En fordringshaver som etter inkassoloven §§ 17 og 18 har krav på erstatning av en skyldner, kan kreve erstatning i samsvar med §§ 1-2 til 1-4 uten hensyn til de faktiske kostnader.

En fordringshaver som har hatt faktiske kostnader som ikke dekkes av den erstatning vedkommende kan kreve etter §§ 1-2 til 1-4, kan i stedet kreve sine faktiske kostnader erstattet så langt inkassoloven §§ 17 og 18 og kapittel 2 i forskriften her gir rett til det.

Endring Inkassosatsen er for år 2002 kr 520. Justisdepartementet justerer satsen årlig i henhold til utviklingen i konsumprisindeksen fra Statistisk sentralbyrå. Beløpet avrundes til nærmeste tikrone.

Endring For skriftlig purring som er sendt tidligst 14 dager etter kravets forfall, og som angir kravets størrelse og hva kravet gjelder, kan fordringshaveren kreve et beløp lik en tidel av inkassosatsen.

For inkassovarsel etter inkassoloven § 9 som er sendt tidligst 14 dager etter kravets forfall, kan fordringshaveren kreve et beløp lik en tidel av inkassosatsen.

For betalingsoppfordring som tilfredsstiller kravene i inkassoloven § 10 og som fordringshaveren selv har sendt etter at skyldneren har oversittet en betalingsfrist på minst 14 dager fastsatt i purring eller inkassovarsel, kan fordringshaveren kreve et beløp lik tre tideler av inkassosatsen. En betaling anses å ha skjedd innen fristen dersom betalingsoppdrag er innlevert til post eller bank innen fristens utløp.

Ved beregningen av erstatningen anvendes inkassosatsen på det tidspunktet varselet sendes.

I tilknytning til samme pengekrav kan fordringshaveren bare kreve gebyrmessig erstatning enten for to purringer og en etterfølgende betalingsoppfordring eller for en purring, et etterfølgende inkassovarsel og en etterfølgende betalingsoppfordring. Erstatning for to purringer eller for både en purring og et etterfølgende inkassovarsel kan likevel bare kreves dersom skyldneren har oversittet en betalingsfrist på minst 14 dager fastsatt i den første purringen. § 1-2 tredje ledd annet punktum gjelder tilsvarende.

Dersom det er gått mer enn seks måneder siden avsendelsen av siste varsel det kreves gebyrmessig erstatning for, kan fordringshaveren kreve gebyrmessig erstatning for nye varsler etter reglene i kapitlet her så langt inkassoloven §§ 17 og 18 og kapittel 2 i forskriften her gir rett til det.

Endring Når en advokat som har stilt sikkerhet etter domstolloven § 222, har den faglige ledelsen av inndrivingen, kan en fordringshaver som erstatning for kostnadene ved å drive inn kravet selv kreve gebyrmessig erstatning som nevnt i annet ledd, forutsatt at:

a)   fordringshaveren ikke samtidig krever gebyrmessig erstatning for varsler etter § 1-2 jf. § 1-3, og

b)   skyldneren har oversittet betalingsfristen i en betalingsoppfordring som fordringshaveren selv har sendt, jf. tredje ledd, med mer enn 14 dager.

Endring Dersom skyldneren har pådratt seg en forpliktelse i egenskap av å være forbruker, er den gebyrmessige erstatningen etter første ledd:

I andre tilfeller er den gebyrmessige erstatningen etter første ledd halvannen ganger satsen i forbrukerforhold.

Gebyrmessig erstatning kan bare kreves dersom betalingsoppfordringen nevnt i første ledd bokstav b tilfredsstiller kravene i inkassoloven § 10 og er sendt etter at skyldneren har oversittet en betalingsfrist på minst 14 dager fastsatt i en purring som er sendt etter forfall og som angir kravets størrelse og hva kravet gjelder, eller i et inkassovarsel etter inkassoloven § 9. En betaling anses å ha skjedd den dag betalingsoppdrag ble innlevert til post eller bank.

Med krav menes i annet ledd hovedkravet med tillegg av renter påløpt før forfall, men uten tillegg av renter påløpt etter forfall og inndrivingskostnader. Avtales det et nytt og senere forfallstidspunkt, legges det nye forfallstidspunktet til grunn.

Endring Ved beregningen av erstatningen anvendes inkassosatsen på det tidspunkt hovedkravet dekkes.

Endring 

Om betydning av kompensasjon etter forsinkelsesrenteloven § 3a for skyldnerens erstatningsplikt etter kapittelet her gjelder § 2-6.

Endring 

Endring En fordringshaver kan aldri kreve høyere samlet erstatning for kostnader ved å ha engasjert en inkassator og for andre kostnader ved utenrettslig inndriving enn det som følger av § 2-2 til § 2-6. Inkassosatsen etter forskriften her fastsettes årlig av Justisdepartementet etter § 1-1 tredje ledd.

Endring De maksimale beløpssatsene i § 2-2 og § 2-3 gjelder der skyldneren har pådratt seg en forpliktelse i egenskap av å være forbruker. I andre tilfeller er maksimalsatsene i § 2-2 og § 2-3 halvannen ganger satsene i forbrukerforhold.

Endring Maksimale beløpssatser for skyldnerens erstatningsplikt for fordringshaverens utenrettslige inndrivingskostnader er for det enkelte krav:

Dersom hele eller mer enn halvparten av et krav ikke skriver seg fra virksomhet som er merverdiavgiftspliktig, skal det ved beregningen av de maksimale beløpssatsene legges til et beløp tilsvarende den generelle satsen for merverdiavgift.

Med krav menes hovedkravet med tillegg av renter påløpt før forfall, men uten tillegg av renter påløpt etter forfall og inndrivingskostnader. Avtales det et nytt og senere forfallstidspunkt, legges det nye forfallstidspunktet til grunn. Det skal likevel aldri tas hensyn til renter som er påløpt etter at fordringshaveren har engasjert en inkassator til å drive inn kravet.

Ved beregningen av maksimalsatsene anvendes inkassosatsen på det tidspunktet hovedkravet dekkes.

Endring Dersom skyldneren har oversittet betalingsfristen i en betalingsoppfordring, jf. annet ledd, med mer enn 28 dager, er de maksimale beløpssatsene for skyldnerens erstatningsplikt for fordringshaverens utenrettslige inndrivingskostnader for det enkelte krav:

Dersom hele eller mer enn halvparten av et krav ikke skriver seg fra virksomhet som er merverdiavgiftspliktig, skal det ved beregningen av de maksimale beløpssatsene legges til et beløp tilsvarende den generelle satsen for merverdiavgift.

Maksimalsatsene etter første ledd kommer bare til anvendelse dersom betalingsoppfordringen tilfredsstiller kravene i inkassoloven § 10 og er sendt etter at skyldneren har oversittet en betalingsfrist på minst 14 dager fastsatt i en purring som er sendt etter forfall og som angir kravets størrelse og hva kravet gjelder, eller i et inkassovarsel etter inkassoloven § 9. En betaling anses å ha skjedd den dag betalingsoppdrag ble innlevert til post eller bank.

§ 2-2 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende.

Endring Maksimalsatsene etter § 2-2 og § 2-3 forhøyes med 1,5 ganger inkassosatsen når det avtales en avdragsordning med mer enn fire avdrag. Dette gjelder likevel ikke dersom fordringshaveren bringer saken inn for forliksråd, tingrett eller namsmyndighet, eller dersom avdragsordningen avtales etter at en av disse instansene har behandlet saken.

Maksimalsatsene i §§ 2-2 og 2-3 forhøyes med gebyret til det offentlige ved forkynnelse av konkursvarsel etter konkursloven § 63.

Maksimalsatsene etter §§ 2-2 og 2-3 forhøyes med gebyret til det offentlige når det forut for rettslig inndriving forkynnes påkrav etter tvangsfullbyrdelsesloven §§ 13 og 109 eller tilsvarende lovbestemmelse. Det samme gjelder ved forkynnelse av konkursvarsel etter konkursloven § 63. Maksimalsatsene forhøyes likevel ikke når fordringshaveren har adgang til selv å forkynne påkrav ved rekommandert brev.

Maksimalsatsene etter §§ 2-2 og 2-3 forhøyes med tinglysningsgebyret, og eventuelt med gebyret for pantattest, når utleggspant tinglyses. Tilsvarende gjelder nødvendig gebyr til tredjeperson når vedkommende notifiseres om utleggspant dersom notifikasjonen var nødvendig for å sikre rettsvern for utleggspantet.

Har fordringshaveren hatt utenrettslige inndrivingskostnader som overstiger det fordringshaveren kan kreve etter §§ 2-2 til 2-4, kan fordringshaveren i særlige tilfeller i rimelig utstrekning kreve dekket sine faktiske kostnader uavhengig av begrensningene i §§ 2-2 til 2-4 så langt inkassoloven §§ 17 og 18 gir rett til det.

Ved vurderingen av om faktiske kostnader skal kunne kreves erstattet etter første ledd, skal det legges vekt på hvor påkrevde og høye kostnadene var, om skyldneren kan klandres for at kostnadene påløp og ble så høye, og om skyldneren ved den fremgangsmåten fordringshaveren har valgt, er blitt spart for andre kostnader.

Erstatningskrav utover §§ 2-2 til 2-3 etter paragrafen her må begrunnes skriftlig overfor skyldneren.

Endring 

Dersom fordringshaveren krever kompensasjon fra skyldneren etter forsinkelsesrenteloven § 3a, kommer kompensasjonen til fradrag i skyldnerens erstatningsplikt for fordringshaverens utenrettslige inndrivingskostnader.

Dersom fordringshaveren først krever erstatning for utenrettslige inndrivingskostnader, kommer erstatningen til fradrag i kompensasjonen etter forsinkelsesrenteloven § 3a.

Inkassator som driver inkassovirksomhet i medhold av inkassobevilling etter inkassoloven § 5, skal før virksomheten settes i gang og så lenge den pågår sørge for at sikkerhet er stilt i samsvar med §§ 3-2 til 3-5.

Sikkerheten stilles ved at det hos Finanstilsynet deponeres en erklæring fra et norsk skadeforsikringsselskap eller et annet norsk foretak som nevnt i lov om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner § 1-4 første ledd nr. 1 til 3, eller fra et tilsvarende foretak som har hovedsete i, er gitt tillatelse til å drive virksomhet i og er underlagt myndighetstilsyn i en annen stat som omfattes av Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, (sikkerhetstilleren). I erklæringen skal sikkerhetstilleren påta seg å innestå for oppfyllelse av inkassatorens ansvar som nevnt i § 3-3 innenfor rammen av et nærmere angitt beløp som oppfyller kravene i § 3-4, på vilkår som nevnt i § 3-5. I stedet for et nærmere beløp kan det i erklæringen angis at sikkerhetstilleren innestår for ansvaret innenfor den ramme som til enhver tid følger av § 3-4, eventuelt begrenset oppad til et nærmere angitt beløp.

Finanstilsynet kan nekte å godta erklæringen dersom det er tvil om den oppfyller kravene i første ledd.

Sikkerheten dekker ansvar inkassatoren pådrar seg overfor fordringshavere og skyldnere ved utøvelsen av inkassovirksomheten i den perioden sikkerheten gjelder for.

For ethvert tidspunkt den fordringsmasse inkassatoren har til inndriving rapporteres til Finanstilsynet etter bestemmelse gitt i medhold av finanstilsynsloven, skal sikkerheten minst være lik 1/40 av fordringsmassen og minst lik det dobbelte av summen av innkasserte, ikke utbetalte midler og andre midler som tilhører klienter (klientmidler). Sikkerheten skal likevel alltid minst være lik 2.500.000 kroner. Finanstilsynet kan i enkelttilfeller bestemme at det skal stilles høyere sikkerhet enn det som kreves etter første og annet punktum.

Dersom sikkerheten for et rapporteringstidspunkt ikke er minst lik 1/40 av den fordringsmasse inkassatoren har til inndriving, og minst lik det dobbelte av summen av klientmidler, må sikkerheten bringes i samsvar med kravene i første ledd innen to måneder regnet fra rapporteringstidspunktet. Finanstilsynet kan i enkelttilfeller fastsette kortere frist.

Annet ledd gjelder tilsvarende dersom utbetaling fra sikkerhetstilleren medfører at sikkerheten ikke lenger oppfyller kravene i første ledd.

Skadelidte fordringshavere og skyldnere kan kreve dekning direkte fra sikkerhetstilleren uten først å rette krav mot inkassatoren.

Sikkerhetstilleren kan ikke gjøre gjeldende andre innsigelser mot krav fra skadelidte enn de innsigelser inkassatoren selv har i forholdet til skadelidte.

Oppsigelse av sikkerheten eller bortfall av sikkerheten på annen måte er ikke virksomt i forhold til skadelidte før to måneder etter at Finanstilsynet har mottatt melding om bortfallet.

Sikkerhetstilleren kan overfor skadelidte ikke påberope at det er foretatt utbetalinger under sikkerheten med mindre Finanstilsynet er varslet om utbetalingen senest samtidig med at utbetalingen fant sted.

Påberoper sikkerhetstilleren sikkerhetens størrelse overfor flere skadelidte, gjelder det høyeste sikkerhetsbeløp overfor alle skadelidte.

En inkassator som driver inkassovirksomhet i medhold av inkassobevilling, skal holde innkasserte midler og andre midler som tilhører klienter (klientmidler), adskilt fra egne midler og midler som ikke tilhører klienter.

Klientmidler som ikke utbetales snarest, skal settes inn på en bank- eller postgirokonto for klientmidler.

Konto for klientmidler kan bare opprettes i bank som skriftlig har forpliktet seg til ikke å motregne i kontoen med krav som banken måtte ha mot inkassatoren. Tilsvarende gjelder for postgirokonto for klientmidler.

Felles konto for klienter skal opprettes i inkassatorens navn og skal betegnes "klientkonto". Opprettes det særskilt konto for en enkelt klient, skal kontoens betegnelse i tillegg inneholde klientens navn.

En klientkonto kan bare disponeres av den eller de inkassobevillingshavere som har den faglige ledelsen av inkassovirksomheten, eller etter skriftlig fullmakt fra en bevillingshaver. En fullmakt faller bort når bevillingshaveren ikke lenger har den faglige ledelsen av inkassovirksomheten. Dersom ingen er berettiget til å disponere kontoen, kan foretaket etter samtykke fra Finanstilsynet gi én eller flere bestemte personer fullmakt til å disponere kontoen.

Uttak fra klientkonto kan bare foretas for beløp som utbetales til en klient eller for en klients regning, for inkassatorens krav på vederlag fra klienten der det er adgang til motregning, og for beløp som er satt inn på kontoen som følge av en feil.

Beløp som tas ut fra klientkonto for utbetaling til en klient eller for en klients regning, skal ikke overstige vedkommende klients innestående på kontoen.

Paragrafen her kan ikke fravikes ved avtale mellom klienten og inkassatoren.

Hvis ikke noe annet er avtalt, skal renter som er opptjent på en klientkonto for en inkassator som driver inkassovirksomhet i medhold av inkassobevilling, tilfalle klientene. Inkassatoren plikter likevel ikke å utbetale rentebeløp som for den enkelte klient i samme sak ikke overstiger rettsgebyret, jf rettsgebyrloven § 1.

Paragrafen her kan fravikes ved avtale mellom klienten og inkassatoren.

Om behandlingen av klientmidler og om renter av klientmidler ved inkassovirksomhet som drives i medhold av advokatbevilling, gjelder forskrift 18. desember 1992 nr. 1091 om advokaters behandling av betrodde midler og om tilsyn med advokaters virksomhet m v §§ 5 til 9.

For tildeling av inkassobevilling etter inkassoloven § 5 betales et saksbehandlingsgebyr på fire ganger rettsgebyret, jf rettsgebyrloven § 1.

Endring 

For søknad om inkassobevilling etter inkassoloven § 5 er saksbehandlingsfristen tre måneder, jf. tjenesteloven § 11første ledd.

Tjenesteloven § 11annet ledd om at tillatelse anses gitt når saksbehandlingsfristen er utløpt, gjelder ikke for søknad om inkassobevilling.

Kravene til foretaksregistrering og inkassobevilling etter inkassoloven § 4første ledd gjelder ikke for en inkassator som midlertidig og leilighetsvis inndriver forfalte pengekrav for andre dersom

a)   inkassatoren er statsborger i en EØS-stat,

b)   inkassatoren er lovlig etablert i en annen EØS-stat med sikte på å drive inkassovirksomhet der, og

c)   inkassovirksomhet eller utdannelsen og opplæringen som fører frem til yrket, er lovregulert i etableringsstaten, eller inkassatoren har utøvet inkassovirksomhet i etableringsstaten i minst to år i løpet av de siste ti årene.

Om virksomheten skal anses midlertidig og leilighetsvis etter første ledd, skal særlig vurderes ut fra virksomhetens varighet, hyppighet, regelmessighet og kontinuitet.

Paragrafen her medfører for øvrig ingen begrensninger i inkassatorens plikter etter inkassoloven eller forskriften her.

En inkassator som midlertidig skal utøve inkassovirksomhet i Norge etter § 6-1, skal på forhånd sende melding om dette til Finanstilsynet. I meldingen skal det opplyses om relevant forsikringsdekning eller andre former for personlig eller kollektiv beskyttelse når det gjelder ansvar som følge av virksomheten, herunder eventuelle garantier. Meldingen skal fornyes årlig om inkassatoren planlegger å utøve inkassovirksomhet også det kommende året.

Første gang det sendes melding etter første ledd, skal følgende dokumenter vedlegges meldingen:

a)   bevis for inkassatorens nasjonalitet,

b)   dokument som bekrefter at inkassatoren er lovlig etablert i en EØS-stat med sikte på å drive inkassovirksomhet der, og at inkassatoren ikke er fratatt retten til å drive slik virksomhet på tidspunktet for innsendelse av dokumentet,

c)   bevis på yrkeskvalifikasjoner,

d)   dokument som bekrefter at inkassatoren har utøvet inkassovirksomhet i minst to år i løpet av de siste ti årene der dette er relevant etter § 6-1 første ledd bokstav c.

Dokumenter som nevnt i annet ledd skal også sendes Finanstilsynet dersom det foreligger en vesentlig endring av de forholdene dokumentene omhandler.

En inkassator som midlertidig utøver inkassovirksomhet i Norge i medhold av § 6-1, skal benytte yrkestittelen i den EØS-staten hvor inkassatoren er etablert. Denne tittelen skal angis på etableringsstatens offisielle språk på en slik måte at det unngås forveksling med yrkestittelen i Norge.

Hvis det ikke finnes noen yrkestittel i etableringsstaten, skal inkassatoren angi sine formelle kvalifikasjoner på etableringsstatens offisielle språk.

En inkassator som midlertidig utøver inkassovirksomhet i Norge i medhold av § 6-1, skal gi skyldneren og fordringshaveren opplysninger om følgende:

a)   handelsregister eller tilsvarende register hvis inkassatoren er registrert i et slikt register, samt inkassatorens registreringsnummer eller en tilsvarende måte å identifisere opplysninger i dette registeret på,

b)   dersom inkassovirksomhet er underlagt autorisasjon i etableringsstaten, navnet på og adressen til vedkommende tilsynsmyndighet,

c)   inkassatorens yrkestittel, eller der det ikke eksisterer noen slik tittel, inkassatorens bevis på formelle kvalifikasjoner og i hvilken stat det ble tildelt,

d)   detaljer vedrørende relevant forsikringsdekning eller andre former for personlig eller kollektiv beskyttelse når det gjelder ansvar som følge av virksomheten, herunder eventuelle garantier.

Endring 

På forespørsel fra vedkommende myndighet i en EØS-stat om å gi opplysninger om en inkassator som er etablert i Norge og utøver inkassovirksomhet midlertidig i vedkommende EØS-stat, skal Finanstilsynet gi relevant informasjon om inkassatorens yrkesutøvelse samt at inkassatoren er lovlig etablert i Norge. Finanstilsynet skal også gi relevant informasjon om inkassatoren har vært ilagt yrkesmessige disiplinære eller strafferettslige reaksjoner.

Finanstilsynet skal sikre utveksling av all informasjon som er nødvendig for at klager fra en tjenestemottaker skal bli fulgt opp på riktig måte. Tjenestemottakeren skal informeres om resultatet av klagen.

Unntaket etter inkassoloven § 5annet ledd tredje punktum fra kravet om tre års praktisk erfaring med inndrivelse av pengekrav for EØS-statsborgere som har kvalifikasjonsbevis fra en annen EØS-stat, gjelder også for søkere som har kvalifikasjonsbevis fra stater utenfor EØS, dersom

a)   en EØS-stat har godkjent kvalifikasjonsbeviset som grunnlag for at inkassatoren kan utøve inkassovirksomhet der,

b)   innehaveren av kvalifikasjonsbeviset har tre års erfaring med inndrivelse av pengekrav fra den EØS-staten som har godkjent kvalifikasjonsbeviset,

c)   slik erfaring er bekreftet av den EØS-staten som har godkjent kvalifikasjonsbeviset.

Forskriften trer i kraft 1. oktober 1989.

1.   Inkassoforskriften ny § 1-4 gjelder bare ved inndriving av krav som forfaller etter 1. januar 1994.

2.   For inkassatorer som driver inkassovirksomhet i medhold av inkassobevilling, må sikkerhetstilleren før 1. januar 1994 deponere en erklæring hos Finanstilsynet der det uttrykkelig erklæres at sikkerheten fra 1. januar 1994 dekker det ansvar den skal dekke etter endringene i inkassoloven ved lov 11. juni 1993 nr. 83 om endringer i rettergangslovgivningen m m og i inkassoforskriften ved forskriften her.