Sveits Overenskomst mellom Kongeriket Norge og Det Sveitsiske Forbund om sosial trygd.

(Undertegnet den 21. februar 1979. I kraft 1. november 1980.)

Kongeriket Norges Regjering og det Sveitsiske Forbundsråd, som i sine statsborgeres interesse ønsker å regulere forbindelsene mellom de to stater innenfor sosialtrygdens område er blitt enige om følgende bestemmelser:

Første del Alminnelige bestemmelser

Artikkel 1

I denne Overenskomst betyr uttrykkene

a)	“territorium” når det gjelder Sveits, det Sveitsiske Forbunds territorium, og når det gjelder Norge, Kongeriket Norges territorium;
b)	“lovgivning” de Kontraherende Parters lover og forskrifter som er nevnt i Overenskomstens artikkel 3;
c)	“kompetent myndighet” når det gjelder Sveits, Bundesamt für Sozialversicherung, og når det gjelder Norge, Sosialdepartementet;
d)	“trygdeorgan” det organ eller den myndighet som er tillagt å administrere den i artikkel 3 angitte lovgivning;
e)	“trygdetid” tidsrom med avgiftsbetaling, sysselsetting, botid samt tidsrom likestilt med slike, som anses eller godkjennes som trygdetid i den lovgivning etter hvilken de er tilbakelagt;
f)	“kontantytelse” eller “pensjon” en kontantytelse eller pensjon inklusive ethvert tillegg, tilskudd og alle forhøyelser.

Artikkel 2

Denne Overenskomst gjelder for det Sveitsiske Forbund og for Kongeriket Norge. Den gjelder også for den norske kontinentalsokkelen.

Artikkel 3

1.	Denne Overenskomst skal få anvendelse
a)	i Sveits
	(i)	på forbundslovgivningen om alders- og etterlattetrygd;
	(ii)	på forbundslovgivningen om uføretrygd;
	(iii)	på forbundslovgivningen om obligatorisk trygd mot ulykker i og utenfor arbeid, samt mot yrkessykdommer;
b)	I Norge
	(i)	på lov av 17. juni 1966 om folketrygd med unntak av kapitlene 4 og 12;
	(ii)	på lov av 19. juni 1969 om særtillegg til ytelser fra folketrygden;
	(iii)	på lov av 19. desember 1969 om kompensasjonstillegg til ytelser fra folketrygden.
2.	Denne Overenskomst skal også få anvendelse på alle lover og forskrifter som kodifiserer, endrer eller utfyller den lovgivning som er nevnt i nr. 1 i denne artikkel.
3.	Derimot skal Overenskomsten bare få anvendelse på
a)	lover og forskrifter som innfører en ny gren av sosial trygghet dersom de Kontraherende Parter blir enige om dette;
b)	lover og forskrifter som utvider de bestående trygdeordninger til å omfatte nye persongrupper, dersom vedkommende Kontraherende Part som endrer sin lovgivning ikke innen seks måneder etter at nevnte lov eller forskrift er blitt offentlig kunngjort gir den annen Kontraherende Parts kompetente myndighet underretning om det motsatte.

Artikkel 4

Når ikke annet er bestemt skal denne Overenskomst gjelde for de Kontraherende Parters statsborgere samt for deres familiemedlemmer og etterlatte i den utstrekning disse avleder sine rettigheter fra slike statsborgere.

Artikkel 5

1. For så vidt ikke annet er bestemt i denne overenskomst, skal en Kontraherende Parts statsborgere, samt deres familiemedlemmer og etterlatte i den utstrekning disse avleder sine rettigheter fra slike statsborgere være likestilt med den annen Kontraherende Parts statsborgere med hensyn til rettigheter og plikter som følger av den annen Kontraherende Parts lovgivning.

2. Likebehandlingsprinsippet som er slått fast i nr. 1 i denne artikkel, skal ikke få anvendelse på den sveitsiske lovgivning om frivillig trygd for sveitsiske statsborgere bosatt i utlandet, om alders-, etterlatte- og uføretrygd for sveitsiske statsborgere som er ansatt i utlandet av en arbeidsgiver i Sveits og som lønnes av denne, eller om sosialomsorgsytelser til sveitsiske statsborgere i utlandet.

3. Likebehandlingsprinsippet som er slått fast i nr. 1 i denne artikkel, skal ikke få anvendelse på den norske lovgivning om frivillig trygd for norske statsborgere i utlandet.

Artikkel 6

1. Personer som nevnt i artikkel 4, som har rett til kontantytelser etter den i artikkel 3 angitte lovgivning, skal for såvidt annet ikke er bestemt i denne Overenskomst beholde retten til å få disse ytelsene utbetalt så lenge de er bosatt på en Kontraherende Parts territorium.

2. Med samme forbehold for avvikende bestemmelser i denne Overenskomst skal en Kontraherende Part utbetale de i nr. 1 i denne artikkel nevnte ytelser til den annen Kontraherende Parts statsborgere, samt til deres familiemedlemmer og etterlatte i den utstrekning disse avleder sine rettigheter fra slike statsborgere, og som er bosatt i en tredje stat, på samme vilkår og i samme utstrekning som til dens egne statsborgere, henholdsvis deres familiemedlemmer og etterlatte, som er bosatt i vedkommende tredje stat.

Annen del Om den lovgivning som kommer til anvendelse

Artikkel 7

1 En Kontraherende Parts statsborgere som er sysselsatt i inntektsgivende arbeid, er med hensyn til plikten til å være trygdet underlagt lovgivningen til den Kontraherende Part på hvis territorium arbeidet utføres.

2. Dersom en Kontraherende Parts statsborgere er sysselsatt i inntektsgivende arbeid i begge land, er de med hensyn til plikten til å være trygdet underlagt lovgivningen til den Kontraherende Part på hvis territorium de er bosatt.

3. En Kontraherende Parts statsborgere, som ikke er sysselsatt i inntektsgivende arbeid, er med hensyn til plikten til å være trygdet undergitt lovgivningen til den Kontraherende Part på hvis territorium de er bosatt.

Artikkel 8

a.       1. Fra prinsippet i artikkel 7, nr. 1 gjelder følgende unntak:

b.   a)	c.       Arbeidstaker i et foretagende med sete på den ene Kontraherende Parts territorium, som midlertidig blir utsendt til den annen Kontraherende Parts territorium for å arbeide der, forblir, for de første tolv månedene, underlagt lovgivningen til den Kontraherende part på hvis territorium foretagendet har sitt sete. Dersom utsendingstiden varer lenger, kan de kompetente myndigheter i begge land unntaksvis bli enige om å fastsette et nytt tidsrom innenfor hvilket arbeidstakerne skal være undergitt lovgivningen til den førstnevnte Kontraherende Part. d.      Dette gjelder også for ektefelle og barn som følger den utsendte arbeidstakeren til den annen Kontraherende Parts territorium med mindre de selv tar inntektsgivende arbeid der.
e.    b)	f.        Arbeidstakere i landtransportforetagende med sete på den ene Kontraherende Parts territorium, som også er sysselsatt på den annen Parts territorium, er underlagt lovgivningen til den Kontraherende Part på hvis territorium bedriften har sitt sete. Dersom en slik arbeidstaker er bosatt på den annen Kontraherende Parts territorium, så er han underlagt denne Partens lovgivning.
g.    c)	h.       Arbeidstaker i flyselskap som har sete på den ene Kontraherende Parts territorium, og som blir utsendt til den annen Kontraherende Parts territorium, er underlagt lovgivningen til den Part på hvis territorium selskapet har sitt sete. Dersom selskapet har en filial eller fast representasjon på den annen Parts territorium, skal de arbeidstakere som er beskjeftiget der, være underlagt lovgivningen til denne Parten, med mindre de bare er utsendt dit for et begrenset tidsrom.
i.      d)	j.        Arbeidstakere i offentlig tjeneste som av en Kontraherende Part sendes ut til den annen Kontraherende Parts territorium, skal være undergitt lovgivningen til den Part de blir utsendt av.

k.      2. Bestemmelsene i nr. 1 i denne artikkel gjelder for alle arbeidstakere som er trygdet i en av de Kontraherende Stater uten hensyn til statsborgerskap.

Artikkel 9

1. En Kontraherende Parts statsborgere som av denne Part utsendes til den annen Parts territorium som medlemmer av en diplomatisk eller konsulær representasjon, skal være underlagt lovgivningen til den førstnevnte Part.

2. En Kontraherende Parts statsborgere som på den annen Kontraherende Parts territorium tar tjeneste ved en diplomatisk eller konsulær representasjon for den førstnevnte Part, skal være underlagt lovgivningen til den sistnevnte Part. De kan imidlertid i løpet av seks måneder etter tiltredelsen eller etter at denne Overenskomst har trådt i kraft velge å være undergitt lovgivningen til den førstnevnte Part.

3. Dersom en diplomatisk eller konsulær representasjon beskjeftiger personer som i følge nr. 2 i denne artikkel er trygdet i henhold til den annen Parts lovgivning, skal representasjonen oppfylle de plikter som arbeidsgivere er pålagt gjennom den annen Parts lovgivning når det gjelder avgift eller premieytelser.

4. Bestemmelsene i nr. 2 og 3 i denne artikkel får tilsvarende anvendelse for en Kontraherende Parts statsborgere som sysselsettes av person som nevnt i nr. 1 i denne artikkel i personlig tjeneste når de har samme statsborgerskap som denne.

5. Bestemmelsene i nr. 1 til 4 i denne artikkel gjelder ikke honorære medlemmer av konsulær representasjon og de som er i tjeneste hos dem.

Artikkel 10

1. For besetningen på skip i utenriksfart som fører en Kontraherende Parts flagg skal denne Partens lovgivning gjelde.

2. Personer som er i virksomhet på en innretning for utforskning eller utnytting av undersjøiske naturressurser på den norske kontinentalsokkel skal være underlagt norsk lovgivning. Det samme gjelder personer som er sysselsatt i slik virksomhet på norske innretninger på utenlandsk kontinentalsokkel dersom det er adgang til dette i medhold av særskilt avtale med kyststaten eller folkeretten for øvrig. Artikkel 8 nr. 1 bokstav a og nr. 2 får tilsvarende anvendelse.

Artikkel 11

Etter felles søknad fra arbeidsgiver og arbeidstaker kan begge Kontraherende Parters kompetente myndigheter avtale unntak fra artikkel 7 til og med 10.

Tredje del Særskilte bestemmelser

Første kapittel: Uførhet, alderdom og død

A. Anvendelse av sveitsisk lovgivning.

Artikkel 12

1. Yrkesaktive norske statsborgere som er bosatt i Sveits, har krav på attføringsytelser fra den sveitsiske uføretrygd dersom de umiddelbart før uførheten inntrådte hadde betalt avgift til den sveitsiske trygd.

2. Ikke yrkesaktive og mindreårige barn som er norske statsborgere har, så lenge de er bosatt i Sveits, krav på attføringsytelser fra den sveitsiske uføretrygd dersom de umiddelbart før uførheten inntrådte hadde vært bosatt i Sveits sammenhengende i minst ett år. Mindreårige barn har dessuten krav på slike ytelser når de er bosatt i Sveits og de enten er født der som uføre eller har vært sammenhengende bosatt der siden fødselen.

Artikkel 13

1. Norske statsborgere har på samme vilkår som sveitsiske statsborgere krav på ordinær pensjon og hjelpestønad fra den sveitsiske uføretrygd, idet det tas forbehold for bestemmelsene i nr. 2 i denne artikkel.

2. Ordinær pensjon på grunnlag av mindre enn 50 prosent uførhet tilstås norske statsborgere bare så lenge de er bosatt i Sveits. Er en norsk statsborger, som oppebærer en halv ordinær pensjon fra denne sveitsiske uføretrygd, bosatt utenfor Sveits, skal denne pensjon utbetales ham uendret også selv om hans uføregrad blir større.

3. Ved fastsettelsen av hvilket avgiftsbetalingstidsrom som skal anses som grunnlag for beregningen av den ordinære sveitsiske uførepensjon for norsk eller sveitsisk statsborger, tas hensyn til den etter norsk lovgivning tilbakelagte trygdetid likesom sveitsiske avgiftsperioder, for så vidt tidsrommene ikke dekker hverandre. Ved fastsettelsen av hvilken gjennomsnittlig årsinntekt som skal legges til grunn tas bare hensyn til de sveitsiske avgiftsperioder og de inntekter som svarer til disse perioder.

4. Ordinære sveitsiske alders- og etterlattepensjoner som avløser en uførepensjon beregnet etter bestemmelsene i nr. 3 i denne artikkel, skal beregnes på grunnlag av den sveitsiske lovgivning, og herunder skal det utelukkende tas hensyn til sveitsiske avgiftsperioder.

5. Dersom den ordinære sveitsiske alderspensjon som er beregnet etter bestemmelsene i nr. 4 i denne artikkel er lavere enn den avløste uførepensjon, skal den inntil vedkommende får rett til norsk alderspensjon ytes med samme beløp som den hittil tilståtte uførepensjon.

6. Har en norsk statsborger eller sveitsisk statsborger samtidig rett til en ordinær sveitsisk alderspensjon og en norsk uførepensjon beregnet etter bestemmelsene i artikkel 17 nr. 4. skal den sveitsiske alderspensjon reduseres med et beløp svarende til den norske uførepensjon.

Artikkel 14

Norske statsborgere har på samme vilkår som sveitsiske statsborgere krav på ekstraordinær pensjon fra den sveitsiske alders-, etterlatte- og uføretrygd så lenge de er bosatt i Sveits, dersom de umiddelbart før det tidspunkt fra hvilket pensjonen kreves, hadde vært bosatt i Sveits sammenhengende i minst ti år når det gjelder alderspensjon og sammenhengende i minst fem år når det gjelder etterlattepensjon, uførepensjon eller alderspensjon som avløser en av disse ytelsene.

B. Anvendelse av norsk lovgivning.

Artikkel 15

1. I den utstrekning det er nødvendig for å få rett til ytelser fra folketrygden, legges sveitsisk trygdetid sammen med norsk trygdetid, såfremt den norske trygdetid utgjør minst ett år og tidsrommene ikke dekker hverandre.

2. For å få rett til tilleggspensjon skal sveitsiske avgiftsperioder som ikke faller sammen med noen norsk trygdetid om nødvendig medregnes, men bare dersom pensjonspoeng er godskrevet for minst ett år.

Artikkel 16

1. Sveitsiske statsborgere som er bosatt i Norge, har på samme vilkår som norske statsborgere krav på attføringsytelser fra folketrygden.

2. Ved beregningen av attføringspenger gjelder artikkel 17 nr. 4 tilsvarende såvel for norske statsborgere som for sveitsiske statsborgere.

Artikkel 17

1. Sveitsiske statsborgere har ved uførhet på samme vilkår som norske statsborgere krav på pensjon inklusive tilleggsytelser fra den norske folketrygden, idet det tas forbehold for bestemmelsene i nr. 3 til 6 i denne artikkel.

2. Sveitsiske statsborgere har likesom norske statsborgere bare krav på grunnstønad og hjelpestønad så vel som kompensasjonstillegg så lenge de er bosatt i Norge.

3. Er den sveitsiske statsborger bosatt utenfor Norge, og oppebærer han der gradert uførepensjon på grunn av delvis uførhet, skal denne pensjon utbetales ham uendret også selv om hans uføregrad blir større.

4. Ved fastsettelsen av den trygdetid som skal tjene som beregningsgrunnlag for grunnpensjon for en norsk eller sveitsisk statsborger, tas hensyn til den etter sveitsisk lovgivning tilbakelagte trygdetid likesom norsk trygdetid, for så vidt tidsrommene ikke dekker hverandre.

5. Ved fastsettelsen av antallet godskrivningsår for pensjonspoeng, som skal tjene som beregningsgrunnlag for tilleggspensjon for en norsk eller sveitsisk statsborger, tas hensyn til tilbakelagte avgiftsbetalingstidsrom basert på ervervsvirksomhet etter sveitsisk lovgivning likesom år i Norge hvori pensjonspoeng er godskrevet, for så vidt tidsrommene ikke dekker hverandre. Ved utregningen av sluttpoengtallet tas bare hensyn til pensjonsgivende inntekt etter den norske lovgivning og de dertil svarende pensjonspoeng.

6. Alderspensjon som avløser en uførepensjon beregnet etter bestemmelsene i nr. 4 og 5 i denne artikkel, skal beregnes på grunnlag av den norske lovgivning, hvorved det utelukkende tas hensyn til norsk trygdetid, henholdsvis antall norske godskrivningsår for pensjonspoeng.

Artikkel 18

1. Etterlatte etter sveitsiske statsborgere har på samme vilkår som etterlatte etter norske statsborgere krav på etterlattepensjon inklusive tilleggsytelser fra den norske folketrygden idet det tas forbehold for bestemmelsene i nr. 2 til 4 i denne artikkel.

2. Person som nevnt i artikkel 4 som tilhører den sveitsiske alders-, etterlatte- og uføretrygd på det tidspunkt da trygdetilfellet inntrer, anses også som trygdet etter den norske lovgivning.

3. Etterlatte etter sveitsiske statsborgere har likesom etterlatte etter norske statsborgere bare krav på forhøyet hjelpestønad og utdanningsstønad så vel som kompensasjonstillegg så lenge de er bosatt i Norge.

4. For etterlatte etter norske og sveitsiske statsborgere som har vært trygdet i begge Kontraherende Stater, skal pensjonen fra den norske folketrygden utgjøre en så stor del av full pensjon som svarer til forholdet mellom den tid avdøde var trygdet i Norge og det samlede antall år fra fylte 16 år til trygdetilfellets inntreden. Ved beregningen av tilleggspensjon skal bare norske godskrivningsår for pensjonspoeng tas i betraktning. Dersom avdøde eller den etterlatte var trygdet i Norge ved trygdetilfellets inntreden og pensjon for den etterlatte beregnet utelukkende etter den norske lovgivning ville være større enn summen av den sveitsiske og den etter bestemmelsen i 1. punktum beregnede norske etterlattepensjon, skal pensjonen fra den norske folketrygden forhøyes med et beløp som svarer til den nevnte differanse.

Artikkel 19

1. Sveitsiske statsborgere har på samme vilkår som norske statsborgere rett til alderspensjon inklusive tilleggsytelser fra den norske folketrygden.

2. Sveitsiske statsborgere har likesom norske statsborgere bare krav på kompensasjonstillegget så lenge de er bosatt i Norge.

Artikkel 20

For sveitsiske statsborgere skal tilleggspensjonen som er tilstått etter bestemmelsene i artiklene 17 til 20 eventuelt beregnes etter forskriftene som er fastsatt i medhold av § 7-5 tredje ledd i lov om folketrygd (overkompensasjonsreglene). Slik pensjon skal utbetales uendret selv om den berettigede er bosatt i Sveits.

Annet kapittel: Yrkesskader og yrkessykdommer

Artikkel 21

1. Personer som er trygdet i henhold til den ene Kontraherende Parts lovgivning og som utsettes for en yrkesskade eller pådrar seg en yrkessykdom på den annen Parts territorium, kan forlange alle nødvendige naturalytelser fra det kompetente trygdeorgan på oppholdsstedet.

2. Dersom den trygdede ifølge den ene Kontraherende Parts lovgivning har krav på naturalytelser på grunn av en yrkesskade eller yrkessykdom, så skal ytelsene tilstås ham med forhåndssamtykke fra vedkommende Parts trygdeorgan hvis han under behandlingen flytter til den annen Kontraherende Parts territorium. Slikt forhåndssamtykke skal gis dersom ingen medisinske innvendinger kan reises mot dette og vedkommende reiser til sin familie.

3. Naturalytelsene som personer nevnt i nr. 1 og 2 i denne artikkel har krav på, skal ytes etter lovgivningen som gjelder for trygdeorganet på oppholdsstedet.

4. Proteser og andre naturalytelser av betydelig omfang og pris skal, unntatt i tilfelle hvor de er særlig nødvendige, bare gis etter forhåndssamtykke fra trygdeorgan som har plikt til å betale ut ytelsen.

Artikkel 22

1. Kontantytelser som den trygdede har krav på i henhold til en av de Kontraherende Parters lovgivning, kan etter anmodning fra det trygdeorgan som har plikt til å utbetale ytelser betales ut gjennom det trygdeorgan som står for hjelpen på oppholdsstedet etter den lovgivning som gjelder for førstnevnte trygdeorgan.

2. Det trygdeorgan som har plikt til å betale ytelsen skal i sin anmodning oppgi såvel størrelsen som varigheten av de ytelser som tilkommer den trygdede.

Artikkel 23

Det trygdeorgan som ytelsen påhviler, skal refundere det utbetalte beløp til det trygdeorgan som har forskuttert ytelsene ved anvendelse av artikkel 21 og 22. Administrasjonsomkostningene skal unntas. De kompetente myndigheter kan avtale en annen fremgangsmåte.

Artikkel 24

Når ytelser ved en yrkessykdom kunne vært tilstått i henhold til begge Kontraherende Parters lovgivning, skal ytelser bare tilstås i henhold til lovgivningen til den Kontraherende Part på hvis territorium vedkommende sist var sysselsatt med arbeid som var egnet til å forårsake en slik yrkessykdom.

Fjerde del Forskjellige bestemmelser

Artikkel 25

De kompetente myndigheter

a.	skal avtale de gjennomføringsbestemmelser som er nødvendige for anvendelsen av denne Overenskomst;
b.	skal underrette hverandre om enhver endring i sin lovgivning;
c.	skal oppnevne kontaktorganer for å lette forbindelsen mellom de Kontraherende Parters trygdeorganer;
d.	kan etter felles overenskomst avtale bestemmelser angående fremgangsmåten for oversendelse av rettslige dokumenter.

Artikkel 26

1. De Kontraherende Parters trygdeorganer, myndigheter og rettsinstanser skal ved gjennomføringen av denne Overenskomst yte hverandre bistand i samme utstrekning som ved anvendelse av egen lovgivning. Slik bistand skal med unntak for legeundersøkelser ytes vederlagsfritt.

2. Ved bedømmelsen av uføregraden skal hver Kontraherende Parts trygdeorganer i påkommende tilfelle ta hensyn til opplysninger og legeerklæringer som overleveres fra den annen Kontraherende Parts trygdeorganer. Dog skal trygdeorganet fritt ha adgang til å la den trygdede undersøke av den lege det selv måtte velge.

Artikkel 27

1. Den i henhold til en Kontraherende Parts lovgivning bestemte fritakelse for eller nedsettelse av stempelavgifter og andre avgifter på dokumenter og aktstykker som skal skaffes til veie overensstemmende med denne lovgivning, skal også gjelde for tilsvarende dokumenter og aktstykker som skal skaffes til veie overensstemmende med den annen Kontraherende Parts lovgivning.

2. De Kontraherende Parters kompetente myndigheter og trygdeorganer gir avkall på diplomatisk eller konsulær legalisering av dokumenter og aktstykker som skal fremlegges ved anvendelsen av denne Overenskomst.

Artikkel 28

1. En Kontraherende Parts trygdeorganer, myndigheter og rettsinstanser skal ikke kunne avvise søknader eller øvrige aktstykker fordi de er avfattet på den annen Kontraherende Parts offisielle språk eller på engelsk.

2. Ved anvendelsen av denne Overenskomst kan de Kontraherende Parters trygdeorganer, myndigheter og rettsinstanser korrespondere med hverandre og med de berørte personer eller deres stedfortredere, enten direkte eller gjennom kontaktorganene, på sine offisielle språk eller på engelsk.

Artikkel 29

Søknader, erklæringer og rettsmidler som ved anvendelse av en Kontraherende Parts lovgivning skal være fremsatt for en av dennes forvaltningsmyndigheter, rettsinstanser eller trygdeorganer innen en bestemt frist, skal anses for å være rettidig fremsatt dersom fremsettelsen er foretatt overfor den annen Kontraherende Parts tilsvarende rettsinstanser eller trygdeorganer innen den samme frist. I slike tilfelle skal vedkommende instans notere mottakelsesdatoen for det innleverte aktstykke og videresende det til den annen Kontraherende Parts kompetente instans, enten direkte eller gjennom kontaktorganer.

Artikkel 30

1. De trygdeorganer som skal forestå utbetaling av ytelser etter denne Overenskomst, kan med befriende virkning foreta utbetaling i sitt lands valuta.

2. Hvor et trygdeorgan skal foreta utbetalinger til den annen Kontraherende Parts trygdeorganer, skal utbetaling skje i den sistnevnte Parts valuta.

3. Dersom en Kontraherende Part skulle gi bestemmelser om innskrenkning av valutaomsetningen, skal de Kontraherende Parter uten opphold treffe forholdsregler for å sikre overføringen av de beløp som hver Part er skyldig etter bestemmelsene i denne Overenskomst.

Artikkel 31

1. Har en Kontraherende Parts trygdeorgan feilaktig utbetalt kontantytelser, kan det feilaktig utbetalte beløp til gunst for trygdeorganet trekkes fra i en tilsvarende ytelse etter den annen Kontraherende Parts lovgivning.

2. Har en Kontraherende Parts trygdeorgan utbetalt forskudd på en ytelse etter den annen Kontraherende Parts lovgivning, skal det utbetalte beløp trekkes fra ytelsen til gunst for trygdeorganet.

3. Er en person i henhold til en Kontraherende Parts lovgivning berettiget til kontantytelse for tidsrom for hvilke han eller hans familiemedlemmer har mottatt ytelser fra et sosialhjelpsorgan i den annen Kontraherende Part, skal denne kontantytelse etter anmodning fra det refusjonsberettigede sosialhjelpsorganet inndras til gunst for dette som om det var et sosialhjelpsorgan som befant seg på førstnevnte Parts territorium.

Artikkel 32

1. De Kontraherende Parters kompetente myndigheter skal etter felles overenskomst søke å løse de tvilsspørsmål som måtte oppstå ved anvendelsen av denne Overenskomst.

2. Dersom en løsning ikke kan finnes på denne måten, blir tvisten å avgjøre av en voldgiftsdomstol på grunnlag av denne Overenskomsts ånd og mening. De Kontraherende Parter fastsetter etter felles overenskomst denne domstols sammensetning og fremgangsmåte.

Femte del Overgangs- og sluttbestemmelser

Artikkel 33

1. Denne Overenskomst gjelder også for trygdetilfelle som har inntrådt før Overenskomstens ikrafttreden.

Følgende skal dog gjelde:

a.	Når det gjelder krav om ytelser ved uførhet skal Overenskomsten bare få virkning dersom søkeren ved Overenskomstens ikrafttreden ennå er bosatt på den Kontraherende Parts territorium hvor han ble ufør.
b.	Pensjon i den sveitsiske trygd for ytelser ved ulykker utenom arbeidsforhold kan bare ytes den trygdede selv eller hans enke og gjenlevende barn.

2. Ingen har rett til ytelser for tidsrom forut for denne Overenskomsts ikrafttreden.

3. Ved beregningen av krav om ytelser i henhold til denne Overenskomst skal det også tas hensyn til all trygdetid som i følge en Kontraherende Parts lovgivning er tilbakelagt før denne Overenskomst trådte i kraft.

4. Tidligere avgjørelser skal ikke være til hinder for at ny prøving blir foretatt.

5. Denne Overenskomst gjelder ikke for krav som har blitt avgjort ved utløsning eller ved tilbakebetaling av premier.

Artikkel 34

I de tilfelle hvor denne overenskomst fjerner hindringer som går ut på at den berettigede ifølge den anvendbare lovgivning må ha et særskilt statsborgerskap eller en bestemt bopel for å ha rett til ytelser, begynner fristene for å kunne sette fram krav samt foreldelsesfristen i henhold til de Kontraherende Parters lovgivning, tidligst å løpe ved denne Overenskomsts ikrafttreden.

Artikkel 35

Den vedlagte Sluttprotokoll utgjør en del av denne Overenskomst.

Artikkel 36

1. Denne Overenskomst skal ratifiseres og ratifikasjonsdokumentene skal utveksles så snart som mulig i Oslo.

2. Den trer i kraft den første dag i den annen måned som følger etter utvekslingen av ratifikasjonsdokumentene.

Artikkel 37

1. Denne Overenskomst blir inngått for ett år, regnet fra ikrafttredelsesdato. Den blir fornyet stilltiende fra år til år, dersom den ikke blir sagt opp av en av avtalepartene tre måneder før årsfristen utløper.

2. Blir Overenskomsten sagt opp, skal de rettigheter en person har ervervet ved den opprettholdes. De opparbeidede fremtidige rettigheter som forventes på grunnlag av dens bestemmelser reguleres ved overenskomst.

Til bekreftelse herav har de befullmektigede undertegnet denne Overenskomst og forsynt den med segl.

Utferdiget i Bern 21. februar 1979

i to originaleksemplarer, det ene i norsk og det andre i tysk tekst, idet begge tekster har samme gyldighet.