Rundskriv
Hovednr. 40 - Kapittel 17 - Ytelser til gjenlevende ektefelle
Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Pensjonsavdelingen 15.02.01
Sist endret 01.01.2011 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab Ytelser
17.1 - Generell kommentar
[Endret 3/10]
Reglene står i artikkel 44 - 51 til forordning 1408/71.
Forordningens regler medfører at folketrygdlovens regler om forutgående og fortsatt medlemskap kan fravikes. Medlemskap i andre EØS - lands trygdeordninger kan anvendes til sammenlegging for å fylle vilkåret om forutgående medlemskap. Pensjon og overgangsstønad til gjenlevende ektefelle eksporteres, med visse unntak, til andre EØS - land. Se nærmere om dette under punktene 17.5.2 - 17.5.4.
Forordningens regler om beregning av pensjon og overgangsstønad til gjenlevende er behandlet i kapittel 3 i dette rundskrivet.
I punkt 17.8 er det gitt nærmere beskrivelse av de praktiske saksbehandlingsregler som gjelder i EØS - tilfeller.
Når det gjelder personkretsen, vilkårene om ekteskapets varighet/barn i ekteskapet mv., gjelder bestemmelsene i folketrygdloven kapittel 17.
17.1.1 - Avledede rettigheter og kravet til statsborgerskap
Pensjon til gjenlevende ektefelle er en avledet pensjon, slik at det er avdødes trygdetilknytning og opptjening som utløser retten til ytelser som gjenlevende ektefelle. Dette medfører at gjenlevende ektefelle som ikke selv er EØS - borger får rett til pensjon til gjenlevende ektefelle etter avtalen dersom avdøde var EØS - borger og omfattet av EØS - avtalens regler.
En gjenlevende ektefelle som selv er EØS - borger og som er gjenlevende ektefelle etter en ikke - EØS - borger, er også omfattet av avtalen dersom avdøde var omfattet av lovgivningen i et EØS - land ved dødsfallet. Jf. artikkel 2 nr. 2 i forordning 1408/71.
17.2 - Forutgående medlemskap i andre EØS-land - sammenlegging av medlemsperioder
17.2.1 - Generelt
[Endret 1/11]
Regelen om sammenlegging av medlemstid for rett til ytelser står i artikkel 45 i forordning 1408/71.
Avdødes medlemstid i andre EØS - land medregnes ved vurderingen av inngangsvilkår om forutgående medlemskap i folketrygdloven § 17-3 første ledd bokstav a. For å fylle vilkårene for rett til pensjon til gjenlevende, kan således avdødes medlemstid fra andre EØS - land legges sammen med avdødes norske trygdetid/poengår. Se punkt 17.2.2.
Dessuten kan det i visse tilfeller medregnes perioder som i andre land ikke regnes som pensjonsgivende medlemsperioder, for å oppfylle folketrygdlovens vilkår om forutgående medlemskap. Se punkt 17.2.3.
Reglene om medregning av perioder i andre EØS - land gjelder likevel ikke ved anvendelse av unntaksreglene i folketrygdloven § 17-3 fjerde ledd. Dette er tatt inn i Vedlegg VI til EØS - avtalen. Se punkt 17.2.4.
Regelen i artikkel 45 om sammenlegging skal også anvendes på bestemmelser som stiller krav om trygdetilknytning på et bestemt tidspunkt, slik at medlemskap i et annet EØS-land likestilles med medlemskap i folketrygden for å gi rett til pensjon. Se punkt 17.2.3 og 17.2.4.
17.2.2 - Sammenlegging med medlemsperioder i andre EØS-land
[Endret 3/10]
Hva som skal regnes som medlemstid i et land defineres av vedkommende lands myndigheter og oppgis på blankett E 205.
Periodene som oppføres på blankett E 205 brukes til beregning av pensjon. Det kan derfor forekomme at vedkommende har mer faktisk medlemstid enn det som oppføres på blankett E 205. Dette vil spesielt gjelde i land med bosettingstrygd, som f.eks. i de nordiske land. Faktisk medlemstid i et EØS - land skal anvendes til sammenlegging, selv om reglene i vedkommende land er slik at tiden umiddelbart forut for et stønadstilfelle ikke brukes til beregning og derfor ikke føres opp på blankett E 205.
Perioder med løpende kontantytelser som dagpenger under arbeidsløshet, sykepenger mv., medregnes også ved sammenlegging for å fylle vilkåret om forutgående medlemskap, selv om vedkommende land ikke har ført periodene opp på blankett E 205.
17.2.3 - Sammenlegging når periodene på blankett E 205 ikke er dekkende
Ved sammenlegging gjelder følgende retningslinjer:
A - Den avdøde bodde i et land med botidsbasert trygdesystem og mottok pensjon etter en ordning som er omfattet av forordning 1408/71 eller av nordisk konvensjon om trygd.
Avdødes botid fram til tidspunktet for dødsfallet brukes til sammenlegging etter artikkel 45.
B - Den avdøde bodde i et land med utelukkende yrkes - eller inntektsbasert opptjening og mottok pensjon etter en ordning som er omfattet av forordning 1408/71.
Avdødes perioder som pensjonist etter en ordning omfattet av forordning 1408/71 likestilles med medlemstid i folketrygden med rett til ytelser etter pensjonskapitlene/perioder med pensjon fra folketrygden og brukes til sammenlegging etter artikkel 45.
C - Den avdøde var i arbeid i et land med utelukkende yrkes - eller inntektsbasert opptjening.
Avdødes arbeidsperioder brukes til sammenlegging etter artikkel 45. Dette skal også gjelde når vedkommende var over aldersgrensen for pensjonsopptjening i arbeidslandet, noe som kan være aktuelt dersom vedkommende hadde utsatt uttak av alderspensjon. (De som hadde alderspensjon vil komme inn under tilfeller som nevnt foran under punkt B.)
17.2.4 – Bruk av sammenleggingsbestemmelsen ved krav om medlemskap på dødsfallstidspunktet
[Tilføyd 1/11]
Reglen om sammenlegging av trygdetid i artikkel 45 skal komme til anvendelse også på bestemmelser som stiller krav til trygdetilknytning på et bestemt tidspunkt. Dette innebærer at medlemskap i et avtaleland må likestilles med medlemskap i Norge i forhold til vilkåret om medlemskap på dødsfallstidspunktet i folketrygdloven § 17-3 sjuende ledd som gjelder tilfeller der avdøde hadde lang tidligere opptjening i folketrygden. Det vil således kunne gis pensjon etter denne unntaksbestemmelsen selv om avdøde oppholdt seg og var medlem i et avtaleland på dødsfallstidspunktet. Pensjon gitt etter denne bestemmelsen kan eksporteres til EØS-land, jf. punkt 17.5.
17.2.5 - Tilfeller hvor sammenlegging ikke kan gjøres
[Endret 3/10]
Reglene om medregning av perioder i andre EØS - land gjelder ikke ved anvendelse av unntaksreglene i folketrygdloven § § 17-3 fjerde ledd. Dette er tatt inn i Vedlegg VI til EØS - avtalen.
I praksis betyr dette:
• Når dødsfallet er inntruffet før avdøde fylte 26 år kan det ikke anvendes medlemstid i et annet EØS - land for å oppfylle vilkåret om å ha vært medlem i trygden på tidspunktet for dødsfallet.
• Når avdøde mangler mer enn 5 års trygdetid i Norge når dødsfallet inntreffer, kan medlemstid i andre EØS - land ikke anvendes for å oppfylle vilkåret i § § 17-3 fjerde ledd bokstav b.
• Ventetiden som er nevnt i § 17-3 femte ledd kan ikke oppfylles med anvendelse av medlemstid i andre EØS - land.
• Pensjon fra annet EØS - land likestilles ikke med pensjon fra folketrygden, jf. § 17-3 første ledd bokstav b.
Eksempel 1 – forutgående medlemskap
A har bodd i Norge i 5 år fra fylte 16 år. Flytter til et EØS - land utenfor Norden uten å ha vært i arbeid i Norge. Arbeider heller ikke i det andre EØS - landet. Dør etter 5 år i dette landet og etterlater seg ektefelle og barn. Avdøde tilhørte ikke EØS - avtalens personkrets, og avtalen får ingen betydning for de gjenlevende. De får heller ingen pensjon som gjenlevende etter folketrygdlovens regler.
Eksempel 2 – forutgående medlemskap
B er gift og har bodd i Norge i 5 år fra fylte 16 år og arbeidet en periode. Flytter så til et annet EØS - land. Dør etter å ha vært medlem i det andre EØS - landet i 5 år og etterlater seg ektefelle. Gjenlevende ektefelle har rett til pensjon fra Norge (del - pensjon) etter EØS - avtalen, jf. reglene om sammenlegging av medlemstid. Kan også ha rett til pensjon fra det andre EØS - landet, etter dette landets lovgivning og EØS - avtalen.
17.3 - Vilkår om minst ett års medlemskap i folketrygden
[Endret 1/03, 5/06, 3/10]
Etter artikkel 48 nr. 1 er et land ikke forpliktet til å gi ytelser basert på medlemstid som samlet er kortere enn ett år, med mindre landets lovgivning gir slik rett. Andre land hvor det er opptjent pensjonsrettigheter, skal ved sin pro rataberegning av pensjon medregne slike medlemsperioder (artikkel 48 nr. 2 ), se nærmere om dette i punkt 3.4 i dette rundskrivet.
Ettersom folketrygdloven ikke åpner for å gi rett til pensjon basert på kortere medlemstid enn ett år, kreves det således at avdøde hadde vært medlem i folketrygden i minst ett år for at det skal kunne foreligge rett til pensjon som gjenlevende ektefelle etter EØS - avtalens regler. Flere medlemskapsperioder kan legges sammen for å oppfylle dette kravet. Det skal i denne sammenheng bare regnes med faktiske medlemskapsperioder, ikke godskrevne poengår. Alle medlemskapsperioder medregnes, også perioder før 1. januar 1967. Perioder med løpende kontantytelser i form av sykepenger, fødselspenger, svangerskapspenger, adopsjonspenger, omsorgspenger mv., samt perioder med dagpenger under arbeidsløshet, likestilles med arbeidsperioder.
I tillegg til ett års medlemskap i folketrygden kreves det at det er dokumentert at vedkommende har vært i arbeid i Norge eller et annet EØS-land. Det er ikke noe krav til lengden på arbeidsforholdet, men arbeid i andre land må bekreftes av vedkommende lands pensjonsmyndigheter på en E 205.
Etter tidligere praksis ble det krevd minst ett års yrkesaktivitet i Norge for at forordningens pensjonsbestemmelser skulle komme til anvendelse. Omleggingen av praksis er i overensstemmelse med praksisen i Danmark, Sverige og Finland. Praksisendringen får umiddelbar virkning. Eldre saker der det er gitt avslag kan tas opp til ny behandling i den utstrekning de kan gjenfinnes.
Bestemmelsene i artikkel 48 nr. 3 inneholder regler om unntak fra kravet til medlemskap, slik at dersom avdøde ikke hadde minst ett års medlemstid i noe EØS - land, og Norge er det landet der avdøde sist var medlem som yrkesaktiv, skal vi likevel utbetale pensjon, beregnet som om all EØS - trygdetid hadde vært i Norge.
Det er viktig å være oppmerksom på at selv om folketrygdloven ikke åpner for å gi rett til pensjon basert på kortere medlemstid enn ett år, er ikke forordningen til hinder for å gi slik rett. Det finnes flere EØS-land som har nasjonal lovgivning som åpner for dette. Saker der det er opplyst at avdøde har hatt kortere opphold i et annet EØS-land enn ett år skal således også behandles som et krav om pensjon i det andre landet og oversendes dette landet for videre behandling, se avsnitt 17.8.2 nedenfor.
17.4 - Reglene i nordisk konvensjon om forutgående medlemskap
[Endret 1/03, 5/06, 3/10]
Nordisk konvensjon omfatter både nordiske statsborgere, andre EØS-borgere og statsborgere fra land utenfor EØS-området (tredjelandsborgere). Statsborgerskap har således ingen betydning. Dette gjelder for både avdøde og gjenlevende.
Gjenlevende etter en ikke yrkesaktiv person kan ha rett til ytelser etter nordisk konvensjon dersom avdøde hadde hatt minst tre års bosetting i Norge med medlemskap som omfattet pensjonskapitlene, jf. artikkel 3 nr. 2 bokstav a om personkretsen og artikkel 8 om grunnpensjon i Nordisk konvensjon om trygd.
Gjenlevende etter en yrkesaktiv tredjelandsborger som har vært omfattet av nordisk trygdelovgivning, kan få ytelser etter bestemmelsene i forordning 1408/71 når avdøde hadde vært yrkesaktiv i Norden.
Se for øvrig rundskriv Hovednummer 41-17 om nordisk konvensjon om trygd.
17.5 - Eksport av pensjon/overgangsstønad til gjenlevende
17.5.1 - Generell kommentar
[Endret 3/10]
Artikkel 10 nr. 1 i forordning 1408/71 opphever bostedsvilkår gitt i nasjonal lovgivning. Dette medfører at folketrygdlovens krav om fortsatt medlemskap i trygden ( § 17-4 første ledd) oppheves, idet kontantytelser skal utbetales uavhengig av hvilket EØS - land vedkommende bor i. Det kan gjøres unntak for såkalte "ikke - avgiftsbaserte ytelser" etter regler i forordningen artikkel 10 a. Unntakene fra fri eksport som er nevnt nedenfor for Norges del er definert i Vedlegg VI til forordning 1408/71, jf. Vedlegg II a og Vedlegg VI til EØS-avtalen
17.5.2 – Eksport av pensjon/overgangsstønad
[Endret 5/06, 3/10]
Det er "fri eksport" innenfor EØS - landene av pensjon/overgangsstønad når avdøde har vært medlem i folketrygden i minst ett år og har vært yrkesaktiv i Norge eller et annet EØS-land (se punkt 17.3 første avsnitt) og folketrygdlovens alminnelige inngangsvilkår er oppfylt, eventuelt etter sammenlegging (jf. punkt 17.2).
Personkretsen som har rett til eksport utvides imidlertid p.g.a. bestemmelser i Nordisk konvensjon, slik at retten til eksport er uavhengig av statsborgerskap og tidligere yrkesaktivitet. Nordisk konvensjon artikkel 9 gir rett til fri eksport av grunnpensjon innenfor hele EØS-området. Dette gjelder alle som omfattes av personkretsen i Nordisk konvensjon, dvs. både yrkesaktive og ikke-yrkesaktive, nordiske statsborgere, andre EØS-borgere og statsborgere fra land utenfor EØS-området (tredjelandsborgere), jf. konvensjonen artikkel 3 nr. 2 bokstav a. I praksis betyr dette at nordisk konvensjon gir fri eksport av pensjon innenfor EØS-området, med de unntak som er nevnt i neste punkt. Se rundskriv til Nordisk konvensjon punkt 17.5.
17.5.3 - Pensjon/overgangsstønad som ikke kan eksporteres
[Endret 3/10]
Artikkel 10 a til forordning 1408/71 bestemmer at visse ytelser som kommer inn under forordningen likevel skal være unntatt fra regelen om opphevelse av bostedsvilkåret. Dette gjelder bestemte såkalte "ikke - avgiftsbaserte ytelser".
I Vedlegg VI til EØS - avtalen er det angitt hvilke pensjonsytelser som skal være unntatt fra retten til eksport. Disse ytelsene er også unntatt fra eksport i folketrygdloven. For gjenlevende gjelder dette:
• Pensjon/overgangsstønad tilstått etter unntaksreglene i folketrygdloven § 17-3 fjerde ledd. Dette er i samsvar med folketrygdloven § 17-4 fjerde ledd.
• Garantert tilleggspensjon etter unge døde etter folketrygdloven § 3-21 og § 3 - 22. Dette er i samsvar med folketrygdloven § 17-4 fjerde ledd.
Pensjon gitt etter unntaksregelen i folketrygdloven § 17-3 sjuende ledd kan eksporteres til EØS-land. Det kan derfor være aktuelt å omregne en pensjon med eksportforbud til en pensjon etter § 17-3 sjuende ledd hvis vilkårene for dette er oppfylt og vedkommende vil flytte til et annet EØS-land.
Det kan forekomme at personer som får nektet eksport av pensjon etter ovenstående bestemmelser har en underliggende rett til en pro rata beregnet norsk pensjon eller overgangsstønad etter sammenlegging av medlemstid (se kapittel 3 om beregning). Disse kan få eksportert en pro rata beregnet pensjon/overgangsstønad uten garantert tilleggspensjon.
17.5.4 - Eksport av grunnpensjon omregnet etter nordisk konvensjon
[Endret 3/10]
En del pensjoner er blitt omregnet etter tidligere nordisk konvensjon av 15. juni 1992 artikkel 27 nr. 4 som gjaldt fra 1. januar 1994 til 1. september 2004. En gjenlevendepensjonist som har fått garantitillegg som følge av en slik omregning og senere flytter til et annet nordisk land eller til et EØS - land utenfor Norden, beholder garantitillegget.
17.6 - Blanketter som anvendes i gjenlevendesaker
[Endret 1/03, 3/10, 1/11]
Følgende blanketter i E - 200 - serien er aktuelle i gjenlevendesaker :
|
E 201 |
Attest for sammenlegging av trygdetid eller botid |
|
E 203 |
Behandling av krav om stønad til gjenlevende ektefelle |
|
E 205 N |
Attest om trygdetid |
|
E 207 |
Opplysninger om medlemmets trygdetid |
|
E 210 |
Melding om vedtak i sak som gjelder krav om alderspensjon/uførepensjon/pensjon til gjenlevende ektefelle |
|
E 211 |
Samlet melding om vedtakene |
|
E 215 |
Administrativ rapport om en pensjonist |
Veiledning til blankettene i E 200 - serien er gitt i vedlegg til dette rundskrivet. Blankettene, med unntak av side 2 på E 207, skal fylles ut av NAV Pensjon Oslo. Side 2 på E 207 skal fylles ut av bruker (den gjenlevende), eventuelt med bistand fra NAV.
Se for øvrig punkt 0.7 i dette rundskrivet om E-blankettene generelt.
17.7 - Særregler om fradrag for forventet arbeidsinntekt
[Endret 3/10]
Reduksjon av pensjon til gjenlevende ektefelle gjøres etter bestemmelsene i folketrygdloven § 17-8 . Det er imidlertid gitt særregler som gjelder tilfeller der det ytes pensjon fra ett eller flere andre EØS - land, og dette/disse landene også reduserer sin ytelse på grunn av arbeidsinntekt, jf. § 2 andre ledd i Forskrift om pensjonsberegning mv. av 23.12.93. Hensikten med disse særreglene er å hindre dobbelt reduksjon på grunn av den samme inntekten. Vi gjør oppmerksom på at paragrafhenvisningene i forskriften gjelder den tidligere folketrygdloven av 1966.
I de tilfellene særreglene kommer til anvendelse gjelder bestemmelsene i § § 14-16 i forskriften. Dette vil si at fribeløpet på 1/2 G reduseres forholdsmessig etter pro ratabrøken for grunnpensjon (forholdstallet, se § 3 nr. 1 tredje ledd i forskriften). Den forventede arbeidsinntekten reduseres etter det samme forholdstallet. Dette gjelder selv om den norske pensjonen er beregnet etter nasjonale regler fordi dette gir et bedre resultat enn pro rataberegnet pensjon etter EØS - reglene. Reglene gjelder også når fremtidig trygdetid og/eller poengår avkortes etter artikkel 10 i den nordiske konvensjonen om trygd.
Eksempel - bruk av særreglene om forventet arbeidsinntekt
[Endret 1/03, 3/10]
Gjenlevende ektefelle får pensjon både fra Norge og fra et annet EØS - land. Gjenlevende er i arbeid med en arbeidsinntekt på 120 000 kroner pr. år. Både Norge og det andre EØS - landet skal redusere sin pensjon på grunn av denne arbeidsinntekten. For å unngå dobbelt fradrag, anvender vi bestemmelsene i forskriftens §§ 15 og 16. Beregningen blir som følger:
|
Faktisk trygdetid i Norge 17 år |
= |
144 |
md. |
|
|
|
Faktisk trygdetid i det andre EØS - landet 9 år |
= |
108 |
md. |
|
|
|
Samlet faktiske EØS — trygdetid |
= |
252 |
md. |
|
|
|
Pro ratabrøk for grunnpensjon = 144/252. |
|
|
|
||
|
Grunnlaget for fradraget for forventet arbeidsinntekt: |
|
|
|||
|
|
F = 120 000 x 144/252 |
= |
68 571 |
|
|
|
|
- 1/2 G 27 085 x 144/252 |
= |
15 477 |
|
|
|
|
Inntekt som fradraget beregnes av |
= |
53 094 |
|
|
|
Fradraget i norsk pensjon blir etter dette: |
|
|
|
||
|
|
53 094 x 0,40 = 21 238: 12 |
= |
1 770 |
kr. pr. md. |
|
17.8 - Praktiske retningslinjer for behandling av saker vedrørende gjenlevende ektefelle bosatt i Norge
17.8.1 - Generelt
[Endret 1/03, 3/10]
Et krav om pensjon i et EØS - land er samtidig et krav om pensjon i andre EØS - land hvor den avdøde har opptjent pensjonsrettigheter. Kravet skal behandles i alle de aktuelle landene. Om kravfremsettelse, se punkt 21.2 i dette rundskrivet.
Behandlingen av kravet koordineres av trygdeinstitusjonen i det landet der søkeren bor, forutsatt at den avdøde har opptjent rettigheter i dette landet. I Norge er det NAV Pensjon Oslo som har denne koordineringsoppgaven. Krav fremsatt til NAV skal sendes videre til andre berørte EØS - land, slik at det kan bringes på det rene hvilke pensjonsrettigheter vedkommende har der. Andre land skal ha underretning om Norges vedtak i pensjonssaken både ved innvilgelse og avslag.
Når det gis gjenlevendepensjon fra Norge, kan det føre til at pensjon som allerede er gitt fra andre land blir endret.
Selv om gjenlevendepensjon fra Norge gis etter full opptjening (40 års trygdetid), kan den gjenlevende i tillegg ha rett til pensjon fra annet EØS - land der den avdøde har opptjent pensjonsrettigheter.
Det som kjennetegner en EØS-sak er som hovedregel at medlemmet har arbeidet i et annet EØS-land og er EØS-borger. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at nordisk konvensjon om trygd samt andre bilaterale avtaler Norge har inngått med EØS-land kan åpne for rettigheter også til ikke-yrkesaktive og statsborgere i tredjeland. I tillegg er det viktig å være oppmerksom på at andre land — både dem vi har trygdeavtale med og land vi ikke har slik avtale med, kan ha nasjonale regler som kan gi en person rett til ytelser selv om vedkommende er bosatt i Norge. I slike saker benyttes også E-blankettene til å oversende krav. Dersom det andre landet er et nordisk land, merkes E-blanketten med en ”N” øverst i høyre hjørne på den første siden.
17.8.2 – Fremsettelse av krav
[Endret 1/03, 3/10]
Krav fra en person som er bosatt i Norge skal settes fram for NAV. Dette kan skje ved henvendelse til NAV lokal eller ved å sende kravet til NAV Pensjon. Krav om gjenlevendepensjon der avdøde har vært eller er bosatt i et avtaleland skal behandles av NAV Pensjon Oslo.
Når NAV mottar krav om pensjon etter en avdød som har bodd eller arbeidet i et eller flere andre EØS - land, skal kravet med de aktuelle EØS - blanketter og nødvendig dokumentasjon sendes berørte land så raskt som mulig, slik at saksbehandlingen kan starte og foregå parallelt med saksbehandlingen i Norge.
Opphold i andre EØS-land på mindre enn ett år
[Tilføyd 1/03, 3/10]
Det er viktig å være oppmerksom på at E-blanketter skal fylles ut og sendes til berørte land i alle tilfeller der søkeren har opplyst at avdøde har bodd og eller arbeidet i et annet EØS-land uavhengig av forholdets lengde. Selv om landene ihht forordningen ikke er pålagt å tilstå pensjoner for arbeidsforhold som har vart kortere enn 12 måneder, er det enkelte land som har nasjonal lovgivning som innebærer at pensjon kan tilstås for kortere perioder, og det er da viktig at disse kravene oversendes.
I enkelte, spesielle tilfeller kan det vurderes om det er tilstrekkelig å sende en forenklet forespørsel på blankett E 205 N og E 207, for eksempel der søker mener at avdøde ikke har opptjent rettigheter i det andre landet. NAV fyller da ut en E 205 N og E 207 og oversender dette sammen med eventuelle arbeidsattester/annen dokumentasjon søkeren har på avdødes opphold i utlandet til det andre landet. En slik forenklet rutine bør bare brukes i tilfelle der det er svært korte opphold i det andre landet (mindre enn ett år). Har oppholdet vært av lengre varighet, bør NAV sende over saken etter retningslinjene gitt nedenfor.
Saker der pensjonisten ikke ønsker at kravet sendes det andre landet
[Tilføyd 1/03, 3/10]
Det kan oppstå tilfeller der søkeren ikke ønsker å fremsette krav om pensjon i det andre landet. I slike saker skal NAV orientere søkeren om at kravet om pensjon fra folketrygden også er et krav om pensjon fra det andre landet, jf. artikkel 36 i forordning 574/72 og artikkel 44 i forordning 1408/71, og at saken må sendes til det berørte landet. Dersom søkeren fremdeles ikke ønsker dette, bør NAV få en skriftlig bekreftelse på dette fra bruker som legges ved saken når den sendes til berørt land.
I slike tilfeller kan det også vurderes om det er tilstrekkelig å sende en forenklet forespørsel på blankett E 205 N og E 207. Denne rutinen er beskrevet i avsnittet ovenfor om ”Opphold i andre EØS-land på mindre enn ett år”.
17.8.3 Behandling av krav om gjenlevendepensjon som skal oversendes berørte land
[Endret 1/03, 3/10, 1/11]
Oversendelsen skal inneholde:
• Blankett E 203
• Blankett E 205 N
• Blankett E 207. Eventuelle attester vedrørende avdødes arbeidsforhold, trygdetider eller botider i andre EØS - land, innhentet fra søkeren, vedlegges
• Blankett E 001 hvis det er mangler ved oversendelsen eller andre spesielle forhold
• Kopi av foreløpig vedtak om norsk pensjon oversendes
• Kopi av folketrygdens kravblankett dersom det er nødvendig å dokumentere en gammel kravdato
Om utfylling av blankettene, se blankettveiledningen i vedlegg til dette rundskrivet.
Blankettene, med unntak av side 2 på E 207, skal fylles ut av NAV Pensjon Oslo. Side 2 på E 207 skal fylles ut av bruker (den gjenlevende), eventuelt med bistand fra NAV.
Andre land kan ha andre vilkår for rett til gjenlevendepensjon og andre krav til dokumentasjon enn vi har. I noen tilfeller ber derfor andre land om tilleggsopplysninger.
Når avdøde ikke har vært medlem i folketrygden
Gjenlevende som bor i Norge, kan sette fram krav om pensjon fra andre EØS-land gjennom NAV. I disse tilfellene sendes blankett E 203 og E 207 samt attester fra søkeren og annen relevant dokumentasjon til institusjonen i det/de aktuelle EØS - land.
Videre behandling av kravet
For personer som er bosatt i Norge, skal krav om pensjon til gjenlevende ektefelle så langt det er mulig avgjøres av NAV når det gjelder de spørsmål som skal behandles utelukkende etter folketrygdlovens regler. Vilkår for rett til og utmåling av pensjon til gjenlevende ektefelle avgjøres helt ut etter folketrygdlovens regler (ekteskapets varighet eller barn med avdøde, dødsfall, forventet arbeidsinntekt og virkningstidspunkt). NAV skal også vurdere om inngangsvilkårene i folketrygdloven § 17-3 og § 17-4 er oppfylt.
Når folketrygdlovens vilkår om medlemskap er oppfylt
[Endret 4/03, 3/10]
Foreløpig vedtak
Når vilkårene om gjenlevendepensjon er oppfylt etter folketrygdlovens regler uten sammenlegging skal det fattes et foreløpig vedtak om ytelse. Inntil alle landene som er involvert i en EØS-sak har behandlet saken og NAV har fattet endelig vedtak er NAVs vedtak derfor foreløpig.
Endelig vedtak
[Endret 4/03, 3/10]
Når NAV har mottatt vedtak fra alle berørte land fattes det endelige vedtaket. E 211 fylles ut og sendes berørte land og bruker.
Når folketrygdlovens vilkår om medlemskap ikke er oppfylt
[Endret 1/03, 3/10]
Dersom folketrygdlovens vilkår om forutgående og fortsatt medlemskap (§ § 17-3 og 17-4) ikke er oppfylt og det på vedtakstidspunktet ikke er mottatt bekreftede opplysninger om at avdøde hadde forutgående trygdetid i annet avtaleland, kan det ikke avgjøres om inngangsvilkårene for rett til pensjon er oppfylt. NAV fatter et foreløpig vedtak om avslag hvor det fremgår hvorvidt de øvrige vilkår for pensjon er oppfylt. Dersom det ikke foreligger rett til foreløpige ytelser fra berørte land, kan NAV fastsette et forskudd, jf. punkt 22.2.
Når NAV har mottatt vedtak fra alle berørte land fattes det endelige vedtaket. E 211 fylles ut og sendes berørte land og bruker.
17.9 - Praktiske retningslinjer for behandling av gjenlevendepensjonssaker for personer bosatt i annet EØS-land
[Tilføyd 3/10]
Krav fra personer bosatt i annet EØS-land skal behandles av NAV Pensjon Oslo. NAV Pensjon Oslo er berørt institusjon i saken. Disse kravene mottas fra institusjonen i det behandlende landet.
Når NAV har fattet vedtak om norsk pensjon skal følgende oversendes behandlende institusjon:
• Blankett E 205 N.
• Blankett E 210
• Kopi av norsk vedtak
Dersom NAV ser at det vil ta tid å behandle saken skal E 205 N sendes behandlende institusjon så snart som mulig og uavhengig av om norsk vedtak er fattet.
17.10 - Stønad til barnetilsyn og utdanningsstønad
[Endret 3/10]
Stønad til barnetilsyn og utdanningsstønad skal eksporteres på linje med andre kontantytelser. Dette følger av forordning 647/2005 som kom med virkning fra 1. juli 2007.
Klassifisering av ytelser
Utdanningsstønad anses som en kontantytelse etter forordningens artikkel 10. Den skal dekke nødvendige dokumenterte utgifter for inntil 3 års yrkesutdannelse som gir oppnådd yrkeskompetanse (folketrygdloven § 15-12) og reduseres ikke pga manglende trygdetid.
Utdanningsstønad reduseres med tilsvarende ytelser vedkommende eventuelt mottar fra annet EØS-land på samme måte som avkorting mot stipend som ikke er behovsprøvd, jf. forskrift om utdanningsstønad av 11. mars 1997 nr 223.
Stønad til barnetilsyn anses som en familieytelse i forhold til forordning 1408/71. Stønaden reduseres ikke pga manglende trygdetid. Stønaden skal koordineres etter forordning kapittel 7 (artikkel 72-76) for å unngå dobbeltutbetaling.
Krav til forutgående medlemskap og fortsatt medlemskap som vilkår for rett til ytelsene
Eksport av stønad til barnetilsyn og utdanningsstønad gis til personer som har fått slik stønad under opphold i Norge og som i løpet av stønadsperioden flytter til et annet EØS-land, forutsatt at vilkårene for stønadene fortsatt er oppfylt etter flyttingen.
Stønad til barnetilsyn og utdanningsstønad gis til gjenlevende som er bosatt i et EØS-land og har rett til gjenlevendepensjon eller overgangsstønad fra folketrygden, forutsatt av vilkårene for stønadene er oppfylt.
Stønad til barnetilsyn når den gjenlevende bor i annet EØS-land
Vilkårene for rett til stønad til barnetilsyn er gitt i folketrygdloven § 17-9, som henviser til reglene i kapittel 15. Retningslinjene gitt til dette kapitel vil også gjelde når den gjenlevende bor i utlandet. Det forusettes at den gjenlevende gir opplysninger og fremlegger nødvendig dokumentasjon slik at det kan vurderes om vilkårene for å gi stønad er oppfylt. Slik dokumentasjon må bekreftes av trygdemyndighetene i bostedslandet. Det vil kunne forekomme tilfeller hvor skolestart i utlandet ikke samsvarer med norske regler. Stønad gis uten hensyn til andre lands skolestart, dvs. til det tidspunktet barnet ville gått ut fjerde skoleår i Norge.
Utdanningsstønad når den gjenlevende bor i annet EØS-land
Vilkårene for rett til utdanningsstønad er gitt i folketrygdloven § 17-9, som henviser til reglene i kapittel 15. Retningslinjene gitt til dette kapitel vil også gjelde når den gjenlevende bor i utlandet. Det forusettes at den gjenlevende gir opplysninger og fremlegger nødvendig dokumentasjon slik at det kan vurderes om vilkårene for å gi stønad er oppfylt. Slik dokumentasjon må bekreftes av trygdemyndighetene i bostedslandet. Statens Lånekasse for Utdanning har kunnskap om utdanning i utlandet, og det vil kunne være aktuelt å kontakte lånekassen med tanke på opplysninger om en aktuell utdanning.
Reglene slik de var før 1. juli 2007
Stønad til barnetilsyn og utdanningsstønad var omfattet av EØS - avtalens bestemmelser om ikke avgiftsavhengige ytelser, jf. Artikkel 10a nr. 1 i forordning 1408/71. Ytelsene var fra Norges side oppført i vedlegg IIa. Slike ytelser skal gis av bostedslandet.
Dersom Norge var bostedsland, skulle vi således yte stønad til barnetilsyn og utdanningsstønad til gjenlevende ektefeller som var bosatt i Norge og omfattet av forordning 1408/71, selv om de var unntatt fra medlemskap i folketrygden.
Stønad til barnetilsyn og utdanningsstønad ble ikke eksportert ved flytting til andre EØS - land, verken etter folketrygdens regler eller etter EØS - reglene. De ble heller ikke gitt som oppsatte ytelser.