inntekter som skal tas med i inntektsgrunnlaget avkortes med pro rata-brøken for grunnpensjon. Norsk alderspensjon pro rata-beregnes ikke, og øvrige inntekter nevnt i § 3-26 skal isteden avkortes etter trygdetidsbrøken for alderspensjonen.
Når det fra et annet land gis en ytelse tilsvarende norsk pensjon eller uføretrygd, og denne utenlandske ytelsen skal settes ned fordi pensjonisten har arbeidsinntekt, pensjonsinntekt eller annen inntekt, skal inntektsgrunnlaget avkortes med trygdetidsbrøken for alderspensjonen. Dette gjøres for å unngå dobbel inntektsprøving. Den norske alderspensjonen skal inngå i inntektsgrunnlaget med det beløpet som utbetales. Øvrige inntekter som skal tas med ganges med trygdetidsbrøken for grunnpensjonen.
Inntektsgrunnlaget beregnes på følgende måte:
Sum norsk alderspensjon
+ øvrige inntekter x trygdetidsbrøken for grunnpensjon = Sum inntektsgrunnlag
Ytelser fra utlandet som inntektsprøves der og tilsvarer ytelser nevnt i folketrygdloven § 3-26 tredje ledd bokstav a til c, holdes utenfor inntektsgrunnlaget, og inngår ikke i øvrige inntekter som avkortes etter trygdetid i beregningen, jf. § 3-26 tredje ledd bokstav f.
I artikkel 53 - 55 i forordning 883/2004 er det gitt en rekke bestemmelser om samordning med ytelser og inntekter fra andre land. Forutsetningen for å kunne anvende disse bestemmelsene er at det finnes hjemmel for slik samordning i den nasjonale lovgivningen. Folketrygdloven har ingen bestemmelser om samordning med utenlandske ytelser, og vi kan derfor ikke anvende EØS-avtalens bestemmelser om samordning med trygdeytelser fra andre land.
Når det gjelder forsørgingstillegg kan det imidlertid tas hensyn til pensjonsytelser fra andre land etter folketrygdloven § 3-26 tredje ledd bokstav f. Se punkt 3.13.
Når det gjelder personer som mottar pensjon fra mer enn ett nordisk land, kan det forekomme at flere land beregner pensjon med framtidig trygdetid og/eller framtidige poengår etter sin nasjonale lovgivning. I slike tilfeller skal det foretas en forholdsmessig fordeling av den framtidige tiden mellom landene, jf. Nordisk konvensjon om trygd, artikkel 9. Dette kan være aktuelt for uføretrygd og gjenlevendepensjon.
Forordning 883/2004 tillater ikke at ytelser som gis på grunnlag av frivillig medlemskap samordnes. Det må derfor spesifiseres eventuelle frivillige trygdeperioder i folketrygden og relatere disse til pensjonsbeløp når andre land skal samordne med norske pensjonsytelser etter forordningens regler. Frivillige trygdeperioder oppgis i merknadsfeltet på SED P5000. På SED P6000 oppgis etter anmodning det beløp som kan anses gitt på grunnlag av frivillige trygdeperioder. Dette beregnes som følger:
Antall poengår og trygdetid opptjent på grunnlag av frivillig medlemskap i folketrygden uttrykkes i 40-deler og de aktuelle antall 40-deler ganges med grunnpensjonsbeløpet og tilleggspensjonsbeløpet, slik at det fremkommer et pensjonsbeløp tilsvarende de frivillige medlemsperiodene.
Eksempel
En alderspensjonist har 40/40 grunnpensjon og tilleggspensjon beregnet etter 30 poengår. Vedkommende har hatt 10 år frivillig trygdetid og 8 frivillige poengår.
Pensjon på grunnlag av frivillig medlemskap (dvs. det beløp som skal trekkes fra før samordning i annet land) blir summen av grunnpensjon, tilleggspensjon og eventuelt pensjonstillegg og minstenivåtillegg fratrukket år med tid som frivillig medlem:
|
Grunnpensjon x 10/40 |
= |
"Frivillig grunnpensjon" |
|
Tilleggspensjon x 8/30 |
= |
"Frivillig tilleggspensjon". |
Når det gjelder inntekter i andre land, har vi hjemmel til å gjøre fradrag i folketrygdytelsene for slike inntekter når det gjelder ytelser til gjenlevende ektefelle, jf. artikkel 53 nr. 3 bokstav a i forordning 883/2004 og folketrygdloven § 17-8.
Når det gjelder forsørgingstillegg, vises til punktene 3.13.