Rundskriv
Fellesordningen for tariffestet pensjon (ftp)
Utarbeidet av Rikstrygdeverket Pensjonskontoret 01.02.00
Endret 22.12.2014 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen. n og ytelser jf. overskriften:
Generell del
Generell del
Fellesordningen for tariffestet pensjon (FTP) ble avviklet i 2008. Partene i FTP, Landsorganisasjonen i Norge (LO) og Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) var, med tilslutning fra daværende Arbeids- og inkluderingsdepartementet (nå Arbeids- og sosialdepartementet) og Kredittilsynet enige om avviklingen.
FTP var en pensjonsavtale med virkning fra 1. januar 1962 som ble inngått mellom LO og NHO (daværende Norsk Arbeidsgiverforening). Det kunne opptjenes rettigheter i ordningen fra 1962 og fram til 1967, da ordningen ble opphevet fordi folketrygden ble innført. Fra 1983 ble ytelsen fra ordningen utbetalt som engangsbeløp til medlemmer som fylte 70 år og enker som fylte 60 år. Utbetaling av enkepensjoner opphørte i 2006. Ved avviklingen av ordningen i 2008 var det ca. 9000 personer som enda ikke hadde fylt 70 år, og som ville blitt berettiget til engangsutbetaling ved fylte 70 år hvis ikke ordningen hadde blitt avviklet. Disse personene fikk sin engangsutbetaling da ordningen ble avviklet i september 2008.
1 Innledning
1.1 Formål
FTP ble opprettet for å yte alderspensjon til medlemmene av ordningen fra 70 år, enkepensjon fra 60 år og engangsstønad til deres etterlatte.
1.2 Historikk og utvikling
Under tariffrevisjonen i 1958 reiste Landsorganisasjonen i Norge (LO) krav om en pensjonsordning for arbeidstakere overfor Norsk Arbeidsgiverforening (NAF, nå NHO).
Det ble nedsatt en komité med representanter fra LO og NAF som avga innstilling 9. november 1960. Komitéen kom frem til at det måtte skje et samarbeid med trygdeetaten, og at Rikstrygdeverket skulle foreta den tekniske administrasjonen av ordningen. Det ble opprettet en overenskomst mellom styret for FTP, på vegne av NAF, LO og Rikstrygdeverket om den tekniske administrasjon av FTP. Overenskomsten bygget på Avtale om tariffestet pensjon av 9. desember 1960 og de godkjente vedtekter for FTP som gjaldt ved overenskomstens undertegnelse.
Ved lov av 9. juli 1961 ble det gitt adgang for Rikstrygdeverket og trygdekontorene til å administrere pensjonsordningen, og Rikstrygdeverket påtok seg å føre et sentralt register over opparbeidede rettigheter til enhver tid. Det var arbeidsgiveren og ikke trygdekontorene som hadde ansvaret for riktig innmelding i FTP. Trygdekontorene ble imidlertid utstyrt med lister over bedrifter som hadde tilknytning til FTP for å kunne kontrollere om en arbeidsgiver kunne stå tilknyttet FTP. Rikstrygdeverket orienterte trygdekontorene gjennom rundskriv. Medlemskortene i FTP skulle oppbevares i trygdekontoret hvor medlemmet hadde opparbeidet rettigheter.
Sentralregistrering av opptjente rettigheter i FTP i perioden 1. januar 1962 til 31. desember 1965 for medlemmer under 70 år ble foretatt pr. 1. januar 1966. (Pensjonistene ble registrert sentralt i Rikstrygdeverket etter hvert som pensjonstilfellene ble aktuelle.)
Pensjonsordningens fond ble innbetalt i perioden 1962 til 1966. Det var to forskjellige grupper med arbeidstakere. For gruppe 1 hadde arbeidstakerne en fast ukentlig arbeidstid på minst 30 timer. Gruppe 2 hadde mellom 15 og 30 timers arbeidsuke. Arbeidsgiverne betalte en avgift på 4,50 kroner pr. uke for medlemmer som gikk inn under gruppe 1 hvorav arbeidsgivers andel var 3 kroner, mens arbeidstakeren ble trukket for 1,50 kroner. For gruppe 2 utgjorde de tilsvarende avgifter halvparten av hva de gjorde for gruppe 1. For gruppe 2 ble to premieuker registrert som 1 pensjonsgivende uke.
FTP trådte i kraft 1. januar 1962 og skulle tas opp til revisjon etter utløpet av de fem første årene. På det tidspunkt var folketrygden et faktum, og avtalen ble derfor sagt opp med virkning fra 1. januar 1967. Oppsigelsen innebar at all registrering av nye medlemmer opphørte etter 31. desember 1966. Videre opphørte registrering av ytterligere pensjonsgivende uker for medlemmene og premiebetalingen.
Felleskontoret for LO/NHO-ordningene er sekretariat for styret i FTP. Felleskontoret har ansvaret for forvaltningen av FTP-ordningens midler, oppfølgingsansvar for at regler og vedtekter til en hver tid er hensiktsmessige og er ankeinstans i enkeltsaker.
Vedtekter for FTP ble godkjent ved kgl.res. 17. november 1961, men er senere blitt endret flere ganger.
1.3 Fellesordningens omfang
Medlemskap i FTP var åpent for alle arbeidstakere i de bedrifter som hadde tilknytning til LO eller NAF, eller til forbund eller landssammenslutninger som sto tilsluttet hovedorganisasjonene. Dette vil si at pensjonsordningen sto åpen også for enkeltbedrifter eller bedrifter som var tilsluttet arbeidsgiverorganisasjoner utenfor NAF, forutsatt at LO hadde tariffavtale med bedriften eller arbeidsgiversammenslutningen.
Medlemskapet var pliktig og plikten gjaldt alle arbeidstakere som var omfattet av slik tariffavtale uansett om arbeidstakeren var organisert i LO. Unntatt fra trygdeplikt var arbeidsgivere hvor arbeidstakerne ble omfattet av lovfestet pensjonsordning, f.eks. Statens Pensjonskasse.
Selvstendig næringsdrivende kunne også være medlemmer i FTP etter vedtak i styret i FTP. For medlemmer i NAF, Handelens Arbeidsgiverforening (HA), LO og Norges Dame- og Herrefrisørmesteres forbund var det anledning for arbeidsgiverne til å melde seg inn i FTP som ikke-arbeidstakere. Vedkommende måtte selv være aktiv deltaker i bedriften.
Arbeidsgiverne kunne oppfylle trygdeplikten gjennom egen bedriftspensjonsforsikring/-kasse der ytelsene totalt sett var minst like gode som i FTP. Den egne pensjonsordningen måtte godkjennes av FTPs styre. Siste frist for å oppfylle innmeldingsplikten ved egen ordning ble satt til 31. desember 1963. Innehavere av personlige firmaer og selvstendige håndverkere som var tilsluttet enten NAF eller LO kunne også bli medlemmer.
1.4 Statistikk over utbetaling av ftp
Det utbetales tre forskjellige FTP-ytelser:
1. Løpende månedlige utbetalinger til medlemmer som fylte 70 år før 1. januar 1983.
2. Engangsutbetaling til medlemmer som fylte 70 år etter 31. desember 1982.
Engangsutbetaling til enker etter medlemmer ved fylte 60 år.
Løpende utbetaling:
[Endret 4/08]
|
|
Antall pensjonister |
Menn |
Kvinner |
Utbetaling |
Gj.snit. |
|
|
|
|
|
1 000 kr |
|
|
1992 |
20 393 |
12 825 |
7 568 |
19 072 |
935 |
|
1993 |
18 270 |
11 361 |
6 909 |
16 984 |
930 |
|
1994 |
15 803 |
9 699 |
6 104 |
14 472 |
916 |
|
1995 |
13 537 |
8 185 |
5 352 |
13 667 |
1 010 |
|
1996 |
10 229 |
5 933 |
4 296 |
16 110 |
1 575 |
|
1997 |
8 455 |
4 830 |
3 625 |
12 807 |
1 575 |
|
1998 |
7 031 |
3 950 |
3 081 |
10 681 |
1 519 |
Engangsutbetaling til medlemmer ved 70 år:
[Endret 4/08]
|
Medl. født i: |
Antall pensjonister |
Menn |
Kvinner |
Utbetaling |
Gj.snit. |
|
|
|
|
|
1 000 kr |
|
|
1922 |
4 782 |
3 864 |
918 |
28 961 |
6 050 |
|
1923 |
4 856 |
4 017 |
839 |
28 625 |
5 895 |
|
1924 |
4 544 |
3 792 |
752 |
26 019 |
5 726 |
|
1925 |
4 105 |
3 501 |
604 |
27 677 |
6 742 |
|
1926 |
3 785 |
3 281 |
504 |
32 689 |
8 639 |
|
1927 |
3 580 |
3 096 |
484 |
30 879 |
8 625 |
|
1928 |
3 318 |
2 894 |
424 |
28 098 |
8 468 |
Engangsutbetaling til enker ved 60 år:
[Endret 4/08]
|
Enker |
Antall pensjonister |
Menn |
Kvinner |
Utbetaling |
Gj.snit. |
|
|
|
|
|
1 000 kr |
|
|
1932 |
11 |
|
11 |
242 |
22 000 |
|
1933 |
4 |
|
4 |
90 |
22 500 |
|
1934 |
5 |
|
5 |
120 |
24 000 |
|
1935 |
3 |
|
3 |
67 |
22 333 |
|
1936 |
6 |
|
6 |
134 |
22 333 |
|
1937 |
5 |
|
5 |
115 |
23 000 |
|
1938 |
4 |
|
4 |
94 |
23 500 |
Kommentarer til enkelte paragrafer
§ 8 Pensjonsalder og stønadstype
Løpende alderspensjon
Pensjonsalderen har vært 70 år siden 1962. Denne aldersgrensen tilsvarte da den samme alder som i den offentlige alderstrygd.
Løpende alderspensjon blir utbetalt til medlemmer som fylte 70 år før 1. januar 1983. Pensjonen ble utbetalt fra og med den måneden medlemmet fylte 70 år, og blir utbetalt hver måned sammen med alderspensjonen fra folketrygden. Løpende FTP-pensjon blir utbetalt til og med kalendermåneden etter dødsmåneden.
Engangsutbetaling til medlemmer født etter 31. desember 1912
Fra 1. januar 1983 fikk medlemmene alderspensjonen utløst med et engangsbeløp som blir utbetalt sammen med alderspensjonen fra folketrygden kalendermåneden etter fylte 70 år. Engangsbeløpet skal utgjøre et visst antall ganger årlig pensjon. Fra 1. januar 1983 var engangsbeløpet ti ganger årlig pensjon, men dette er senere blitt endret en rekke ganger, se vedlegg 1. Engangsbeløp blir avrundet nedad til nærmeste 100 kroner, se § 16. Forutsetningen for utbetaling er at medlemmene ble innmeldt i ordningen før 1. januar 1964.
Begrunnelsen for å gå over til engangsutbetaling for medlemmer som fyller 70 år etter 31. desember 1982 var at det derved skjer en raskere avvikling av ordningen. For det enkelte medlem medfører en engangsutbetaling et langt høyere beløp til disposisjon enn hva den månedlige utbetalingen utgjør.
Hvert år sender Rikstrygdeverket ut tabeller til trygdekontorene med oversikt over hvor mange pensjonsgivende uker som kreves for engangsutbetaling i alderspensjon, det årlige beløp og engangsbeløp. Oversikt over årlig pensjonsbeløp og engangsbeløp for medlemmer født i 1929 følger som vedlegg 4.
§ 9 Fastsetting av pensjonsgivende uker
For å bli medlem av ordningen måtte vedkommende ha fylt 20 år. Arbeidsgiveren inndelte medlemmene i to grupper etter arbeidstiden i bedriften. Gruppe 1 var fulltidsansatte med minst 30 timers arbeidsuke. Gruppe 2 var deltidsansatte med minst 15 timers arbeidsuke. For arbeidstakere som arbeidet deltid, dvs fra 15 til 30 timer pr. uke, ble to premieuker eller uker med premiefritak regnet som en pensjonsgivende uke. Den alt overveiende del av medlemmene tilhørte gruppe 1.
For medlemmer som ble født i tidsrommet fra 1913 til og med 1917 var minimum antall pensjonsgivende uker for å få utbetalt engangsbeløp 119 pensjonsgivende uker. På grunn av overgangsreglene kreves det fra og med 1918 et stadig høyere antall pensjonsgivende uker for å få utbetalt engangsbeløp. Det kreves 124 pensjonsgivende uker for å få engangsutbetaling for den som er født i 1918.
Vedtektenes § 9 inneholder en oversikt over minimum antall pensjonsgivende uker for medlemmer som er født i årene 1927 til og med 1945. Ingen medlemmer født etter 1945 har opptjening i FTP.
Minimum antall pensjonsgivende uker for å få engangsutbetaling blir fastsatt på følgende måte:
Minste alderspensjon som kommer til utbetaling pr. år er 240 kroner. (I tabellene er årlig minimumsbeløp på 229 eller 230 kroner pr. år. Når 229 kroner blir dividert på 12, blir det 19,08 som forhøyes til 20 kroner. Dette beløp må multipliseres med 12 som gir 240 kroner). Av § 10 fremgår det at full alderspensjon er 2 400 kroner pr. år, men for medlemmer som er født i tidsrommet 1917 - 1931 er opptjeningstiden for full pensjon 2 000 pensjonsgivende uker med fradrag for 50 uker for hvert år vedkommende er født før 1932.
For medlemmer som er født i 1929 kreves det minimum 176 pensjonsgivende uker for å få en engangsutbetaling fra FTP. Dette ukeantall gir et årlig beløp på 229 kroner.
|
1932 |
|
2000 |
uker |
|
- 1929 |
|
- 150 |
|
|
3 |
x 50 = |
1 850 |
uker |
|
2 400 x 176 |
= 228,32 kroner |
|
1 850 |
176 uker blir i dette tilfelle benyttet fordi 175 uker ikke vil gi en minstepensjon på minst 240 kroner.
Ved å dividere 228,32 på 12 (md.), dvs. 19,03 som forhøyes til 20 kroner, blir minstepensjonen 240 kroner når 20 blir multiplisert med 12. (175 uker ville på tilsvarende måte ha gitt 227,03 : 12 = 18,92. Når 18,92 forhøyet til 19 blir multiplisert med 12, gir det 228 kroner som er lavere enn minstepensjonen på 240 kroner.)
Pensjonsbrev for engangsutbetalinger blir kjørt ut hver måned i Rikstrygdeverket på grunnlag av antall registrerte uker i det sentrale rettighetsregisteret. Det blir sendt to eksemplarer av pensjonsbrevet til trygdekontoret hvorav det ene blir sendt til medlemmet. I tillegg blir det sendt et orienteringsbrev til trygdekontoret.
§ 10 Alderspensjon/engangsbeløpets størrelse
Ved opprettelsen av FTP i 1962 ble full alderspensjon satt til 2 400 kroner pr. år. For å oppnå dette beløpet krevdes minst 2 000 uker. Den som fikk godskrevet mindre enn 2 000 uker skulle få forholdsmessig avkortet pensjon. Medlem som hadde mindre enn 200 uker skulle ikke få rett til pensjon eller tilbakebetaling av premie.
Da FTP ble sagt opp med virkning fra 1. januar 1967, ble det ikke adgang til å få godskrevet pensjonsgivende uker etter dette tidspunkt. I tidsrommet 1962 - 1966 var det mulig å bli registrert med maksimalt 261 pensjonsgivende uker.
For at det skulle bli adgang til å utbetale FTP-pensjoner med lavere antall uker i forhold til det som var tiltenkt, ble det besluttet regler om overkompensasjon, jf. § 10 andre ledd.
Pensjonene ble beregnet etter følgende regler:
a. For medlemmer som var født i årene 1917 - 1931 var opptjeningstiden for full pensjon 2 000 pensjonsgivende uker med fradrag av 50 uker for hvert år medlemmet var født før 1932.
For medlemmer født etter 1932 må opptjeningstiden økes med 50 uker for hvert år.
b. For medlemmer som var født i årene 1907 - 1916 var opptjeningstiden for full pensjon 1 250 uker.
c. For medlemmer som var født i årene 1895 - 1906 var opptjeningstiden for full pensjon 2 000 pensjonsgivende uker. Medlemmer som har hatt gjennomsnittlig 50 pensjonsgivende uker eller mer om året fra inntredelsen i FTP til pensjonsalderen, fikk godskrevet 450 pensjonsgivende uker ekstra. Den som hadde mindre enn gjennomsnittlig 50 uker om året, fikk godskrevet en forholdsmessig del av 450 uker.
Eksempel på beregning av årlig alderspensjon for medlem født i 1910:
Full alderspensjon utgjør 2 400 kroner pr. år. Etter bokstav b er opptjeningstiden for full pensjon 1 250 pensjonsgivende uker. Medlemmet hadde i perioden 1962 - 1966 opptjent 261 uker.
|
2 400 x 261 |
= 501,12 kroner |
|
1 250 |
For et medlem i FTP som er født i 1910 og er registrert med 261 uker vil årlig pensjon utgjøre 501,12 : 12 = 41,76, dvs. 42 kr. pr. mnd = 504 kroner pr. år. Den løpende pensjonen på 42 kroner pr. måned ble forhøyet med 40 % fra 1. januar 1983. Senere forhøyelser fremgår av vedlegg 1.
Eksempel på beregning av engangsutbetaling for medlem født i 1929 som fyller 70 år i 1999:
Av eksemplet under § 9 om fastsetting av pensjonsgivende uker fremgår det at minimum årlig beløp for medlem født i 1929 er 229 kroner. Maksimum årlig beløp vil være:
|
2 400 x 261 |
= 338,59 = 339 kroner |
|
1 850 |
|
Siden engangsutbetalingen for medlem født i 1929 er 26 ganger årlig pensjon, vil laveste engangsutbetaling i 1999 være 5 900 kroner, og høyeste utbetaling etter 261 uker 8 800 kroner.
§ 11 Enkepensjon
Enker som fylte 60 år etter 1. januar 1967 fikk en “hvilende pensjonsrett.” Dersom de fylte 60 år før 1. januar 1983, fikk de en løpende enkepensjon frem til fylte 70 år. Enker som ble 60 år fra og med 1. januar 1983 fikk enkepensjonen utløst med et engangsbeløp. Rikstrygdeverket har oversikt over hvilke enker dette gjelder for, og sender manuelle pensjonsbrev til trygdekontorene for enker som er berettiget til engangsutbetaling. Det er derfor ikke nødvendig for den pensjonsberettigede å fremsette krav om engangsutbetaling.
Forutsetningen for at det kan bli utbetalt enkepensjon etter vedtektene er at medlemmet døde i løpet av årene 1962 - 1966, og at enken ikke har giftet seg igjen. Det blir ikke utbetalt enkepensjon ved fylte 60 år dersom enken har inngått nytt ekteskap, er samboer etter folketrygdloven § 1-5 tredje og fjerde ledd eller er registrert partner.
Hva engangsutbetalingen beløper seg til avhenger av hvor mange uker medlemmet ble registrert med og forsikringstekniske oppgjør (§ 12). For medlemmer som døde i perioden 1962 - 1966 ble antall pensjonsgivende uker beregnet til antall uker frem til dødsfallet, med tillegg av fremtidige uker frem til fylte 70 år. Fremtidig enkepensjon ble fastsatt til maksimalt 1 500 kroner pr. år. De forsikringstekniske oppgjørene medfører at engangsutbetalingen skal tilsvare et visst antall ganger årlig pensjon, se vedlegg 1.
§ 15 Samordning av pensjoner
Det ble tidligere foretatt samordning for medlemmer og enkepensjonister dersom de mottok uførepensjon eller enkepensjon fra personskadetrygd (yrkesskadetrygd eller krigspensjon), eller offentlig eller privat tjenestepensjon.
Det ble foretatt samordning i bare 4 - 5 tilfeller av totalt ca 4 000 engangsutbetalinger hvert år. På grunn av det lave antall samordninger kom styret i FTP til at etter 31. desember 1996 skulle engangsytelsene fra FTP ikke samordnes med andre pensjonsytelser.
§ 16 Utbetaling av pensjoner
Alle ytelsene fra FTP bygger på opptjente rettigheter i perioden 1962 - 1966 som er registrert i det sentrale rettighetsregister. I dette registeret ble det registrert 560 000 medlemmer. Registeret inneholder en oversikt over hvert enkelt medlems navn, fødselsnummer, i hvilken kommune ukene er opptjent, hvor mange uker som er opptjent til og med 1965, for 1966, antall deltidsuker, om medlemmer har vært selvstendig næringsdrivende og i hvilket år medlemmet ble innmeldt i ordningen.
Registeret har ikke opplysninger om hvilken arbeidsgiver medlemmet hadde. Løpende pensjoner til alderspensjonister utbetales månedlig etterskuddsvis til og med kalendermåneden etter dødsfallet.
Hovedregelen er at utbetalingen skal skje til den som har pensjonsretten hvis ikke annet blir bestemt. Dersom ytelsen skal utbetales til andre enn medlemmet eller enke etter medlem, vil det av vedtaket oftest fremgå hvem som har rett til å få ytelsen utbetalt.
Dør pensjonisten før pensjonen er blitt utbetalt, skal restpensjonen ved pensjonistens død utbetales til avdødes ektefelle, samboer eller registrert partner. Dersom også disse personene er døde blir restpensjonen utbetalt til boet. Engangsutbetalinger skal foretas førstkommende kalendermåned etter at alderspensjonisten har fylt 70 år eller enken 60 år. Engangsbeløp skal avrundes nedad til nærmeste 100 kroner. Utbetaling av engangsbeløp for alderspensjon finner ikke sted dersom alderspensjonisten dør før den dagen vedkommende fyller 70 år, eller for enkepensjon dersom vedkommende dør før fylte 60 år.
Det er ikke nødvendig for trygdekontorene å sende melding til Rikstrygdeverket om dødsfall i medlems- og pensjonistbestanden. Disse opplysningene blir plukket ut maskinelt ved hjelp av et dødsfallsregister fra Statistisk Sentralbyrå.
§ 17 Om medlemmets opplysningsplikt
Paragrafens første ledd omhandler medlemmets opplysningsplikt, og gir trygdeetaten en generell hjemmel til å kreve at medlemmet gir de meldinger og opplysninger som er nødvendig for saksbehandlingen.
Etter andre ledd kan ytelser mottatt i strid med redelighet og god tro kreves tilbakebetalt. Andre ledd kan brukes overfor den som har mottatt feilutbetalingen enten den skyldes feil eller manglende opplysninger fra ham selv, hans verge, fullmektig eller annen representant som handler på hans vegne.
§ 18 Klage
Medlem eller enke etter medlem av FTP kan klage avgjørelsen inn for FTPs styre. Dette innebærer at den som vil klage over avgjørelsen må sende melding til trygdekontoret. Deretter blir klagen sendt til Felleskontoret for LO/NHO-ordningene som forbereder saken for FTPs styre.
Etter andre ledd skal klage fra enkeltpersoner som hevder at deres pensjonsrettigheter ikke er blitt registrert, avgjøres i samsvar med vedtektene som gjaldt på det tidspunkt da vedkommende mener at registreringen skulle vært foretatt.
Det hender at medlemmer som har fylt 70 år etterlyser melding fra trygdekontoret om engangsutbetaling. Medlemmene mener seg berettiget til engangsutbetaling fordi de påstår å ha vært ansatt i bedriften i tidsrommet 1962 - 1966.
Grunnen til manglende engangsutbetaling er vanligvis at medlemmene ikke har nok pensjonsgivende uker, eller at arbeidsgiverne meldte medlemmene inn i FTP senere enn 31. desember 1963.
Etter tredje ledd kan styret prøve alle sider ved saken. Dette innebærer at styret også kan prøve det faktiske grunnlaget for Rikstrygdeverkets eller trygdekontorets vedtak. Videre kan styret endre avgjørelsen både til gunst og ugunst for den som har klaget.
Fristen for å klage til styret er seks uker fra det tidspunkt vedkommende har mottatt underretning om Rikstrygdeverkets eller trygdekontorets avgjørelse.
Alle utgifter i forbindelse med trygdeetatens og FTPs ankebehandling blir dekket av pensjonsordningen.