Rundskriv

Hovednr. 42 - Trygdeavtale mellom Norge og Nederland

Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Internasjonalt kontor 11.10.2004

Kapittel 0 - Om trygdeavtalens innhold og oppbygging

0.1 Generelt om konvensjonen

Konvensjonen om trygd mellom Norge og Nederland er inngått som en følge av EØS-avtalen. Konvensjonen ble undertegnet 4. juni 1996 og trådte i kraft 1. april 1997. Fra samme dato oppheves den tidligere konvensjonen mellom de to land om sosial trygghet av 13. april 1989 og administrasjonsavtalen av samme dato.

Det er ikke inngått noen ny administrasjonsavtale.

Både Norge og Nederland er EØS-land. Trygdeforholdet for statsborgere i disse landene reguleres derfor av EØS-avtalens trygdebestemmelser, når de arbeider eller oppholder seg i et av disse landene, se forordning 1408/71 og 574/72 og EØS-rundskrivene under hovednummer 40.

Bakgrunnen for å inngå konvensjonen var ønsket om å sikre rettigheter for personer som er eller har vært omfattet av lovgivningen i et av landene eller begge land, men som ikke omfattes av EØS-avtalens regelverk om trygdekoordinering.

Konvensjonens bestemmelser gir i stor utstrekning forordning 1408/71 tilsvarende anvendelse for ikke‑yrkesaktive norske og nederlandske statsborgere og for tredjelandsborgere, dvs. statsborgere fra land utenfor EØS-området, omfattet av norsk eller nederlandsk trygdelovgivning samt deres familiemedlemmer. Personkretsen er nærmere omtalt i kapittel 2 i dette rundskrivet.

Det er også inngått avtale om refusjon av utgifter på trygdeområdet mellom Norge og Nederland. Avtalen er tatt inn under hovednummer 42 trygdeavtaler og omtalt i kapittel 5 i dette rundskrivet.

Dette rundskrivet viser i stor grad til EØS-reglene om trygdekoordinering, dvs. rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 og rådsforordning (EØF) nr. 574/72, som er omtalt i EØS-rundskrivene under hovednummer 40.

De særlige reglene som gjelder etter trygdekonvensjonen med Nederland er beskrevet under kapitlene om de enkelte stønadsartene. Kapitlene er ordnet på samme måte som i folketrygdloven.

0.2 Konvensjonens oppbygging og innhold

Konvensjonen er delt inn i fem deler.

Del I Alminnelige bestemmelser

Artikkel 1 inneholder definisjoner av uttrykk brukt i konvensjonen.

Av bestemmelsene i artikkel 2 framgår det at konvensjonen omfatter de samme typer av ytelser/stønader som forordning 1408/71.

Konvensjonens personkrets omfatter både personer som omfattes av forordningen og personer som ikke omfattes av forordningen, dersom de er statsborgere i et av landene eller tredjelandsborgere, og er eller har vært omfattet av lovgivningen i et eller begge land, samt deres familiemedlemmer, jf. artikkel 3. Med tredjelandsborgere menes statsborgere i land utenfor EØS-området.

Likestillingsbestemmelsen i artikkel 4 gjelder bare norske og nederlandske statsborgere, ikke tredjelandsborgere.

Artikkel 5 regulerer avkortning av ytelser.

Del II Lovvalgsregler

Andre del inneholder bestemmelser om hvilket lands lovgivning som skal anvendes.

I artikkel 6 er det bestemt at forordningens regler om lovvalg får tilsvarende anvendelse for de som omfattes av konvensjonen.

Artikkel 7 inneholder bestemmelser om lovvalg og utsending på kontinentalsokkelen.

Lovvalgsreglene vedrørende familiemedlemmer av utsendte arbeidstakere er regulert i artikkel 8.

Del III Særskilte bestemmelser om rettigheter til ytelser — ytelser ved sykdom, svangerskap og fødsel, invaliditet, alder, død, arbeidsløshet og til etterlatte

Denne delen gir bestemmelser om rett til ytelser ved sykdom, svangerskap og fødsel, invaliditet, alder, død, arbeidsløshet og til etterlatte.

Her er det vist til bestemmelser i forordning 1408/71. Forordningens regler får i stor utstrekning tilsvarende anvendelse for de som omfattes av konvensjonen.

Del IV Forskjellige bestemmelser

Denne delen gir de kompetente myndigheter i artikkel 13 rett til å bli enige om gjennomføringsbestemmelser til konvensjonen. Det er ikke inngått noen egen administrasjonsavtale til konvensjonen mellom Norge og Nederland, og det er da de relevante bestemmelsene i gjennomføringsforordning 574/72 som gjelder, jf. artikkel 9 i konvensjonen.

Artikkel 14 gir anvisning om at de relevante bestemmelser om gjensidig bistand i forordningen og gjennomføringsforordningen skal anvendes tilsvarende i saker som omfattes av konvensjonen.

Artikkel 15 omhandler konfliktløsning, dersom avtalelandene ikke er enige om fortolkningen eller anvendelsen av konvensjonen.

Del V Overgangs- og sluttbestemmelser

Denne delen gir overgangsbestemmelser, bestemmelser om opphevelse av tidligere konvensjon, oppsigelse og ikrafttredelse.

0.3 Punkter der konvensjonen fraviker forordningen

Konvensjonen fraviker forordning 1408/71 på flere områder:

• På pensjonsområdet bestemmer konvensjonen at barnetillegg skal tilstås fra hvert land i forhold til trygdetiden der (pro rata). Dette avviker fra EØS- reglene som sier at bare ett av landene skal utbetale barnetillegg på grunnlag av samlet trygdetid i begge land.

• Pro rata-beregningen av barnepensjon og barnetillegg skal også gjøres gjeldende ved utbetaling utenfor EØS-området for personer som er omfattet av konvensjonens personkrets (artikkel 3 nr. 1 og 2).

• Konvensjonen gir bare pensjonsrett for ikke-yrkesaktive dersom vedkommende er statsborger av et av avtalelandene. Det kreves videre minst tre års bosetting i Norge med medlemskap i folketrygden. Pensjon det er ervervet rett til etter konvensjonen utbetales bare så lenge vedkommende er bosatt innenfor EØS-området.

• Familiemedlemmer som bor sammen med en utsendt arbeidstaker skal være omfattet av den samme lovgivning som den utsendte og vil følgelig ikke opptjene egne rettigheter i oppholdslandet.

• Forordningens regler om barnetrygd og arbeidsløshetstrygd er ikke gjort gjeldende for ikke-yrkesaktive statsborgere og for tredjelandsborgere.

• Konvensjonen gir pensjonsrett til yrkesaktive tredjelandsborgere så lenge vedkommende oppholder seg i Norge eller Nederland.

• Likestillingsbestemmelsen (artikkel 4) gjelder bare norske og nederlandske statsborgere. En statsborger av et land utenfor EØS (tredjelandsborger) som er bosatt i Nederland og som er ansatt om bord på et norsk skip, er medlem etter de samme bestemmelser i folketrygdloven som andre utenlandske sjøfolk på norske skip, dvs. begrenset dekning eller ingen dekning, avhengig av hvilket skipsregister skipet tilhører.

Kapittel 1 - Formål, definisjoner, hvilke ytelser som omfattes og samtidig rett til ytelser

1.1 Formål

Formålet med konvensjonen er å sikre rettigheter for personer som er eller har vært omfattet av lovgivningen i et av landene eller begge land, men som ikke omfattes av personkretsen i EØS-avtalens regelverk om trygdekoordinering.

1.2 Definisjoner - artikkel 1

1.2.1 Definisjoner i konvensjonen

I artikkel 1 er det gitt definisjoner av de viktigste ord og uttrykk som brukes i konvensjonen.

• "Forordningen" er i artikkel 1 nr. 1 punkt a definert som ”Rådsforordning (EØF) nr. 1408/71”.

• "Gjennomføringsforordningen" er i artikkel 1 nr. 1 punkt b definert som ”Gjennomføringsforordning (EØF) nr. 574/72”.

• ”Kontinentalsokkelen til en kontraherende stat” er i artikkel 1 nr. 1 punkt c gitt en definisjon som tilsvarer den som er gitt i lov av 21. juni 1963 nr. 12 om vitenskapelig utforskning og undersøkelse etter og utnyttelse av andre undersjøiske naturforekomster enn petroleumsforekomster § 1 andre punktum, dvs. den samme definisjonen som gjelder i folketrygdloven § 2-2.

• Andre ord og uttrykk som er benyttet i konvensjonen skal ha den mening de har i forordningen, gjennomføringsforordningen eller i nasjonal lovgivning, jf. artikkel 1 nr. 2.

1.2.2 Definisjoner av andre ord og uttrykk

I denne konvensjonen kan følgende forståelse av ord og uttrykk legges til grunn:

• Tredjelandsborgere:	Statsborgere av land utenfor EØS-området
• Kompetent land:	Det land som skal yte en stønad eller pensjon
• Kompetent institusjon:	- Den institusjon som en person er tilsluttet når det settes fram krav om en ytelse, eller
	- den institusjon skal yte en stønad eller pensjon, eller
	- den institusjon som er utpekt av de kompetente myndigheter i landet
• Kompetent myndighet:	Det departement som har ansvar for trygdeordningen i landet

1.3 Hvilke ytelser som omfattes - artikkel 2 og artikkel 9

Av artikkel 2 framgår at konvensjonen i utgangspunktet får anvendelse på de samme stønadsområdene som forordningen, men det er i artikkel 9 gitt noen begrensninger for ikke-yrkesaktive statsborgere, for tredjelandsborgere og for familiemedlemmer og etterlatte. Disse gruppene - som er definert i artikkel 3 nr. 2 - er ikke omfattet av forordningens bestemmelser om arbeidsløshet, om familieytelser og om ytelser til barn som forsørges av pensjonister eller har mistet en eller begge av foreldrene. Det er også gitt begrensende bestemmelser i forhold til pensjonsreglene. For denne persongruppen er det bare forordningens bestemmelser om

-	sykdom, svangerskap og fødsel (kapittel 1 i forordningen),
-	yrkesskade og yrkessykdom (kapittel 4 i forordningen) og
-	gravferdsstønad (kapittel 5 i forordningen)

som får anvendelse fullt ut, jf. artikkel 9 nr. 1.

I artikkel 9 nr. 2 er det for denne persongruppen også gitt begrensende bestemmelser som gjelder ytelser ved alder og dødsfall (kapittel 3 i forordningen) når nederlandsk lovgivning får anvendelse.

I artikkel 9 nr. 3 som gjelder forholdet til norsk lovgivning, er det bestemt at forordningens bestemmelser om pensjon (kapittel 2 og 3 i forordningen) bare kan komme til anvendelse for tredjelandsborgere når vedkommende har utøvet yrkesaktivitet i Norge i minst ett år og for ikke yrkesaktive norske eller nederlandske statsborgere som har vært bosatt minst tre år i Norge.

1.4 Samtidig rett til ytelser - artikkel 5

Formålet med artikkel 5 er å åpne for anvendelse av nasjonale regler om reduksjon av ytelser på grunn av sammenfallende ytelser eller inntekt også når inntekten eller ytelsene stammer fra det andre konvensjonslandet. Et eksempel i norsk lovgivning er at bestemmelsen om reduksjon/bortfall av særtillegget når en person har rett til tilleggspensjon fra folketrygden, jf. § 3-3 i folketrygdloven skal anvendes tilsvarende når vedkommende mottar tilleggspensjon fra det andre avtalelandet.

Et annet eksempel er reduksjon av inntektsprøvede ytelser på grunn av inntekt i det andre landet.

Kapittel 2 - Konvensjonens personkrets, likestillingsprinsipp og lovvalgsregler

2.1 Personkrets - artikkel 3

Den personkretsen som konvensjonen får anvendelse på framgår av artikkel 3. Det gjelder for det første den samme personkretsen som i forordning 1408/71, jf. forordningen artikkel 2, se EØS-rundskriv nr. 40-00 punkt 0.3. For den personkretsen som omfattes av forordningen, har trygdekonvensjonen med Nederland ingen praktisk betydning.

Etter artikkel 3 nr. 2 har konvensjonen dessuten en utvidet personkrets, i det den også får anvendelse på andre personer dersom de er eller har vært omfattet av norsk eller nederlandsk trygdelovgivning. Dette gjelder ikke‑yrkesaktive norske og nederlandske statsborgere og statsborgere av land utenfor EØS-området (tredjelandsborgere), samt deres familiemedlemmer og gjenlevende.

Eksempler på noen typetilfeller av personer i den utvidede personkretsen (artikkel 3 nr. 2):

a. Norsk statsborger som er hjemmeværende ektefelle til nederlandsk statsborger, bosatt i Nederland og med minst tre års botid i Norge etter fylte 16 år.

b. Nederlandsk statsborger som er hjemmeværende ektefelle til norsk statsborger og bosatt i Norge i minst tre år.

c. Thailandsk statsborger som har arbeidet i Norge og flytter til Nederland.

2.2 Likestilling - artikkel 4

I følge det likestillingsprinsippet som framgår av konvensjonen artikkel 4, skal norske og nederlandske statsborgere som oppholder seg eller er bosatt i Norge eller Nederland, være likestilte ved anvendelse av landenes trygdelovgivning. Bestemmelsen får ingen praktisk betydning i forhold til folketrygdloven der det ikke stilles krav til statsborgerskap.

Tredjelandsborgere som nevnt i artikkel 3 nr. 2 bokstav b er ikke omfattet av likestillingsprinsippet. Eksempelvis vil en tredjelandsstatsborger som er bosatt i Nederland og ansatt på et norskregistrert skip medlem i folketrygden etter de samme bestemmelser i folketrygdloven som andre utenlandske sjøfolk på norske skip, dvs. begrenset eller ingen dekning, avhengig av hvilket skipsregister skipet er registrert i.

2.3 Lovvalgsregler og begrensningsregler - artikkel 6

2.3.1 Alminnelig bestemmelse - artikkel 6

Personer som omfattes av konvensjonen skal etter artikkel 6 bare være omfattet av lovgivningen i ett av landene. Lovvalget avgjøres etter bestemmelsene i forordning 1408/71 artikkel 13 til 17.

2.3.2 Arbeidstakere på kontinentalsokkelen — artikkel 7 nr. 1

Artikkel 7 nr. 1 i konvensjonen inneholder bestemmelser om lovvalg og utsending på kontinentalsokkelen. Bestemmelsene får anvendelse også for personer som er omfattet av forordningen.

En person som er ansatt på en innretning for undersøkelse og utvinning av undersjøiske naturforekomster på en av avtalelandenes kontinentalsokkel, skal være omfattet av lovgivningen i dette landet dersom vedkommende er bosatt der, jf. artikkel 7 nr. 1.

Artikkel 7 nr. 1 gjelder for alle grupper av arbeidstakere på faste anlegg og boreplattformer i virksomhet på kontinentalsokkelen. I tillegg til de som direkte tar del i undersøkelser eller produksjonen, omfatter bestemmelsen også hjelpepersonale, cateringpersonale m.v..

Personer som er ansatt på skip i transportvirksomhet i forbindelse med undersøkelses- og utviklingsarbeid, omfattes ikke av bestemmelsen.

Norsk kontinentalsokkel

For arbeidstakere på norsk kontinentalsokkel, får bestemmelsen ingen betydning. Fra 1. januar 2001 er arbeidstakere på norsk kontinentalsokkel pliktige medlemmer i folketrygden, jf. folketrygdloven § 2-2.

Det vil si at også ikke bosatte arbeidstakere på den norske delen av kontinentalsokkelen er pliktige medlemmer i trygden på lik linje med arbeidstakere på land i Norge. Dette gjelder selv om man fra Norges side anser at kontinentalsokkelen ikke er en del av norsk territorium slik det er definert i EØS-avtalen. Reglene er nærmere omtalt i rundskrivet til folketrygdloven § 2-2.

Dette gjelder enten arbeidstakeren tilhører forordningens personkrets eller ikke. Eksempelvis vil en amerikaner som er bosatt i Nederland og arbeider på norsk sokkel få rettigheter direkte etter folketrygdeloven.

For sokkelarbeidere som omfattes av forordningens personkrets innebærer bestemmelsen i folketrygdloven § 2-4 at reglene i forordning 1408/71 skal gjelde tilsvarende for dem. Se merknadene til § 2-4 i rundskrivet til kapittel 2 i folketrygdloven.

Endringene i folketrygdloven §§ 2-2, 2-4 og 13-6 trådte i kraft 1. januar 2001 og fikk virkning fra samme dato.

Nederlands kontinentalsokkel

For å være omfattet av Nederlands lovgivning kreves det at arbeidstakeren er bosatt i Nederland og at foretaket er registrert eller har sitt forretningssted i Nederland eller at arbeidsgiveren er bosatt der.

2.3.3 Utsendte arbeidstakere på kontinentalsokkelen - artikkel 7 nr. 2

En person som er ansatt i et av avtalelandene og blir utsendt av sin arbeidsgiver til en av avtalelandenes kontinentalsokkel skal, så lenge arbeidet varer og så lenge vedkommende er ansatt og lønnet av samme arbeidsgiver, fortsette å være omfattet av utsenderlandets lovgivning forutsatt at arbeidsforholdet ikke kommer til å vare ut over to år og at utsendingssertifikat framlegges innen seks måneder.

Dersom den samme arbeidstakeren utsendes flere ganger etter hverandre av den samme arbeidsgiveren, skal det anses som ett utsendingstilfelle, med mindre det går minst seks måneder mellom hver utsendelse.

For arbeidstakere som er EØS-borgere og utsendt fra Nederland for å arbeide på norsk kontinentalsokkel, får bestemmelsen ingen betydning.
Slike forhold skal behandles etter EØS-reglene om trygdekoordinering, jf. folketrygdlovens § 2-4.

Bestemmelsen i artikkel 7 nr. 2 om utsending får derfor bare anvendelse på arbeidstakere som er statsborgere av land utenfor EØS.

2.3.4 ”Underlagt nederlandsk lovgivning” — artikkel 7 nr. 3

En person som etter konvensjonens lovvalgsregler (artikkel 6 til 8) er underlagt nederlandsk lovgivning skal, i forhold til nederlandsk lovgivning, anses som bosatt i Nederland.

2.3.5 Familiemedlemmer til utsendte arbeidstakere — artikkel 8

Ektefelle og barn som følger med en EØS-borger som i henhold til forordningens artikkel 14 eller 17 utsendes til det andre avtalelandet skal etter artikkel 8 i konvensjonen med Nederland være omfattet av lovgivningen i utsenderlandet og behandles som om de var bosatt der, med mindre de kommer i arbeid i oppholdslandet eller er med i trygden der fordi de mottar pensjon eller kontantytelser etter lovgivningen i dette landet. Familiemedlemmer som bor sammen med en utsendt arbeidstaker vil følgelig ikke opptjene egne rettigheter i oppholdslandet.

Kapittel 3 - Beregning av pensjoner

3.1 Beregning av pensjon - artikkel 9

Pensjon etter konvensjonen med Nederland skal beregnes etter EØS-reglene i forordning 1408/71. Det vil i korthet si at pensjon beregnes:

• etter nasjonale regler når vilkårene for dette er oppfylt,

• pro rata når bestemmelsene om sammenlegging av forutgående medlemstid i Nederland må anvendes.

Det skal foretas en sammenlignende beregning (pro rata eller nasjonal beregning) når folketrygdens vilkår for pensjon er oppfylt.

Beregningsreglene er beskrevet i EØS-rundskriv nr. 40-03.

Artikkel 9 nr. 2 angir at forordningens pensjonsberegningsregler ikke skal gjelde for personer nevnt i artikkel 3 nr. 2 med hensyn til nederlandsk lovgiving

Artikkel 9 nr. 3 gjelder norsk lovgivning og stiller krav om

-	minst ett års yrkesaktivitet i Norge for tredjelandsborgere
-	minst 3 års botid i Norge for ikke-yrkesaktive norske og nederlandske statsborgere

for at det skal foreligge rett til pensjon beregnet etter konvensjonen og forordningens regler. Se nærmere beskrivelse under pensjonskapitlene 12, 16, 17 18 og 19 i dette rundskrivet.

3.2 Omregning av løpende pensjoner - artikkel 16

Pensjoner som er gitt etter den tidligere konvensjonen med Nederland kan omregnes, se punkt 26.5 i dette rundskrivet.

3.3 Barnetillegg til alders- eller uførepensjon - artikkel 10

I artikkel 10 i konvensjonen med Nederland er det bestemt at barnetillegg skal beregnes etter kapittel 3 i forordning 1408/71 ved eksport av pensjon til personer som er bosatt utenfor EØS-området. For tredjelandsborgere og ikke-yrkesaktive norske og nederlandske statsborgere gjelder dette også når de er bosatt innenfor EØS-området.

Barnetillegg til alders- eller uførepensjon er ingen selvstendig ytelse, jf. folketrygdloven § 3‑25. Det er derfor en forutsetning at folketrygdlovens vilkår for eksport av pensjon er oppfylt når det gjelder personer som er bosatt utenfor EØS-området.

Se punkt 12.4 og punkt 19.4 i dette rundskrivet om konvensjonens regler om eksport av uføre- og alderspensjon innenfor EØS-området.

3.4 Barnepensjon - artikkel 10

Se kapittel 18 i dette rundskrivet.

Kapittel 4 - Dagpenger under arbeidsløshet

Ordningen administreres av Aetat Arbeidsdirektoratet.

Konvensjonen åpner ikke for anvendelse av forordningens bestemmelser om dagpenger under arbeidsløshet for tredjelandsborgere, bortsett fra muligheten til å anvende sammenleggingsbestemmelsene i forordning artikkel 67. Jf. konvensjonen artikkel 12 og at forordningen kapittel 6 om arbeidsløshet er utelatt i konvensjonen artikkel 9 nr. 1 bokstav a.

For de norske og nederlandske statsborgere som er omfattet av forordningen gjelder forordningens bestemmelser fullt ut.

Kapittel 5 - Stønad ved helsetjenester

5.1 Generelt

Forordningens bestemmelser om naturalytelser i forbindelse med sykdom, svangerskap og fødsel (forordning 1408/71 artikkel 18 - 31) gjelder tilsvarende for norske og nederlandske statsborgere som ikke er yrkesaktive og for de som omfattes av forordningen. Bestemmelsene omfatter også familiemedlemmer. Tredjelandsborgere som er omfattet av norsk eller nederlandsk trygdelovgivning, samt deres familiemedlemmer, har rett til slik stønad etter forordningens bestemmelser under opphold i Norge og Nederland. Dette følger av bestemmelsene i konvensjonen artikkel 3 og 6.

Forordningens regler er beskrevet i EØS-rundskriv nr. 40-05.

5.2 Refusjon for utgifter til helsetjenester

5.2.1 Avtale om forenklet oppgjør

Det er inngått en avtale om gjensidig avkall på refusjon av utgifter til helsetjenester mellom Norge og Nederland. Bakgrunnen for å inngå avtalen, var ønsket om å forenkle oppgjøret for helsetjenester mellom landene.

Avtalen gjelder oppgjør både etter forordning 1408/71 og etter konvensjonen med Nederland.

Avtalen er tatt inn under Hovednummer 42 trygdeavtaler. Den har virkning fra 1. januar 1994 da EØS-avtalen trådte i kraft.

Gjensidig avkall på refusjon

Avtalen innebærer et gjensidig avkall på refusjon av utgifter til alle typer av naturalytelser ved sykdom, svangerskap eller fødsel etter forordningens avdeling III kapittel 1 og 4.

Det er imidlertid gjort unntak for de tilfeller etter forordningens artikler 22 nr. 1 bokstav c) og 55 nr. 1 bokstav c), der en arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende får tillatelse av den kompetente institusjon til å reise til en annen medlemsstat for å få behandling.

Refusjonsavkallet omfatter også utgifter til administrativ kontroll og medisinske undersøkelser etter gjennomføringsforordningens artikkel 105.

Midlertidig opphold i et tredjeland omfattet av EØS-avtalen

På grunn av det gjensidige refusjonsavkallet som er inngått mellom partene for utgifter til naturalytelser ved sykdom m.v. for personer bosatt på den ene statens territorium, men der den annen stat er kompetent iht. reglene i forordningen, er det nødvendig å regulere det økonomiske og administrative ansvarsforholdet i forbindelse med midlertidig opphold i et tredjeland som også er omfattet av EØS-avtalen. Dette er gjort i avtalens nr. 3, som fastsetter at institusjonen på bostedet i disse tilfellene skal anses som den kompetente institusjon.

Dette innebærer at bostedslandets institusjon er ansvarlig for refusjon av utgifter til sykehjelp under midlertidig opphold i andre EØS-land (med mindre tilsvarende avtaler om ikke-refusjon er inngått mellom bostedslandet og oppholdslandet.) Institusjonen på bostedet vil også måtte utstede de nødvendige blanketter, attester og tillatelser som den kompetente institusjon i henhold til forordningen er tillagt ansvaret for.

5.2.2 Kravframsetting og oppgjør for utgifter til helsetjenester

Krav om dekning av utgifter til helsetjenester skal settes fram for den kompetente institusjon i oppholdslandet. Utgiftene skal dekkes av institusjonen i oppholdslandet etter de regler og satser som gjelder der. Eventuelle egenandeler må vedkommende betale selv.

Personer som har mottatt helsetjenester i oppholdslandet uten å ha fått refundert den del av betalingen vedkommende har krav på der, må ta vare på regninger og kvitteringer og kan sette fram krav om refusjon gjennom den kompetente institusjon i hjemlandet.

Se de nærmere retningslinjer gitt i EØS-rundskriv nr. 40‑05 punkt 5.10.

Kapittel 6 - Grunnstønad og hjelpestønad

6.1 Generelt

Bestemmelsene om grunn- og hjelpestønad i forordning 1408/71 gjelder tilsvarende for tilfeller som omfattes av konvensjonen med Nederland. Reglene er beskrevet i EØS-rundskriv nr. 40-06.

6.2 Personkrets

Konvensjonen med Nederland utvider den personkretsen som omfattes av EØS-reglene til også å gjelde ikke-yrkesaktive norske og nederlandske statsborgere og yrkesaktive statsborgere fra land utenfor EØS-området (tredjelandsborgere), samt deres familiemedlemmer. Se kapittel 2 i dette rundskrivet.

6.3 Grunnstønad og hjelpestønad til personer som ikke mottar pensjon fra folketrygden

Grunnstønad og hjelpestønad til personer som ikke er pensjonister skal gis i bostedslandet. Grunn- og hjelpestønad til personer som ikke er pensjonister er ikke-avgiftbaserte ytelser som nevnt i forordningen artikkel 10a. For Norges del står disse ytelsene oppført som ikke-avgiftsbaserte ytelser som er unntatt fra eksport i vedlegg IIa til forordning 1408/71.

Se for øvrig punkt 6.2 i EØS-rundskriv nr. 40-06 om grunnstønad og hjelpestønad til personer som ikke mottar pensjon fra folketrygden.

6.4 Grunnstønad og hjelpestønad til personer som mottar pensjon fra folketrygden

Grunnstønad og hjelpestønad til pensjonister blir i forbindelse med anvendelse av eksportreglene i konvensjonen med Nederland sett som en del av pensjonen. Ytelsene skal derfor eksporteres til pensjonister som får eksportert pensjon fra folketrygden. Se kommentarene til konvensjonens artikkel 11 om eksport av pensjon, punkt 19.4 i dette rundskrivet.

Grunnstønad og hjelpestønad til pensjonister skal beregnes etter den samme trygdetiden som grunnpensjonen blir beregnet etter, jf. folketrygdloven § 6‑6. Dersom grunnpensjonen er avkortet, skal grunnstønaden og hjelpestønaden avkortes tilsvarende.

Se for øvrig punkt 6.3 i EØS-rundskriv 40-06 om grunnstønad og hjelpestønad til pensjonister.

Kapittel 7 - Gravferdsstønad

7.1 Generelt

Bestemmelsene om stønad ved gravferd i forordning 1408/71 gjelder tilsvarende for personer som omfattes av konvensjonen med Nederland. Se EØS-rundskriv 40-07 om gravferdsstønad. Retten til gravferdsstønad følger av retten til naturalytelser.

7.2 Personkretsen

Konvensjonen utvider den personkretsen som omfattes av EØS-reglene om stønad ved gravferd slik at de også gjelder for norske og nederlandske statsborgere som ikke er yrkesaktive og for yrkesaktive statsborgere fra land utenfor EØS-området (tredjelandsborgere) og deres familiemedlemmer.

Ikke-yrkesaktive norske og nederlandske statsborgere

Ikke-yrkesaktive norske og nederlandske statsborgere som har pensjon fra folketrygden og bor i et land innenfor EØS-området, har etter konvensjonen med Nederland rett til gravferdsstønad. Denne retten gjelder også for deres familiemedlemmer.

Tredjelandsborgere

Tredjelandsborgere som bor i Nederland, har pensjon fra folketrygden og har vært yrkesaktive i Norge i minst ett år, har etter konvensjonen med Nederland rett til gravferdsstønad. Denne retten gjelder også for deres familiemedlemmer.

7.3 Stønad til båretransport

Konvensjonen med Nederland medfører ingen utvidelse av reglene i folketrygdloven § 7-3. Dette medfører at det gis ikke dekning av båretransport ved dødsfall i Nederland ut over det som følger av folketrygdlovens bestemmelser, se folketrygdloven §§ 7-4 og 7-5.

I forhold til EØS-reglene er stønad til båretransport en naturalytelse likestilt med syketransport og ytes ikke utenfor oppholdslandet. Se EØS-rundskriv 40-07 punkt 7.2.

Kapittel 8 - Sykepenger

Forordningens bestemmelser om kontantytelser ved sykdom (forordning 1408/71 artikkel 18 — 23) gjelder fullt ut for norske og nederlandske statsborgere som omfattes av forordningen.

Yrkesaktive tredjelandsborgere som er omfattet av norsk eller nederlandsk trygdelovgivning har tilsvarende rett til slik stønad etter forordningens bestemmelser under opphold i Norge og Nederland. Dette følger av artikkel 9 nr. 1 i konvensjonen.

Forordningens regler er omtalt i EØS-rundskriv 40-08.

Kapittel 9 - Stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom

Forordningens bestemmelser om kontantytelser ved sykdom (forordning 1408/71 artikkel 18 — 23) omfatter også stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom, og gjelder fullt ut for norske og nederlandske statsborgere.

Yrkesaktive tredjelandsborgere som er omfattet av norsk eller nederlandsk trygdelovgivning har også rett til slik stønad under opphold i Norge og Nederland, jf. konvensjonen artikkel 9 nr. 1.

Forordningens regler er omtalt i EØS-rundskriv 40‑09.

Kapittel 10 - Ytelser under medisinsk rehabilitering

10.1 Rehabiliteringspenger

Forordningens bestemmelser om kontantytelser ved sykdom (forordning 1408/71 artikkel 18 - 23) omfatter også rehabiliteringspenger, og gjelder fullt ut for norske og nederlandske statsborgere. Tredjelandsborgere som har vært yrkesaktive i Norge i minst ett år og som er omfattet av norsk eller nederlandsk trygdelovgivning, har tilsvarende rett under opphold i Norge og Nederland, jf. konvensjonen artikkel 9 nr. 1.

10.2 Hjelpemidler mv.

Det som er fastsatt om stønad ved helsetjenester i kapittel 5 i dette rundskrivet, gjelder tilsvarende for hjelpemidler mv.

Forordningens regler er omtalt i EØS-rundskriv 40‑10.

Kapittel 11 - Ytelser under yrkesrettet attføring

Det som er anført om rehabiliteringspenger i kapittel 10 i dette rundskrivet, gjelder tilsvarende for attføringspenger.

Forordningens regler er omtalt i EØS-rundskriv 40‑11.

Kapittel 12 - Uførepensjon

12.0 Tidsbegrenset uførestønad

Konvensjonen omfatter tidsbegrenset uførestønad. Nærmere omtale av konvensjonens betydning for denne stønaden vil bli tilføyet senere.

12.1 Generelt

Pensjon etter konvensjonen med Nederland skal beregnes etter reglene i forordning 1408/71, jf. konvensjonen artikkel 9 nr. 1 bokstav a. Det vil i korthet si at pensjon beregnes

• etter nasjonale regler når vilkårene for dette er oppfylt,

• pro rata når bestemmelsene om sammenlegging av forutgående medlemstid i Nederland må anvendes.

Det skal foretas en sammenlignende beregning (pro rata eller nasjonal beregning) når folketrygdens vilkår for pensjon er oppfylt.

Pensjonsberegningsreglene er beskrevet i EØS-rundskriv 40-03. EØS-reglene om uførepensjon er beskrevet i EØS-rundskriv 40-12.

12.2 Personkretsen

Konvensjonen med Nederland gir pensjonsrettigheter til ikke-yrkesaktive norske og nederlandske statsborgere og yrkesaktive tredjelandsborgere, jf. artikkel 3 nr. 2 i konvensjonen. Det er i artikkel 11 gitt særskilte regler om rett til eksport av pensjon til denne utvidede personkretsen. Se nærmere kommentar under punktene 12.3 og 12.4 i dette rundskrivet.

Personer som er omfattet av forordningens personkrets er også omfattet av konvensjonen, jf. artikkel 3 nr. 1, men konvensjonen endrer ikke på rettighetene til denne gruppen. For denne gruppen gjelder EØS-reglene om pensjon i forordning 1408/71 fullt ut.

12.3 Pensjonsrett for yrkesaktive tredjelandsborgere og ikke-yrkesaktive norske og nederlandske statsborgere

12.3.1 Yrkesaktive tredjelandsborgere — artikkel 9 nr. 3 bokstav a

Tredjelandsborgere, dvs. statsborgere av land utenfor EØS-området, kan få rett til pensjon etter konvensjonen med Nederland dersom de har vært yrkesaktive i Norge i minst ett år forut for uføretidspunktet.

Kravet om minst ett års yrkesaktivitet betyr at vedkommende må ha vært i arbeid i Norge i minst 12 måneder. Dette kan oppfylles gjennom sammenlegging av flere arbeidsperioder.

Kravet til forutgående medlemskap i folketrygdloven § 12-2 kan oppfylles gjennom sammenlegging med medlemstid i Nederland. Pensjonen skal da beregnes pro rata etter EØS-reglene.

Folketrygdlovens øvrige vilkår for å få pensjon må også være oppfylt. Det vil si at vedkommende må fylle folketrygdlovens krav til uførhet for å få uførepensjon.

12.3.2 Ikke-yrkesaktive norske og nederlandske statsborgere — artikkel 9 nr. 3 bokstav b

Ikke-yrkesaktive norske og nederlandske statsborgere kan få rett til pensjon dersom de har vært bosatt i Norge i minst tre år etter fylte 16 år og forut for uføretidspunktet.

Kravet i folketrygdloven § 12-2 første ledd om medlemskap i de siste tre årene fram til uføretidspunktet kan oppfylles gjennom sammenlegging med medlemstid i Nederland. Pensjonen skal da beregnes pro rata etter EØS-reglene.

Folketrygdlovens øvrige vilkår for å få pensjon må også være oppfylt. Det vil si at vedkommende må fylle folketrygdlovens krav til uførhet for å få uførepensjon.

12.4 Eksport av pensjon - artikkel 11

12.4.1 Eksportrett for pensjon til ikke-yrkesaktive norske og nederlandske statsborgere — artikkel 11 nr. 1

Bestemmelsen gir rett til eksport av pensjon fra folketrygden innenfor EØS-området for ikke-yrkesaktive norske og nederlandske statsborgere som har hatt minst tre års bosetting i Norge i tidsrommet mellom fylte 16 år og uføretidspunktet.

Bestemmelsen utvider folketrygdlovens regler om eksport av pensjon for denne persongruppen slik at uførepensjon eksporteres innenfor EØS-området selv om vedkommende har hatt kortere botid i Norge enn 20 år og ikke hadde opptjent rett til tilleggspensjon. Garantert tilleggspensjon til unge uføre eksporteres ikke.

Ved flytting til land utenfor EØS-området gjelder folketrygdlovens eksportregler, jf. folketrygdloven § 12-3.

12.4.2 Eksportrett for pensjon til personer omfattet av forordning 1408/71 — artikkel 11 nr. 2

Bestemmelsen i artikkel 11 nr. 2 i konvensjonen får ingen praktisk betydning. Den gjelder personer som er omfattet av forordningen, og retten til eksport av pensjon innenfor EØS-området følger av forordningens bestemmelser.

12.4.3 Eksportrett for pensjon til yrkesaktive tredjelandsborgere — artikkel 11 nr. 3

Bestemmelsen gir tredjelandsborgere som har vært yrkesaktive i Norge i minst ett år mellom fylte 16 år og uføretidspunktet, rett til eksport av pensjon fra folketrygden ved bosetting i Nederland.

12.5 Omregning av pensjon

Pensjoner som er gitt etter den tidligere konvensjonen med Nederland kan omregnes, se punkt 26.5 i dette rundskrivet.

Kapittel 13 - Yrkesskadedekning

Forordningens bestemmelser om yrkesskadedekning (forordning 1408/71 artikkel 52 — 59) gjelder for norske og nederlandske statsborgere som omfattes av forordningen samt deres familiemedlemmer.

Etter konvensjonen med Nederland gjelder dette tilsvarende for ikke-yrkesaktive norske og nederlandske statsborgere, for eksempel skoleelever og studenter. Bestemmelsene gjelder også for tredjelandsborgere som er omfattet av norsk eller nederlandsk trygdelovgivning og deres familiemedlemmer, jf. konvensjonen artikkel 9 nr. 1 bokstav a.

Ettersom folketrygdlovens ytelser i forbindelse med yrkesskade gis uten krav til forutgående medlemskap og uten eksportbegrensning, får forordning 1408/71ikke stor betydning på dette området bortsett fra en del bestemmelser om støvlunger.

Reglene er beskrevet i EØS-rundskriv 40-13.

Kapittel 14 - Ytelser ved fødsel og adopsjon

Forordningens bestemmelser om kontantytelser ved sykdom (forordning 1408/71 artikkel 18 — 23) omfatter også fødsels- og adopsjonspenger og gjelder fullt ut for norske og nederlandske statsborgere og deres familiemedlemmer.

Yrkesaktive tredjelandsborgere som er omfattet av norsk eller nederlandsk trygdelovgivning samt deres familiemedlemmer, har tilsvarende rett til slik stønad under opphold i Norge og Nederland, jf. konvensjonen artikkel 9 nr. 1 bokstav a.

Reglene er beskrevet i EØS-rundskriv 40-14.

Kapittel 15 - Stønad til enslig mor eller far

Folketrygdlovens kapittel 15 er verken omfattet av konvensjonen eller forordningen.

Kapittel 16 - Tidligere familiepleiere

16.1 Generelt

Konvensjonen med Nederland utvider den personkretsen som omfattes av EØS-reglene slik at bestemmelsene også gjelder ikke-yrkesaktive norske og nederlandske statsborgere og yrkesaktive tredjelandsborgere (statsborgere i land utenfor EØS-området).

Utvidelsen av personkretsen får imidlertid begrenset betydning for retten til ytelser etter folketrygdloven kapittel 16 på grunn av alle de andre vilkårene som må være oppfylt, jf. folketrygdloven §§ 16-4 til 16-6. Se EØS-rundskriv 40-16 om dette.

16.2 Forutgående medlemskap - Minstekrav og sammenlegging

Medlemstid i Nederland vil kunne anvendes til sammenlegging for å oppfylle kravet i folketrygdloven § 16-2 om minst tre års medlemskap fram til opphøret av pleieforholdet. Denne muligheten får begrenset praktisk betydning på grunn av alle de øvrige vilkårene som må være oppfylt for at retten til ytelser skal foreligge. Se folketrygdloven §§ 16-4 til 16-6.

16.3 Eksport av pensjon/overgangsstønad

Artikkel 11 i konvensjonen med Nederland gir eksportrett av ytelser til EØS-land. Dette får følgende praktiske betydning:

• En norsk statsborger som ikke har vært yrkesaktiv, men som har hatt minst tre års botid i Norge, har rett til å eksportere pensjon/overgangsstønad til tidligere familiepleier til land innenfor EØS-området. Denne rettigheten har norske og andre nordiske statsborgere også gjennom den nordiske konvensjonen om trygd. Konvensjonen med Nederland gir dermed ingen nye rettigheter her.

• En nederlandsk statsborger som ikke har vært yrkesaktiv, men som har hatt minst tre års botid i Norge, har rett til å eksportere pensjon/overgangsstønad til tidligere familiepleier til land innenfor EØS-området. Bestemmelsen har imidlertid begrenset betydning på grunn av alle de øvrige vilkår som må være oppfylt for at retten til ytelser skal foreligge. Jf. at det blant annet kreves at den som ble pleid mottok pensjon fra folketrygden eller var medlem i folketrygden i pleieperioden.

• Tredjelandsborgere (statsborgere i land utenfor EØS-området) som har vært yrkesaktive i Norge i minst ett år forut for at retten til ytelser oppstod, får rett til å eksportere pensjon/overgangsstønad til tidligere familiepleier dersom vedkommende oppholder seg i Norge eller Nederland. Yrkesaktiviteten må være utført før fylte 67 år, jf. at retten til ytelser etter kapittel 16 opphører ved fylte 67 år, se folketrygdloven § 16-10 første ledd bokstav a. Retten til eksport får begrenset betydning for denne persongruppen, ettersom det er mange andre vilkår som må være oppfylt for at retten til ytelser skal foreligge. Jf. at det blant annet kreves at vedkommende ikke har kunnet forsørge seg selv ved eget arbeid på grunn av pleieforholdet og at den som ble pleid mottok pensjon fra folketrygden eller var medlem i folketrygden i pleieperioden.

Ved flytting til land utenfor EØS-området (eller utenfor Nederland for tredjelandsborgere), opphører retten til ytelser etter kapittel 16, jf. folketrygdloven § 16-3.

Reglene om eksport av pensjon er også omtalt i punkt 12.4 og 19.4 i dette rundskrivet.

16.4 Eksempel på tilfelle der konvensjonen med Nederland kan gi unntak

En enslig nederlandsk statsborger flyttet fra Nederland til Norge i 1995 for å pleie sin 80 år gamle far. Datteren var da enke og hadde aldri vært i inntektsgivende arbeid. Hun ble boende i Norge til faren døde 86 år gammel. Da flyttet hun tilbake til Nederland.

Datteren fyller vilkårene om medlemskap i folketrygden med rett til ytelser etter pensjonskapitlene de siste tre årene fram til pleieforholdet opphørte. Pensjon/overgangsstønad kan gis, forutsatt at de øvrige vilkårene i kapittel 16 er oppfylt. Vilkåret i § 16-3 om fortsatt medlemskap kan fravikes etter konvensjonen med Nederland.

Kapittel 17 - Ytelser til gjenlevende ektefelle

17.1 Generelt

Pensjon etter konvensjonen med Nederland skal beregnes etter EØS-reglene i forordning 1408/71, jf. konvensjonen artikkel 9 nr. 1 bokstav a. Det vil i korthet si at pensjon beregnes

• etter nasjonale regler når vilkårene for dette er oppfylt,

• pro rata når bestemmelsene om sammenlegging av forutgående medlemstid i Nederland må anvendes.

Det skal foretas en sammenlignende beregning (pro rata eller nasjonal beregning) når folketrygdens vilkår for pensjon er oppfylt.

Pensjonsberegningsreglene er beskrevet i EØS-rundskriv nr. 40-03. EØS-reglene om ytelser til gjenlevende er beskrevet i EØS-rundskriv nr. 40-17.

17.2 Personkretsen

Konvensjonen med Nederland får betydning for pensjonsrettighetene til gjenlevende etter ikke-yrkesaktive norske og nederlandske statsborgere og gjenlevende etter yrkesaktive tredjelandsborgere (statsborgere i land utenfor EØS-området), jf. artikkel 3 nr. 2 i konvensjonen. Gjenlevende etter personer som tilhørte forordningens personkrets er også omfattet av konvensjonen med Nederland, men konvensjonen endrer ikke på rettighetene til denne gruppen. For denne gruppen gjelder EØS-reglene om pensjon i forordning 1408/71 fullt ut.

17.3 Pensjonsrett for gjenlevende etter yrkesaktive tredjelandsborgere og etter ikke-yrkesaktive norske og nederlandske statsborgere

17.3.1 Gjenlevende etter yrkesaktive tredjelandsborgere - artikkel 9 nr. 3 bokstav a

Gjenlevende ektefeller etter yrkesaktive tredjelandsborgere, dvs. statsborgere av land utenfor EØS-området, kan få rett til gjenlevendepensjon fra folketrygden etter konvensjonen med Nederland dersom avdøde hadde vært yrkesaktiv i Norge i minst 12 måneder. Dette kravet kan oppfylles gjennom sammenlegging av flere arbeidsperioder.

Kravet i § 17-3 første ledd om at avdøde skal ha vært medlem i eller mottatt pensjon fra folketrygden i de siste tre årene fram til dødsfallet kan oppfylles gjennom sammenlegging med tilsvarende perioder i Nederland. Pensjonen skal da beregnes pro rata etter EØS-reglene.

Folketrygdlovens øvrige vilkår for rett til gjenlevendepensjon må være oppfylt. Det vil si at gjenlevende må tilhøre personkretsen i folketrygdloven § 17-2 og må fylle vilkårene i § 17-5 eller § 17-10 for å ha rett til pensjon.

17.3.2 Gjenlevende etter ikke-yrkesaktive norske og nederlandske statsborgere — artikkel 9 nr. 3 bokstav b

Gjenlevende etter ikke-yrkesaktive norske eller nederlandske statsborgere kan få rett til pensjon når avdøde har vært bosatt i Norge i minst tre år etter fylte 16 år.

Kravet i folketrygdlovens § 17-3 første ledd om at avdøde skal ha vært medlem i eller mottatt pensjon fra folketrygden i de siste tre årene fram til dødsfallet kan oppfylles gjennom sammenlegging med tilsvarende perioder i Nederland. Pensjonen skal da beregnes pro rata etter EØS-reglene.

17.3.3 Gjenlevende etter ikke-yrkesaktive statsborgere og yrkesaktive tredjelandsborgere og forholdet til nederlandsk lovgivning — artikkel 9 nr. 2

For ikke-yrkesaktive statsborgere og yrkesaktive tredjelandsborgere skal forordningens bestemmelser om pensjon ikke få anvendelse med hensyn til nederlandsk lovgivning, jf. artikkel 9 nr. 2.

17.4 Eksport av pensjon - artikkel 11

17.4.1 Eksportrett for gjenlevendepensjon — artikkel 11 nr. 4, jf. nr.1

Bestemmelsen gir rett til eksport av gjenlevendepensjon fra folketrygden innenfor EØS-området for gjenlevende etter ikke-yrkesaktive norske og nederlandske statsborgere som har hatt minst tre års bosetting i Norge etter fylte 16 år.

Bestemmelsen utvider folketrygdlovens regler om eksport av pensjon for denne persongruppen slik at gjenlevendepensjon eksporteres innenfor EØS-området selv om den avdøde har hatt kortere botid i Norge enn 20 år og ikke hadde opptjent rett til tilleggspensjon. Garantert tilleggspensjon etter avdøde unge uføre eksporteres ikke.

Ved flytting til land utenfor EØS-området gjelder folketrygdlovens eksportregler, jf. folketrygdloven § 17-4.

17.4.2 Eksportrett for pensjon til personer omfattet av forordning 1408/71 — artikkel 11 nr. 4 jf. nr. 2

17.4.3 Eksportrett for pensjon til yrkesaktive tredjelandborgere — artikkel 11 nr. 4, jf. nr. 3

Bestemmelsen gir gjenlevende etter tredjelandsborgere som har vært yrkesaktive i Norge i minst ett år mellom fylte 16 år og uføretidspunktet, rett til eksport av pensjon fra folketrygden ved bosetting i Nederland.

17.5 Omregning av pensjon

Pensjoner som er gitt etter den tidligere konvensjonen med Nederland kan omregnes, se punkt 26.5 i dette rundskrivet.

Kapittel 18 - Barnepensjon

18.1 Generelt

Barnepensjon skal ytes fra hvert land i forhold til trygdetiden der. Etter kapittel 3 i forordningen skal pensjon beregnes etter nasjonale regler dersom vilkårene for rett til pensjon er oppfylt etter nasjonal lovgivning, dvs. for Norges del når folketrygdlovens vilkår er oppfylt. Det foretas en sammenlignende beregning (pro rata eller nasjonal beregning) når folketrygdens vilkår for pensjon er oppfylt. Pensjon skal beregnes pro rata når pensjonsretten bare foreligger etter sammenlegging av medlemstid. Se artikkel 46 i forordningen og punkt 3.3 i EØS-rundskrivet 40-03.

18.2 Barn av avdøde ikke-yrkesaktive norske eller nederlandske statsborgere

Barnepensjon som ytes etter konvensjonen med Nederland til barn av avdøde ikke-yrkesaktive norske eller nederlandske statsborgere som har vært bosatt i Norge i minst tre år, skal beregnes etter kapittel 3 i forordningen. Barnepensjonen utbetales når barnet er bosatt i et EØS-land, jf. artikkel 10 og artikkel 11 nr. 1 og 4 i konvensjonen med Nederland.

18.3 Barn av avdøde yrkesaktive tredjelandsborgere

Barnepensjon som ytes etter konvensjonen med Nederland til barn av avdøde yrkesaktive tredjelandsborgere (jf. artikkel 9 nr. 3 bokstav a og artikkel 3 nr. 2 bokstav b og c i konvensjonen) skal beregnes etter kapittel 3 i forordningen. Barnepensjonen utbetales bare så lenge barnet oppholder seg i Norge eller Nederland, jf. artikkel 11. nr. 3 og 4 i konvensjonen.

18.4 Eksport av barnepensjon utenfor EØS-området

Barnepensjon etter avdøde som var omfattet av personkretsen i forordning 1408/71 og etter ikke yrkesaktive norske eller nederlandske statsborgere skal beregnes etter kapittel 3 i forordningen ved eksport av pensjon til land utenfor EØS-området. Dette er en beregningsregel, ikke en eksportregel, og det er derfor en forutsetning for slik eksport at folketrygdlovens vilkår for eksport av barnepensjon er oppfylt, se folketrygdloven § 18-3. Jf. artikkel 10 og artikkel 11 nr. 5 i konvensjonen med Nederland.

Bestemmelsen omfatter ikke barn av tredjelandsborgere, jf. foranstående pkt. 18.3.

Barnepensjon gitt etter bestemmelsene om yrkesskade er unntatt fra eksport- og beregningsreglene i artikkel 10 i konvensjonen med Nederland, jf. bokstav b i artikkelen..

Kapittel 19 - Alderspensjon

19.1 Generelt

Alderspensjon etter konvensjonen med Nederland skal beregnes etter EØS-reglene i forordning 1408/71, jf. konvensjonen artikkel 9 nr.1 bokstav a. Det vil i korthet si at alderspensjon beregnes

• etter nasjonale regler når vilkårene for dette er oppfylt,

• pro rata når bestemmelsene om sammenlegging av forutgående trygdetid i Nederland må anvendes, dvs. når trygdetiden i Norge er kortere enn tre år.

EØS-reglene om alderspensjon er beskrevet i EØS-rundskriv 40-19.

19.2 Personkretsen

Personer som er omfattet av forordningens personkrets er også omfattet av konvensjonen med Nederland, jf. artikkel 3 nr. 1 i konvensjonen, men konvensjonen endrer ikke på rettighetene til denne gruppen. For denne gruppen gjelder EØS-reglene om pensjon i forordning 1408/71 fullt ut.

19.3 Pensjonsrett for yrkesaktive tredjelandsborgere og ikke-yrkesaktive norske og nederlandske statsborgere

19.3.1 Yrkesaktive tredjelandsborgere - artikkel 9 nr. 3 bokstav a

Tredjelandsborgere, dvs. statsborgere av land utenfor EØS-området kan få rett til pensjon etter konvensjonen med Nederland dersom de har vært yrkesaktive i Norge i minst ett år innen utgangen av det 66. året eller innen utgangen av det 69. året.

Kravet om minst ett års yrkesaktivitet betyr at vedkommende må ha vært i arbeid i Norge i minst 12 måneder. Dette kan oppfylles gjennom sammenlegging av flere arbeidsperioder.

Kravet til minst tre års trygdetid i folketrygdloven § 19-2 kan oppfylles gjennom sammenlegging med medlemstid i Nederland. Pensjonen skal da beregnes pro rata etter EØS-reglene.

19.3.2 Ikke-yrkesaktive norske og nederlandske statsborgere — artikkel 9 nr. 3 bokstav b

Ikke-yrkesaktive norske og nederlandske statsborgere kan få rett til pensjon når de har vært bosatt i Norge i minst tre år etter fylte 16 år og innen utgangen av det 66. året eller innen utgangen av det 69. året.

Kravet til minst tre års trygdetid i folketrygdloven § 19-2 kan oppfylles gjennom sammenlegging med medlemstid i Nederland. Pensjonen skal da beregnes pro rata etter EØS-reglene.

19.4 Eksport av pensjon - artikkel 11

19.4.1 Eksportrett for pensjon til ikke-yrkesaktive norske og nederlandske statsborgere — artikkel 11. nr. 1

Ved flytting til land utenfor EØS-området gjelder folketrygdlovens eksportregler, jf. folketrygdloven § 19-3.

19.4.2 Eksportrett for pensjon til personer omfattet av forordning 1408/71 — artikkel 11 nr. 2

19.4.3 Eksportrett for pensjon til tredjelandsborgere — artikkel 11 nr. 3

Bestemmelsen gir tredjelandsborgere som har vært yrkesaktive i Norge i minst ett år mellom fylte 16 år og utgangen av det 66. året, evt. innen utgangen av det 69. året, rett til eksport av pensjon fra folketrygden ved bosetting i Nederland.

19.5 Omregning av pensjon

Pensjoner som er gitt etter den tidligere konvensjonen med Nederland kan omregnes , se punkt 26.5 i dette rundskrivet.

Kapittel 20 - Administrative organer

Mellom Norge og Nederland er det ikke avtalt noen egne bestemmelser om administrative organer. Forordning 1408/71 og gjennomføringsforordningens relevante bestemmelser gis tilsvarende anvendelse, jf. artikkel 9 nr. 1 bokstav b — d i konvensjonen. Vedleggene til gjennomføringsforordning 574/72 om diverse administrative organer og de tilføyelser som er gjort for Norges vedkommende i vedlegg VI til EØS-avtalen (trygd) gjelder tilsvarende.

Kapittel 21 - Saksbehandling

21.1 Generelt

Saker etter konvensjonen mellom Norge og Nederland skal behandles etter de samme retningslinjer som EØS-saker. Dette følger av henvisningene i konvensjonen til aktuelle bestemmelser i forordning 1408/71 og forordning 574/72. Se derfor EØS-rundskriv 40-21 når det gjelder saksbehandlingsregler.

Praktiske retningslinjer for saksbehandlingen er beskrevet i EØS-rundskriv til de enkelte stønadskapitlene under Hovednr. 40..

21.2 Blanketter - Dokumentasjon

Det vil ikke bli utarbeidet egne blanketter til konvensjonen. For å dokumentere rettigheter og framsette krav har Rikstrygdeverket bestemt at de vanlige EØS-blankettene skal benyttes. Disse inneholder alle de relevante opplysninger. Det må imidlertid markeres tydelig på E-blanketten at det ikke dreier seg om et EØS-tilfelle. For å unngå misforståelser bør N-en i øverste høyre hjørne på E-blanketten strykes over. Ved siden av denne bør det tilføyes en N/NL med ring rundt. Dette tegnet gjentas på et merknadsfelt eller på en åpen plass nederst på første side, sammen med følgende merknad:

”Blanketten er anvendt i henhold til konvensjonen med Nederland.”

Retningslinjene for utfylling, utstedelse og oversendelse av blankettene er de samme som for EØS-saker.

Kapittel 22 - Utbetaling

Konvensjonen mellom Norge og Nederland har ingen generelle bestemmelser om utbetaling av ytelser. Bestemmelsene i forordning 1408/71 og forordning 574/72 anvendes tilsvarende. Se derfor merknadene til forordningen og gjennomføringsforordningen i EØS-rundskriv 40-22.

Kapittel 23-24 - Avgift

23.1 Generelt om avgifter

Konvensjonen har ikke egne regler om betaling av trygdeavgift. Avgiftsplikten følger av lovgivningen i det land hvis lovgivning vedkommende er omfattet av. Reglene for hvilket lands lovgivning som skal anvendes, er beskrevet i kapittel 2 i dette rundskrivet.

Når det er fastslått hvilket lands trygdelovgivning en person er medlem av, skal alle trygdeavgifter betales til dette landet og etter dette landets regler og satser. Dersom konvensjonens lovvalgsregler bestemmer at en person skal være omfattet av norsk trygdelovgivning, skal det betales ordinær trygdeavgift og arbeidsgiveravgift til folketrygden. Dette gjelder uavhengig av skatteforholdet.

Dersom en person er medlem i folketrygden fordi vedkommende arbeider i Norge, skal både medlemsavgift og arbeidsgiveravgift betales her i landet etter norske regler. Dette gjelder selv om vedkommende er bosatt i Nederland.

I tilfeller der trygdekontoret mottar melding fra Nederland om at en person skal være omfattet av dette landets trygdelovgivning under arbeid i Norge, er det av betydning at skattemyndighetene og arbeidsgiveren informeres om dette. Det skal da ikke betales avgifter til folketrygden, men til Nederland i samsvar med dette landets lovgivning.

Dersom en person har inntekter fra flere land skal det følgelig betales avgift av de samlede inntekter til det land der vedkommende er medlem. Dette gjelder uavhengig av i hvilket land inntektene skattlegges.

Det kan forekomme at en person blir medlem av trygden i to land, se artikkel 14c nr. 2 i forordningen. I et slikt tilfelle skal avgift betales i de respektive land av inntekt opptjent der.

Når det gjelder avgiftsspørsmål, se merknadene til forordningen i EØS-rundskriv nr. 40‑23/24.

Kapittel 25 - Forskjellige bestemmelser

25.1 Gjensidig bistand — artikkel 14

Bestemmelsene i forordningen og gjennomføringsforordningen om gjensidig bistand, om unntak fra gebyrer, om framsettelse av krav, klager eller framleggelse av andre dokumenter, om valuta, tilbakebetaling av uberettiget mottatte og tilståtte ytelser får tilsvarende anvendelse for ikke-yrkesaktive norske og nederlandske statsborgere og tredjelandsborgere bosatt i ett av avtalelandene. Dette framgår av artikkel 14 i konvensjonen.

25.2 Tvisteløsning

Dersom det skulle oppstå uenighet om forståelsen eller anvendelsen av konvensjonen, er det bestemt i artikkel 15 i konvensjonen at de kompetente myndigheter i Norge og Nederland skal bli enige om en løsning gjennom forhandlinger.

Dersom uenigheten ikke er blitt avgjort innen seks måneder etter at anmodning om å starte forhandlinger er framsatt, skal uenigheten endelig avgjøres av et voldgiftsorgan, sammensatt etter avtale mellom partene.

Trygdekontor/fylkestrygdekontor som mener at et organ i Nederland har anvendt konvensjonens bestemmelser galt, kan ta saken opp med Folketrygdkontoret for utenlandssaker. Folketrygdkontoret for utenlandssaker kan igjen forelegge problemet for Rikstrygdeverket med en nærmere utredning og vurdering.

Kapittel 26 - Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser

26.1 Generelt

Konvensjonens del V artikkel 16, 17, 18 og 19 inneholder overgangsbestemmelser, opphevelse av tidligere konvensjon, oppsigelse og ikrafttredelse.

26.2 Ikrafttredelse og oppsigelse — artikkel 18 og 19

Konvensjonen ble undertegnet 4. juni 1996. Den trådte i kraft 1. april 1997 og får anvendelse fra denne dato.

Konvensjonen kan sies opp senest tre måneder før utgangen av året, slik at den opphører ved årets slutt. Ved oppsigelse vil konvensjonen fortsatt gjelde for ervervede rettigheter. Eventuelle rettigheter til framtidige opptjente ytelser som er opptjent i henhold til konvensjonen, skal avgjøres ved særskilt avtale.

26.3 Opphevelse av tidligere konvensjon

Ved ikrafttredelsen av konvensjonen, dvs. fra 1. april 1997, oppheves den tidligere konvensjonen om sosial trygd av 13. april 1989 mellom Norge og Nederland.

26.4 Administrative overenskomster

Det framgår av konvensjonens artikkel 13 at de kompetente myndigheter kan avtale gjennomføringsbestemmelser. Slike bestemmelser er ikke avtalt.

26.5 Overgangsbestemmelser — Omregning av pensjon

Overgangsbestemmelser om ytelser er omhandlet i artikkel 16. Det framgår av artikkel 16 nr. 1 at konvensjonen også får anvendelse på stønadstilfeller som er inntruffet før konvensjonen trådte i kraft 1. april 1997. Det utbetales imidlertid ikke ytelser for tidsrom før konvensjonen trådte i kraft, men trygdetid og botid tilbakelagt før 1. april 1997 skal medregnes, ved avgjørelsen av rett til ytelser.

Pensjoner som er gitt etter den tidligere konvensjonen med Nederland kan omregnes ex officio (dvs. på trygdekontorets initiativ) eller etter krav, jf. artikkel 16 nr. 2 og 3.

Dersom krav om omregning ble satt fram innen to år etter avtalens ikrafttreden 1. april 1997, skal ikke nasjonale foreldelsesregler gjelde, jf. artikkel 16 nr. 3. Omregning kan tidligst gis virkning fra ikrafttredelsesdatoen for avtalen, jf. artikkel 16 nr.1.

Når krav om omregning settes fram etter 1. april 1999 skal virkningstidspunktet fastsettes etter folketrygdlovens alminnelige regler.

Omregningen kan ikke føre til at ytelsen reduseres, jf. artikkel 16 nr.3 siste punktum.

Kapittel 27 - Ordninger utenfor folketrygden

27.1 Barnetrygd og kontantstøtte

Etter konvensjonens artikkel 9 nr. 1 bokstav a er forordningens regler om familieytelser (kapittel 7 og 8 i forordningen) ikke omfattet av rettighetsbestemmelsene i konvensjonen med Nederland. Konvensjonen gir således ingen særskilte rettigheter til barnetrygd eller kontantstøtte.

27.2 Pensjonstrygden for skogsarbeidere, fiskere, sjømenn, sykepleiere

Det som er sagt i EØS-rundskriv 40-28 gjelder tilsvarende etter konvensjonen med Nederland, jf. konvensjonen artikkel 2.

27.3 Avtalefestet pensjon (AFP)

Ordningen er ikke omfattet av konvensjonen med Nederland.