Rundskriv

Lov om barnetrygd - Hovednr. 33 Kap. 9 - Forskjellige bestemmelser

Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Familiekontoret 01.12.2002

Sist endret 21.05.2015 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Seksjon for ytelsesfag, Regelverkskontoret, jf. overskriften:

"Bosettingsbegrepet" i Nordisk konvensjon

Ellers er rundskrivet gjennomgått og rettet når det gjelder henvisninger (eksempelvis hovednummer 40 er korrigert til hovednummer 45) og begreper.

§ 22 - Avtaler med andre land

Generell kommentar

Det vises til kommentarene i følgende rundskriv, som berører trygdeavtaler med andre land og som kan ha betydning for barnetrygd:

• Folketrygdloven kapittel 1, § 1-3, hvor det bl.a. er listet opp hvilke land Norge har inngått trygdeavtaler (konvensjoner) med
• Hovednr. 45 EØS-rundskrivet:

45-00 Generell del

45-02 Medlemskap / lovvalg

45-33 Barnetrygd

• Hovednr. 41 Nordisk konvensjon
• Hovednr. 42 Bilaterale trygdeavtaler

Avtaler med enkeltland (bilaterale avtaler)

[Endret 5/15]

De fleste trygdeavtaler som er inngått med andre land om sosiale trygder omfatter også barnetrygd. Dette gjelder trygdeavtalene mellom Norge og 

(*) Når det gjelder Slovenia og Kroatia, er det avtalt at den tidligere konvensjonen mellom Norge og Jugoslavia av 22. november 1974 (se artikkel 13) foreløpig skal gjelde for disse to landene fra det tidspunktet de ble selvstendige. Konvensjonen med Jugoslavia anses som bortfalt i forhold til de øvrige landområdene som utgjorde Jugoslavia.

Noen av trygdeavtalene inngått med andre land om sosiale trygder, omfatter ikke barnetrygd. Dette gjelder trygdeavtalene mellom Norge og

Avtaler med flere land (multilaterale avtaler)

Nordisk konvensjon om trygd, som omfatter

•        Danmark

•        Finland

•        Island

•        Norge

•        Sverige

EØS-avtalen forordning 883/04 som omfatter

•        EU landene

•        Island

•        Liechtenstein

•        Norge

Trygdeavtalene (med unntak av EØS-avtalen) mellom Norge og de fleste av de ovennevnte land har i liten grad noen praktisk betydning for Norge, da de fleste avtalene sier at statsborgere i ett av landene har i det andre land rett til barnetrygd for barn som er bosatt i sistnevnte land etter samme regler som for statsborgere i dette landet. Dette betyr i praksis at det som oftest er barnetrygdlovens nasjonale regler som kommer til anvendelse.

Et unntak her er trygdeavtalen med Chile: Avtalen har bestemmelser om utsending som omfatter utsendte arbeidstakere i inntil 5 år. For utsendte gjelder bestemmelsene om lovvalg for alle trygdeområder, inklusiv barnetrygd. Det vil si at utsendte fra foretak i Chile til Norge er unntatt både fra folketrygden og fra barnetrygden i inntil 5 år. Utsendte fra foretak i Norge til Chile er omfattet av norsk trygdelovgivning og har rett til barnetrygd i inntil 5 år som om de bodde i Norge.

Vi gjør oppmerksom på at for de landene som omfattes av EØS-avtalen, vil det være denne avtalen (EØS-forordning 883/04) som kommer til anvendelse (foran trygdeavtalene og nasjonale regler) i de tilfeller det dreier seg om personer som er omfattet av EØS-avtalen. Se mer om dette i EØS-rundskrivet.

Når det gjelder forholdet til Sveits vises det til Melding Nr. 1/ 02 til Hovednr. 42 — Sveits.

Forholdet mellom Nordisk konvensjon om trygd og EØS-avtalen

Et av formålene med nordisk konvensjon er at den skal fange opp de persongruppene som bor i Norden og som ikke er omfattet av EØS-forordningen. For disse gruppene har man ønsket å regulere trygdeforholdet tilsvarende forordningens regler. Den nordiske konvensjo­nen gjelder derfor først og fremst personer som ikke er omfattet av forordningen, dvs. statsborgere i land utenfor EØS, "tredjelands" statsbor­gere. 

"Bosettingsbegrepet" i Nordisk konvensjon

[Endret 1/07, 5/15]

I Nordisk konvensjon om trygd, artikkel 1 bokstav i) heter det:

"Bosatt

En person er bosatt i et nordisk land i henhold til nasjonal lovgivning. Ved konflikt om hvilken lovgivning som skal anvendes på en person, anses personen å være bosatt i det nordiske land der han eller hun er folkeregistrert, om ikke særskilte grunner tilsier noe annet.»

Bosettingsbestemmelsene i Nordisk konvensjon går foran bosettingsbestem­melsene i barnetrygdlovens nasjonale regler ved flytting mellom de nordiske land, og medfører fravik fra hovedregelen om at barnet må oppholde seg i Norge i minst 12 måneder for å bli ansett som bosatt. Barnet anses som bosatt her fra det tidspunkt det kom til Norge i henhold til meldingen til folkeregisteret. Dette gjelder selv om oppholdet her blir av kortere varighet enn 12 måneder.

Eksempel:

•        En enslig mor med ett barn flytter fra Sverige til Norge for å bo her i 7 måneder. De blir folkeregisterført i Norge i januar. Mor er ikke i arbeid.

Barnet anses som bosatt i Norge fra januar (på grunnlag av Nordisk konvensjon artikkel  5 bokstav i) og rett til barnetrygd fra Norge foreligger dermed fra februar måned.

Under midlertidig opphold i utlandet anses barnet etter barnetrygdlovens nasjonale regler som hovedregel fortsatt som bosatt her når det er på det rene at utenlandsoppholdet ikke vil strekke seg utover seks måneder.

Den nordiske konvensjonen medfører fravik fra denne hovedregelen. Hvis vedkommende blir folke­register­ført i annet nordisk land, anses han som bosatt der selv om oppholdet blir av kortere varighet enn seks måneder, jf. artikkel  5. bokstav i) i den Nordiske konvensjonen.

Utover forholdet til bosettingsbegrepet inneholder imidlertid Nordisk kon­ven­sjon ingen særskilte regler om barnetrygd. Det vil si at konvensjonen kun får betydning for hvor en anses bosatt . Når dette er fastslått vil stønadsspørsmålet for øvrig (NB! ikke i EØS-tilfeller) i sin helhet bli avgjort i henhold til nasjonal lovgivning i bosettingslandet.

§ 23 - Straff for å gi uriktige opplysninger og for ikke å gi nødvendige opplysninger

Bestemmelsen i barnetrygdloven § 23 er tilnærmet lik folketrygdloven § 25-12. Barnetrygdloven, som kontantstøtteloven, forutsetter imidlertid en generell aktsomhetsplikt, dvs. at mottakeren kan straffes selv om NAV ikke konkret har pålagt vedkommende å gi nødvendige meldinger og opplysninger til NAV. Folketrygdloven § 25-12 har derimot med som et vilkår at stønadsmottakeren må være pålagt å gi slike meldinger og opplysninger.

For øvrig vises det til kommentarene til folketrygdloven § 25-12. 

Arbeids- og velferdsdirektoratet har gitt NAV Kontroll fullmakt til å begjære påtale.

§ 24 - Forskrifter

Det er foreløpig ikke gitt forskrifter til denne lov.