Rundskriv

Lov om barnetrygd - Hovednr. 33 Generell del

Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Familiekontoret 01.12.2002

Sist endret 01.04.2014 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Seksjon for ytelsesfag, Regelverkskontoret jf. overskriftene: 

Vesentlige endringer i lov om barnetrygd fra 1946 og fram til i dag

1.3.1 Totalt antall stønadsmottakere og barn under 16/18 år.

1.3.2 Utgifter til stønadsordningen

2.2.3 Barnetrygd på Svalbard (§ 3)

2.5 Barnetrygdens størrelse (§ 10)

2.10 Behandling av krav, klage og anke (§§ 15 og 16)

1 Innledning

Den nye barnetrygdloven trer i kraft 1. januar 2003. Fra samme tidspunkt oppheves tidligere lov om barnetrygd av 24. oktober 1946 nr. 2 med tilhørende forskrifter.

1.1 Formål

Barnetrygden skal være et tilskudd til forsørgelse av barn og har siden innføringen i 1946 vært å regne som et skattepolitisk virkemiddel.

Utvidet barnetrygd, dvs. barnetrygd for ett barn mer enn det faktiske barnetall, skal være et særskilt tilskudd til foreldre som bor alene med barn i en egen husholdning.

1.2 Historikk

1.2.1 Bakgrunn for barnetrygden

Barnefamilienes situasjon de tre første tiårene av det 20. århundre var av stor betydning for opprettelsen av barnetrygdloven. Ved industrialiseringens begynnelse deltok hele familien i lønnet arbeid på gårdene, men industrialiseringen førte etter hvert til et skille mellom arbeidssted og bosted. Det ble som oftest de gifte kvinnene som tok seg av arbeidet hjemme.

I mellomkrigstiden steg arbeidsløsheten, og dette førte til at mange mente det var urettferdig at noen familier hadde to inntekter, mens andre ikke hadde noen. Dette var også en viktig grunn til at gifte kvinner gikk ut av arbeidsmarkedet. I 20-årene programfestet fagbevegelsen en begrensning av arbeiderfamiliens deltakelse i arbeidet. Barn ble etter hvert også utelukket fra lønnet arbeid. Pengehusholdningen krevde økonomiske ressurser til barns skolegang og innkjøp av mat og klær. Forbruksvarer ble mer allment tilgjengelig som igjen førte til behov for ressurser og økonomiske problemer for familier med barn.

Både organisasjoner og myndigheter ble etter hvert opptatt av de problemene denne utviklingen hadde ført til for barnefamiliene, og myndighetene følte et ansvar for at forsørgelsen av barn ikke ble for mangelfull. Også på grunn av lave fødselstall ble det stilt spørsmål ved hvordan familiens stilling kunne lettes slik at flere barn ble født. Det ble krevd utredning av spørsmålet, særlig fra kvinneorganisasjoner. Det ble dels argumentert for et tillegg for lønnsmottakere med forsørgeransvar, og dels for lønn til alle mødre for deres morsarbeid. Det var mange motargumenter mot forsørgertillegg, bl.a. dette at forsørgertillegget bare ville komme lønnsmottakere til gode. På denne tiden mente både sosialistiske og borgerlige kvinneorganisasjoner at verdien av morsarbeid i hjemmet burde kunne likestilles med vanlig lønnsarbeid.

Under første verdenskrig fikk offentlige tjenestemenn som var forsørgere et forsørgelsestillegg som var forskjellig for de forskjellige lønnsklasser. Tillegget var begrunnet i at den da rådende dyrtid rammet forsørgeren særlig tungt. Tillegget falt bort i 1920-årene.

Ved reguleringen av statstjenestemennenes lønninger i 1929 ble det som delvis kompensasjon for reduksjonen i lønninger gitt de lavere inntektsgrupper et mindre barnetillegg til lønnen for hvert forsørget barn under 18 år. Barnetillegget var opprinnelig kr. 60 pr. år, men gikk senere ned til kr. 35. I 1936‑37 var også dette tillegget bortfalt.

1.2.2 Barnetrygdkomiteen av 1934

Gjentatte krav, særlig fra kvinneorganisasjonene, førte til at Regjeringen oppnevnte en komite i 1934 som skulle utrede spørsmål vedrørende barnetrygd.

Barnetrygdkomiteen av 1934 kom med sitt “utkast til lov om barnetrygd med motiver” den 10. desember 1937. Komiteen foreslo en barnetrygd for alle bosatt her i landet, som forsørget barn under 15 år, uansett forsørgerens inntekt og formuesforhold. Dette skulle utjevne de særlige omkostninger foreldre påtok seg ved å få barn, slik at foreldrene kunne gi barna en forsvarlig oppfostring.

Barnetrygdkomiteens innstilling av 10. desember 1937 ble imidlertid ikke lagt frem for Stortinget. Det videre arbeidet med gjennomføringen av lov om barnetrygd stoppet opp som følge av krigsutbruddet.

1.2.3 Barnetrygd under den andre verdenskrig

De offentlige tjenestemenn som under krigen 1940-45 befant seg i Norge fikk fra 1. januar 1942 et barnetillegg på kr. 200 årlig fra og med det tredje barn under 18 år. Fra 1. juli 1943 ble dette endret slik at tillegget ble satt til kr. 100 for det annet barn under 16 år og til kr. 200 for hvert av de følgende barn. Videre fikk de offentlige tjenestemenn som under krigen oppholdt seg i England eller Sverige barnetillegg til sin lønn for hvert forsørget barn under 18 år. Disse tilleggene falt bort etter frigjøringen.

Under krigens naziregime hadde man en kort periode på slutten av okkupasjonstiden, fra 1. januar 1945 og fram til frigjøringen, en behovsprøvet barnetrygd til visse arbeidstakere. Denne ordningen var for en stor del bygget på barnetrygdkomiteens utkast av 10. desember 1937, men den var knyttet sammen med syketrygden og var begrenset til pliktige medlemmer av syketrygden. Videre ble arbeidsgiverne pålagt å bære omkostningene ved ordningen.

1.2.4 Lov om barnetrygd av 24. oktober 1946

Ved krigens slutt ble alle NS-lover opphevet av den nye regjeringen, men den 4. januar 1946 sendte regjeringen Gerhardsen en proposisjon (ot.prp.nr. 16 (1945-46)) om “utferdigelse av lov om barnetrygd” til Stortinget. Forslaget hadde et begrenset omfang, idet loven for det første bare skulle omfatte dem som var pliktige til syketrygd (i det vesentlige lønnstakere med inntekter inntil kr. 9.000), og dernest var unntatt manntallsførte fiskere så fremt de ikke var pliktige til arbeidsløshetstrygd. Ytelsen var foreslått satt til kr. 200 årlig for hvert barn under 16 år som den trygdepliktige forsørget mer enn ett. Forslaget til regjeringen vakte en rekke protester, og hovedinnsigelsen på forslaget var at det bare var barn av arbeidstakere som ville få støtte ved denne ordningen.

Protestene førte til at forslaget ble nedstemt i Stortinget og ot.prp. nr. 16 (1945-46) ble trukket tilbake ved Ot.meld. nr. 1. (1945-46).

I august 1946 ble det lagt frem en ny proposisjon, Ot.prp. nr. 127 (1945-46) “Om utferdigelse av lov om barnetrygd”. Loven ble vedtatt i Stortinget 24. oktober 1946. I rundskriv nr. 1 om barnetrygd fra Det Kongelige Departement for Sosiale Saker het det:

“I - Loven innfører barnetrygd fra 1. oktober 1946.

Den går i korthet ut på at alle som forsørger mere enn ett barn under 16 år, som er bosatt her i riket, har rett til barnetrygd på kr. 180 årlig fra og med det annet barn under 16 år uten omsyn til forsørgerens inntekt, formue eller yrke, og uansett om barnet er født i eller utenfor ekteskap, eller er pleiebarn, stebarn eller adoptivbarn. Det er et vilkår for trygd at minst den ene av foreldrene er norsk statsborger.

Barnetrygd skal dog utbetales også for det første barn under 16 år når forsørgeren er enke eller enkemann eller er fraskilt, eller når det gjelder barn hvis foreldre ikke har inngått ekteskap med hverandre. For foreldreløse barn skal det utbetales barnetrygd for det første barn uansett hvem som forsørger det, (loven § 2).”

Fra 1. oktober 1946 ble barnetrygden administrert av kommunekassereren og kommunen dekket utgiftene med 1/8 og staten dekket 7/8 av utgiftene til barnetrygden.

Barnetrygden i et historisk lys

ÅR	HVA SKJEDDE?
1908	Katti Anker Møller var en av de første som tok til orde for at det offentlige burde gi økonomisk støtte til familier med barn gjennom hele barnas oppvekst. Fra 1908 og utover ble det fremmet en rekke forslag fra stortingsrepresentanter og andre om å innføre forskjellige former for lønnstillegg til familieforsørgere og/eller enslige arbeidstakere.
1913	Det ble nedsatt en departemental komite (“byråchefkomiteen”) som skulle utrede spørsmålet “Om der ved fastsettelse av lønnens størrelse for offentlige funksjonærer burde tas hensyn til vedkommendes forsørgelsesbyrde”.
1914-1917	En ordning med barnetillegg ble innført i stat, kommuner og private bedrifter.
1915-1925	I årene som nå fulgte ble det fra ulike grupper fremmet en rekke forslag om ulike former for støtte til barnefamilier og/eller enslige mødre.
1925	Sosialdepartementet tok opp spørsmålet om å forenkle og utvide loven om forsorg av barn, men proposisjonen ble utsatt av budsjettmessige årsaker.
1931	Norske Kvinners Nasjonalråd (NKN) skrev brev til Stortinget der de ga uttrykk for at de støttet de henstillinger som var kommet om å nedsette en komité til å utrede spørsmålet om barnetrygd. Brevet ble raskt støttet av en rekke andre kvinneforeninger. Saken ble ikke fulgt opp av Stortinget og Regjeringen i første omgang, men NKN fortsatte med å sende inn forslag og innstillinger.
1933	Stortingskomiteen besluttet å sende spørsmålet om å innføre en barnetrygd over til regjeringen for utredning.
1934	Den 3. oktober 1934 nedsatte Sosialdepartementet en komité som skulle utrede spørsmålet om det burde innføres en generell barnetrygd i regi av det offentlige.
1937	Den 10. desember 1937 fremla komiteen sin innstilling. Komiteen foreslo en barnetrygd for alle bosatt her i landet, som forsørget barn under 15 år, uansett forsørgerens inntekt og formuesforhold. Dette skulle medvirke til å kompensere for de særlige omkostninger foreldre fikk ved å få barn. Formålet var å sikre at foreldrene skulle kunne gi barna en forsvarlig oppfostring. Komiteens innstilling ble imidlertid ikke lagt fram for Stortinget. Det videre arbeidet med gjennomføringen av lov om barnetrygd stoppet opp som følge av krigsutbruddet.
1940-1945	Under krigens naziregime hadde man en kort periode på slutten av okkupasjonstiden, fra 1. januar 1945 og fram til frigjøringen, en behovsprøvet barnetrygd til visse arbeidstakere. Denne ordningen var for en stor del bygget på barnetrygdkomiteens utkast av 10. desember 1937, men den var knyttet sammen med syketrygden og var begrenset til pliktige medlemmer av syketrygden. Videre ble arbeidsgiverne pålagt å bære omkostningene ved ordningen.
1946	Ved krigens slutt ble alle NS-lover opphevet av den nye regjeringen. Den 4. januar 1946 sendte regjeringen en proposisjon (ot.prp. nr. 16 1945-46) om “utferdigelse av lov om barnetrygd” til Stortinget. Forslaget hadde et begrenset omfang, idet loven for det første bare skulle omfatte dem som var pliktige til syketrygd (i det vesentlige lønnstakere med inntekter inntil kr. 9000,-). Manntallsførte fiskere var også unntatt såfremt de ikke var berettiget til arbeidsløshetstrygd. Ytelsen var foreslått satt til kr. 200,- årlig for hvert barn under 16 år som den trygdepliktige forsørget mer enn ett. Regjeringens forslag utløste en rekke protester. Hovedinnsigelsen var at det bare var barn av arbeidstakere som ville få støtte ved den foreslåtte ordningen. Protestene førte til at forslaget ble nedstemt i Stortinget og ot.prp. nr. 16 (1946-46) ble trukket tilbake. I. august 1946 ble det lagt fram en ny proposisjon, ot.prp. nr. 127 (1945-46): “Om utferdigelse av lov om barnetrygd”. Loven ble vedtatt i Stortinget 24. oktober 1946. Hovedtrekkene i den opprinnelige barnetrygdlov av 1946: Alle som forsørget mer enn ett barn under 16 år, som var bosatt her i riket, hadde rett til en barnetrygd på kr. 180,- årlig fra og med annet barn. Barnetrygden var ikke behovsprøvd, og gjaldt alle barn. Det var et vilkår for trygd at minst den ene av foreldrene var norsk statsborger. Barnetrygd skulle utbetales også for det første barn under 16 år når forsørgeren var enke, enkemann, fraskilt eller ugift. For foreldreløse barn skulle det utbetales barnetrygd for det første barn uansett hvem som forsørget det. Fra 1. oktober 1946 ble barnetrygden administrert av kommunekassereren i hver enkelt kommune, og kommunen dekket utgiftene med 1/8. Staten dekket de øvrige 7/8 av utgiftene til barnetrygden.

 

Vesentlige endringer i lov om barnetrygd fra 1946 og fram til i dag

[Endret 1/06, 1/07, 6/07, 4/14]

1953	Fra 1. juli 1953 ble kravet om at en av foreldrene måtte være norsk statsborger opphevet.
1956	Fram til 1956 var det uklart hvilke retningslinjer som skulle følges når det gjaldt skattetrekk av barnetrygd. Det forekom ulik praksis ved ligningskontorene, men fra 1956 ble det fastsatt i loven av barnetrygden ikke var skattepliktig.
1959	Fra 1. januar 1959 ble administrasjonen av barnetrygden overtatt sentralt av Rikstrygdeverket og lokalt av de offentlige trygdekassene.
1963	Fra 1. januar 1963 ble det fastslått at utgiftene til barnetrygdstønad og trygdens administrasjon skulle bæres fullt ut av staten.
1970	Fra 1. januar 1970 ble det innført rett til barnetrygd også for første barn. Dette ble gjort både som en kompensasjon for bortfall av klassefradragene for forsørgede barn og som kompensasjon for innføring av merverdiavgiften. Fra samme tidspunkt ble søskengradering innført. Satsen steg med kr. 100,- årlig for hvert barn mer enn ett.
1983	Fra 1. januar 1983 ble barnetrygdloven endret slik at stønaden falt bort ved utgangen av den måneden barnet fylte 16 år. Før dette tidspunkt opphørte barnetrygden ved utgangen av det kalenderåret barnet fylte 16 år.
1984	Fra 1. januar 1984 fastsatte Stortinget egne satser for utvidet barnetrygd. Tidligere ble det gitt stønad for ett barn mer enn det faktiske barnetall.
1987	Med virkning fra 1. januar 1987 ble det igjen gitt utvidet stønad slik at denne skulle tilsvare stønad for ett barn mer enn det faktiske barnetall (samme regel som før 1984).
1989	Fra 1. januar 1989 ble det innført et tillegg i barnetrygden - Finnmarkstillegget, (en del av tiltakspakken for Finnmark og Nord-Troms). Tillegget gjaldt for stønadsmottakere som var bosatt i Finnmark eller i utvalgte kommuner i Nord-Troms: Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord. Barne- og familiedepartementet overtok administrasjonen av barnetrygdloven (tidligere Sosialdepartementet).
1990	Fra 1. juli 1990 ble også Karlsøy kommune i Troms fylke innlemmet i tiltakspakken (Finnmarkstillegget).
1991	Fra 1. januar 1991 ble det innført et småbarnstillegg til barnetrygden. Tillegget ble gitt for alle stønadsberettigede barn under 3 år (0 — 3 år).
1992-1993	Fra 1. januar 1992 ble det utbetalt barnetrygd for barn som oppholdt seg på Svalbard, under forutsetning av at stønadsmottakeren var fullt medlem av folketrygden under oppholdet der. Fram til 1. april 1993 var ordningen hjemlet i budsjettvedtak. Den 1. april 1993 ble det vedtatt en ny § 1 a i barnetrygdloven som lovhjemlet denne retten.
1994	Fra 1. januar 1994 trådte EØS-avtalen i kraft. Avtalens forordning, EØF-forordning 1408/71 erstatter en rekke konvensjoner på barnetrygdområdet. Fra 1. januar 1994 vedtok Stortinget at småbarnstillegget for barn under ett år skulle falle bort. Endringen gjaldt barn født 1. januar 1994 eller senere. Fra 1. januar 1994 fikk barnetrygdloven § 2 nytt fjerde, femte og sjette ledd. Lovendringen regulerer opphør av retten til utvidet barnetrygd for samboere med særkullsbarn. Samtidig ble den årlige “egenerklærings­rutinen” om samlivsstatus for alle stønadsmottakere med utvidet barnetrygd innført.
1996	Fra 1. mars 1996 ble ankeordningen for vedtak i henhold til barnetrygdloven endret, slik at Rikstrygdeverket fra dette tidspunkt ble første ankeinstans i barnetrygdsaker.
1998	Fra 1. januar 1998 ble det innført et ekstra småbarnstillegg i barnetrygden for barn mellom 0 og 3 år. Tillegget gis til enslige forsørgere med rett til utvidet barnetrygd og samtidig rett til uredusert overgangsstønad etter folketrygdloven. Fra 1. september 1998 ble ordningen med “automatisk tilståelse av ordinær barnetrygd for nyfødte barn på grunnlag av folkeregisterajourhold” innført. Fra 1. september 1998 ble særregelen om at barnetrygd ikke ytes i de tilfeller barnet dør før det er 30 dager gammelt opphevet.
1999	Fra 1. januar 1999 ble det foretatt en omlegging av flerbarnsprofilen i satsstrukturen i barnetrygden. Tidligere ble barnetrygden gitt med økende sats opp til og med det femte barnet. Omleggingen innebærer at det er en sats for første og andre barn og egen sats for tredje og hvert av de påfølgende barn.
2000	Fra 1. mai 2000 ble den øvre aldersgrensen for barnetrygd hevet fra 16 til 18 år. Barn som fylte 18 år 1. mai 2000 eller senere fikk rett til barnetrygd fra 1. mai 2000 og fram til og med den måneden de fylte 18 år. Fra 1. mai 2000 falt retten til barnetrygd bort for barn som inngår ekteskap eller partnerskap. Fra 1. juli 2000 ble stønadstiden for barnetrygden forkortet. Endringen medfører at barnetrygd heretter kan gis til og med måneden før barnet fyller 18 år.
2001	Fra 1. januar 2001 ble ordningen med søskengraderte satser avviklet helt, slik at det fra dette tidspunkt er samme sats for alle barn i søskenflokken. Samtidig ble forsørgerfradraget i skatt fjernet og innlemmet i barnetrygden. Med virkning fra 1. januar 2001 ble det inntatt en ny bestemmelse vedrørende arbeidstakere på norsk kontinentalsokkel, i ny § 1b i barnetrygdloven. Hensikten er å sikre at barnetrygd skal ytes også for barn bosatt i utlandet i samme utstrekning og med den samme personkrets som etter EØS-avtalen.
2002	Ved Stortingets vedtak av 14. februar 2002, sanksjonert i Statsråd 8. mars 2002, ble Lov om barnetrygd av 24. oktober 1946 nr. 2 opphevet med virkning fra 1. januar 2003.
2003	Med virkning fra 1. januar 2003 ble det innført en ny Lov om barnetrygd. Med virkning fra 1. august 2003 avvikles småbarnstillegget i barnetrygden. (Kontantstøtten økes fra samme tidspunkt med tilsvarende beløp.)
2006	Praksisendring fra 1. januar 2006 vedrørende retten til utvidet barnetrygd for samboere uten felles. Regelverket har fram til 1. januar 2006 blitt praktisert slik at forsørgere som pr. 1. november lever i samboerforhold som ikke har vart i 12 av de siste 18 månedene, har fått beholde utvidet barnetrygd i ytterligere ett kalenderår. Praksis er endret fra og med 1. januar 2006, slik at retten til utvidet barnetrygd opphører fra måneden etter at samboerforholdet har vart i 12 av de siste 18.
2007	Fra 1. januar 2007 er retten til å beholde barnetrygden under utenlandsopphold strammet inn, slik at barnet ved utenlandsopphold på mer enn seks måneder (tidligere 12 måneder) ikke lenger regnes som bosatt i Norge, og dermed heller ikke utløser rett til barnetrygd. Fra 1. januar 2007 er det knyttet krav om meklingsattest til retten til utvidet barnetrygd for personer som blir enslig forsørger etter oppløsning av samboerskap, dersom de har fellesbarn under 16 år. Fra 1. januar 2007 ble det innført et nytt Svalbardtillegg i barnetrygden på størrelse med Finnmarkstillegget for barn som oppholder seg på Svalbard, og som ellers fyller vilkårene for barnetrygd. Fra 1. juli 2007 er det gitt rett til utvidet barnetrygd for gifte og samboende foreldre som blir alene om omsorgen for barn fordi ektefellen eller samboeren kommer i fengsel og har fått en dom hvor den ubetingede delen av straffen er av minst seks måneders varighet. Det samme gjelder der vedkommende er idømt forvaring eller overføring til tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg. Ved varetektsfengsling som varer mer enn seks måneder, kan utvidet barnetrygd gis fra og med syvende måned etter at varetektsfengslingen startet.
2014	Fra 1. april 2014 ble både Finnmarkstillegget og Svalbardtillegget avviklet. Dette gjaldt både løpende og nye tilfeller.

 

1.3 Situasjonen i dag

1.3.1 Totalt antall stønadsmottakere og barn under 16/18 år.

Antall barn og barnetrygdmottakere.

[Endret 7/04, 6/07, 4/14]

Fra 1. mai 2000 ble aldersgrensen for barnetrygd hevet fra 16 til 18 år, dvs. at rett til barnetrygd forelå til og med den måneden barnet fylte 18 år. Fra 1. juli 2000 ble aldersgrensen redusert slik at rett til barnetrygd fra dette tidspunkt foreligger til og med måneden før barnet fyller 18 år.

Den forholdsvis store økningen i antall barn og barnetrygdmottakere fra 2000, forklares med at aldersgrensen for barnetrygd ble hevet fra 16 år til 18 år fra 1. mai 2000.

 

År	Barn		Barnetrygdmottakere
Pr. 31.12			I alt	Herav med utvidet stønad
1980	1 017 651		559 581	65 952
1985	883 052		515 548	75 062
1990	868 986		498 440	91 360
1995	899 918		521 153	95 529
2000	1 051 651		585 961	112 966
2005	1 078 905		614 624	123 162
2010	1 107 541		649 125	132 214
2013	1 126 983		667 978	129 921

 

1.3.2 Utgifter til stønadsordningen

[Endret 7/04, 6/07, 4/14]

År	Utbetalt barnetrygd (i 1 000 kroner)
1980	2 819 387
1985	4 972 182
1990	8 799 708
1995	11 678 892
2000	12 514 969
2005	14 303 518
2010	14 849 462
2012	15 059 116

Utgiftene inkluderer både ordinær og utvidet barnetrygd, samt Finnmarkstillegg (fra 1989  til 1.4.2014) og småbarnstillegg (fra 1991 til 1.8.2003), småbarnstillegg til enslige forsørgere (fra 1998) og Svalbardtillegg (fra 2007 til 1.4.2014). 

1.3.3 Andre offentlige ordninger

[Endret 1/06, 4/14]

Barnetrygdmottakere vil kunne være omfattet av andre ordninger fra det offentlige. Det kan nevnes:

• kontantstøtte for barn mellom 1 og 2 år
• ytelser etter folketrygdloven kapittel 15 (stønad til enslige mor eller far)
• bidragsforskudd
• bostøtte - enslig forsørger med barn under 18 år omfattes av Husbankens regler om bostøtte og
• andre skatteregler av betydning for enslige forsørgere
• fradrag for tilsynsutgifter.

2 Oversikt over reglene i lov om barnetrygd

I dette punktet skal vi gi en kort oversikt over hovedreglene i lov om barnetrygd av 8. mars 2002, i kraft 1. januar 2003.

2.1 Formålet med barnetrygden (§ 1)

Formålet med barnetrygden er å bidra til dekning av utgifter til forsørgelse av barn.

Formålet med barnetrygd for ett barn mer enn det faktiske barnetall, utvidet barnetrygd, er å bidra til dekning av merutgifter en enslig mor eller far har som følge av at vedkommende bor alene med barn i en egen husholdning.

2.2 Vilkårene for barnetrygd

2.2.1 Barnets alder (§ 2)

Barnetrygd gis for barn under 18 år. Retten til barnetrygd oppstår tidligst fra måneden etter at barnet er født og faller senest bort fra og med kalendermåneden før barnet fyller 18 år.

2.2.2 Hvem som har rett til barnetrygd (§ 2)

[Endret 7/04]

Foreldre som har barn under 18 år boende fast hos seg, har rett til barnetrygd dersom barnet er bosatt i riket.

Bor barnet fast hos en annen omsorgsperson eller i barnevernsinstitusjon, har denne rett til barnetrygden.

Hvis foreldrene ikke bor sammen og skriftlig har avtalt delt bosted etter barneloven § 36, kan hver av foreldrene få rett til 50 prosent barnetrygd.

Det gis ikke barnetrygd for barn som har inngått ekteskap eller registrert partnerskap.

2.2.3 Barnetrygd på Svalbard (§ 3)

[Endret 1/07, 4/14)

Det foreligger rett til barnetrygd for barn som oppholder seg på Svalbard og som er medlem i folketrygden etter folketrygdloven § 2‑3.

Fra 1. januar 2007 ble det innført et nytt Svalbardtillegg i barnetrygden på størrelse med Finnmarkstillegget for barn som oppholder seg på Svalbard, og som ellers fyller vilkårene for barnetrygd. Dette tillegget ble avviklet fra 1. april 2014.

2.2.4 Bosatt i riket (§ 4)

Det er et vilkår for rett til barnetrygd at barnet er bosatt i riket.

Et barn anses som bosatt i riket når:

• barnet fødes i riket og moren har oppholdt seg eller skal oppholde seg i riket i mer enn 12 måneder, eller
• barnet skal oppholde seg i riket i mer enn 12 måneder, eller
• barnet fødes under morens utenlandsopphold, og moren regnes som bosatt i riket eller fyller vilkårene om medlemskap i folketrygden, eller
• barnet adopteres etter norsk lov under adoptivforeldrenes utenlandsopphold, og de anses som bosatt i riket eller fyller vilkårene om medlemskap i folketrygden.

Det er et vilkår for rett til barnetrygd at barnet og den som barnet bor fast hos, har lovlig opphold i Norge.

Midlertidig utenlandsopphold

[Endret 1/07]

Ved midlertidig sammenhengende utenlandsopphold som ikke er ment å vare mer enn seks måneder, regnes barnet fortsatt som bosatt her. Dette gjelder likevel ikke dersom barnet skal oppholde seg i utlandet mer enn seks måneder per år i to eller flere påfølgende år, selv om hvert enkelt utenlandsopphold er av kortere varighet enn seks måneder.

Asylsøkere

Barn som har søkt om asyl i Norge, eller som er barn av personer som har søkt asyl her, anses tidligst som bosatt i riket fra og med den kalendermåneden det er gjort vedtak om å gi asyl eller oppholdstillatelse i Norge.

2.2.5 Barnetrygd for personer utenfor Norge (§ 5)

[Endret 1/07]

Det kan gis barnetrygd ved utenlandsopphold utover 12 måneder dersom barnet og den barnet bor fast hos under oppholdet, er medlemmer i folketrygden, pliktig (§ 2‑5) eller frivillig (§ 2‑8). Dersom utenlandsoppholdet skal vare mellom 6 og 12 måneder, vil de være pliktige medlemmer etter folketrygden § 2‑1 og ikke etter § 2‑5 eller § 2‑8. I slike tilfeller gis det også rett til barnetrygd under utenlandsopphold dersom barnet og den barnet bor fast hos fyller vilkårene i disse bestemmelsene (§ 2‑5 eller § 2‑8) for å bli medlem i folketrygden.

Bor barnet sammen med begge sine foreldre, må barnet og begge foreldrene være medlemmer i folketrygden.

I tilfeller hvor barnet ikke er bosatt i riket, jfr. punkt 2.2.4 over, kan det heller ikke gis barnetrygd dersom barnet oppholder seg i utlandet og foreldrene er bosatt i Norge.

2.2.6 Arbeidstakere i Norge og på kontinentalsokkelen (§ 6)

EØS-avtalen gjelder som hovedregel for arbeidstakere som driver med leting/utvinning på den norske del av kontinentalsokkelen på tilsvarende måte som om vedkommende hadde arbeidet på norsk territorium.

2.2.7 Barn av arbeidstaker ved utenlandsk representasjon eller annen administrativ tjenestegren (§ 7)

Det gis som hovedregel ikke barnetrygd for barn som har fast bosted hos arbeidstaker ved utenlandsk representasjon eller annen administrativ tjenestegren her i riket. I visse tilfeller kan det gjøres unntak.

2.2.8 Unntak ved rettigheter i utenlandske trygdeordninger m.m. (§ 8)

Departementet gir forskrifter med nærmere bestemmelser om unntak fra retten til barnetrygd i tilfeller hvor det foreligger tilfredsstillende dekning fra utlandet.

2.3 Utvidet barnetrygd (§ 9)

[Endret 1/07, 6/07]

Utvidet barnetrygd innebærer at det kan gis barnetrygd for ett barn mer enn det faktiske antall barn vedkommende bor alene sammen med.

Det kan gis utvidet barnetrygd dersom barnets foreldre er ugift, skilt eller separert og ikke bor sammen i en felles husholdning. Det foreligger ikke rett til utvidet barnetrygd dersom foreldrene bor i samme boenhet.

Fra 1. januar 2007 er det knyttet krav om meklingsattest til retten til utvidet barnetrygd for personer som blir enslig forsørger etter oppløsning av samboerskap, dersom de har fellesbarn under 16 år .

Det kan også gis utvidet barnetrygd til gjenlevende ektefelle.

Selv om foreldrene er gift, kan det gis utvidet barnetrygd dersom:

•        samlivet mellom ektefellene har vært hevet i minst seks måneder (faktisk separasjon),

•        den ene av ektefellen har vært forsvunnet i minst 6 måneder. Tilsvarende gjelder for forsvunnet samboer eller partner, eller

•        ektefellene er midlertidig separert ved kjennelse etter ekteskapsloven § 92.

Gifte og samboende foreldre som blir alene om omsorgen for barn fordi ektefellen eller samboeren kommer i fengsel og har fått en dom hvor den ubetingede delen av straffen er av minst seks måneders varighet, kan fra 1. juli 2007 få utvidet barnetrygd. Det samme gjelder der vedkommende er idømt forvaring eller overføring til tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg. Ved varetektsfengsling som varer mer enn seks måneder, kan utvidet barnetrygd gis fra og med syvende måned etter at varetektsfengslingen startet.

Det gis ikke utvidet barnetrygd i tilfeller der foreldrene vanligvis bor sammen, men der de midlertidig bor atskilt på grunn av arbeid, utdanning eller lignende.

2.4 Opphørsbestemmelser for utvidet barnetrygd for samboere (§ 9)

2.4.1 Inngåelse av ekteskap

Ved inngåelse av ekteskap opphører retten til utvidet barnetrygd. Dette gjelder selv om ekteskapet er inngått med en person som ikke er barnets far eller mor.

2.4.2 Samboere med bare særkullsbarn

[Endret 1/06]

Det foreligger ikke rett til utvidet barnetrygd for samboere med bare særkullsbarn, som har levd sammen i et ekteskapslignende forhold i en felles husholdning i minst 12 av de siste 18 månedene.

Regelverket har fram til 1. januar 2006 blitt praktisert slik at forsørgere som pr. 1. november lever i samboerforhold som ikke har vart i 12 av de siste 18 månedene, har fått beholde utvidet barnetrygd i ytterligere ett kalenderår. Praksis er endret fra og med 1. januar 2006, slik at retten til utvidet barnetrygd opphører fra måneden etter at samboerforholdet har vart i 12 av de siste 18.

2.4.3 Samboere med både særkullsbarn og fellesbarn

Retten til utvidet barnetrygd for samboere med særkullsbarn som også har/får fellesbarn, faller bort fra og med måneden etter at fellesbarn er født, eventuelt fra måneden etter at foreldrene flytter sammen.

2.5 Barnetrygdens størrelse (§ 10)

[Endret 7/04, 1/06, 1/07, 4/14]

Barnetrygdens størrelse fastsettes av Stortinget.

Det fastsettes satser for:

• ordinær barnetrygd
• småbarnstillegg for barn mellom null og tre år (gjelder kun for enslige forsørgere med rett til utvidet barnetrygd, samtidig med rett til uredusert overgangsstønad etter folketrygdloven).
• Finnmarkstillegg (avviklet fra 1.4.2014)
• Svalbardtillegg (avviklet fra 1.4.2014)

Barnetrygden er skattefri.

2.6 Virkningstidspunkt for tilståelse/opphør og etterbetaling av barnetrygd (§ 11)

Barnetrygd gis fra og med måneden etter at retten til barnetrygd inntrer og tidligst med virkning fra kalendermåneden etter at barnet er født. Barnetrygden utbetales til og med kalendermåneden før barnet fyller 18 år.

Barnetrygden kan etterbetales for opptil tre år fra søknadstidspunktet.

2.7 Utbetaling av barnetrygd (§ 12)

[Endret 7/04, 1/07]

I tilfeller der barnetrygden tilstås automatisk etter lovens § 14, utbetales trygden til moren, med mindre foreldrene har gitt NAV lokalt beskjed om at den skal utbetales til faren.

I tilfeller hvor foreldrene bor sammen og de begge søker om barnetrygd, skal trygden utbetales til moren.

I tilfeller hvor foreldrene ikke bor sammen og skriftlig har avtalt delt bosted etter barneloven § 36 første ledd, kan hver av foreldrene få utbetalt barnetrygd med 50 prosent av den stønaden hver av dem utløser rett til.

2.8 Tilbakekreving etter feilutbetalt barnetrygd (§ 13)

Barnetrygd som er mottatt i strid med redelighet og god tro kan kreves tilbakebetalt.

2.9 Krav om barnetrygd (§§ 14, 15 og 16)

[Endret 6/07]

Ordinær barnetrygd for barn som fødes i Norge tilstås som hovedregel automatisk uten at krav må settes fram.

I tilfeller barnetrygden ikke kan tilstås automatisk, må det settes fram krav om barnetrygd på skjema fastsatt av Arbeids- og velferdsdirektoratet . Dette gjelder også krav om utvidet barnetrygd.

Når krav om barnetrygd skal settes fram, skal dette i alminnelighet settes fram av den som barnet bor fast sammen med. Når begge foreldrene bor sammen med barnet, settes kravet fram av en av foreldrene.

I de tilfellene foreldrene har avtalt delt bosted for barnet, må begge sette fram krav om barnetrygd dersom de krever delt utbetaling.

2.10 Behandling av krav, klage og anke (§§ 15 og 16)

[Endret 1/07, 4/14]

NAV Forvaltning behandler krav om barnetrygd og fatter vedtak. NAV Forvaltnings vedtak kan påklages til NAV Klageinstans . Vedtak i klagesaker kan ankes inn for Trygderetten.

Ved behandlingen av saker etter barnetrygdloven gjelder forvaltningsloven, likevel slik at enkelte bestemmelser i folketrygdloven gjelder og går foran forvaltningsloven.

2.11 Plikter for den som krever eller mottar barnetrygd (§§ 17 og 18)

[Endret 1/07]

Barnets foreldre eller annen omsorgsperson plikter å underrette NAV om alle endringer som har betydning for retten til barnetrygd.

NAV  kan avslå krav om barnetrygd eller inndra eller holde tilbake trygden, blant annet i tilfeller der det ikke gis opplysninger som er krevd eller det blir gitt uriktige opplysninger.

2.12 Administrative organer (§ 19)

[Endret 1/07]

Barnetrygden administreres av Arbeids- og velferdsdirektoratet.

2.13 Finansiering (§§ 20 og 21)

Utgiftene til barnetrygden og dens administrasjon dekkes av statskassen.

2.14 Avtaler med andre land (§ 22)

Norge har inngått trygdeavtaler med flere land, hvorav EØS-avtalen er den viktigste. Spesielt EØS-avtalen medfører unntak fra barnetrygdlovens bestemmelser.

2.15 Straffansvar (§ 23)

Det kan medføre straffansvar for å gi uriktige opplysninger eller for ikke å gi nødvendige opplysninger som er viktige for rettigheter eller plikter etter barnetrygdloven.

2.16 Forskriftshjemmel og ikrafttredelse (§§ 24 og 25)

Departementet har generell adgang til å gi forskrifter om gjennomføring av denne loven.

Loven trer i kraft 1. januar 2003 og avløser fra samme dato lov 24. oktober 1946 nr. 2 om barnetrygd.

2.17 Overgangsbestemmelser (§ 26)

Det er gitt overgangsbestemmelser for de som har satt fram krav og fyller vilkårene for barnetrygd etter lov av 24. oktober 1946, ved ikrafttredelsen av ny barnetrygdlov.

Overgangsbestemmelsene omhandler barnetrygd ved delt omsorg, barnetrygd under utenlandsopphold og oppspart barnetrygd for barn i fosterhjem eller institusjon.