Rundskriv

Hovednr. 34 - Kommentarer til de enkelte paragrafene i kapittel 3

Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Familiekontoret 15.1.2001

Endret 23.02.2015 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Seksjon for ytelsesfag, Regelverkskontoret jf. overskriften:

§ 11 - Tilbakekreving etter feilaktig utbetaling

 

 

Kontantstøttens størrelse og utbetaling

§ 7 - Kontantstøttens størrelse

Generelt

[Endret 7/12]

Kontantstøtten er skattefri. Den skal ikke reguleres eller samordnes mot andre ytelser eller andre former for inntekt.

Kontantstøtteloven § 7 ble endret ved lov av 6. januar 2012, se Prop. 8 L (2011-2012) Endringer i kontantstøtteloven. Fjerde ledd ble opphevet slik at femte ledd ble nytt fjerde ledd.

§ 7 Første ledd - Satser

Satsene for kontantstøtte skal fastsettes av Stortinget ved årlige budsjettvedtak.

§ 7 Andre ledd - Full kontantstøtte

[Endret 11/05]

Dersom barnet ikke gjør bruk av barnehageplass med offentlig driftstilskudd, ytes det full kontantstøtte.

§ 7 Tredje ledd - Delvis kontantstøtte

[Endret 3/99, 7/99, 7/12]

Hvis den avtalte oppholdstiden i barnehagen er 19 timer eller mindre per uke, kan det gis 50 prosent av full kontantstøtte. Avtalen om oppholdstiden må være skriftlig.

Det kan ikke gis kontantstøtte hvis den avtalte oppholdstiden i barnehagen er på 20 timer eller mer per uke.

Dette innebærer at vi bare har to satser for kontantstøtte - hel eller halv sats.

Det er ikke anledning til å utbetale delvis kontantstøtte etter andre satser.

Kontantstøttesatser

[Tilføyd 7/12, endret 12/12, 7/14]

Fra 1. augsut 2012 ble det innført aldersgraderte satser for kontantstøtte. De aldersgraderte satsene framgikk ikke av kontantstøtteloven, men ble vedtatt i Stortingets årlige budsjettvedtak.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet uttalte i Prop. 8 L (2011-2012) Endringer i kontantstøtteloven følgende: "Departementet viser dessuten til at det i Prop. 1 S (2011-2012) Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartement er foreslått å øke kontantstøttesatsen for barn i alderen 13-18 måneder. Aldersdifferansieringen av satsene vil ikke gå fram av loven og gir derfor ikke behov for lovendring. Departementet foreslår, med henvisning til budsjettforslaget, at satsstrukturen for utmåling av kontantstøtte endres i tråd med ovennevnte."

Aldersdifferensierte satser innebar at barn i alderen 13-18 måneder fikk kontantstøtte etter høy sats og barn i alderen 19-23 måneder fikk kontantstøtte etter lav sats. Kontantstøtten ble omregnet automatisk når barnet ble 19 måneder.

Aldersdifferensierte satser ble avviklet med virkning fra 1. august 2014.

Satser  for kontantstøtte  til og med 31. juli 2014

Avtalt oppholdstid i barnehage (timer pr. uke)	Kontantstøtte i prosent av full sats	Kontantstøtte per barn i alderen 13-18 måneder. Beløp per måned	Kontantstøtte per barn i alderen 19-23 måneder. Beløp per måned
Ikke bruk av barnehage	100	5 000	3 303
Til og med 19 timer	50	2 500	1 652
20 timer eller mer	Ingen kontantstøtte	Ingen kontantstøtte	Ingen kontantstøtte

Satser for kontantstøtte fra og med 1. august 2014

Avtalt oppholdstid i barnehage (timer pr. uke)

Kontantstøtte i prosent av full sats

Kontantstøtte per barn i alderen 13-23 måneder. Beløp per måned

Ikke bruk av barnehage

100

6 000

Til og med 19 timer

50

3 000

20 timer eller mer

Ingen kontantstøtte

Ingen kontantstøtte

 

 

§ 7 Fjerde ledd - (Opphevet ved lov av 6. januar 2012)

§ 7 Andre og tredje ledd - Salg av barnehageplasser

[Tilføyd 3/99. Endret 11/05, 1/07, 7/12]

Enkelte kommuner som har ledige plasser i sine barnehager, selger disse for korte perioder, noen ganger bare for en dag om gangen. Det samme kan gjelde private barnehager. Plassene kan bli solgt til foreldre som i utgangspunktet har et barn som det ytes full kontantstøtte for, eller plassene kan bli solgt i tilfeller der barnet har en redusert plass, og det ønskes enkelte tilleggsdager.

Ordningen med offentlig driftstilskudd til barnehagene er slik at barnehagene kan få driftstilskudd for en barnehageplass selv om den står tom en periode (opptil to-tre måneder). Hvis en slik plass selges på dagbasis, utløser ikke det rett til mer driftstilskudd til barnehagen. Kjøp av slike plasser skal heller ikke medføre endring av den løpende kontantstøtten så lenge kjøpet ikke blir meldt på rapporteringsskjema fra kommunen, jf. § 19. NAV Forvaltning skal forholde seg til kommunens meldinger.

§ 7 Fjerde ledd - Kontantstøtte når barnet har delt bosted

[Endret 11/05, 7/12]

Dette leddet må ses i sammenheng med bestemmelsene i § 9 andre ledd. Dersom vilkårene for full kontantstøtte er oppfylt, kan foreldrene bli enige om å dele denne med en halvpart på hver når de har avtalt at barnet skal ha delt bosted etter barneloven §  36 første ledd.

Delvis kontantstøtte kan ikke deles.

§ 8 - Støtteperiode

Kontantstøtte ytes fra og med kalendermåneden etter at rett til kontantstøtte inntrer, til og med den kalendermåned rett til kontantstøtte faller bort.

Kontantstøtte gis for opptil tre måneder før den måneden da søknad ble framsatt, dersom vilkårene for rett til støtte var oppfylt i denne perioden.

§ 8 Første ledd - Virkningstidspunkt

[Endret 12/98, 3/99, 7/99, 1/01, 11/05, 1/06, 1/12, 7/12]

Kontantstøtten ytes fra og med måneden etter at vilkårene er oppfylt, tidligst fra måneden etter at barnet fyller ett år, eller f.eks. fra måneden etter at barnet slutter i barnehage eller reduserer den avtalte oppholdstiden slik at denne blir 19 timer eller mindre pr. uke.

Kontantstøtten opphører fra og med måneden etter at retten til støtte opphører, f.eks. fra måneden etter at barnet begynner på full tid i barnehage med offentlig driftstilskudd. Tilsvarende regler gjelder ved endring av størrelsen av kontantstøtten. Kontantstøtten opphører senest ved utgangen av måneden før barnet fyller to år.

Når det gjelder adoptivbarn, se kommentarene til § 10 tredje ledd.

Det er foreldrenes avtale med barnehagen som blir avgjørende for virkningstidspunktet. I praksis vil det si hvilken periode som betalingen av barnehageplassen gjelder for. En sluttdato i barnehagen er den siste datoen som barnet kan være i barnehagen i henhold til avtalen, ikke den datoen som barnet faktisk var siste dag i barnehagen dersom det f.eks. ble tatt ut av barnehagen på et tidligere tidspunkt.

Eksempler

Igangsetting av kontantstøtte

1	To barn har fulltids barnehageplass. Det ene slutter i barnehagen den 16. september, det andre den 30. september. Det kan gis kontantstøtte for begge barn fra 1. oktober så sant vilkårene for øvrig er oppfylt.
2	Et barn har fulltids barnehageplass. Fra 1. september har det deltidsplass, 15 timer i uken. 50 prosent kontantstøtte kan tilstås fra 1. oktober.

Stans av kontantstøtte

To barn er hjemmeværende, og det utbetales full kontantstøtte for begge to. Det ene barnet får fulltids barnehageplass fra 1. september, det andre fra 16. september. For begge barn skal kontantstøtten stanses fra 1. oktober.

Endring av kontantstøtte

1	To barn har deltids barnehageplass med 15 timer per uke, og det ytes 50 prosent kontantstøtte. Det ene får ny oppholdstid, 25 timer per uke fra 1. oktober, det andre 30 timer per uke fra 16. oktober.  For begge barn opphører kontantstøtten fordi oppholdstiden er over 19 timer per uke. Kontantstøtten opphører fra 1. november.
2	Et barn er hjemmeværende, og det ytes full kontantstøtte. Det får deltids barnehageplass med 16 timer fra 1. oktober og skal ha 50 prosent kontantstøtte. Virkningstidspunktet for endringen blir 1. november.
3	Et barn har deltids barnehageplass, og det ytes 50 prosent kontantstøtte. Det slutter i barnehagen den 30. september og skal ha full kontantstøtte. Virkningstidspunktet for endringen blir 1. oktober.
4	Et barn er hjemmeværende, og det ytes full kontantstøtte. Det får fulltids barnehageplass fra 1. september, går over på deltidsplass 19 timer i uken fra 1. oktober. Full kontantstøtte ytes ut september, ingen kontantstøtte i oktober, 50 prosent kontantstøtte fra 1. november.

Kontantstøtte ved skifte av barnehage og ved ferieopphold

[Tilføyd 8/03. Endret 4/04, 11/05]

Hvis barnet bytter plass fra en barnehage med offentlig støtte, til en annen barnehage med offentlig støtte, utløser ikke dette noen rett til kontantstøtte. Det har ingen betydning om bytte av barnehageplass gjelder fra/til kommunal eller privat barnehage, så lenge barnehagen mottar offentlig støtte. Dette gjelder også ved skifte av barnehageplass i forbindelse med sommerferien.

Eksempel

Barnet slutter i en kommunal barnehage i juni måned for å begynne i en privat barnehage fra august måned. Rett til kontantstøtte for juli og august foreligger ikke i et slikt tilfelle.

Noen barnehager praktiserer feriestengning i juli måned. Så lenge barnet disponerer en barnehageplass med offentlig støtte, skal det ikke utbetales kontantstøtte for ferieperioden. Driftstilskuddet til barnehagene gis for ett år og ikke 11 måneder.

§ 8 Andre ledd - Tilbakevirkende kraft

[Endret 11/05, 1/07]

Forutsetningen for at man i det hele tatt kan tilstå kontantstøtte tilbake i tid, er at vilkårene har vært oppfylt i det aktuelle tidsrommet.

Bestemmelsen setter en grense for hvor langt tilbake i tid det kan tilstås kontantstøtte. Denne grensen er på tre måneder forut for den måneden kravet blir satt frem. Kontantstøtteloven § 8 andre ledd er gitt etter mønster av folketrygdloven § 22‑13 tredje ledd.

Eksempel

Barnet er født i juni 2005. Det har aldri vært i barnehage med offentlig driftstilskudd. Krav om kontantstøtte blir satt frem den 22. januar 2007. Kontantstøtte kan tilstås fra 1. oktober 2006.

§ 9 Utbetaling av kontantstøtte

§ 9 første ledd - Hovedregelen for utbetaling

[Endret 1/07, 7/12]

Kontantstøtten utbetales månedlig av NAV.

Kontantstøtten skal utbetales til den som har satt frem kravet, forutsatt at barnet bor fast sammen med denne personen. Arbeids- og velferdsdirektoratet viser til kommentarene til § 14 om hvem som kan sette frem krav.

Når barnet bor sammen med begge foreldrene, avgjør foreldrene seg imellom hvem som skal sette frem krav og få utbetalt kontantstøtten. Dersom begge søker om å få støtten, skal den utbetales til moren.

Se kommentarene til § 2 tredje ledd om utbetaling til støttemottakere som oppholder seg på Svalbard.

Påleggstrekk for skattekrav i kontantstøtten

[Tilføyd 3/02]

Kommunekassererne kan nedlegge påleggstrekk i kontantstøtten for skattekrav hjemlet i skattebetalingsloven § 33 nr. 1 jf. dekningsloven § 2‑7 bokstav e. Dette er fastslått av Lovavdelingen i Justisdepartementet ved brev av 17.09.01 til Barne- og familiedepartementet.

§ 9 andre ledd - Delt utbetaling

[Endret 12/98, 11/05, 1/07, 7/12]

Dersom barnet har delt bosted, er hovedregelen at kontantstøtten bare skal utbetales til en av foreldrene.

Det er flere vilkår som må være oppfylt for at utbetalingen av kontantstøtten skal kunne deles og utbetales med en halvpart til hver:

•        Foreldrene må ikke bo sammen.

•        Foreldrene må ha avtalt skriftlig at barnet skal bo fast sammen med begge. En slik avtale om delt bosted kan inngås etter barneloven § 36 første ledd og forutsetter at foreldrene er enige. Fylkesmannen kan ikke beslutte at barnet skal ha delt bosted. Fylkesmannen kan bare bestemme at barnet skal bo fast hos den ene eller den andre av foreldrene. Domstolene kan beslutte at barnet skal ha delt bosted, jf. barneloven § 36 andre ledd. 

Barneloven §  36 lyder:

"Foreldra kan gjere avtale om at barnet skal bu fast hos anten ein av dei eller begge.

Er foreldra usamde må retten avgjere at barnet skal bu fast hos ein av dei. Dersom det ligg føre særlege grunnar, kan retten likevel avgjere at barnet skal bu fast hos begge."

I Ot.prp. nr. 56 (1996‑97), skriver Barne‑ og familiedepartementet bl.a.:

"Det forutsettes at delt bosted først foreligger når foreldrene er enige om at det er det de har, og ikke bare en utvidet samværsordning. Det vil si at partene selv definerer når delt bosted foreligger. Foreldrene må være enige om de avgjørelsene de tar sammen, eller de kan avtale å dele bestemmelsesretten mellom seg. Det forutsettes videre at foreldre til barn som har delt bosted er enige om alle avgjørelser som gjelder barnet."

Ingen av foreldrene kan gjøre bruk av barnehageplass med offentlig driftstilskudd.

Når barnet har delt bosted, ligger det til grunn at barnet bor tilnærmet like lenge hos begge foreldre selv om det ikke er uttrykt i barneloven. I de tilfellene foreldrene er enige om å dele kontantstøtten, kan den derfor bare deles med en halvpart på hver av dem.

Siste punktum i leddet slår fast at det ikke er adgang til å dele kontantstøtten dersom den skal utbetales delvis. Ut fra det ovenstående kan NAV utbetale delvis kontantstøtte til en av foreldrene.

Uenighet om delt bosted

[Endret 1/07, 7/12, 1/15]

I Sivilombudsmannens uttalelse i sak 2010/2901 var saksforholdet at både bidragsmottaker og bidragspliktige hadde uttalt at det ikke ble praktisert delt bosted i tråd med tidligere rettsforlik. I uttalelsen gav Sivilombudsmannen uttrykk for at det er de faktiske forholdene som må legges til grunn. Sivilombudsmannen uttaler blant annet: «At de faktiske forholdene skal legges til grunn, er også best i samsvar med det overordnede hensynet til en forsvarlig forsørgelse og barnets beste».

Det skal legges til grunn at det ikke lenger foreligger delt bosted dersom begge partene skriftlig erklærer eller bekrefter at delt bosted ikke blir praktisert, selv om delt bosted er fastsatt ved avtale, dom eller er inngått ved rettsforlik. Dersom partene er enige om tidspunktet avtalen opphørte, legger NAV dette tidspunktet til grunn.

I Trygderettens kjennelse ankenr. 11/00756 kom retten til at endringer i de faktiske forholdene gjorde at barnet måtte anses å ha fast bosted hos sin mor, og at tidligere avtale om delt bosted ikke lenger kunne legges til grunn ved utbetalingen av barnetrygd. Se også ankenr. 11/00657 der Trygderetten uttaler at for rett til barnetrygd er faktisk bosted avgjørende, og ikke et rettsforlik om bostedsordning. I ankenr. 13/00219 uttaler Trygderetten at det i saker hvor det foreligger en avtale om delt bosted og den ene forelderen hevder at den ikke blir praktisert må retten foreta en konkret vurdering av bevisene i saken.

Avgjørelsene til Sivilombudsmannen og Trygderetten gjelder ikke kontantstøtte og kan derfor ikke benyttes direkte, men de gir god veiledning når det gjelder betydningen av uenighet om en avtale om delt bosted.

I tilfeller der foreldrene ikke lenger er enige om at barnet har delt bosted, kan heller ikke NAV lenger legge den tidligere avtalen til grunn uten å vurdere de faktiske forholdene i saken. Det er den som søker stønad, som må sannsynliggjøre at vilkårene for rett til stønaden er oppfylt, herunder at barnet ikke lenger har delt bosted. Dersom det fremkommer opplysninger om barnets bosted i f.eks. bidragssaken, er det viktig at disse opplysningene blir vurdert også i kontantstøttesaken.

Et moment i vurderingen vil være om stort avvik mellom innholdet i avtalen om delt bosted og gjennomføringen av den , f.eks. om avtalt samvær er definert i avtalen, men gjennomføres i vesentlig mindre grad enn avtalt. Det at barnet faktisk bor vesentlig mindre hos en part vil være et moment i den helhetlige vurderingen for om delt bosted blir praktisert. Vesentlig økning i geografisk avstand, slik at delt bosted vanskelig kan gjennomføres, vil også være et moment i helhetsvurderingen. Det antas å vanskeliggjøre et betydelig samværsomfang, medbestemmelse og deling av utgifter i dagliglivet hva gjelder barnet, dersom foreldrene bor langt unna hverandre.  Et godt samarbeid mellom foreldrene er en forutsetning for domstolene for å kunne fatte dom om delt bosted. Dårlig samarbeid kan derfor være et moment for at delt bosted ikke lengre blir praktisert. Dokumentasjon/opplysninger på at foreldrene har vært i kontakt med familievernkontoret og/eller konfliktrådet, eventuelt at en av dem har søkt bistand fra advokat for rettslig avgjørelse kan være momenter som taler for at de samarbeider dårlig.

I tilfeller der NAV ikke tar hensyn til avtale, rettsforlik eller dom om delt bosted, betyr ikke det at NAV setter dommen/rettsforliket til side, men at de faktiske forhold legges til grunn vedrørende hvor barnet bor.

I tilfeller der foreldrene ikke har skriftlig avtale om delt bosted og er uenige i at slik skriftlig avtale skal inngås, skal NAV følge folkeregisterets registrering når det gjelder til hvem kontantstøtten skal utbetales. Om dette skriver Barne‑ og familiedepartementet til slutt under punkt 2.1.6 i Ot.prp. nr. 56 (1997‑98):

"Dersom foreldrene ikke bor sammen og de ikke er enige om å inngå avtale om delt bosted, foreslås det at kontantstøtten i sin helhet utbetales til den av foreldrene som barnet står som fast bosatt hos i folkeregisteret."

§ 10 - Utbetaling av kontantstøtte for adopterte barn

[Endret 11/05, 1/06, 1/07, 7/12]

Kontantstøtte for adopterte barn utbetales fra og med kalendermåneden etter at stønadsperioden for fulle foreldrepenger ved adopsjon etter folketrygdloven § 14‑9 første ledd er utløpt.

Dersom det er gitt engangsstønad ved adopsjon etter folketrygdloven § 14‑17 , utbetales kontantstøtte fra samme tidspunkt som om det var gitt fulle foreldrepenger ved adopsjon etter samme lov § 14‑9 andre ledd.

Uavhengig av aldersgrensen på to år, jfr. § 2 første ledd kan kontantstøtte for adopterte barn også gis i 11 måneder, forutsatt at barnet ikke har begynt på skolen.

§ 10 Første ledd - Forholdet til fulle foreldrepenger ved adopsjon

[Endret 3/99, 11/05, 6/06, 1/07, 7/12]

Med få unntak kan kontantstøtte først komme til utbetaling fra et tidspunkt som er senere enn det tidspunktet som retten til fulle foreldrepenger opphører. Dette følger av lovens § 2 første ledd der det angis at kontantstøtte kan ytes fra det tidspunktet barnet er fylt ett år.

Fulle foreldrepenger ved adopsjon etter folketrygdloven § 14‑9 kan ytes fra det tidspunktet adoptivforeldrene overtar omsorgen for barnet. Det betyr at det gjerne foreligger rett til foreldrepenger ved adopsjon til et senere tidspunkt enn aldersgrensen for når rett til kontantstøtte vil kunne oppstå.

Selv om vilkårene for øvrig er oppfylt, kan ikke kontantstøtte tilstås for et adoptert barn så lenge en av adoptivforeldrene har rett til fulle adopsjonspenger. Kontantstøtte kan i tilfelle først tilstås fra måneden etter at retten til fulle foreldrepenger ved adopsjon er opphørt.

I noen tilfeller blir opphørsdatoen for foreldrepenger ved adopsjon forskjøvet fordi mottakeren tar ut ferie. Slik forskyvning skal ikke ha innvirkning på fra når kontantstøtte kan tas ut. Også i disse tilfellene skal det regnes ut hvilken dato fulle foreldrepenger ved adopsjon ville ha opphørt. Kontantstøtte kan tilstås fra den påfølgende måneden.

Dersom det ytes foreldrepenger ved adopsjon etter redusert dagsats (80 %) eller foreldrene gjør bruk av graderingsordningen, foreligger det likevel rett til kontantstøtte fra det tidspunktet fulle foreldrepenger ved adopsjon ville ha opphørt, forutsatt at vilkårene ellers er oppfylt.

§ 10 Andre ledd - Forholdet til engangsstønad ved adopsjon

[Endret 11/05, 1/07, 7/12]

Engangsstønad ved adopsjon kan ytes når det ikke foreligger rett til foreldrepenger ved adopsjon. Selv om det ytes et slikt engangsbeløp, kan imidlertid kontantstøtte tidligst tilstås fra måneden etter at fulle foreldrepenger ved adopsjon ville ha opphørt.

§ 10 Tredje ledd - Kontantstøtte for adopterte barn

[Tilføyd 11/05, Endret 1/06, 1/07, 7/12, 12/12]

Bestemmelsen gir rett til kontantstøtte for adopterte barn i 11 måneder etter at stønadsperioden for fulle foreldrepenger ved adopsjon er utløpt, selv om barnet har fylt to år. Retten gjelder fram til barnet begynner på skolen.

Den utvidede retten til kontantstøtte for adoptivbarn gjelder fram til barnet begynner på skolen. Departementet uttalte bla. følgende om den øvre aldersgrensen i Ot.prp. nr. 98 (2004-2005):

”Departementet legger til grunn at den utvidede retten til kontantstøtte for adopterte barn skal gjelde barn i førskolealder. Kontantstøtten er et alternativ til offentlig støttet barnehageplass. Når opplæringsplikten inntrer, ville det være urimelig om det samtidig kunne utbetales kontantstøtte. Departementet foreslår på denne bakgrunn at retten til kontantstøtte skal falle bort når barnet begynner på skolen og senest ved skoleårets start det kalenderåret barnet fyller seks år.”

Grunnskoleopplæringen av barn skal som hovedregel starte det kalenderåret barnet fyller seks år. Retten til kontantstøtte faller dermed senest bort ved skoleårets start det året barnet fyller seks år. Dette gjelder også dersom barnet har utsatt skolestarten med ett år. Dersom barnet begynner på skolen ett år tidligere, faller retten til kontantstøtte bort fra dette tidspunkt. Kontantstøtten skal således opphøre senest ved ordinær skolestart tidspunkt, eventuelt ett år tidligere. I henhold til utbetalingsbestemmelsene vil kontantstøtten da opphøre fra og med måneden etter at skolen starter.

Kontantstøttesatser for adopterte barn

[Tilføyd 7/12, 7/14]

Fra 1. augsut 2012 ble det innført aldersgraderte satser for kontantstøtte. De aldersgraderte satsene framgikk ikke av kontantstøtteloven, men ble vedtatt i Stortingets årlige budsjettvedtak. Det vises til det som står skrevet om aldersdifferensierte satser under § 7, tredje ledd, Delvis kontantstøtte, Kontantstøttesatser. 

Aldersdifferensierte satser for adopterte barn innebar at barnt fikk kontantstøtte etter høy sats de første seks månedene, og etter lav sats de neste fem månedene.

Kontantstøtte til adopterte barn kan maksimalt gis i 11 måneder. 

Aldersdifferensierte satser ble avviklet med virkning fra 1. august 2014. Se kommentarene til § 7 tredje ledd, Delvis kontantstøtte, Kontantstøttesatser ovenfor. 

§ 11 - Tilbakekreving etter feilaktig utbetaling

[Endret 11/02, 6/06, 1/07, 7/07, 7/12, 2/15]

Dersom noen har mottatt kontantstøtte etter denne loven i strid med redelighet og god tro, kan beløpet kreves tilbakebetalt. Kontantstøtte kan også kreves tilbake når støttemottaker eller noen som har handlet på hans eller hennes vegne, uaktsomt har gitt feilaktige eller mangelfulle opplysninger. Det samme gjelder dersom utbetalingen skyldes feil fra arbeids- og velferdsetatens side og støttemottakeren burde ha forstått dette.

I andre tilfeller enn nevnt i første ledd kan det som er utbetalt for mye, kreves tilbake dersom særlige grunner gjør det rimelig. Ved vurderingen av om det foreligger særlige grunner, skal det blant annet legges vekt på hvor lang tid det er gått siden den feilaktige utbetalingen fant sted og om vedkommende har innrettet seg i tillit til utbetalingen. Kravet om tilbakebetaling etter dette leddet er begrenset til det beløp som er i behold når vedkommende blir kjent med at utbetalingen var feilaktig.

Et beløp som blir krevd tilbake etter første ledd, kan enten dekkes ved trekk i fremtidig kontantstøtte eller innkreves etter bestemmelsene i bidragsinnkrevingsloven. Vedtak om tilbakekreving er tvangsgrunnlag for utlegg. Det er NAV Innkreving som skal stå for all tilbakekreving av feilutbetalt kontantstøtte, enten det gjelder tilbakekreving i tilfeller der kontantstøtten er opphørt, eller trekk i fremtidige utbetalinger av kontantstøtte. Dersom det skal foretas trekk i fremtidig utbetaling, sender NAV Innkreving trekkpålegg til NAV Forvaltning. Det vises i denne sammenhengen til Rikstrygdeverkets økonomimelding nr. 1/05 og særlig til første del av Vedlegg 7 til rundskriv om folketrygdlovens kapittel 22.

Fra 1. juli 2006 er det vedtatt at trekk i kontantstøtte skal avbryte foreldelse. Virkningen av avbrutt foreldelse skal vare i ett år etter at trekket opphørte. Bestemmelsen er inntatt i § 11 nytt fjerde ledd og er omhandlet i Ot.prp. nr. 106 (2004-2005) og nr. 13 (2005-2006). Endringen vil kun få virkning for saker der det blir foretatt trekk etter at endringen trådte i kraft (1.7.2006).

Kommentar

I Ot.prp. nr. 56 (1997-98) heter det:

•        “Departementet foreslår at feilutbetalingssaker skal behandles på samme måte som slike saker behandles etter barnetrygdloven og folketrygdloven.”

Bestemmelsen er gitt etter mønster av folketrygdloven § 22‑15. Saker om tilbakekreving av feilaktig utbetalt kontantstøtte skal behandles på samme måte som slike saker behandles etter folketrygdloven. Det hadde vært nok med en henvisning til folketrygdloven, men det ble valgt å ha en egen bestemmelse om dette i kontantstøtteloven.

Når det gjelder behandlingen av saker om tilbakekreving, se kommentarene til folketrygdloven § 22‑15.

Folketrygdlovens § 22-17 a kommer ikke til anvendelse i saker som behandles etter Lov om kontantstøtte.