Rundskriv

Utarbeidet av Rikstrygdeverket Sykepenge- og attføringskontoret 15.02.01

Sist endret 15.01.2015 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Regelverkskontoret, jf overskriftene: 

8.3 - Norden
8.5 - Oversikt over flyter og SED-er på sykepengeområdet. Fortsatt bruk av E-blanketter

 

8.1 - Innledning

EØS-avtalen ble undertegnet 2. mai 1992 og trådte i kraft 1. januar 1994.

Rådsforordning 1408/71 av 14.juni 1971 er erstattet av Europaparlamentets og Rådets forordning (EF) 883/2004 av 29. april 2006 om samordning av trygdeytelser for personer som flytter innenfor Fellesskapet. Forordningen trådte i kraft 1. mai 2010 for EU. Når det gjelder gjennomføringsforordning til grunnforordningen er rådsforordning 574/72 av 21. mars 1972 erstattet av Europaparlamentets og Rådets forordning 987/2009 av 16. september 2009. Når forordningen trer i kraft for EFTA/EØS-landene Norge, Island, Liechtenstein, samt for Sveits, vil rundskrivet til hovednummer 45 erstatte tidligere rundskriv til hovednummer 40.

Den nye forordningen skal sikre tydeligere regler og gjøre det lettere å administrere ordningene. Forordningen er også mer tilpasset det moderne og teknologiske samfunnet og den har innarbeidet rettspraksis.

Det legges i den nye forordningen opp til at man skal gå over til elektronisk utveksling av trygdeinformasjon mellom landene. E-blankettene skal erstattes av SED-er (structured electronic documents).

8.2 Generelt om betydningen av EØS-avtalens trygdebestemmelser

EØS-avtalen grunner på EUs fellesskapsrett, og målet med trygdeforordningene er å sikre at personer som benytter seg av retten til fri bevegelighet for å arbeide i, eller flytte til et annet medlemsland, ikke skal tape trygderettigheter eller utsettes for forskjellsbehandling.

8.2.1 Forordningenes bestemmelser går foran nasjonal lovgivning

Forordningene koordinerer bruken av landenes trygdelovgivninger. Et lands nasjonale lovbestemmelser kan ikke praktiseres slik at de kommer i strid med forordningens regler og prinsipper. I tilfeller der det er motstrid mellom norsk trygdelovgivning og EØS-avtalens trygdebestemmelser, går avtalens bestemmelser foran den nasjonale lovgivningen. Anvendelsen av forordningens bestemmelser innebærer således at norsk trygdelovgivning må fravikes på en rekke områder, jf. de fire prinsippene som er nevnt nedenfor.

De lover som er berørt av EØS-reglene er listet opp i rundskriv hovednummer 45 kapittel 0, punkt 0.6.

8.2.2 - Koordineringsprinsipper

I alle saker der forordning 883/2004 kommer til anvendelse, må følgende fire hovedprinsipper legges til grunn for saksbehandlingen:

• Likebehandling (ikke-diskriminering)

Det skal være likebehandling av egne og andre EØS-lands statsborgere som er bosatt på et EØS-lands territorium. Dette fremgår av artikkel 4 i forordningen.

I EØS-saker er konsekvensen at når det i vår trygdelovgivning står ”norsk statsborger” må dette leses som ”statsborger av et EØS-land”.

• Sammenlegging av trygdetid

Artikkel 6 fastslår at trygdetid i de enkelte land som hovedregel skal legges sammen hvis det er nødvendig for å oppfylle vilkårene i et lands lovgivning om en minste forutgående trygdetid eller opptjeningstid for å åpne rett til en ytelse.

• Proratisering

I dette ligger at det skal tilstås og utbetales delpensjoner fra hvert land hvor det er opptjent rettigheter.

• Eksport

Opptjente kontantytelser skal utbetales uavhengig av i hvilket land den berettigede oppholder seg. Prinsippet fremgår av artikkel 7.

8.2.3 – Reglene om hvilket lands lovgivning som skal anvendes

Ved vurderingen av om det foreligger rett til en ytelse fra folketrygden, må det først tas stilling til om vedkommende person er omfattet av norsk lovgivning. Forordningen slår i artikkel 11 nr. 1 fast at de personer som forordningen gjelder for, bare skal være omfattet av trygdelovgivningen i én medlemsstat.

Hovedregelen er at yrkesaktive personer skal være omfattet av trygdelovgivningen i det landet der vedkommende er i arbeid. Ikke yrkesaktive skal være omfattet av lovgivningen i bostedslandet.

Det finnes særskilte lovvalgsregler for arbeidstakere som i en begrenset tid skal arbeide for sin arbeidsgiver i et annet EØS-land enn der hvor de er medlem i trygden. Likeledes finnes det spesielle regler for personer som er yrkesaktive i flere land og for sjøfolk. Forordningens lovvalgsregler er kommentert i rundskriv 45-02.

Forordning 883/2004 har detaljerte regler om hvilket lands lovgivning som skal gjelde, og dersom en person etter disse skal være omfattet av et annet EØS-lands trygdeordning, men samtidig blir medlem i folketrygden etter folketrygdlovens regler, må folketrygdloven fravikes.

Etter forordning 883/2004 kan folketrygden yte sykepenger til en person som arbeider i Norge mens vedkommende er bosatt og oppholder seg i et annet EØS-land. Ytelsen fastsettes på grunnlag av lovgivningen i det land vedkommende arbeider, som anses som det kompetente land. Det er bare noen få bestemmelser i vårt regelverk som må fravikes for å tilfredsstille forordningens bestemmelser. Den viktigste er at trygden i noen tilfeller må eksportere sykepenger til utlandet. Omvendt omfattes personer som arbeider i et annet EØS-land, men som er bosatt i Norge, av trygdeordningen i det landet de arbeider, og opparbeider rettigheter og plikter på lik linje med dette landets borgere.

8.3 - Norden

Samtlige nordiske land er medlemmer av EU eller EØS. Nordiske statsborgere omfattes derfor av forordningene på samme måte som statsborgerne i de øvrige EØS-land. De nordiske landene har en egen Nordisk konvensjon om trygd, se Hovednummer 41-08, som gir særlige regler for de nordiske landene. Blant annet er det gitt særlige dokumentasjonsregler i medhold av denne konvensjon, se i punkt 8 nedenfor om blanketter.

Det er utarbeidet en ny nordisk konvensjon som medfører at reglene i forordning 883/2004 skal omfatte tredjelandsborgere som beveger seg mellom de nordiske land. Denne konvensjonen trådte i kraft 1. mai 2014. Konvensjonsteksten og rundskrivet til denne er tatt inn i hovednummer 41.

8.4 - Hvem foretar utbetaling fra Norge

I de tilfeller da Norge som kompetent land utbetaler sykepenger til en person som er bosatt og oppholder seg i et annet EØS-land, skal utbetalingen foretas av NAV Internasjonalt.

Hvis Norge er kompetent land og personen som er bosatt i et annet land oppholder seg i Norge i sykmeldingsperioden, skal forvaltningsenheten på oppholdsstedet håndtere saken. Dersom personen velger å reise tilbake til bostedslandet under sykmeldingsperioden, skal saken overføres til NAV Internasjonalt. Dersom saken overføres til NAV Internasjonalt må forvaltningsenheten huske å sende med G03 - flytterapport.

8.5 - Oversikt over flyter og SED-er på sykepengeområdet. Fortsatt bruk av E-blanketter

For å sikre et tettere og mer effektivt samarbeid mellom trygdeinstitusjonene i de ulike landene er det besluttet at man skal utveksle trygdeinformasjon elektronisk mellom landene Dette skal gjøres på SED-er structured electronic documents. SED’ene er satt sammen i ulike flyter (flows) med SED-er som hører sammen ut fra spørsmål og svar.

Inntil Norge har innført en elektronisk løsning for mottak og sending av SED-er, skal man inntil videre fortsette å bruke E-blankettene på sykepengeområdet. Vi vil imidlertid kunne motta SED-er fra de andre landene.

 

Flyt:            SED nr:       Navn på SED:                                                                           Tilsvarer E-blankett

F-S012	S055	Søknad om kontantytelser	E115 del B/E116
F-S013	S063	Krav om administrativ kontroll eller legeundersøkelse
	S065	Informasjon om kostnader for legeundersøkelse eller administrativ kontroll
	S066	Godkjennelse eller ikke godkjennelse av legeundersøkelse eller administrativ kontroll
	S064	Svar på krav om administrativ kontroll eller legeundersøkelse	E116
F-S014	S046	Informasjon om utbetaling eller ikke utbetaling av kontantytelser	E117 + E118
	S047	Informasjon om avsluttet arbeidsuførhet	E118
F-S024	S040	Forespørsel om medlems-, arbeids- eller botidsperioder ved sykdom, svangerskap eller fødsel	(E104)
	S041	Svar på forespørsel om medlems-, arbeids- eller botidsperioder ved sykdom, svangerskap eller fødsel	(E104)

Følgende blanketter i E-100-serien er aktuelle på sykepengeområdet:

E 001	Generell forespørselsblankett
E 104	Attest om sammenlegging av trygde -, arbeids - eller botidsperioder”
E 105	“Attest om arbeidstakerens eller den selvstendig næringsdrivendes familiemedlemmer som skal tas i betraktning ved beregning av kontantytelser ved arbeidsuførhet”
E 115	“Krav om kontantytelser på grunn av arbeidsuførhet” (Krav om sykepenger)
E 116	“Legeerklæring vedrørende arbeidsuførhet. (Sykdom, svangerskap og fødsel, yrkesskade, yrkessykdom.)” (Sykmelding, legeerklæring)
E 117	“Tilståelse av kontantytelser ved svangerskap og fødsel og arbeidsuførhet” (Vedtak, tilståelse av eller avslag på sykepenger)
E 118	“Melding om at arbeidsuførhet ikke er anerkjent eller er opphørt” (Vedtak, avslag eller opphør av sykepenger)
E 119	“Attest for rett til ytelser ved sykdom, svangerskap eller fødsel for arbeidsløse og deres familiemedlemmer”

Innen Norden er man blitt enige om å begrense bruken av E - blanketter i forbindelse med gjennomføringsforordningen. For nordiske statsborgere og innen Norden kan det i stedet benyttes nasjonale dokumentasjonsrutiner, dvs. blanketter og erklæringer på visse begrensede områder.

8.6 - Sykepenger under opphold i det kompetente land

8.6.1 - Arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende

Arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende som omfattes av forordningen har under opphold i det land der de arbeider rett til sykepenger etter det kompetente lands lovgivning. Dette gjelder også ved flytting til kompetent stat. Retten til sykepenger tilsvarer den rett de som er bosatt i staten har.

Det vil f.eks. si at en svensk statsborger som tar arbeid i Norge, har rett til sykepenger etter folketrygdloven under opphold i Norge - og omvendt: en norsk statsborger som tar arbeid i Sverige har rett til sykepenger etter svensk lovgivning under opphold i Sverige.

Når Norge er kompetent land, kommer vi altså til det samme resultat som ved anvendelse av folketrygdlovens regler om sykepenger, idet folketrygdlovens kapittel 8 omfatter alle som arbeider i Norge.

8.7 - Sykepenger i utlandet

Etter folketrygdloven § 8-9 ytes det som hovedregel ikke sykepenger utenfor riket. Etter bestemmelsen kan det gjøres unntak for det tidsrom et medlem er innlagt i helseinstitusjon i utlandet for trygdens regning. Det kan også gjøres unntak for en begrenset periode, etter søknad fra medlemmet, jf. § 8-9 tredje ledd. I hvilke tilfeller dette kan være aktuelt går fram av rundskriv til kapittel 8. NAV-kontoret avgjør søknad om utenlandsopphold etter § 8-9 tredje ledd.  Forordning 883/2004 gjør at vi i mange tilfeller må fravike hovedregelen i folketrygdloven § 8-9 for medlemmer som er omfattet av forordningen.

8.7.1 - Sykepenger ved sykdom som inntreffer under opphold i bostedslandet

Artikkel 21 i forordning 883/2004 og artikkel 27 i forordning 987/2009.

Artikkel 21 (1) (883/2004)

Etter denne bestemmelsen har en EØS-borger som er bosatt i et annet EØS-land enn der personen arbeider og er medlem, rett til sykepenger mv. fra det kompetente land utbetalt i bostedslandet dersom personen blir syk under opphold der. Sykepengene ytes etter det kompetente lands lovgivning.

En dansk statsborger som arbeider i Norge (uten å ha flyttet hit), vil således ha rett til sykepenger fra folketrygden utbetalt i Danmark dersom personen blir syk under opphold der og vil fortsette å oppholde seg der i sykmeldingsperioden.

Etter artikkel 21 (1) andre punktum, i 883/2004 kan institusjonen i bostedslandet inngå avtale med den kompetente institusjon om å betale ytelsen på vegne av den kompetente institusjon. Slik kan den sykmeldte få sykepengene forskuttert fra institusjonen i bostedslandet, som vil kreve beløpet refundert fra den kompetente institusjonen. For Norges vedkommende er det ikke aktuelt å inngå slike forskutteringsavtaler på sykepengeområdet.

Artikkel 27 (987/2009)

Artikkel 27 (987/2009) gir anvisning på saksrutinene for kontantytelser.

Saksrutiner ved krav om sykepenger

I artikkel 27 (1) og (2) står det at dersom den kompetente medlemsstats lovgivning krever at medlemmet legger fram en bekreftelse for å kunne få rett til kontantytelser ved arbeidsudyktighet i henhold til artikkel 21 (1) i grunnforordningen, skal vedkommende be den lege i bostedsstaten som har fastslått helsetilstanden om å bekrefte hans/hennes arbeidsudyktighet og hvor lenge den sannsynligvis vil vare. Medlemmet skal sende bekreftelsen til den kompetente institusjonen innen den frist som er fastlagt i den kompetente medlemsstats lovgivning.

Dersom Norge er kompetent land kan NAV kan kreve legeerklæring i henhold til bestemmelsene i folketrygdloven § 8-7 fra EØS-borgere som arbeider i Norge, når de blir syke i bostedslandet.

I artikkel 27 (3) står det at dersom behandlende lege i bostedsstaten ikke utferdiger en bekreftelse på arbeidsuførheten, skal medlemmet henvende seg til institusjonen på bostedet som umiddelbart skal sørge for at det foretas en medisinsk vurdering av vedkommendes arbeidsudyktighet og at bekreftelse fra lege foreligger. Bekreftelsen skal straks oversendes den kompetente institusjonen.

Bekreftelse fra lege sendes sammen med SED nr S055 – Søknad om kontantytelse, (se punkt 4 i S055) - Dokumentasjon på arbeidsuførhet (Flyt – S012).

På grunnlag av opplysninger og vedlegg til S055 avgjør den kompetente institusjon om vilkårene for sykepenger er oppfylt

Dersom den kompetente institusjon har behov for å innhente medlems-, arbeids-, eller botidsperioder i annet EFTA/EØS-land for å avgjøre rett til ytelse, benyttes S040 (Flyt – S024).

Den kompetente institusjon skal informere institusjonen på bostedet om utbetaling eller ikke utbetaling av kontantytelser og benytte S046 til dette formål. På S047 skal kompetent institusjon informere om avsluttet arbeidsuførhet (Flyt – S014). Dette fremgår av artikkel 3 (4), 27 (7), (9), (10) i 987/2009.

Dersom den kompetente institusjon avslår rett til sykepenger, skal den gi medlemmet og institusjonen på bostedet samtidig melding om vedtaket (artikkel 27 (9)).

I de tilfeller da Norge er kompetent land skal institusjon i bostedslandet sende blankettene til NAV Internasjonalt. Finner NAV Internasjonalt at vilkårene for rett til sykepenger fra folketrygden er oppfylt, treffer det vedtak om rett til sykepenger og utbetaler sykepenger direkte til medlemmet, se artikkel 27 (7).

Dersom et annet EØS-land er kompetent land, må forvaltningsenheten på bostedet i Norge være behjelpelig med å fylle ut S055 og sammen med erklæring fra lege sende dette til den kompetente institusjon i utlandet. Dersom forvaltningsenheten ikke er kjent med hvem som er kompetent institusjon eller adressen dit, kan man forespørre NAV Internasjonalt om dette

Den kompetente institusjon kan forespørre institusjonen i bostedslandet om administrativ kontroll eller legeundersøkelse av vedkommende person i samsvar med den kompetente institusjons lovgivning (artikkel 27 (5). I denne forbindelse benyttes S063 (Flyt – S013). Institusjonen på bostedslandet skal umiddelbart oversende erklæringen til den kompetente institusjon.

Hvilke krav må den kompetente institusjon i Norge stille til sykmeldingen?

Norge kan ikke uten videre akseptere alle sykmeldinger som kommer fra andre EØS-land. Det må være et krav at legeerklæringen gir tilstrekkelige opplysninger til å kunne treffe vedtak. Den må inneholde en diagnose som godtas som sykmeldingsgrunn i folketrygden, samt opplysninger om forventet varighet av arbeidsuførheten. Som kompetent institusjon må NAV Internasjonalt kunne sende tilbake en mangelfullt utfylt legeerklæring dersom den ikke gir et godt nok vurderingsgrunnlag, eller eventuelt innhente tilleggsopplysninger. Flyt F-S013, SED-ene S063 – S066, skal anvendes ved behov for ytterligere administrativ kontroll eller legeundersøkelse.

Oppfølging og kontroll av sykmeldte

Etter artikkel 27 (5) (987/2009) er det institusjonen i bostedslandet som medisinsk og administrativt skal fungere som kontrollinstans. Nevnte institusjon er forpliktet til å følge opp medlemmet som om vedkommende var omfattet av lovgivningen i bostedslandet.

Selv om institusjonen i bostedslandet har ansvaret for oppfølging, må Norge kunne foreta den samme oppfølging som for personer som oppholder seg i Norge. Etter artikkel 21 (883/2004) har vedkommende bare rett til sykepenger etter folketrygdlovens regler.

Den kompetente institusjon kan kreve at medlemmet skal følge plikter etter den kompetente institusjons lovgivning. Arbeidsgiveren og/eller den kompetente institusjon kan be arbeidstakeren delta i aktiviteter som skal bidra til å få ham/henne tilbake i arbeid (artikkel 27 (4)).

I henhold til artikkel 27 (5) (987/2009) er norske trygdemyndigheter pålagt oppfølging av en person som er bosatt her, men som er medlem og arbeider i et annet EØS-land, dersom vedkommende oppholder seg i Norge i en sykmeldingsperiode. Den sykmeldte skal følges opp på samme måte som vår lovgivning krever det overfor personer som er medlem og bosatt i Norge.

I medhold av artikkel 27 (6) (987/2009) kan dessuten den kompetente institusjon når som helst kreve at den sykmeldte blir undersøkt av en lege den selv utpeker. Det kan f.eks. være en lege tilknyttet institusjonen i bostedslandet eller en uavhengig lege.

Kravblankett for sykepenger

Kravblankett for sykepenger (D) skal som hovedregel leveres NAV hver 14. dag. Det kan bli vanskeligere å kreve en tilsvarende legeerklæring like ofte fra utlandet. Dersom NAV Internasjonalt som kompetent institusjon og i samråd med NAV-kontoret finner det betryggende ut fra sitt kjennskap til medlemmet og den aktuelle diagnosen, kan det etter skjønn godtas en lengre periode, f.eks. hver fjerde uke.

8.7.2 - Sykepenger under reise eller flytting til et annet EØS-land

Forordning 14087/71 krevde at man for å få med seg sykepengerettighetene måtte søke den kompetente institusjon om å reise eller flytte til et annet EØS – land. Den nye forordningen har ikke på samme måte noe uttrykkelig krav til at man må søke om å få med seg ytelsen ved reise eller flytting til annet EØS-land. Innledningsbestemmelsene til forordning 883/2004 legger vekt på at det skal være vide muligheter til å eksportere trygdeytelser og bevege seg fritt mellom landene som er tilsluttet forordningen, se særlig innledningsbestemmelse nr. 20, 21,og 37.

Når det gjelder personer som bor og arbeider i Norge, og som ønsker å dra på feriereise til et annet EØS-land, gjelder vilkårene i § 8-9.

8.8 - Beregning av sykepenger

Folketrygdloven kapittel 8 og artikkel 21 (1) og (2) i 883/2004.

Etter artikkel 21 (1) skal sykepenger ytes av det kompetente land etter dette lands lovgivning.

Ved fastsetting av sykepengegrunnlaget for arbeidstakere er hovedregelen, etter folketrygdloven § 8-28, at den gjennomsnittlige arbeidsinntekten pr. uke skal legges til grunn. Denne inntekten skal som kjent, etter nærmere regler, sammenlignes med gjennomsnittsinntekten de tre siste år, § 8-30. Også for selvstendig næringsdrivende er det gjennomsnittsinntekten de tre siste år som er utgangspunktet for fastsettingen av sykepengegrunnlaget, jf. § 8-35

Her kommer imidlertid en spesialregel i forordning 883/2004 inn. Det gjelder artikkel 21 (2), som avskjærer en sammenligning med tidligere inntekt dersom den ikke er opptjent i det kompetente land. Av artikkel 21 (2) framgår at i land der sykepengegrunnlaget fastsettes på grunnlag av gjennomsnittsinntekt, skal gjennomsnittsinntekten alene fastsettes på grunnlag av faktiske inntekter opptjent i det kompetente land.

Personer fra andre EØS-land som arbeider i Norge, men som ikke har opparbeidet pensjonspoeng her, kan således ikke få lagt til grunn gjennomsnittet av inntekter opptjent tidligere år i andre EØS-land.

8.9 - Forsikring for tilleggssykepenger for selvstendig næringsdrivende og frilansere

Etter folketrygdloven § 8-36 og § 8-39 foreligger det en rett for selvstendig næringsdrivende og frilansere til å tegne forsikring for tilleggsykepenger. Når disse gruppene er bosatt i et annet land, men driver sin virksomhet i Norge skal forsikringen tegnes gjennom NAV Internasjonalt.

Dette betyr at en som flytter fra Norge, men fortsatt driver næring her må få overført forsikringsordningen til NAV Internasjonalt.

8.10 - Sammenlegging av tid for rett til ytelser

Artikkel 6 i forordning 883/2004 og artikkel 12 i forordning 987/2009.

Artikkel 6 (883/2004)

Etter artikkel 6 skal medlemstid, tid i inntektsgivende arbeid eller botid, opptjent i et annet EØS-land, legges til grunn som om den var opptjent i det kompetente land, dersom det kompetente lands lovgivning krever slik tid for rett til ytelser.

I forhold til folketrygdloven kapittel 8 er sammenlegging av tid aktuelt i følgende tilfeller:

[Endret 1/04]

§ 8-2 : - Fire ukers opptjeningstid for å få rett til sykepenger

§ 8-12 : - Ny opptjeningstid på 26 uker for ny sykepengerett

§ 8-47 : - En måned siden siste arbeid

Artikkel 12 (987/2009)

Bestemmelsen om hvordan slik sammenlegging gjennomføres står i artikkel 12. I artikkel 13 står regler for omregning av tid. De viktigste reglene om sammenlegging av tidsrom er følgende:

 

a)	medlemstid, arbeidsperioder eller botid som skal legges sammen, må ikke helt eller delvis falle sammen i tid.
b)	Tidsrom da man er pliktig medlem skal regnes med framfor tidsrom da man er frivillig medlem dersom disse tidsrommene er sammenfallende i tid.
c)	Dersom medlemstid, arbeidsperioder eller botid er uttrykt i ulike tidsenheter i de ulike EØS-land, er det fastsatt egne omregningsregler som kan benyttes for å få en lik tidsenhet

 

Artikkel 12 (1) (987/2009)

For å få lagt medlemstid, arbeidstid eller botid i et annet EØS-land til grunn ved krav om sykepenger må den kompetente institusjon forespørre institusjonen i de medlemsstater hvis lovgivning vedkommende person også har vært undergitt, for å få fastlagt alle tidsrom som er tilbakelagt etter deres lovgivning. Dette gjøres på SED S040.

Dersom Norge er kompetent land til å utbetale sykepenger, personen oppholder seg i Norge, og det er nødvendig å sammenlegge medlemstid, arbeidstid eller botid i et annet EØS-land for å oppfylle rett til sykepenger, skal forvaltningsenheten på oppholdsstedet behandle saken og sørge for å innhente opplysninger på S040 fra aktuell medlemsstat.

Dersom Norge er kompetent stat og personen oppholder seg i bostedslandet, skal NAV Internasjonalt behandle saken og sørge for å innhente de aktuelle opplysningene.

Når det gjelder nordmenn som arbeider i et annet EØS-land og personen bor/oppholder seg i Norge, skal den kompetente institusjon i utlandet forespørre forvaltningsenheten på bostedet.

Folketrygdloven § 8-2

En EØS-borger som faktisk har begynt å arbeide i Norge og blir syk uten å fylle vilkåret om fire ukers opptjeningstid i folketrygdloven § 8-2, kan ved hjelp av sammenleggingsbestemmelsen i artikkel 6 (883/2004) ha rett til sykepenger fra folketrygden som arbeidstaker fra første fraværsdag etter § 8-2, dersom vedkommende har vært medlem med rett til sykepenger i et annet EØS-land umiddelbart før han eller hun tiltrådte arbeidet i Norge. Det samme gjelder selvstendig næringsdrivende som har tegnet forsikring for sykepenger fra første dag, minst fire uker før sykmeldingstidspunktet. Den kompetente institusjonen må innhente opplysninger på S040 for å kunne vurdere om inngangsvilkårene i § 8-2 er oppfylt med arbeidstid i annet EØS-land, se ovenfor vedrørende artikkel 12.

Folketrygdloven § 8-47 og tilfeller hvor medlemmet er i arbeid, men ikke fyller vilkåret i § 8-2 om fire ukers opptjeningstid

Dersom vedkommende ikke har vært medlem med rett til sykepenger umiddelbart før han eller hun begynte å arbeide i Norge, kan det foreligge rett til sykepenger etter folketrygdloven § 8-47. Det er et vilkår at medlemmet kan godtgjøre inntektstap på vanlig måte og at han har et sykepengegrunnlag som minst tilsvarer grunnbeløpet. Den kompetente institusjonen må innhente opplysninger på S040 for å kunne vurdere om det er gått mindre enn en måned siden han eller hun sist var i arbeid i et annet EØS-land, se ovenfor vedrørende artikkel 12.

8.11 - Sammenlegging av tidligere forbruk av sykepenger

Folketrygdloven § 8-12, artikkel 5 i forordning 883/2004 og artikkel 12 (1) i forordning 987/2009.

Artikkel 5a (883/2004)

Etter folketrygdloven § 8-12 yter folketrygden bare sykepenger i til sammen 248/260 dager. Sykepenger som allerede er utbetalt fra et annet EØS-land, før vedkommende begynte å arbeide i Norge, kan etter artikkel 5a telle med blant disse, hvis det er samme tilfelle av sykdom.

Hva som kan være samme tilfelle av sykdom må bero på en konkret vurdering i det enkelte tilfelle. Det må blant annet tas hensyn til diagnose samt hvor lang tid det er gått mellom de to sykmeldingstilfellene.

Eksempel 1

En svensk statsborger har vært sykmeldt i Sverige på grunn av benbrudd. Han blir friskmeldt, får arbeid og flytter til Norge. Når han har vært i arbeid i to uker brekker han på nytt benet. Det er her samme diagnose, men allikevel ikke samme tilfelle av sykdom.

Eksempel 2

En svensk statsborger har vært sykmeldt med diagnosen skuldertendinitt i tre måneder i Sverige, han blir friskmeldt, hvoretter han umiddelbart begynner å arbeide i Norge. Hvis han etter å ha arbeidet i to uker i Norge blir sykmeldt med samme diagnose, vil dette regnes som samme tilfelle av sykdom.

Eksempel 3

Som i eksemplet ovenfor har en svensk statsborger vært sykmeldt med diagnosen skuldertendinitt i tre måneder i Sverige, han blir friskmeldt, hvoretter han umiddelbart begynner å arbeide i Norge. Når han har vært i arbeid i to uker, blir han sykmeldt på grunn av lungebetennelse. Det er i dette tilfellet en vesensforskjell på diagnosene, og ikke samme tilfelle av sykdom.

Eksempel 4

Som i eksempel 2, men i dette tilfellet går det tre måneder før han blir sykmeldt på nytt med diagnosen skuldertendinitt. Dette er samme diagnose, men er det samme tilfelle av sykdom, når det har gått tre måneder siden forrige gang han var sykmeldt?

I et slikt tilfelle må NAV ikke bare se på lengden av perioden mellom de to sykmeldingstilfellene, men på det totale bildet. De medisinske opplysningene må få avgjørende betydning. Hvis NAV er i tvil om det er samme tilfelle av sykdom, skal de ved vurderingen legge avgjørende vekt på den løsningen hvor resultatet vil bli mest i samsvar med folketrygdloven § 8-12 .

Artikkel 12 (987/2009)

Den institusjon som skal betale ytelsen kan kreve opplysninger fra et annet EØS-land om for hvilke tidsrom sistnevnte institusjon har utbetalt ytelse for det samme sykmeldingstilfellet. Det foreligger imidlertid ingen egen blankett.

Når det gjelder sykepenger fra folketrygden, må NAV i hvert enkelt tilfelle vurdere om det er grunn til å innhente opplysninger om tidligere utbetalingsperioder i utlandet.

8.12 - Sykepenger til arbeidsløse

Folketrygdloven § 8-49, artikkel 64 og 21 (883/2004).

En EØS-borger kan motta dagpenger under arbeidsløshet fra det kompetente land under opphold i et annet EØS-land, artikkel 64. (883/2004). Etter artikkel 21 (883/2004) har personen rett til sykepenger utbetalt fra det kompetente land, ved sykdom som inntreffer under opphold som arbeidssøker i et annet EØS-land. En person som mottar dagpenger under arbeidsløshet fra folketrygden mens personen søker arbeid i et annet EØS-land, har således ved arbeidsuførhet også rett til å få sykepenger fra folketrygden utbetalt i oppholdslandet.

Ved arbeidssøking i andre EØS-land enn det kompetente land benyttes blankettene i U-serien (Unemployment).

Etter artikkel 21 (1) andre punktum kan det inngås avtale mellom den kompetente institusjon og institusjonen i det land vedkommende søker arbeid om å betale ytelsen på vegne av den kompetente institusjon. For Norges vedkommende er det imidlertid ikke aktuelt å inngå slike forskutteringsavtaler på sykepengeområdet. Oppfølgingen av sykmeldte arbeidsløse følger de rutiner som er omtalt ovenfor under punktet 8.7.1 om Oppfølging og kontroll av sykmeldte.

 

8.13 - Sykepenger ved yrkesskade

8.13.1 - Sykepenger ved yrkesskade under opphold i det kompetente land

Artikkel 36 883/2004

Arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende

En person som har vært utsatt for en yrkesskade har, under opphold i det land vedkommende arbeider eller ved flytting til dette land, rett til sykepenger etter det kompetente lands lovgivning.

8.13.2 - Sykepenger i utlandet ved yrkesskade

Folketrygdloven § 8-55 bokstav e.

I henhold til folketrygdloven § 8-55 bokstav e, har den som er arbeidsufør på grunn av en yrkesskade som går inn under folketrygdlovens kapittel 13, rett til å få sykepenger utbetalt også under opphold i utlandet.

Sykepenger ved yrkesskade under opphold i bostedslandet

Artikkel 36 (3) se artikkel 21 (1) i 883/2004

En arbeidstaker som er bosatt i et annet EØS-land enn det kompetente som rammes av en yrkesskade eller yrkessykdom, har rett til å få sykepenger utbetalt under opphold i bostedslandet fra det kompetente land etter det kompetente lands lovgivning.

Artikkel 33 (987/2009)

Artikkel 33 gir anvisning på saksrutinene for ytelser etter forannevnte artikkel 36 (3). Artikkelen viser til artikkel 27 (987/2009), se derfor merknadene til denne artikkelen.

8.13.3 - Beregning av kontantytelser ved yrkesskade

Artikkel 36 (3) i forordning 883/2004.

Artikkel 36 (3) (883/2004) viser til artikkel 21. Se merknadene til denne bestemmelsen i pkt 8.4.

8.13.4 - Sammenlegging av tidligere forbruk av sykepenger ved yrkesskade

Dersom retten til å motta ytelser etter ett EØS-lands lovgivning er tidsbegrenset, kan den kompetente institusjon ta hensyn til det tidsrom ytelsene allerede er blitt gitt fra et annet EØS-lands institusjon. Bestemmelsen tilsvarer artikkel 5a (883/2004), som gjelder kontantytelser ved sykdom generelt. Vi viser til merknadene til denne artikkelen under punkt 8.11.