Hellas Overenskomst mellom Kongeriket Norge og Republikken Hellas om sosial trygd.

1.

Denne overenskomst skal gjelde for Kongeriket Norge og for Republikken Hellas. Den skal også gjelde både for den norske og den greske kontinentalsokkelen.

2.

For denne overenskomsts vedkommende betyr, dersom ikke annet fremgår av sammenhengen:

a.

“territorium” i forhold til Norge, Kongeriket Norges territorium og i forhold til Republikken Hellas, dets nasjonale territorium;

b.

“lovgivning”, lover, forskrifter og bestemmelser som er nevnt i artikkel 2;

c.

“kompetent myndighet” i forhold til Norge, Sosialdepartementet, og når det gjelder arbeidsløysetrygd, Kommunal- og arbeidsdepartementet, og i forhold til Hellas, Ministeren for sosiale saker og når det gjelder arbeidsløysetrygd og barnetrygd; Arbeidsministeren;

d.

“kompetent institusjon” den myndighet som er kompetent etter den lovgivning som kommer til anvendelse;

e.

“kontaktorgan” betyr et organ for kontakt og informasjon mellom de to kontraherende lands trygdeorganer med sikte på å forenkle gjennomføringen av denne overenskomst og å informere de berørte personer med hensyn til deres rettigheter og plikter i henhold til overenskomsten, slik som angitt i artikkel 20 i denne overenskomsten;

f.

“trygdetid” ethvert tidsrom som er definert eller anerkjent som trygdetid etter den lovgivning som gjaldt da tidsrommet ble tilbakelagt;

g.

begrepet “pensjon” omfatter enhver økning eller ethvert tillegg som utbetales sammen med en pensjon;

h.

“trygdet” i forhold til Norge, person som er trygdet i henhold til lovgivningen som er nevnt i artikkel 2 nr. l a., og i forhold til Hellas, person som er trygdet i henhold til lovgivningen som er nevnt i artikkel 2 nr. l b.;

i.

“familiemedlem” og “etterlatte” person som er definert eller ansett som sådan ifølge den lovgivningen som hjemler ytelsene.

3.

Andre ord og uttrykk som blir brukt i denne overenskomst har den betydning som følger av den lovgivning som kommer til anvendelse.

1.

Bestemmelsene i denne overenskomst skal gjelde:

a.

i forhold til Norge for følgende lovgivning:

a.

-

lov av 17. juni 1966 om folketrygd, unntatt kapittel 12,

-

lov av 19. juni 1969 om særtillegg til ytelser fra folketrygden,

-

lov av 19. desember 1969 om kompensasjonstillegg til ytelser fra folketrygden,

-

lov av 24. oktober 1946 om barnetrygd.

b.

i forhold til Hellas, for:

-

den alminnelige lovgivning om sosial velferd for ansatte og likestilte personer med hensyn til alderdom, dødsfall, uførhet, sykdom, svangerskap, yrkesskade og yrkessykdom,

-

lovgivning om de spesielle ordninger for sosial velferd for visse grupper av ansatte og likestilte personer og for uavhengige ervervstakere eller selvstendig næringsdrivende og bønder, med unntak for de spesielle trygdeordninger som gjelder sjømenn,

-

lovgivningen om arbeidsløysetrygd for arbeidstakere,

-

lovgivningen om barnetrygd for arbeidstakere og om barnestønad gitt på demografisk grunnlag.

2.

Denne overenskomst skal få anvendelse på all lovgivning som kodifiserer, endrer eller utfyller den lovgivningen som er nevnt i nr. l i denne artikkel.

3.

Denne overenskomst skal få anvendelse på lovgivning som innfører et nytt system eller en ny gren av sosial trygghet, bare dersom de kontraherende parter blir enige om dette.

4.

Denne overenskomst skal også få anvendelse på 1ovgivning som utvider de bestående trygdeordninger til å omfatte nye persongrupper, såfremt ikke vedkommende kontraherende part innen seks måneder etter at vedkommende lov eller forskrifter er kunngjort, gir den annen part underretning om at overenskomsten ikke skal få anvendelse.

a.

Arbeidstaker som er bosatt i et av de to land og som er ansatt i bedrift med hovedsete i samme land, men utsendes av denne bedrift til det annet land, omfattes fortsatt av lovgivningen i det førstnevnte land som om han var sysselsatt der i de første 12 måneder av oppholdet i det annet land. Varer arbeidet i det annet land lenger, kan han fortsatt omfattes av nevnte lovgivning dersom den kompetente myndighet i det annet land eller den denne bemyndiger samtykker i det.

Bestemmelsene foran skal gjelde alle arbeidstakere uansett nasjonalitet. De skal også få anvendelse på ektefelle og barn som følger arbeidstakeren til det annet land med mindre de selv er i arbeid.

b.

I jernbanedrift og veitransport skal reisende personell som arbeider i begge land omfattes av lovgivningen i det land hvor bedriften har sitt hovedsete.

Er vedkommende bosatt i det annet land, omfattes han imidlertid av lovgivningen i dette land.

c.

Flygende personell i luftfartselskap med virksomhet i begge de kontraherende land, omfattes av lovgivningen i det land hvor selskapet har sitt hovedsete, med mindre vedkommende er statsborger i det annet land og bosatt der. Annet personell i slikt selskap omfattes av lovgivningen i det land hvor selskapet har sitt hovedsete, dersom vedkommende er utsendt til midlertidig arbeid i det annet land.

1.

For besetning på skip som fører en kontraherende parts flagg, gjelder denne parts lovgivning. Har et slikt skip under opphold i det annet land ansatt arbeidstakere fra dette land til lasting, lossing, reparasjonsarbeid eller vakttjeneste ombord, skal slike arbeidstakere være omfattet av lovgivningen i det land hvor havnen befinner seg.

2.

Personer som er i virksomhet på innretninger for utforskning eller utnytting av undersjøiske naturressurser på den norske eller greske kontinentalsokkel, skal være underlagt henholdsvis norsk og gresk lovgivning. Det samme gjelder personer som er sysselsatt i slik virksomhet på norske eller greske innretninger på utenlandsk kontinentalsokkel dersom det er adgang til dette i medhold av særskilt avtale med kyststaten eller folkeretten for øvrig. Artikkel 4 bokstav a skal likevel gjelde tilsvarende.

1.

Denne overenskomst skal ikke gjelde for noen av partenes utsendte utenrikstjenestemenn.

2.

Med unntak for bestemmelsen i denne artikkels punkt (1) skal artikkel 3 gjelde for personer som er ansatt ved diplomatiske eller konsulære stasjoner samt arbeidstakere i personlig tjeneste hos personale ansatt ved slike stasjoner.

3.

Personer som nevnt i nr. 2 i denne artikkel, og som er statsborgere i det land som er representert med vedkommende ambassade eller konsulat, kan imidlertid velge å være underlagt lovgivningen til denne part. Slik valgrett kan bare utøves en gang. Den må utøves i løpet av seks måneder etter at denne overenskomst har trådt i kraft eller fra den dag arbeidsforholdet tok til. Valget får virkning fra denne overenskomsts ikrafttreden for arbeidstakere som har tiltrådt sitt arbeid på dette tidspunkt og i andre tilfelle fra tiltredelsesdagen.

4.

Diplomatisk eller konsulær stasjon som beskjeftiger personer som er trygdet i henhold til lovgivningen i mottakerstaten, skal iaktta de forpliktelser som trygdelovgivningen i mottakerstaten pålegger arbeidsgivere.

5.

Bestemmelsene i denne artikkel får ikke anvendelse for honorære tjenestemenn ved en konsulær stasjon eller for personer som er i tjeneste hos dem.

1.

Statsborgere i ett av de kontraherende land som er bosatt eller arbeider i det annet land har samme rett til stønad ved sykdom, svangerskap og nedkomst som ytes til statsborgere i det sistnevnte land. Det samme skal gjelde for rett til ytelser under opphold utenfor det land hvor vedkommende person er trygdet.

2.

Dersom en person har fullført trygdetid under norsk lovgivning, skal denne tiden legges sammen med greske trygdeperioder, så langt de ikke faller sammen, for oppnåelse av rett til ytelser etter gresk lovgivning.

1.

Statsborgere i ett av landene har i det andre land rett til barnetrygd for barn som er bosatt i sistnevnte land etter samme regler som for statsborgere i dette land.

2.

I den utstrekning rett til barnetrygd etter gresk lovgivning forutsetter at en viss sysselsettings- eller trygdetid er fullført, skal også slik tid som er fullført i Norge, tas i betraktning.

1.

Statsborgere i ett av landene som oppholder seg eller er bosatt i det andre landet, har rett til arbeidsløysestønad etter samme regler som for statsborgere i det sistnevnte land.

2.

I den utstrekning rett til stønad ved arbeidsløyse etter gresk lovgivning forutsetter at en viss sysselsettings- eller trygdetid er fullført, skal også slik tid som er fullført i Norge, tas i betraktning.

1.

Statsborger i ett av landene har ved opphold i det annet land rett til stønad ved dødsfall etter samme regler som statsborgere i sistnevnte land. Slik stønad ytes selv om vedkommende person dør i et annet land enn hvor han var trygdet.

2.

Dersom det foreligger rett til slik stønad etter denne overenskomst eller på annen måte i begge land på grunnlag av samme dødsfall

a.

skal stønaden ved dødsfall kun utgå fra det land der dødsfallet inntrådte, eller

b.

dersom døden ikke inntraff på noen av partenes territorium skal stønaden kun utgå fra det land hvor avdøde sist var trygdet med rett til slik stønad før dødsfallet.

3.

I den utstrekning rett til stønad ved dødsfall etter gresk lovgivning forutsetter fullførelse av en viss trygdetid, skal også slik tid som er fullført i Norge, tas i betraktning.

1.

Dekning for en ny yrkesskade skal gis på grunnlag av den nedsatte arbeidskapasitet og det tap av fysiske og mentale evner som er forårsaket av den nye arbeidsulykken, i samsvar med lovgivningen i det land den nye ulykken inntraff.

2.

Dersom det etter lovgivningen til en av de kontraherende parter skal tas hensyn til tidligere yrkesskade eller yrkessykdom ved fastsettelsen av uførhetsgrad, skal det kompetente trygdeorgan på samme måte ta hensyn til tidligere yrkesskade eller yrkessykdom som følge av arbeid på den annen kontraherende parts territorium.

3.

a.

Dersom det ifølge lovgivningen til en av de kontraherende parter er nødvendig å ha vært sysselsatt i et arbeid for en bestemt tid for å kunne avgjøre om en sykdom er en yrkessykdom, skal sysselsetting i samme arbeid på den annen kontraherende parts territorium tas i betraktning for oppfyllelse av dette vilkår.

b.

Ansvarlig for betaling av kontantytelse pga. yrkessykdom er det kompetente organ på den kontraherende parts territorium hvor vedkommende person har fullført det største antall arbeidsdager innen en periode på 24 måneder før sykdomstilfellet inntrådte, i et arbeid som kan forårsake eller forverre yrkessykdommen.

4.

Har yrkessykdommen betinget ytelser fra trygdeordningen i det ene land, skal denne ordning også dekke forverrelse som inntreffer i det annet land, for så vidt ikke forverrelsen kan føres tilbake til arbeid i sistnevnte land i virksomhet som fører med seg risiko for slik sykdom.

1.

Med mindre annet er bestemt nedenfor i denne artikkelen skal greske statsborgere på samme vilkår som norske ha krav på pensjon og tilleggsytelser etter den norske lov om folketrygd ved alderdom, uførhet og tap av forsørger.

2.

Greske statsborgere skal ha samme rett som norske til å få medregnet som trygdetid tidsrom før folketrygdlovens ikrafttreden i 1967.

3.

For greske statsborgere skal tilleggspensjon beregnes i samsvar med forskriftene om overkompensasjon for andre trygdede enn norske statsborgere og utenlandske flyktninger.

4.

Pensjon som er tilstått etter bestemmelsene foran kan ikke tilbakeholdes, reduseres, endres eller inndras fordi den berettigede er bosatt i Hellas.

5.

Ytelser som er tilstått i henhold til bestemmelsene ovenfor skal utbetales til greske statsborgere bosatt i en tredje stat på samme vilkår som til norske statsborgere.

6.

Greske statsborgere skal likesom norske kun være berettiget til kompensasjonstillegg så lenge de er bosatt i Norge.

7.

Grunnstønad og hjelpestønad kan tilstås utenfor Norge på samme vilkår og i samme utstrekning som til norske statsborgere.

8.

Alderspensjon tilstås selv om vedkommende er bosatt i Hellas ved pensjonsalderens inntreden.

9.

Retten til etterlattepensjon påvirkes ikke av at den etterlatte er bosatt i Hellas ved den trygdedes død.

1.

Hvor trygdetid har vært tilbakelagt i overensstemmelse med begge de kontraherende parters lovgivning, skal disse periodene legges sammen for oppnåelsen av rett til ytelser etter gresk lovgivning så langt de ikke faller sammen.

2.

Dersom en person eller hans etterlatte som har fullført trygdetid i henhold til lovgivningen hos begge kontraherende parter, søker om pensjon, skal den kompetente greske trygdeinstitusjon fastsette pensjonen som følger:

a.

Trygdeinstitusjonen avgjør i henhold til den relevante lovgivning, hvorvidt vedkommende person er berettiget til stønaden når trygdetiden legges sammen.

b.

Dersom søkeren finnes berettiget til ytelser, beregner den kompetente greske trygdeinstitusjon teoretiske beløp som ville ha blitt tilstått, dersom alle trygdetidsperiodene som var fullført i henhold til de kontraherende parters lovgivning hadde vært fullført i Hellas. Ytelsens størrelse fastsettes som et teoretisk beløp.

c.

På grunnlag av det teoretiske beløp, beregnet etter bokstav b foran, beregner så trygdeinstitusjonen den partielle ytelse som det skal tilstå i henhold til forholdet mellom lengden av de trygdetidsperioder som tas i betraktning etter dets lovgivning og den totale varighet av trygdetidsperioder som tas i betraktning i henhold til begge de kontraherende parters lovgivning.

3.

Dersom den totale lengden av trygdetid som er tilbakelagt under gresk lovgivning ved beregningen av ytelser ikke overstiger tolv måneder og, forutsatt at det ikke eksisterer noen rett til gresk pensjon uten at denne artikkels første ledd kommer til anvendelse, skal det ikke utbetales noen pensjon etter denne lovgivning.

4.

Sysselsettingsperioder i gruver i Norge tas i betraktning ved anvendelse av greske bestemmelser om tungt og helsefarlig arbeid.

5.

Ved beregningen av størrelsen på pensjon, skal det bare tas hensyn til inntekter i trygdeperioder under gresk lovgivning.

1.

Dersom det etter gresk lovgivning foreligger rett til pensjon selv uten hensyn til artikkel 17 nr. 1, skal den kompetente greske trygdeinstitusjon alene yte pensjon i henhold til trygdetid som skal tas i betraktning ifølge lovgivningen som anvendes av vedkommende trygdeinstitusjon, så langt det ikke foreligger noen tilsvarende rett til norsk tilleggspensjon.

2.

En pensjon som er tilstått etter bestemmelsen i nr. l i denne artikkel skal beregnes på ny når det oppstår rett til en tilsvarende ytelse etter norsk lovgivning. Omregningen skjer fra den dag den norske ytelsen forfaller til betaling. Tidligere rettskraftige avgjørelser skal ikke være til hinder for slik omregning.

3.

Dersom det etter gresk lovgivning består en rett til en ytelse selv uten hensyn til artikkel 17 nr. 1, og denne ytelsen er større enn summen av den greske ytelsen beregnet etter regelen i artikkel 17 nr. 2 bokstav c, og norsk tilleggspensjon, skal den greske trygdeinstitusjon betale sin egen ytelse som en delytelse, beregnet slik som foran bestemt, tillagt forskjellen mellom denne summen og den ytelse som skulle vært betalt dersom hensyn utelukkende skulle vært tatt til lovgivningen som anvendes av vedkommende trygdeinstitusjon.

1.

Pensjoner som er tilstått etter bestemmelsene i artikkel 17 og 18 foran kan ikke tilbakeholdes, reduseres, endres eller inndras fordi den berettigede er bosatt i Norge.

2.

Alderspensjon skal tilstås selv om vedkommende er bosatt i Norge ved nådd pensjonsalder.

3.

Retten til etterlattepensjon påvirkes ikke av at den etterlatte er bosatt i Norge ved den trygdedes død.

1.

Ved anvendelsen av denne overenskomst skal myndigheter og organer i de kontraherende land yte hverandre bistand i samme utstrekning som ved anvendelse av landets egen lovgivning. Slik bistand skal ytes uten vederlag.

2.

Myndigheter og organer i de to land kan korrespondere direkte med hverandre og med de personer saken gjelder. De kan også om nødvendig henvende seg til myndighetene i det annet land gjennom dette lands diplomatiske eller konsulære representanter.

3.

Diplomatiske og konsulære myndigheter kan henvende seg direkte til myndigheter og organer i det annet land for å innhente alle nødvendige opplysninger i samband med ivaretakelse av interessene til egne statsborgere som de kan representere uten spesiell fullmakt.

4.

Henvendelse som i forbindelse med anvendelsen av denne overenskomst rettes til vedkommende myndighet eller organ i ett av landene, skal behandles selv om den er avfattet i det annet lands offisielle språk.

5.

Korrespondanse mellom myndigheter og personer skal føres på engelsk eller fransk.

1.

Utbetaling i henhold til denne overenskomst skjer med befriende virkning i landets egen valuta.

2.

Innføres det valutarestriksjoner i ett av landene, skal begge de kontraherende parter uten opphold avtale de tiltak som er nødvendige for å sikre overføring mellom landene av de beløp som skal utredes i henhold til denne overenskomst.

3.

Utbetalingsmåten for pensjoner til berettigede i det annet land fastsettes gjennom avtale slik som bestemt i Artikkel 20.

1.

De kompetente myndigheter i de to kontraherende land skal gjennom forhandlinger søke å løse oppståtte tvister om fortolkningen og anvendelsen av denne overenskomst.

2.

Oppnås ikke enighet gjennom forhandlinger innen et tidsrom på tre måneder, skal tvisten henvises til voldgiftsavgjørelse ved en voldgiftsrett hvis sammensetning og forretningsorden fastsettes i Administrasjonsavtalen som nevnt i artikkel 20.

1.

Bestemmelsene i denne overenskomst skal også gjelde for stønadstilfelle som er inntruffet før overenskomsten trådte i kraft. Overenskomsten medfører dog ikke rett til stønad for tidsrom før dens ikrafttreden.

2.

Ved anvendelsen av denne overenskomst skal det tas omsyn til oppholdstid, trygdetid og premiebetalingstid før overenskomsten trådte i kraft.

3.

Etter søknad fra vedkommende person, mottatt innen to år etter ikrafttredelsesdatoen for denne overenskomst, skal ytelser som er tilstått før overenskomstens ikrafttreden omregnes i overensstemmelse med overenskomstens bestemmelser. Dersom søknaden fremsettes etter dette tidspunkt, ytes stønaden fra og med tidspunktet for fremsetting av søknaden, under forutsetning av at ikke gunstigere bestemmelser gjelder i henhold til den kontraherende parts lovgivning som stønaden gis etter og at retten til stønaden ikke er foreldet eller opphørt.

1.

Denne overenskomst skal gjelde i en periode på tolv måneder fra datoen for dens ikrafttreden. Deretter skal den fortsatt gjelde fra år til år med mindre den skriftlig blir sagt opp av en av de kontraherende parters regjering. Oppsigelse må skje minst tre måneder forut for utløpet av ettårsperioden. I tilfelle oppsigelse skal overenskomsten opphøre å gjelde ved utgangen av denne ettårsperioden.

2.

Blir overenskomsten sagt opp, skal dens bestemmelser fortsatt gjelde for ervervede rettigheter uten hinder av bestemmelser i de to lands lovgivning om innskrenkning i retten til ytelser på grunn av statsborgerskap eller opphold i annet land.

3.

For rettigheter som er opparbeidet på grunnlag av trygdetid og oppholdstid før overenskomsten opphører å gjelde, skal bestemmelsene i overenskomsten og tilhørende avtaler fortsatt anvendes i henhold til nærmere regler som fastsettes i særskilt avtale.