Rundskriv

Hovednr. 34 - Kommentarer til de enkelte paragrafene i kapittel 3

Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Familiekontoret 15.1.2001

Sist endret 02.01.2012 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab ytelser, Seksjon fag og regelverksutvikling, kontor for familieytelser jf. overskriften:
§ 8 Første ledd - Virkningstidspunkt

Kontantstøttens størrelse og utbetaling

§ 7 - Kontantstøttens størrelse

Generelt

Kontantstøtten er skattefri. Den skal ikke reguleres eller samordnes mot andre ytelser eller andre former for inntekt.

§ 7 Første ledd - Satser

Satsene for kontantstøtte skal fastsettes av Stortinget ved årlige budsjettvedtak.

§ 7 Andre ledd - Full kontantstøtte

[Endret 11/05]

Dersom barnet ikke gjør bruk av barnehageplass med offentlig driftstilskudd, ytes det full kontantstøtte.

§ 7 Tredje ledd - Delvis kontantstøtte

[Endret 3/99, 7/99]

Hvis den avtalte oppholdstiden i barnehagen er kortere enn 33 timer, kan det ytes delvis kontantstøtte etter fire forskjellige satser. Avtalen om oppholdstiden må være skriftlig.

Satsinndelingen skal forstås på følgende måte:

• Når avtalt oppholdstid i barnehagen er til og med 8 (dvs. 8,99) timer pr. uke, ytes det 80 % av full kontantstøtte.

• Når avtalt oppholdstid i barnehagen er fra og med 9 timer pr. uke til og med 16 (dvs. 16,99) timer pr. uke, ytes det 60 % av full kontantstøtte.

• Når avtalt oppholdstid i barnehagen er fra og med 17 timer pr. uke til og med 24 (dvs. 24,99) timer pr. uke, ytes det 40 % av full kontantstøtte.

• Når avtalt oppholdstid i barnehagen er fra og med 25 timer pr. uke til og med 32 (dvs. 32,99) timer pr. uke, ytes det 20 % av full kontantstøtte.

Det er ikke anledning til å utbetale delvis kontantstøtte etter andre satser enn disse.

§ 7 Fjerde ledd - Når kontantstøtte ikke kan ytes

[Endret 3/99, 7/99]

Dersom det er avtalt at barnet skal være 33 timer eller mer pr. uke i barnehagen, kan det ikke ytes kontantstøtte. Barnehageplassen blir da å regne som heldagsplass i forhold til utbetaling av kontantstøtte.

§ 7 Andre, tredje og fjerde ledd - Salg av barnehageplasser

[Tilføyd 3/99. Endret 11/05, 1/07]

Enkelte kommuner som har ledige plasser i sine barnehager, selger disse for korte perioder, noen ganger bare for en dag om gangen. Det samme kan gjelde private barnehager. Plassene kan bli solgt til foreldre som i utgangspunktet har et barn som det ytes full kontantstøtte for, eller plassene kan bli solgt i tilfeller der barnet har en redusert plass, og det ønskes enkelte tilleggsdager.

Ordningen med offentlig driftstilskudd til barnehagene er slik at barnehagene kan få driftstilskudd for en barnehageplass selv om den står tom en periode (opptil to-tre måneder). Hvis en slik plass selges på dagbasis, utløser ikke det rett til mer driftstilskudd til barnehagen. Kjøp av slike plasser skal heller ikke medføre endring av den løpende kontantstøtten så lenge kjøpet ikke blir meldt på rapporteringsskjema fra kommunen, jf. § 19. NAV lokalt skal forholde seg til kommunens meldinger.

§ 7 Femte ledd - Kontantstøtte når barnet har delt bosted

[Endret 11/05]

Dette leddet må ses i sammenheng med bestemmelsene i § 9 andre ledd. Dersom vilkårene for full kontantstøtte er oppfylt, kan foreldrene bli enige om å dele denne med en halvpart på hver når de har avtalt at barnet skal ha delt bosted etter barneloven § 36 første ledd .

Delvis kontantstøtte kan ikke deles.

§ 8 - Støtteperiode

Kontantstøtte ytes fra og med kalendermåneden etter at rett til kontantstøtte inntrer, til og med den kalendermåned rett til kontantstøtte faller bort.

Kontantstøtte gis for opptil tre måneder før den måneden da søknad ble framsatt, dersom vilkårene for rett til støtte var oppfylt i denne perioden.

§ 8 Første ledd - Virkningstidspunkt

[Endret 12/98, 3/99, 7/99, 1/01, 11/05, 1/06, 1/12]

Kontantstøtten ytes fra og med måneden etter at vilkårene er oppfylt, tidligst fra måneden etter at barnet fyller ett år, eller f.eks. fra måneden etter at det slutter i barnehage eller reduserer den avtalte oppholdstiden slik at denne blir 32 timer eller kortere pr. uke.

Kontantstøtten opphører fra og med måneden etter at retten til støtte opphører, f.eks. fra måneden etter at barnet begynner på full tid i barnehage med offentlig driftstilskudd. Tilsvarende regler gjelder ved endring av størrelsen av kontantstøtten. Kontantstøtten opphører senest ved utgangen av måneden før barnet fyller tre år.

Når det gjelder adoptivbarn, se kommentarene til § 10 tredje ledd.

Det er foreldrenes avtale med barnehagen som blir avgjørende for virkningstidspunktet. I praksis vil det si hvilken periode som betalingen av barnehageplassen gjelder for. En sluttdato i barnehagen er den siste datoen som barnet kan være i barnehagen i henhold til avtalen, ikke den datoen som barnet faktisk var siste dag i barnehagen dersom det f.eks. ble tatt ut av barnehagen på et tidligere tidspunkt.

Eksempler

Igangsetting av kontantstøtte

1	To barn har fulltids barnehageplass. Det ene slutter i barnehagen den   16. september, det andre den 30. september. Det kan gis kontantstøtte for   begge barn fra 1. oktober så sant vilkårene for øvrig er oppfylt.
2	Et barn har fulltids barnehageplass. Fra 1. september har det   deltidsplass, 20 timer i uken. Redusert kontantstøtte kan tilstås fra 1.   oktober.

Stans av kontantstøtte

To barn er hjemmeværende, og det utbetales full kontantstøtte for begge to. Det ene barnet får fulltids barnehageplass fra 1. september, det andre fra 16. september. For begge barn skal kontantstøtten stanses fra 1. oktober.

Endring av kontantstøtte

1	To barn har deltids barnehageplass, og det ytes gradert   kontantstøtte. Det ene får ny oppholdstid fra 1. oktober, det andre fra 16.   oktober. For begge barn kan det fortsatt ytes kontantstøtte, men etter en   annen sats. Virkningstidspunktet for den nye satsen er i begge tilfellene 1.   november. Resultatet blir det samme enten kontantstøtten blir økt eller   redusert.
2	Et barn er hjemmeværende, og det ytes full kontantstøtte. Det får   deltids barnehageplass fra 1. oktober og skal ha gradert kontantstøtte.   Virkningstidspunktet for endringen blir 1. november.
3	Et barn har deltids barnehageplass, og det ytes gradert   kontantstøtte. Det slutter i barnehagen den 30. september og skal ha full   kontantstøtte. Virkningstidspunktet for endringen blir 1. oktober.
4	Et barn er hjemmeværende, og det ytes full kontantstøtte. Det får   fulltids barnehageplass fra 1. september, går over på deltidsplass 20 timer i   uken fra 1. oktober. Full kontantstøtte ytes ut september, ingen   kontantstøtte i oktober, redusert kontantstøtte fra 1. november.

Kontantstøtte ved skifte av barnehage og ved ferieopphold

[Tilføyd 8/03. Endret 4/04, 11/05]

Hvis barnet bytter plass fra en barnehage med offentlig støtte, til en annen barnehage med offentlig støtte, utløser ikke dette noen rett til kontantstøtte. Det har ingen betydning om bytte av barnehageplass gjelder fra/til kommunal eller privat barnehage, så lenge barnehagen mottar offentlig støtte. Dette gjelder også ved skifte av barnehageplass i forbindelse med sommerferien.

Eksempel

Barnet slutter i en kommunal barnehage i juni måned for å begynne i en privat barnehage fra august måned. Rett til kontantstøtte for juli og august foreligger ikke i et slikt tilfelle.

Noen barnehager praktiserer feriestengning i juli måned. Så lenge barnet disponerer en barnehageplass med offentlig støtte , skal det ikke utbetales kontantstøtte for ferieperioden. Driftstilskuddet til barnehagene gis for ett år og ikke 11 måneder.

§ 8 Andre ledd - Tilbakevirkende kraft

[Endret 11/05, 1/07]

Forutsetningen for at man i det hele tatt kan tilstå kontantstøtte tilbake i tid, er at vilkårene har vært oppfylt i det aktuelle tidsrommet.

Bestemmelsen setter en grense for hvor langt tilbake i tid det kan tilstås kontantstøtte. Denne grensen er på tre måneder forut for den måneden kravet blir satt frem. Kontantstøtteloven § 8 andre ledd er gitt etter mønster av folketrygdloven § 22‑13 tredje ledd.

Eksempel

Barnet er født i juni 2005 . Det har aldri vært i barnehage med offentlig driftstilskudd. Krav om kontantstøtte blir satt frem den 22. januar 2007. Kontantstøtte kan tilstås fra 1. oktober 2006.

§ 9 Utbetaling av kontantstøtte

§ 9 første ledd - Hovedregelen for utbetaling

[Endret 1/07]

Kontantstøtten utbetales månedlig av NAV lokalt . Når det gjelder hvilket NAV kontor som skal utbetale støtten, må dette ses i sammenheng med hvor krav kan settes frem. Se lovens § 14 og kommentarene til denne paragrafen.

Kontantstøtten skal utbetales til den som har satt frem kravet, forutsatt at barnet bor fast sammen med denne personen. NAV Drift og utvikling viser til kommentarene til § 14 om hvem som kan sette frem krav.

Når barnet bor sammen med begge foreldrene, avgjør foreldrene seg imellom hvem som skal sette frem krav og få utbetalt kontantstøtten. Dersom begge søker om å få støtten, skal den utbetales til moren.

Se kommentarene til § 2 tredje ledd om utbetaling til støttemottakere som oppholder seg på Svalbard.

Påleggstrekk for skattekrav i kontantstøtten

[Tilføyd 3/02]

Kommunekassererne kan nedlegge påleggstrekk i kontantstøtten for skattekrav hjemlet i skattebetalingsloven § 33 nr. 1 jf. dekningsloven § 2‑7 bokstav e. Dette er fastslått av Lovavdelingen i Justisdepartementet ved brev av 17.09.01 til Barne- og familiedepartementet.

§ 9 andre ledd - Delt utbetaling

[Endret 12/98, 11/05, 1/07]

Dersom barnet har delt bosted, er hovedregelen at kontantstøtten bare skal utbetales til en av foreldrene.

Det er flere vilkår som må være oppfylt for at utbetalingen av kontantstøtten skal kunne deles og utbetales med en halvpart til hver:

• Foreldrene må ikke bo sammen.

• Foreldrene må ha avtalt skriftlig at barnet skal bo fast sammen med begge. En slik avtale om delt bosted kan inngås etter barneloven § 36 første ledd og forutsetter at foreldrene er enige. Fylkesmannen eller noen annen instans kan ikke beslutte at barnet skal ha delt bosted. Fylkesmannen kan bare bestemme at barnet skal bo fast hos den ene eller den andre av foreldrene.

Barneloven § 36 lyder:

" Foreldra kan gjere avtale om kven av dei barnet skal bu hos fast. Dersom dei er samde om det kan dei avtale at barnet skal bu fast hos begge.

Er foreldra usamde, må retten avgjera at barnet skal bu fast hos ein av dei.”

I Ot.prp. nr. 56 (1996‑97), skriver Barne‑ og familiedepartementet bl.a.:

"Det forutsettes at delt bosted først foreligger når foreldrene er enige om at det er det de har, og ikke bare en utvidet samværsordning. Det vil si at partene selv definerer når delt bosted foreligger. Foreldrene må være enige om de avgjørelsene de tar sammen, eller de kan avtale å dele bestemmelsesretten mellom seg. Det forutsettes videre at foreldre til barn som har delt bosted er enige om alle avgjørelser som gjelder barnet."

Ingen av foreldrene kan gjøre bruk av barnehageplass med offentlig driftstilskudd.

Når barnet har delt bosted, ligger det til grunn at barnet bor tilnærmet like lenge hos begge foreldre selv om det ikke er uttrykt i barneloven. I de tilfellene foreldrene er enige om å dele kontantstøtten, kan den derfor bare deles med en halvpart på hver av dem.

Siste punktum i leddet slår fast at det ikke er adgang til å dele kontantstøtten dersom den skal utbetales delvis. Ut fra det ovenstående kan NAV lokalt utbetale delvis kontantstøtte til en av foreldrene.

Uenighet om delt bosted

[Endret 1/07]

Er foreldrene uenige om barnet skal ha delt bosted, skal NAV lokalt følge folkeregisterets registrering når det gjelder til hvem kontantstøtten skal utbetales. Om dette skriver Barne‑ og familiedepartementet til slutt under punkt 2.1.6 i Ot.prp. nr. 56 (1997‑98):

"Dersom foreldrene ikke bor sammen og de ikke er enige om å inngå avtale om delt bosted, foreslås det at kontantstøtten i sin helhet utbetales til den av foreldrene som barnet står som fast bosatt hos i folkeregisteret."

§ 10 - Utbetaling av kontantstøtte for adopterte barn

[Endret 11/05, 1/06, 1/07]

Kontantstøtte for adopterte barn utbetales fra og med kalendermåneden etter at stønadsperioden for fulle foreldrepenger ved adopsjon etter folketrygdloven § 14‑9 første ledd er utløpt.

Dersom det er gitt engangsstønad ved adopsjon etter folketrygdloven § 14‑17 , utbetales kontantstøtte fra samme tidspunkt som om det var gitt fulle foreldrepenger ved adopsjon etter samme lov § 14‑9 andre ledd .

Uavhengig av aldersgrensen på tre år, jfr. § 2 første ledd kan kontantstøtte for adopterte barn også gis i 23 måneder , forutsatt at barnet ikke har begynt på skolen.

§ 10 Første ledd - Forholdet til fulle foreldrepenger ved adopsjon

[Endret 3/99, 11/05, 6/06, 1/07]

Med få unntak kan kontantstøtte først komme til utbetaling fra et tidspunkt som er senere enn det tidspunktet som retten til fulle foreldrepenger opphører. Dette følger av lovens § 2 første ledd der det angis at kontantstøtte kan ytes fra det tidspunktet barnet er fylt ett år.

Fulle foreldrepenger ved adopsjon etter folketrygdloven § 14‑9 kan ytes i 41 uker fra det tidspunktet adoptivforeldrene overtar omsorgen for barnet. Det betyr at det gjerne foreligger rett til foreldrepenger ved adopsjon til et senere tidspunkt enn aldersgrensen for når rett til kontantstøtte vil kunne oppstå.

Selv om vilkårene for øvrig er oppfylt, kan ikke kontantstøtte tilstås for et adoptert barn så lenge en av adoptivforeldrene har rett til fulle adopsjonspenger. Kontantstøtte kan i tilfelle først tilstås fra måneden etter at retten til fulle foreldrepenger ved adopsjon er opphørt.

I noen tilfeller blir opphørsdatoen for foreldrepenger ved adopsjon forskjøvet fordi mottakeren tar ut restferie. Slik forskyvning skal ikke ha innvirkning på fra når kontantstøtte kan tas ut. Også i disse tilfellene skal det regnes ut hvilken dato som er 41 uker etter at adoptivforeldrene overtok omsorgen for barnet. Kontantstøtte kan tilstås fra den påfølgende måneden.

Dersom det ytes foreldrepenger ved adopsjon etter redusert dagsats (80 %) eller foreldrene gjør bruk av graderingsordningen , foreligger det likevel rett til kontantstøtte fra det tidspunktet fulle foreldrepenger ved adopsjon ville ha opphørt, forutsatt at vilkårene ellers er oppfylt.

§ 10 Andre ledd - Forholdet til engangsstønad ved adopsjon

[Endret 11/05, 1/07]

Engangsstønad ved adopsjon kan ytes når det ikke foreligger rett til foreldrepenger ved adopsjon. Selv om det ytes et slikt engangsbeløp, kan imidlertid kontantstøtte tidligst tilstås fra måneden etter at fulle foreldrepenger ved adopsjon ville ha opphørt, dvs. 41 uker fra det tidspunktet adoptivforeldrene overtok omsorgen for barnet.

§ 10 Tredje ledd - Kontantstøtte for adopterte barn

[Tilføyd 11/05, Endret 1/06, 1/07]

Bestemmelsen trådte i kraft 1. juli 2005 og gir rett til kontantstøtte for adopterte barn i 23 måneder etter at stønadsperioden for fulle foreldrepenger ved adopsjon er utløpt, selv om barnet har fylt tre år. Retten gjelder fram til barnet begynner på skolen. Fram til 1.1.2006 var den maksimale perioden for kontantstøtte 24 måneder. Dersom kontantstøtte har vært gitt i 18 måneder før barnet fylte tre år, kan det gis kontantstøtte i ytterligere seks måneder fram til 1.1.2006, dvs. til sammen 24 måneder. Hvis støtteperioden ikke er ”brukt opp” innen 1.1.2006, vil imidlertid perioden reduseres til 23 måneder.

Departementet uttalte i Ot.prp. nr. 98 (2004-2005) bla. følgende i forbindelse med utvidelse av aldersgrensen:

”Departementet mener at adoptivfamilier må gis anledning til å velge og benytte seg av kontantstøtteordningen i to år, på lik linje med andre småbarnsfamilier. Slik reglene er i dag, vil enkelte foreldre som adopterer oppleve at de ikke overhodet får anledning til å benytte kontantstøtte. Andre får kun kontantstøtte i en kortere periode.

På denne bakgrunn foreslår departementet å endre kontantstøtteloven slik at det kan utbetales kontantstøtte for adopterte barn i to år etter at stønadsperioden for fulle adopsjonspenger er utløpt. Dersom det er gitt engangsstønad, kan det utbetales kontantstøtte i to år fra samme tidspunkt som om det var gitt fulle adopsjonspenger.”

Den utvidede retten til kontantstøtte for adoptivbarn gjelder fram til barnet begynner på skolen. Departementet uttalte bla. følgende om den øvre aldersgrensen i Ot.prp. nr. 98 (2004-2005):

”Departementet legger til grunn at den utvidede retten til kontantstøtte for adopterte barn skal gjelde barn i førskolealder. Kontantstøtten er et alternativ til offentlig støttet barnehageplass. Når opplæringsplikten inntrer, ville det være urimelig om det samtidig kunne utbetales kontantstøtte. Departementet foreslår på denne bakgrunn at retten til kontantstøtte skal falle bort når barnet begynner på skolen og senest ved skoleårets start det kalenderåret barnet fyller seks år.”

Grunnskoleopplæringen av barn skal som hovedregel starte det kalenderåret barnet fyller seks år. Retten til kontantstøtte faller dermed senest bort ved skoleårets start det året barnet fyller seks år. Dette gjelder også dersom barnet har utsatt skolestarten med ett år. Dersom barnet begynner på skolen ett år tidligere, faller retten til kontantstøtte bort fra dette tidspunkt. Kontantstøtten skal således opphøre senest ved ordinær skolestart tidspunkt, eventuelt ett år tidligere. I henhold til utbetalingsbestemmelsene vil kontantstøtten da opphøre fra og med måneden etter at skolen starter.

Ikrafttredelsesbestemmelsen

[Tilføyd 11/05, Endret 1/06]

Den utvidede retten til kontantstøtte for adoptivbarn trådte i kraft 1. juli 2005 og gjelder også for tilfeller der det er gått mindre enn to år siden perioden for fulle adopsjonspenger utløp per denne dato.

Departementet uttalte følgende til ikrafttredelsen av bestemmelsen i Ot.prp. nr. 98 (2004-2005):

”Departementet foreslår at endringen i kontantstøtteloven skal gjelde for tilfeller der det er gått mindre enn to år siden stønadsperioden for fulle adopsjonspenger ble avsluttet. Endringen vil også gjelde for foreldre som ikke har opptjent rett til adopsjonspenger og som dermed har mottatt engangsstønad i stedet, men som i løpet av de to foregående år ville ha vært i stønadsperioden for fulle adopsjonspenger dersom de hadde hatt rett til slik ytelse. Retten til kontantstøtte faller bort når det er gått to år siden stønadsperioden for fulle adopsjonspenger utløp.”

Dette innebærer at for de tilfeller hvor fulle adopsjonspenger løp ut 1. juli 2003 eller senere vil kunne få kontantstøtte i opptil to år fra 1. juli 2005. Eventuell kontantstøtte som allerede er gitt før barnet fylte tre år går til fradrag i to års perioden. Det er videre forutsatt at de øvrige vilkår for rett til kontantstøtte er oppfylt.

For tilfeller hvor perioden for fulle adopsjonspenger løp ut 30. juni 2003 eller tidligere oppstår det ingen rett til kontantstøtte.

Eksempel 1

Barnet er født 1. april 2002 og fylte tre år 1. april 2005. Barnet ble adoptert og foreldrene overtok omsorgen 1. juli 2003. Samtidig ble det gitt adopsjonspenger. Stønadsperioden for fulle adopsjonspenger løp ut 29. mars 2004 (Perioden utgjorde 39 uker før 1.juli 2005).

Familien har mottatt kontantstøtte fra 1. april 2004, dvs. fra måneden etter at perioden for fulle adopsjonspenger utløp i mars 2004 og fram til 1. mai 2005, fra måneden etter at barnet fylte tre år. Kontantstøtte har således vært tilstått i 13 måneder.

Per 1. juli 2005 er det gått mindre enn to år siden perioden for fulle adopsjonspenger utløp (29.mars 2004). Kontantstøtte kan derfor tilstås fra 1. juli 2005 og fram til 1. mai 2006, dvs. i ytterligere 10 måneder, slik at det er gitt kontantstøtte i til sammen 23 måneder . Det er forutsatt at ikke barnet benytter barnehage på fulltid.

Eksempel 2

Barnet er født 1. april 2000 og fylte tre år 1. april 2003. Barnet ble adoptert og foreldrene overtok omsorgen 1. juli 2001 og adopsjonspenger ble tilstått fra samme tidspunkt. Perioden for fulle adopsjonspenger utløp 29. mars 2002 (dvs. 39 uker etter overtok omsorgen). Det forelå rett til kontantstøtte fra 1. april 2002 (måneden etter perioden for fulle adopsjonspenger utløp) og fram til 1. mai 2003 (måneden etter at barnet fylte tre år). Det har således foreligget rett til kontantstøtte i 13 måneder. Barnet gikk i fulltidsbarnehage i hele perioden, slik at kontantstøtten ikke har vært utbetalt.

Per 1. juli 2005 er det gått mer enn to år siden perioden for fulle adopsjonspenger utløp (29. mars 2002). Det foreligger derfor ikke noen utvidet rett til kontantstøtte fra 1. juli 2005.

Eksempel 3

Barnet er født 1. april 2000 og fylte tre år 1. april 2003. Barnet ble adoptert og foreldrene overtok omsorgen 1. juli 2003 og engangsstønad ved adopsjon ble tilstått. Dersom det hadde foreligget rett til adopsjonspenger ville perioden for fulle adopsjonspenger utløpt 29. mars 2004 (fram til 1. juli 2005 utgjorde full adopsjonspengeperiode 39 uker). Det forelå ingen rett til kontantstøtte fra april 2004, da barnet på dette tidspunktet hadde fylt tre år.

Det er per 1. juli 2005 gått mindre enn to år siden perioden for fulle adopsjonspenger ville ha opphørt. Barnet er per 1. juli 2005 fem år og er fortsatt ikke i skolepliktig alder. Det kan derfor gis kontantstøtte fra 1. juli 2005 (forutsatt ikke fulltidsplass i barnehage). Barnet fyller 6 år 1. april 2006 og skal begynne på skolen i august 2006. Kontantstøtte kan da gis til og med august måned, til sammen 14 måneder med kontantstøtte.

Dersom barnet hadde startet på skolen ett år før ordinær skolestart i august 2005, ville det eventuelt foreligget rett til kontantstøtte for juli og august 2005.

§ 11 - Tilbakekreving etter feilaktig utbetaling

[Endret 11/02, 6/06, 1/07, 7/07]

Dersom noen har mottatt kontantstøtte etter denne loven i strid med redelighet og god tro, kan beløpet kreves tilbakebetalt. Kontantstøtte kan også kreves tilbake når støttemottaker eller noen som har handlet på hans eller hennes vegne, uaktsomt har gitt feilaktige eller mangelfulle opplysninger. Det samme gjelder dersom utbetalingen skyldes feil fra arbeids- og velferdsetatens side og støttemottakeren burde ha forstått dette.

I andre tilfeller enn nevnt i første ledd kan det som er utbetalt for mye, kreves tilbake dersom særlige grunner gjør det rimelig. Ved vurderingen av om det foreligger særlige grunner, skal det blant annet legges vekt på hvor lang tid det er gått siden den feilaktige utbetalingen fant sted og om vedkommende har innrettet seg i tillit til utbetalingen. Kravet om tilbakebetaling etter dette leddet er begrenset til det beløp som er i behold når vedkommende blir kjent med at utbetalingen var feilaktig.

Et beløp som blir krevd tilbake etter første ledd, kan enten dekkes ved trekk i fremtidig kontantstøtte eller innkreves etter bestemmelsene i bidragsinnkrevingsloven. Vedtak om tilbakekreving er tvangsgrunnlag for utlegg. Det er Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral som skal stå for all tilbakekreving av feilutbetalt kontantstøtte, enten det gjelder tilbakekreving i tilfeller der kontantstøtten er opphørt, eller trekk i fremtidige utbetalinger av kontantstøtte. Dersom det skal foretas trekk i fremtidig utbetaling, sender Innkrevingssentralen trekkpålegg til NAV lokalt. Det vises i denne sammenhengen til Rikstrygdeverkets økonomimelding nr. 1/05 og særlig til første del av Vedlegg 7 til rundskriv om folketrygdlovens kapittel 22.

Fra 1. juli 2006 er det vedtatt at trekk i kontantstøtte skal avbryte foreldelse. Virkningen av avbrutt foreldelse skal vare i ett år etter at trekket opphørte. Bestemmelsen er inntatt i § 11 nytt fjerde ledd og er omhandlet i Ot.prp. nr. 106 (2004-2005) og nr. 13 (2005-2006). Endringen vil kun få virkning for saker der det blir foretatt trekk etter at endringen trådte i kraft (1.7.2006).

Kommentar

I Ot.prp. nr. 56 (1997-98) heter det:

• “Departementet foreslår at feilutbetalingssaker skal behandles på samme måte som slike saker behandles etter barnetrygdloven og folketrygdloven.”

Bestemmelsen er gitt etter mønster av folketrygdloven § 22‑15 . Saker om tilbakekreving av feilaktig utbetalt kontantstøtte skal behandles på samme måte som slike saker behandles etter folketrygdloven. Det hadde vært nok med en henvisning til folketrygdloven, men det ble valgt å ha en egen bestemmelse om dette i kontantstøtteloven.

Når det gjelder behandlingen av saker om tilbakekreving, se kommentarene til folketrygdloven § 22‑15.