Rundskriv

Hovednr. 40 - Kapittel 33 Barnetrygd 

Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Familiekontoret 15.02.2001

Sist endret 11.04.2011 av av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab ytelser, Kontor familieytelser

Enhetsnavn i NAV er endret

33.1 - Innledning

[Endret 1/03]

Barnetrygdloven er omfattet av trygdekoordineringsreglene i EØS-avtalen.

EØS - reglene om barnetrygd gjelder statsborgere i EØS - land som arbeider i et annet EØS - land enn der barna bor. Reglene gjelder også for pensjonister og for arbeidsledige med rett til dagpenger. Se Hovednr. 40, kapittel 0, punktene 0.3 og 0.4, og Hovednr. 40, kapittel 2.

EØS - reglene gjelder tilsvarende for statsborgere fra annet EØS-land som arbeider på norsk kontinentalsokkel med leting etter eller utvinning av naturforekomster på havbunnen, jf. barnetrygdloven § 6. Se Hovednr. 40, kapittel 0, punkt 0.1.2.

Studenter som ikke er yrkesaktive og ikke er forsørgede familiemedlemmer, er ikke omfattet av forordningen. For disse gjelder barnetrygdlovens bestemmelser på vanlig måte, jf. §§ 4 og 5 i barnetrygdloven. Se for øvrig punkt 33.2.5 og Hovednr. 40, kapittel 2, punkt 2.20.

33.1.1 - Generelt

I St.prp.nr. 100 (1991 - 92) side 261, spalte 1, står det følgende om barnetrygd i forhold til EØS - reglene:

“Hovedvilkåret for rett til barnetrygd etter norsk lov, er at barnet er bosatt i riket. Etter EØS - avtalen skal det ytes barnetrygd for barn som bor i et annet EØS - land dersom forsørgeren arbeider i Norge. I slike tilfelle må bostedsvilkåret i barnetrygdloven fravikes. I tilfelle forsørgeren er yrkesaktiv i et annet EØS - land enn Norge, og barnet er bosatt her, vil barnetrygd bli utbetalt fra førstnevnte land. Dersom barnetrygd fra dette landet er lavere enn norsk barnetrygd, kan det utbetales et mellomlegg, slik at barnetrygden samlet blir lik nivået på den norske barnetrygden.

Dersom begge foreldre er yrkesaktive i hvert sitt EØS - land, og det foreligger rett til barnetrygd fra begge disse landene basert på yrkesaktivitet, er barnet sikret den høyeste av ytelsene. I slike tilfeller skal ytelsene fra det landet hvor barnet er bosatt utbetales først. I den grad ytelsene fra det andre land er høyere, skal overskytende beløp utbetales fra dette landet.”

33.1.2 - Regelverket

[Endret 1/03]

Barnetrygd er etter forordning 1408/71 en type “familieytelse”. Mange land har flere ytelser som omfattes av dette begrepet. I Norge vil også barnetillegg til pensjoner og barnepensjon til barn som har mistet en eller begge foreldre blir omfattet av begrepet “familieytelser”.

Det er lovvalgsreglene i forordning 1408/71 (artikkel 13 - 17) som bestemmer hvilket lands lovgivning en person er underlagt. Se nærmere om lovvalg under Hovednr. 40, kapittel 0, punkt 0.4, og Hovednr. 40, kapittel 2.

Barnetrygd er omhandlet i forordning 1408/71 kapittel 7 (artikkel 72 - 76), men er også inkludert i forordningens kapittel 8 (artikkel 77 - 79) om ytelser til barn av pensjonister og barn som har mistet en eller begge foreldre.

Praktiske regler vedrørende barnetrygd og andre “familieytelser” finner vi i gjennomføringsforordning 574/72 (artikkel 10, 10a og 85 - 92).

Med Rådsforordning 3427/89 ble det innført en ny artikkel 10 a i gjennomføringsforordning 574/72. Bestemmelsen gjelder når en person er omfattet av flere lands lovgivninger. Artikkel 10a gjelder i tillegg til artikkel 10.

Rådsforordning 1249/92 medførte en endring av artikkel 10 i gjennomføringsforordning 574/72. Bestemmelsen gjelder når en arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende har rett til barnetrygd eller familieytelser fra flere land for samme tidsrom.

Med Rådsforordning 1945/93 ble det innført et nytt nr. 3 i artikkel 10 i gjennomføringsforordning 574/72. Bestemmelsen gjelder når to land blir primært ansvarlig for familieytelser for samme tidsrom, og ingen av landene er barnets bostedsland.

Beslutning nr. 119 av 24. februar 1983 om anvendelsen av artikkel 76 og 79 nr. 3 i forordning 1408/71 og artikkel 10 nr. 1 i forordning 574/72 gir definisjon av hva som skal anses som perioder med “inntektsgivende arbeid”.

Beslutning nr. 147 av 10. oktober 1990 om anvendelse av artikkel 76 i forordning 1408/71 gir bl.a. anvisning på bruk av blankett E 411.

Beslutning nr. 150 av 26. juni 1992 om anvendelsen av artikkel 77, 78 og 79 nr. 3 i forordning 1408/71 og artikkel 10 nr. 1 bokstav b) ii) i forordning 574/72 gir anvisning på saksbehandling og beregning av familieytelser i tilfeller der flere land er involvert.

33.1.3 - Ytelser som regnes som barnetrygd

[Endret 1/03]

Ordinær og utvidet barnetrygd med småbarnstillegg regnes som barnetrygd i forhold til forordning 1408/71.

Finnmarks tillegget anses ikke som en fast del av barnetrygden og ytes bare dersom barnet faktisk bor i Finnmark eller de aktuelle kommunene i Nord - Troms.

33.1.4 - Forordning 1408/71 kapittel 7 - Familieytelser og barnetrygd

Endret i Rådsforordning 3427/89 av 30. oktober 1989 (gjelder artikkel 72 - 76) og i Rådsforordning 2195/91 av 25. juni 1991 (gjelder artikkel 72a vedrørende arbeidsløse grensearbeidere, jf. artikkel 71).

Artikkel 73 slår fast at det skal ytes barnetrygd (familieytelser) fra arbeidslandet som om barna var bosatt der.

Artikkel 74 gjelder arbeidsløse og gir rett til barnetrygd (familieytelser) fra det landet den arbeidsløse mottar dagpenger fra.

Artikkel 75 nr. 1 slår fast at barnetrygd (familieytelser) skal utbetales av arbeidslandet, selv om mottakeren er bosatt eller oppholder seg i et annet medlemsland.

Artikkel 75 nr. 2 bestemmer at dersom den som mottar familieytelsene ikke anvender ytelsene til å forsørge familien, skal den kompetente institusjon etter anmodning utbetale ytelsene direkte til den som faktisk forsørger barna.

Artikkel 76 gir prioriteringsregler for tilfeller der det er to arbeidsland og barna bor i det ene. Det arbeidslandet barna bor i skal da utbetale barnetrygd fullt ut, og det andre arbeidslandet skal betale eventuell differanse.

33.1.5 - Forordning 1408/71 kapittel 8 - Ytelser til barn som forsørges av pensjonister og til barn som har mistet en av eller begge foreldrene

Endret i Rådsforordning 2332/89 av 18. juli 1989 (gjelder artikkel 79 nr. 3).

Artikkel 77 gjelder barn som forsørges av pensjonister.

Artikkel 77 nr. 1 slår fast at bestemmelsene gjelder barnetrygd og barnetillegg til pensjonister, unntatt tillegg etter yrkesskadeordninger.

Artikkel 77 nr. 2 bestemmer at ytelsene skal gis uavhengig av i hvilket medlemsland barna eller pensjonisten bor i, slik at

a)	pensjonslandet skal utbetale ytelsene dersom det bare er ett pensjonsland, og
b)	dersom det er flere pensjonsland, skal
i)	pensjonistens bostedsland utbetale ytelsene forutsatt at pensjonisten har rett til pensjon derfra,
ii)	i andre tilfeller utbetales ytelsene av det pensjonslandet der pensjonisten har vært medlem lengst, og deretter fra de øvrige pensjonsland etter medlemstidens lengde.

Artikkel 78 gjelder barn som har mistet en av eller begge foreldrene.

Artikkel 78 nr. 1 slår fast at bestemmelsene gjelder barnetrygd, barnepensjoner og andre ytelser som gis til slike barn, unntatt ytelser etter yrkesskadeordninger.

Artikkel 78 nr. 2 bestemmer at ytelsene skal gis uavhengig av i hvilken medlemsstat barna eller forsørgeren bor i, slik at

a)	dersom avdøde bare hadde vært medlem i ett land, skal dette landet utbetale ytelsene, og
b)	dersom avdøde hadde vært medlem i flere land, skal
i)	bostedslandet utbetale ytelsene forutsatt at avdøde hadde opptjening der,
ii)	i andre tilfeller utbetales ytelsene av det landet der avdøde hadde vært medlem lengst, og deretter fra de øvrige medlemsland etter medlemstidens lengde.

Dersom avdøde var pensjonist, skal i alle tilfeller det landet som utbetalte barnetillegg mv. utbetale barnepensjon mv.

Artikkel 79 nr. 1 bestemmer at det landet som skal utbetale ytelser etter artikkel 77 og 78 skal beregne ytelsene som om all medlemskapstid hadde vært tilbakelagt i dette landet (teoretisk beløp).

Artikkel 79 nr. 2 bestemmer at dersom flere medlemsstater blir kompetente fordi medlemstiden har vært like lang, skal det landet der det sist var medlemskap utbetale ytelsene.

Artikkel 79 nr. 3 bestemmer at barnetrygd eller familieytelser gitt enten etter nasjonal lovgivning eller etter forordningen skal bortfalle dersom det foreligger rett til slike ytelser på grunn av arbeid i et annet medlemsland. I Beslutning nr. 119 av 24. februar 1983 er det definert hva som anses som “arbeid” i denne forbindelse, se punkt 33.1.7.

33.1.6 - Forordning 574/72 (Gjennomføringsforordningen)

Endret i Rådsforordning 1249/92 av 30. april 1992 (gjelder artikkel 10) og i Rådsforordning 1945/93 av 30. juni 1993 (gjelder artikkel 10 nr. 3).

Artikkel 10 nr. 1 bokstav a) bestemmer at barnetrygd eller familieytelser etter nasjonal lovgivning i et land skal reduseres med et beløp som tilsvarer de ytelser som utbetales etter et annet lands lovgivning eller etter forordningen artikkel 73, 74, 77 og 78. Bestemmelsen gir med andre ord anvisning på differanseberegning.

Artikkel 10 nr. 1 bokstav b) bestemmer at dersom det foreligger yrkesaktivitet i et land som skal gi ytelser etter nasjonal lovgivning, skal

i) bostedslandet utbetale barnetrygd, og ytelser fra andre land (artikkel 73 og 74) skal reduseres tilsvarende. Det er en forutsetning at arbeidslandet også er bostedsland.

ii) bostedslandet utbetale barnetrygd, og ytelser etter artikkel 77 og 78 (barnetillegg og barnepensjon) skal utbetales fra de land som er kompetente for disse ytelsene. Det følger av nr. 3 i Beslutning nr. 150 av 26. juni 1992 at det skal foretas differanseberegning i slike tilfeller, se punkt 33.1.8.

Artikkel 10 nr. 3 bestemmer at dersom det er to arbeidsland som skal utbetale barnetrygd etter artikkel 73 og/eller 74, skal det landet som har den høyeste ytelsen utbetale og få refundert inntil halvparten av beløpet fra det andre arbeidslandet. Denne bestemmelsen antas bare å få betydning når ingen av de to arbeidslandene er barnas bostedsland, jf. bestemmelsene i artikkel 76 nr. 1.

33.1.7 - Beslutning nr. 119 av 24. februar 1983 om anvendelsen av artikkel 76 og 79 nr. 3 i forordning 1408/71 og artikkel 10 nr. 1 i forordning 574/72

Beslutningen gjelder definisjon av hva som skal anses som “inntektsgivende arbeid” som nevnt i de aktuelle artiklene.

Som “inntektsgivende arbeid” regnes

a.       utøvelse av yrkesaktivitet, selv om dette ikke medfører lønnsutbetaling, og

b.      avbruddsperioder på grunn av

•        sykdom, svangerskap/fødsel, yrkesskade eller arbeidsledighet, så lenge lønn eller andre ytelser unntatt pensjon blir utbetalt på grunn av disse forhold, eller

•        betalt permisjon, streik eller lock-out.

33.1.8 - Beslutning nr. 150 av 26. juni 1992 om anvendelsen av artikkel 77, 78 og 79 nr. 3 i forordning 1408/71 og artikkel 10 nr. 1 bokstav b) ii) i forordning 574/72

Beslutningen endrer den tidligere Beslutning nr. 129 av 17. oktober 1985 som følge av Domstolens kjennelse i sak C - 251/89 (Athanasopoulos).

Beslutningen slår fast at forpliktede land skal utbetale eventuelle differanser, slik at mottakere av barnetrygd, barnetillegg, barnepensjon og andre familieytelser er sikret å få et samlet beløp som tilsvarer det høyeste ytelsesbeløpet.

Differansetillegg skal fastsettes første gang senest 12 måneder etter at retten forelå, og det skal omregnes minst hver tolvte måned i samsvar med valutakurs som nevnt i artikkel 107 nr. 1 til 3 i forordning 574/72.

33.1.9 - Domstolens kjennelser

Kjennelser avsagt av Domstolen for Det europeiske fellesskapet har i flere tilfeller hatt betydning for praksis vedrørende reglene om familieytelser. En del av dommene har ført til endringer i form av rådsforordninger eller beslutninger.

Vi nevner her noen av de dommene som har hatt stor betydning på området “familieytelser”:

Dom av 16. mars 1978 i sak 115/77 Laumann mot Landesversicherungsanstalt Rheinprovinz

Dommen slo fast at bestemmelsen i artikkel 79 nr. 3 i forordning 1408/71 skal anvendes slik at ytelser fra et land bare skal bortfalle i den utstrekning det gis tilsvarende ytelser fra arbeidslandet.

Dette betyr at man ikke kan sammenligne ytelser av ulik art, opptjent av ulike personer. F.eks. kan man ikke sammenligne barnetrygd som en arbeidstaker har rett til fra ett land med barnepensjon som en avdød har opptjent rett til fra et annet land.

Dom av 6. mars 1979 i sak 100/78 Rossi mot Caisse de compensation pour allocations familiales des régions Charleroi et Namur

Dommen slo fast at bestemmelsen i artikkel 79 nr. 3 i forordning 1408/71 skal anvendes slik at et pensjonsland ikke kan avkorte sine familieytelser med mer enn det beløp som ytes fra arbeidslandet.

Dom av 6. juli 1980 i sak 807/79 Gravina mot Landesversicherungsanstalt Schwaben

Dommen slo fast at artikkel 78 nr. 2 punkt i) i forordning 1408/71 skal fortolkes slik at barnepensjon som barn har rett til fra bostedslandet ikke skal føre til at barnepensjon fra andre land bortfaller i større utstrekning enn svarende til differansen mellom ytelsene.

Dom av 19. mars 1990 i sak c - 188/90 Doriguzzi-Zondain mot Landesversicherungsanstalt Schwaben

Dommen slo fast at alle ytelser som omfattes av artikkel 78 nr. 1 (og tilsvarende for artikkel 73) skal tas med i differanseberegningen.

Prejudisiell dom av 27. februar 1997 i sak c - 59/95 Francisco Bastos Moriana og andre mot Bundesanstalt für Arbeit.

Dommen gjelder tilfeller der det foreligger opptjening i minst to EØS - land og barnet bor i det ene landet. Dommen klargjør at artikkel 77 nr. 2 bokstav b punkt i) og artikkel 78 nr. 2 bokstav b punkt i) skal forstås slik at det landet som ikke er barnets bostedsland bare er forpliktet til å utbetale differansen mellom sine familieytelser og bostedslandets familieytelser, når retten til ytelser foreligger etter nasjonal lovgivning, uten bruk av sammenleggingsbestemmelsene.

33.2 - Barnetrygd til yrkesaktive

33.2.1 - Yrkesaktive

Som yrkesaktive regnes:

•        Arbeidstakere

•        Selvstendig næringsdrivende

•        Person som mottar fødselspenger/sykepenger (fram til og med den måneden fødselspenger/sykepenger faktisk blir utbetalt)

•        Person som mottar dagpenger under arbeidsløyse

•        Person som har lønnet permisjon fra arbeidsforhold.

Se for øvrig Hovednr. 40, kapittel 1, punkt 1.2.1.

33.2.2 - Primært land for barnetrygd til yrkesaktive

Som hovedregel utbetales barnetrygden fra det landet der barnets forsørger er i arbeid, selv om barnet bor i et annet EØS - land. Dette medfører avvik fra barnetrygdlovens alminnelige bestemmelser.

Det kan imidlertid også foreligge rett til barnetrygd fra barnets bostedsland på grunn av landets alminnelige lovgivning eller fordi en av foreldrene er i arbeid der. Dersom det skal utbetales barnetrygd fra et annet land enn der barnet bor, og det samtidig foreligger rett til barnetrygd fra barnets bostedsland på grunn av landets alminnelige lovgivning eller fordi en av foreldrene er i arbeid der, kan det utbetales differansebeløp.

Se punkt 33.8 om utveksling av informasjon mellom landene.

•        Når det foreligger arbeidsforhold bare i ett EØS - land (og barnet bor i et annet EØS - land), skal forsørgerens arbeidsland (dvs. det land der forsørgeren er medlem) utbetale barnetrygden uredusert. Barnets bostedsland skal da bare utbetale eventuell differanse mellom “sin” barnetrygd og barnetrygden fra forsørgerens arbeidsland.

•        Når det foreligger arbeidsforhold i to EØS - land og barnet bor i ett av dem (dvs. når foreldrene er i arbeid i hvert sitt EØS - land), skal det av arbeidslandene der barnet bor utbetale barnetrygden uredusert. Det andre EØS - landet skal da bare utbetale eventuell differanse mellom “sin” barnetrygd og barnetrygden fra barnets bostedsland. Det ses bort fra arbeidsforhold som ikke varer ut over 1 måned.

•        Når foreldrene arbeider i hvert sitt EØS - land og hver av dem har et (eller flere) av barna boende hos seg i arbeidslandet, blir det to arbeidsland og to bostedsland. Hvert av arbeidslandene beregner barnetrygden basert på det antall barn som bor i vedkommende land. Det av arbeidslandene som har høyest barnetrygd, skal utbetale differanse slik at familien samlet mottar barnetrygd tilsvarende barnetrygd for alle barna fra dette landet.

Eksempel:

•        Mor og far er gift og har to barn. Mor arbeider i Norge og bor her sammen med et av barna. Far arbeider i Finland og bor der med det andre barnet. Finland utbetaler halvparten av finsk barnetrygd for to barn til far. Norge har høyest barnetrygd. Norge utbetaler derfor differansen mellom norsk barnetrygd for to barn og utbetalt barnetrygd fra Finland.

•        Dersom barna ikke bor i noen av arbeidslandene, men i et tredje EØS - land, skal det arbeidslandet som har den høyeste barnetrygden utbetale uredusert barnetrygd for barna. Utbetalingslandet skal deretter få refundert inntil halvparten av beløpet fra det andre arbeidslandet, begrenset til dette landets hele ytelse. (Dette følger av forordning 574/72 artikkel 10 nr. 3, jf. rådsforordning 1945/93.)

Etter folketrygdloven § 2-14 skal et pliktig medlem av folketrygden fortsette å være medlem i en periode etter at arbeidsforholdet er slutt. Medlemskapet opphører straks vedkommende begynner i arbeid i et annet land. Se nærmere om disse bestemmelsene i rundskrivet til folketrygdloven kapittel 2. Når NAV Forvaltning har utbetalt barnetrygd til et pliktig medlem, kan barnetrygden fortsette å løpe så lenge forsørgeren er pliktig medlem i folketrygden.

33.2.3 - Arbeidstakere utsendt fra Norge

Utsendte arbeidstakere skal fortsatt omfattes av lovgivningen i utsenderlandet, dersom ikke arbeidet forventes å vare mer enn 12 måneder. Dersom arbeidet på grunn av uforutsette forhold varer lenger, får utsenderlandets lovgivning fortsatt anvendelse inntil arbeidet er fullført, dersom kompetent myndighet i det land der arbeidet utføres gir sitt samtykke til dette. Slikt samtykke må søkes før utløpet av det opprinnelige tidsrom på 12 måneder og kan ikke gis for mer enn 12 måneder av gangen, jf. forordningen artikkel 14 nr. 1. Se Hovednr. 40, kapittel 2, punktene 2.8 og 2.10.1.

Det må foreligge bekreftelse på at personen er “utsendt arbeidstaker”, og NAV Internasjonalt kan bistå med å skaffe slik bekreftelse.

NAV Forvaltning skal beholde saken i hele utsendingsperioden.

33.2.4 - Arbeidstakere utsendt til Norge

Utsendte arbeidstakere beholder retten til barnetrygd fra utsenderlandet, jf. det som er sagt i punkt 33.2.3. Dersom en utsendt arbeidstaker kommer til Norge og har med seg ektefelle/samboer og barn, vil det også oppstå en norsk nasjonal rett til barnetrygd dersom barnets opphold i Norge blir på mer enn 12 måneder. Dersom ektefellen/samboeren ikke er i arbeid i Norge, skal Norge utbetale eventuell differanse mellom norsk barnetrygd og barnetrygd fra utsenderlandet. Tar ektefellen/samboeren arbeid i Norge, blir Norge primært land for barnetrygden, og utsenderlandet skal da bare utbetale eventuell differanse, jf. andre strekpunkt under punkt 33.2.2.

33.2.5 - Studenter

[Endret 1/03]

Studenter som er yrkesaktive ved siden av studiene og studenter som er gift eller samboer med en yrkesaktiv person eller med en pensjonist omfattet av forordningen, faller inn under forordningens regler. Det er da den yrkesaktives/pensjonistens forhold som regulerer retten til barnetrygd.

For studenter som ikke er yrkesaktive og ikke er forsørgede familiemedlemmer, gjelder barnetrygdlovens bestemmelser fullt ut. Etter barnetrygdloven § 5 kan det gis barnetrygd under utenlandsopphold hvis barnet og den barnet bor fast hos under utenlandsoppholdet, er pliktig eller frivillig medlemmer i folketrygden. (Se folketrygdloven § 2-5 og § 2-8 om pliktig og frivillig medlemskap i folketrygden for studenter). Bor barnet sammen med begge foreldrene i utlandet, må begge foreldrene være medlemmer i folketrygden under utenlandsoppholdet.

Skal utenlandsoppholdet vare under 12 måneder, regnes familien som bosatt i Norge etter barnetrygdloven § 4, og barnetrygd kan fortsatt utbetales på alminnelig måte.

Innenfor Norden anses studenter som bosatt i det landet der de er folkeregistrert, jf. nordisk konvensjon artikkel 1 bokstav i, og barnetrygd utbetales fra bostedslandet.

33.3 - Barnetrygd til pensjonister

33.3.1 - Pensjonister

Som pensjonister anses alle som mottar pensjon fra:

•        Folketrygden

•        Pensjonstrygden for sjømenn

•        Pensjonstrygden for skogsarbeidere

•        Pensjonstrygden for fiskere

•        Pensjonsordningen for sykepleiere

Se for øvrig Hovednr. 40, kapittel 2,punkt 2.17.

33.3.2 - Primært land for barnetrygd til pensjonister

Barnetrygd for barn som forsørges av pensjonister ytes etter de samme reglene som gjelder for barnetillegg, jf. Hovednr. 40, kapittel 3, punkt 3.11.

Dersom det skal utbetales barnetrygd fra et annet land enn der barnet bor, og det samtidig foreligger rett til barnetrygd fra barnets bostedsland på grunn av landets nasjonale lovgivning, skal bostedslandet utbetale eventuelt differansebeløp.

•        Pensjonister som mottar pensjon fra bare ett land, skal ha barnetrygd fra dette landet, uansett i hvilket medlemsland pensjonisten eller barnet bor.

•        Pensjonister som mottar pensjon fra flere land, skal ha barnetrygd fra det landet der pensjonisten er bosatt, forutsatt at han har rett til pensjon fra dette landet.

•        Har pensjonisten ikke rett til pensjon fra bostedslandet, skal barnetrygden utbetales av det “pensjonslandet” der det er lengst opptjening.

Dersom barnet bor i et annet EØS - land enn det landet som skal utbetale barnetrygd til pensjonisten, og det også foreligger rett til barnetrygd fra dette landet, skal dette landet utbetale eventuell differanse mellom “sin” barnetrygd og barnetrygden fra “pensjonslandet”.

Dersom det foreligger rett til barnetrygd fra et annet land enn “pensjonslandet” på grunn av yrkesaktivitet, skal “arbeidslandet” utbetale barnetrygden. “Pensjonslandet” skal da utbetale eventuell differanse mellom “sin” barnetrygd og barnetrygden fra “arbeidslandet”. Det ses bort fra arbeidsforhold som ikke varer ut over en måned.

Dersom barnets bostedsland er et annet EØS - land enn “pensjonslandet” eller “arbeidslandet”, og det også foreligger rett til barnetrygd etter nasjonal lovgivning i barnets bostedsland, skal “pensjonslandet” utbetale eventuell differanse mellom “sin” barnetrygd og barnetrygden fra “arbeidslandet”. Barnets bostedsland skal utbetale eventuell differanse mellom “sin” barnetrygd og summen av barnetrygden fra “arbeidslandet” og “pensjonslandet”.

Se punkt 33.8 om utveksling av informasjon mellom landene.

33.4 - Differanseberegning av barnetrygd - Familieytelser av ulik art

33.4.1 - Generelt

Differanseberegning av familieytelser baseres bare på de ytelsene et land kan gi. Barnepensjon og barnetillegg (ytelser avhengige av pensjonsopptjening) holdes utenfor når det ikke foreligger pensjonsopptjening i det landet som beregner differansebarnetrygd.

Noen land har flere forskjellige ytelser som kan regnes som “barnetrygd”. Det er hvert enkelt land som definerer hva som regnes som “barnetrygd” og andre “familieytelser” og som kan gi informasjon om hvilke bestemmelser ytelsene gis etter. Se eksemplene under punkt 33.4.4.

Formålet med differanseberegning er at barna skal sikres de høyeste av de ytelsene det foreligger rett til.

Se punkt 33.8 om utveksling av informasjon mellom landene.

33.4.2 - Prioriteringsrekkefølge når det er flere utbetalingsland

•        Barnetrygd ytes primært av arbeidslandet, sekundært av pensjonsland og sist av land som bare er bostedsland.

•        Dersom det er to arbeidsland, ytes barnetrygd primært av det av arbeidslandene som er bostedsland. Det andre arbeidslandet yter differansen. Finnes det også et pensjonsland, skal dette beregne differansen til slutt.

•        Se også prioriteringsreglene beskrevet under punkt 33.2.2.

•        Dersom det ikke finnes noe arbeidsland, ytes barnetrygd primært fra pensjonslandet og bostedslandet yter eventuell differanse.

•        Er det flere pensjonsland, yter det pensjonslandet som er bostedsland barnetrygd primært, og de andre pensjonsland yter differansen i rekkefølge etter lengden på medlemskapstid.

•        Er bostedslandet ikke pensjonsland, yter det pensjonslandet med lengst medlemskapstid barnetrygd primært og de andre pensjonslandene yter differansen i rekkefølge etter lengden på medlemskapstid. Når begge foreldre er pensjonister, legges medlemskapstidene for begge foreldrene sammen, og prioriteringen foretas på grunnlag av foreldrenes samlede medlemskapstid. Bostedslandet beregner differansen til slutt.

•        Er en av foreldrene død og avdøde var pensjonist med rett til barnetillegg til sin pensjon, blir det pensjonslandet som var primært land for barnetillegg også primært land for barnepensjon og dermed også for barnetrygden, forutsatt at gjenlevende ikke er i arbeid. Jf. artikkel 78 nr. 2 andre ledd i forordning 1408/71. Se også Hovednr. 40, Kapittel 18, punkt 18. 3.3 første strekpunkt.

•        Foreligger det hverken arbeid eller pensjon til tidligere yrkesaktiv, gjelder vanlig nasjonal lovgivning i det landet der barnet er bosatt (i Norden: der barnet er folkeregisterført).

33.4.3 - Beregning av barnetrygd som differansebeløp

I en del barnetrygdssaker hvor EØS - reglene kommer til anvendelse vil Norge være det sekundære landet til å utbetale barnetrygd, altså differanselandet. For å kunne beregne differansebeløpet må det i hver enkelt sak innhentes opplysninger fra det primære landet om størrelsen på barnetrygden som utbetales derfra. NAV Internasjonalt vil i nødvendig utstrekning være behjelpelig med innhenting av nødvendige opplysninger fra utlandet. Blankett E 411 skal anvendes, sammen med brev der det anmodes om opplysninger om størrelsen på barnetrygden og eventuelle andre familieytelser fra det primære landet. Innen Norden kan blanketten “Nordisk vedlegg til E 401/E 411” brukes i stedet for brev. Dersom NAV Forvaltning vet hvilket nordisk lokalkontor de skal henvende seg til, er det ikke nødvendig å la henvendelsene gå gjennom NAV Internasjonalt.

Differansebeløpet må beregnes manuelt. Stønadsmottakeren må i det første differansevedtaket orienteres om at fastsettelsen av det løpende differansebeløpet er å anse som foreløpig og vil bli justert en gang pr. år. Valuta - og satsendringer kan føre til at det løpende differansebeløpet skulle vært endret og at det over året er blitt utbetalt litt for mye eller litt for lite. For mye utbetalt i løpet av det tilbakelagte året vil bli trukket i fremtidig ytelse, mens eventuelt for lite utbetalt vil bli etterbetalt i forbindelse med den årlige omregningen. Se for øvrig punktene 33.4.5 og 33.4.6.

Bestemmelsene om omregning av differansebeløp er gitt i Beslutning nr. 150 av 26.6.92. Beslutningens punkt 5 lyder:

“Tilleggsbeløpet skal første gang fastsettes senest ved utløpet av et tidsrom på tolv måneder etter at retten til ytelser er opptjent i den annen medlemsstat. Deretter skal tillegget fastsettes minst hver tolvte måned. Dersom tilståelse av ytelser i henhold til en medlemsstats lovgivning er betinget av at det framsettes krav, skal et slikt krav også framsettes for tilståelse av tillegget”.

Etter denne bestemmelsen er vi ikke forpliktet til å utbetale differansebeløp oftere enn en gang pr. år som et etterbetalingsbeløp. Vi har imidlertid funnet å ville forskuttere differanseutbetalingen i form av løpende månedlige utbetalinger i tilfeller hvor barnet bor i Norge.

I tilfeller hvor barnet ikke bor i Norge, kan NAV Forvaltning, med hjemmel i Beslutning nr. 150, bestemme at differansen skal gis som etterbetaling en gang pr. år. Vi vil ved denne fremgangsmåten ha nøyaktige opplysninger fra primærlandet om hvor mye de har utbetalt i løpet av året. Beregningen av differansebeløpet blir da korrekt, og vi unngår justeringer i etterkant.

33.4.4 - Eksempler på differanseberegning

Eksempel nr. 1 far yrkesaktiv i Norge - mor, fellesbarnet og mors særkullsbarn (barn som far ikke er forelder til) bor i Sverige.

Familien har to barn på 5 og 10 år. Det eldste barnet er mors særkullsbarn. Fellesbarnets far arbeider i Norge. Mor er hjemmeværende og bor i Sverige.

Norge er primært land for barnetrygd for fellesbarnet i kraft av farens arbeid her, jf. artikkel 73 i forordning 1408/71. Faren utløser ikke rett til barnetrygd fra Norge for morens særkullsbarn. Sverige blir differanseland for fellesbarnet og primært land for særkullsbarnet på grunnlag av bosetting i Sverige.

Dersom moren er i arbeid i Sverige, vil Sverige bli primært land for barnetrygd for begge barna. Norge vil da bli differanseland for fellesbarnet. Til grunn for vår differanseberegning av barnetrygd skal Norge utbetale eventuell differanse mellom svensk barnetrygd (barnbidrag) for fellesbarnet og ordinær norsk barnetrygd for ett barn.

Eksempel nr. 2 far pensjonist, mor hjemmeværende

Familien har to barn på 5 og 10 år og bor i Norge.

Mor er ikke yrkesaktiv.

Far er ufør og har "förtidspension" fra Sverige. Har ikke hatt pensjonsopptjening i andre land enn Sverige.

Sverige er primært land for familieytelser knyttet til pensjonen og for barnetrygd, jf. artikkel 77 i forordning 1408/71.

Bosettingen i Norge gir nasjonal rett til norsk barnetrygd, men ettersom Sverige er primært land etter forordningens bestemmelser, blir Norge differanseland, jf. artikkel 10 nr. 1 bokstav a i forordning 574/72.

Til grunn for sin differanseberegning av barnetrygd skal Norge legge svensk barnbidrag og eventuelt "bostadsbidrag" (er inntektsprøvd):

Eksempel:

a)	Norsk barnetrygd (2 barn)				NOK	1 895	pr. md.
	- Svensk "barnbidrag" (2 barn)	SEK	1 500
	Maks. svensk "bostadsbidrag"	SEK	900
	Sum	SEK	2 400	=	NOK	2 311	pr. md.
	= - Differanse - familieytelse fra Norge				NOK	0	pr.md.
b)	Norsk barnetrygd				NOK	1 895	pr. md.
	- Svensk barnbidrag	SEK	1 500	=	NOK	1 444	pr. md.
	(0 svensk "bostadsbidrag" pga. høy inntekt)
	= Differanse - familieytelse fra Norge				NOK	451	pr. md.

 

Eksempel nr. 3 mor yrkesaktiv, far pensjon fra annet land

Familien har to barn på 5 og 10 år og bor i Norge.

Mor arbeider i Norge.

Far er ufør og har "förtidspension" fra Sverige. Har ikke hatt pensjonsopptjening i andre land enn Sverige. Far har rett til pensjon med barnetillegg fra Sverige ettersom det er en “gammel” pensjon.

Norge er primært land for barnetrygd i kraft av morens arbeid her, jf. artikkel 73 i forordning 1408/71. Norge er ikke pensjonsland, og det foreligger følgelig ingen rett til norsk barnetillegg.

Del I - Basert på mors arbeid:

Norge betaler barnetrygd fullt ut.

Sverige blir differanseland for barnetrygd (“barnbidrag” på svensk) og evt. “bostadsbidrag”. Differansen beregnes ved at norsk barnetrygd trekkes fra:

Eksempel:

Svensk "barnbidrag" (2 barn),
0 bostadsbidrag pga. for høy inntekt	SEK	1 500	pr. md.
norsk barnetrygd NOK 1.895. =	SEK	1 968	pr. md.
= Differanse - "barnbidrag" fra Sverige	SEK	0	pr. md.

 

Del II - Basert på fars pensjonsopptjening:

Sverige er eneste pensjonsland og betaler derfor eventuelt barnetillegg uten å ta dette med i differanseberegningen

(jf. LAUMANN - dommen referert under punkt 33.1.9).

Eksempel nr. 4 far pensjon fra to land, mor hjemmeværende

Familien har to barn på 5 og 10 år og bor i Sverige.

Mor arbeider ikke.

Far er ufør og har "förtidspension" fra Sverige (40/40). Han har også arbeidet i Norge i en kort periode og har en liten norsk pro ratapensjon som ufør (2/40).

Sverige er primært land for familieytelser som pensjonsland og bostedsland, jf. artikkel 77 nr. 2 bokstav b i) i forordning 1408/71.

Norge skal ikke beregne noen differanse fordi pensjonsretten i Norge følger av bestemmelsene om sammenlegging av medlemstid (jf. prejudisiell dom av 27. februar 1997 i sak C - 59/95, referert under punkt 33.1.9).

Eksempel nr. 5 mor enke og yrkesaktiv, avdøde opptjening i ett land

Mor er enke og har to barn på 5 og 10 år. De bor i Sverige.

Mor arbeider i Norge.

Avdøde hadde all sin pensjonsopptjening i Sverige. Barna har rett til "barnpension" (etter avdødes opptjening) og andre familieytelser (etter bosetting) fra Sverige.

Norge er som arbeidsland primært land for familieytelser og yter barnetrygd. Norge kan ikke utbetale noen barnepensjon fordi avdøde ikke hadde noen pensjonsopptjening i Norge.

Del I - Basert på mors arbeid:

Norge betaler barnetrygd fullt ut (utvidet stønad).

Sverige betaler differansen mellom svensk "barnbidrag" + eventuelt "bostadsbidrag" og norsk utvidet barnetrygd.

Del II - Basert på avdødes pensjonsopptjening:

Sverige betaler "barnpension" etter svensk lovgivning.

33.4.5 - Bruk av valutakurser

Ved beregningen av differansebeløp skal ytelsene fra det primære landet omregnes til norske kroner etter de offisielle valutakurser som fastsettes hvert kvartal av Det Europeiske Fellesskapets Administrative kommisjon etter bestemmelsen i artikkel 107 i forordning 574/72. Valutaoversiktene blir utgitt i Vedlegg nr. 1 til dette rundskrivet. Vedlegget inneholder også eksempler på hvordan beregningene skal gjøres.

Valutaoversikter vil bli utgitt i

•        desember til bruk med virkning fra 1. januar påfølgende år.

•        mars til bruk med virkning fra 1. april.

•        juni til bruk med virkning fra 1. juli, og

•        september til bruk med virkning fra 1. oktober.

Dette blir i praksis slik at i et tilfelle hvor Norge skal utbetale et differansebeløp med virkningstidspunkt 1. mai, benyttes valutakursen som hadde virkning fra 1. april s.å. Differansebeløpet skal ikke omregnes på grunn av valutaendring fra 1. juli, men løpe uendret inntil den årlige revisjonen av differansebeløp, dersom ikke satsendringer eller materielle endringer gjør det aktuelt å omregne tidligere. Se punkt 33.4.6.

33.4.6 - Omregning av differansebeløp

[Endret 1/03]

Differansebeløp utbetalt som månedlig løpende ytelse, skal omregnes minst en gang i året som følge av valutaendringer og eventuelle nye barnetrygdsatser, jf. Beslutning nr. 150, omtalt under punkt 33.1.8. Omregningen gjøres i forbindelse med januarutbetalingen hvert år. Dette tidspunktet er valgt fordi vi da som hovedregel kan slå sammen omregningen både i forhold til valuta og nye barnetrygdsatser.

Dersom vi mottar opplysninger fra det primære landet om endringer i deres utbetalingsbeløp, f.eks. på grunn av satsendringer, bør NAV Forvaltning straks omregne differansebeløpet fra Norge, selv om dette er på et annet tidspunkt enn i januar. Dette for å unngå unødvendige feilutbetalinger og eventuelle tilbakekrevinger i forbindelse med den årlige justeringen.

Differansebeløpet må også omregnes ved eventuelle materielle endringer, som f.eks. at et barn fyller 1 år, 3 år eller 18 år, forsørgeren får/slutter å ha rett til utvidet stønad, eller andre forhold som endrer rettighetene i forhold til barnetrygdlovens bestemmelser.

Det skal alltid gis informasjon om endringer i utbetalingsbeløpene fra Norge til andre berørte land. Se punkt 33.8 om utveksling av informasjon mellom landene.

33.4.7 - Registrering av EØS - barnetrygdssaker i Infotrygds barnetrygdrutine

Vi viser til Infotrygd brukerhåndbok for barnetrygd, punktene 1.1, 2.5, 5.2 (se spesielt 5.2.1) og 5.10.

Ved registrering av alle EØS - saker må saken registreres med kode OR MB (ordinær stønad, manuell behandling) eller UT MB (utvidet stønad, manuell behandling) på SB SA. Dette gjelder både saker der Norge er primærland og saker der Norge er sekundærland (differanseland).

Som brukerhåndboken beskriver, må det deretter registreres en “J” i feltet EØS - sak på vedtaksbildet (BA VT) i barnetrygdrutinen. Et EØS - registreringsbilde vil da komme fram på skjermen, og aktuelle opplysninger skal registreres.

I EØS - tilfeller må altså NAV Forvaltning bruke statuskode 0, dvs. manuell beregning. Dette gjelder både når Norge er primært land og når vi er differanseland. Alle beløp må legges inn manuelt på konteringsbildet i barnetrygdrutinen (BA KT).

Det er viktig at også de sakene der Norge er primært land blir registrert som EØS - saker.

Det er meget viktig at prosedyren med registrering på EØS - bildet blir fulgt, ettersom dette er grunnlaget for statistikken på området. Vi viser for øvrig til Infotrygds brukerhåndbok kapittel 06 (barnetrygd) punkt 5.2.1.

Det er i nr. 8 i Beslutning nr. 150 bestemt at land som utbetaler differanseytelser skal underrette stønadsmottakeren om differanseberegningen (selv om det blir 0) og angi størrelsen på de ytelser som skal tilstås både fra differanselandet og fra primært land.

Er det flere differanseland, blir det det siste landet som beregner differanse som utferdiger denne meldingen til stønadsmottakeren.

Innen Norden skal de øvrige nordiske berørte land underrettes om differanseberegningene, enten ved kopi av meldingen til stønadsmottakeren eller ved nordisk blankett “Nordisk vedlegg til E 401/E 411”.

De forskjellige land har ulike aldersgrenser for satser og for når retten til familieytelser (barnetrygd mv.) opphører. Det primære landet må alltid underrette differanselandet når en familieytelse endres eller opphører fordi barnet har passert en aldersgrense, ettersom dette vil påvirke en eventuell differanseberegning og også kan utløse en “hvilende rett” i differanselandet.

33.5 - Skilte, separerte og ugifte foreldre

[Endret 1/03]

Forordningene inneholder ingen særlige regler for denne gruppen. Det betyr at forordningens bestemmelser gjelder denne gruppen stønadsmottakere i den utstrekning de er omfattet av forordningens personkrets, jf. Hovednr. 40, kapittel 0, punkt 0.3. Barnetrygdlovens bestemmelser må anvendes på vanlig måte, dvs. at en ugift, skilt eller separert mor eller far har bare rett til barnetrygd dersom hun eller han har barnet boende fast hos seg.

Vi gjør oppmerksom på at andre land har annen lovgivning når det gjelder enslige forsørgere. Det kan f.eks. være slik at en skilt far som betaler bidrag for et barn bosatt hos sin mor i et annet EØS - land kan ha rett til barnetrygd for dette barnet fra sitt arbeidsland. Dette fører til at Norge mottar krav om barnetrygd for barn av ikke samboende foreldre og bosatt utenfor Norge, begrunnet med at en av foreldrene arbeider i Norge. Dersom denne av foreldrene ikke har barnet boende fast hos seg, følger det av barnetrygdlovens regler at vedkommende ikke har rett til norsk barnetrygd. EØS - avtalens regler endrer ikke dette.

Dersom det foreligger rett til barnetrygd fra flere land for samme barn, må det avgjøres hvilket land som skal være det primære landet (se punkt 33.4.2), og det andre landet skal da foreta differanseberegning av barnetrygd. Dette gjelder selv om “differanselandet” ikke har hjemmel i sin lovgivning til å yte barnetrygd til den av foreldrene som mottar barnetrygd fra det primære landet. Jf. bestemmelsene i artikkel 10 i forordning 574/72 som forhindrer at det utbetales full barnetrygd fra flere land for samme barn.

Eksempler

A.

En skilt far bor og arbeider i Storbritannia og betaler underholdsbidrag til sine to barn som bor hos sin mor i Norge. Mor arbeider ikke. Storbritannia yter barnetrygd til far for de to barna, fordi han har bidragsplikt for dem. Norge utbetaler da bare differansebarnetrygd til mor i Norge, med hjemmel i artikkel 10 i forordning 574/72. Dersom mor hevder at barnetrygden som utbetales fra Storbritannia ikke kommer barnet til gode, kan hun kreve at denne barnetrygden blir utbetalt direkte til henne etter bestemmelsene i artikkel 75 nr. 2 i forordning 1408/72, se punkt 33.7.

B.

En skilt far bor og arbeider i Norge og betaler underholdsbidrag til sine to barn som bor hos sin mor i Sverige. Foreldrene har delt foreldremyndighet, men far har på grunn av den lange avstanden bare samvær med sine barn av og til i ferier o.lign. Mor arbeider ikke.

Svenske trygdemyndigheter krever at Norge skal utbetale barnetrygd som primært land. Dette kan vi ikke gjøre, ettersom norsk lov om barnetrygd ikke gir hjemmel for å tilstå barnetrygd til far når han ikke har barna boende fast hos seg.

I et slikt tilfelle må barnetrygd ytes fullt ut etter svensk nasjonal lovgivning, ettersom mor og barn er bosatt i Sverige.

33.6 - Endring av utbetalingsland (referanse - perioder)

Når barnetrygdutbetalingen skal overtas av et annet land på grunn av endring i arbeidsforhold, er det gjort avtale med de fleste landene om “referanseperiode” på en måned. Dette betyr at det “gamle” utbetalingslandet” skal fortsette utbetalingen ut vedkommende kalendermåned. Dette er i samsvar med barnetrygdlovens alminnelige utbetalingsregler. Som en følge av avtalene om referanseperioder ser vi i praksis bort fra arbeidsperioder kortere enn en måned.

Med Danmark er det gjort avtale om “referanseperiode” på tre måneder. Dette henger sammen med at Danmark utbetaler barnetrygd kvartalsvis. I praksis vil dette medføre fravik fra barnetrygdlovens alminnelige utbetalingsregler. Det medfører også at det kan ses bort fra arbeidsperioder på inntil tre måneder, avhengig av når i utbetalingsperioden vedkommende blir underlagt norsk lovgivning. jf. punkt 33.2 siste strekpunkt og punkt 33.3 nest siste avsnitt foran.

Det er ikke gjort avtale om “referanseperiode” med Hellas, Liechtenstein og Italia.

Avtalene om “referanseperioder” er tatt inn i Vedlegg 8 til forordning 574/72. Vedlegget er oppdatert med avtaler med EØS - land i en “tilleggspakke”.

Hensikten med referanseperiodene er å unngå overlapping eller “hull” i utbetalingen av barnetrygd når utbetalingen overføres fra et land til et annet.

33.7 - Til hvem skal barnetrygden utbetales?

[Endret 1/03]

EØS - avtalen endrer ikke bestemmelsene i barnetrygdloven § 12 om utbetaling. Ved automatisk tilståelse for nyfødte barn utbetales stønaden til moren. Hvis foreldrene er enige om det, kan de imidlertid be NAV Forvaltning om at stønaden blir utbetalt til faren. Ved søknad er hovedreglen at barnetrygden utbetales til den som har søkt, forutsatt at vedkommende også har rett til stønaden for barnet.

Dersom det godtgjøres at barnetrygden ikke kommer barnet til gode, kan institusjonen i barnets bostedsland anmode utbetalingslandet om å utbetale stønaden direkte til den som har barnet boende fast hos seg. Dette følger av artikkel 75 nr. 2 i forordning 1408/71.

33.8 - Utveksling av informasjon mellom landene

[Endret 7/05.]

Utveksling av informasjon mellom landene skal foregå ved bruk av standardiserte blanketter. Norge og de øvrige EØS-landene er gjensidig forpliktet til å bruke blankettene i informasjonsutvekslingen. I hovedsak er det tre blanketter som er aktuelle:

	E 101 —	ATTEST OM DEN LOVGIVNINGEN SOM SKAL ANVENDES
	E 401 —	ATTEST OM FAMILIEFORHOLD TIL BRUK FOR TILSTÅELSE AV FAMILIEYTELSER
	E 411 —	ANMODNING OM OPPLYSNINGER I FORBINDELSE MED RETT TIL FAMILIEYTELSER I FAMILIEMEDLEMMENES BOSTEDSLAND

I tillegg er det utarbeidet en intern nordisk blankett som skal være vedlegg til E 401 og E 4011:

NORDISK VEDLEGG TIL E 401 / E 411 — INFORMASJON OM YTELSER FOR BARN OG YTELSER TIL BARN

Til hjelp for riktig bruk av blankettene, er det utarbeidet en egen veiledning for hver enkelt blankett i tillegg til den veiledningen som er gitt direkte i blankettene.

Veiledning for bruk av E 101 er gitt i ” Vedlegg Hovednr 40 — Veiledning til E-100 serien og Europeisk helsetrygdkort ”.

Veiledning for bruk av E 401 og E 411 er gitt i ” Vedlegg Hovednr 40 — Veiledning til E-400 serien ”.

E 401 skal fornyes årlig. E 411 skal sendes årlig.

33.8.1 - Blankett E 411 (innhold fjernet)

[Endret 7/05]

33.8.2 - Opphør av barnetrygd fra Norge ved barnets fylte 18 år

[Endret 1/03]

Ved opphør av barnetrygd fra Norge kan det foreligge en “hvilende” rett til barnetrygd fra et annet EØS - land. Det må derfor sendes melding gjennom NAV Internasjonalt til det/de andre aktuelle land når barnetrygden opphører i Norge. Barnetrygd fra et annet EØS - land kan da komme til utbetaling fordi noen andre land har høyere aldersgrense for barnetrygd enn Norge har.

Når Norge er bostedsland og differanseland, antar vi at del B i blankett E 411 kan anvendes som melding om opphør, eventuelt sammen med et brev. Når Norge er primært land, må meldingen om opphør fra og med kalendermåneden før barnet fyller 18 år, gis i eget brev til det/de andre berørte land. I Norden kan blanketten “Nordisk vedlegg til E 401/E 411” anvendes.

33.9 - Hvem skal behandle saken

33.9.1 - NAV Internasjonalt

NAV Internasjonalt skal behandle (avgjøre og utbetale) krav om barnetrygd i EØS - saker som gjelder barn som ikke er bosatt i Norge når forsørgeren er medlem i folketrygden uten å oppholde seg her. Dette gjelder f.eks. sjømenn på norske skip og pensjonister bosatt i et annet EØS - land. Se Hovednr. 40, Kapittel 21 om saksbehandling og fordeling av oppgaver mellom NAV Internasjonalt og NAV Forvaltning.

33.9.2 - NAV Forvaltning

[Endret 1/03]

NAV Forvaltning som søkerens bosted hører under, eventuelt oppholdssted eller arbeidssted, skal behandle (avgjøre og utbetale) alle krav om barnetrygd vedrørende barn som er bosatt i Norge.

NAV Forvaltning som søkerens bosted hører under, eventuelt oppholdssted eller arbeidssted, skal også behandle krav fra forsørger som er medlem i folketrygden som følge av arbeid i Norge, selv om barnet er bosatt i et annet EØS - land. Dette gjelder også når forsørgeren dagpendler eller ukependler til arbeid i Norge.

Det vil i disse sakene være aktuelt å kommunisere med andre EØS - land. Slik kommunikasjon skal som hovedregel foregå gjennom NAV Internasjonalt. Når det gjelder nordiske land, kan NAV Forvaltning kommunisere direkte med vedkommende nordiske trygdekontor dersom de finner dette mest praktisk og NAV Forvaltning har kjennskap til hvilket lokalkontor de skal henvende seg til. NAV Forvaltning må da gjøre det klart for det utenlandske lokalkontoret at svar skal sendes direkte til NAV Forvaltning (ikke gjennom NAV Internasjonalt). Også når det gjelder land utenfor Norden kan NAV Forvaltning i enkeltsaker kommunisere direkte med lokale trygdekontor i andre land når dette fremstår som naturlig og praktisk.

Det lokale trygdekontoret skal behandle (avgjøre og utbetale) krav om barnetrygd vedrørende barn av utsendt arbeidstakere, jf. 33.2.3.

Barnetrygdsaker som omfattes av §§ 4 eller 5 i barnetrygdloven ( opphold i utlandet) , behandles av lokalt trygdekontor.

33.10 - Forespørsler fra andre land

Forespørsler fra andre land skal som hovedregel besvares gjennom NAV Internasjonalt. Unntak kan være forespørsler i enkeltsaker når NAV Forvaltning finner det praktisk og naturlig å besvare forespørselen direkte.

NAV Internasjonalt skal besvare alle forespørsler om trygdetid i Norge i forbindelse med krav om barnetrygd i andre land. Jf. forordning 1408/71 artikkel 72 om sammenlegging av trygdetid/medlemstid.

NAV Forvaltning må i nødvendig utstrekning bistå NAV Internasjonalt med nærmere opplysninger i forbindelse med forespørsler fra utlandet.